IKT: Nettverk, drøfting og evaluering
Definisjon av nettverk i denne sammenhengen:
Sosiale, faglige, emnerelaterte, politisk motiverte, territoriale eller tilfeldige lenker definert av software, forhåndsdefinert digital nærhet eller individuelle valg.
Sosiale lenker:
thinking with my fingers viser en rekke sosiale bånd.
Friendster er et område for å organisere kontakter i nettverk, eksempel på såkalt "social software".
Orkut er et annet sosialt område som har blitt spredd i bestemte miljøer, og som blir satt pris på.
Men ikke alle er imponert.
TheWell er ett av de eldste sosiale nettverkene på Internettet.
Faglige nettverk:
Norgeskartet
Odin
Språklenkjer på Vestads Vevstad
Territoriale lenker:
Enkelte typer software tillater lenker til andre som bruker samme software, og gjør debatt mellom disse enklere.
Movable type er et typisk eksempel.
Jill Walker utnytter Movable type.
Yahoo har en annen måte å lage sine territorier på.
AOL har en lignende løsning, men den er enda mer omfattende.
Dette må ikke forveksles med Geografiske lenker. World as a blog er for så vidt ikke det, det er en tematisk, nesten territorial måte å vise linker geografisk.
Software definerte nettverk:
Livejournal legger til rette for særlige nettverk mellom brukerne.
Browsere som Yahoo, Google, HotBot, AltaVista skaper forbindelser på grunnlag av hvordan de ulike motorene sorterer treff og søker etter treff.
Tilfeldige lenker:
Barbie-Belle har linker til pornosider... og "thinking with my fingers". Det er temmelig tilfeldig.
Digital Nærhet:
Touchgraph's google browser viser digital nærhet.
Blogdex viser fram digital spredning av ideer.
Blogstreet registrerer linker og koblinger og genererer ulike måter å framstille dette på.
Weblogs.com
Drøfting:
Hvordan kan nettet legge til rette for ulike former for nettverk?
Hva kan disse nettverken gjøre, tilby?
Hva kan være vanskelig med disse nettverkene?
Demokrati, ytringsfrihet, informasjonskløfter?
Evaluering:
Teksten
Senderne
Brukerne
Linker, notater og kommentarer til forelesninger jeg holder ved IT-Universitetet i København og i verden utenfor.
mandag, januar 26, 2004
mandag, januar 19, 2004
Evaluering og overtalelse 3:3
Litteratur til forelesningen: Herbert W. Simons: Persuasion in Society, kap 4-9.
I dag snakker vi om:
1) overtalelse i ulike sammenhenger: innhold og relasjoner, skjulte hensikter, objektivitet, media og ideologi, mottaker-orientert tilnærming, rammer og fordommer og kognitiv stenografi.
2) Målgruppestudier og evalueringsteknikker.
3) Øvingsoppgaver i overtalelse:
Øvelse A: Skriv ned noe du ønsker deg. Skriv ned hvem du tror kan gi deg dette. Skriv ned hvilken strategi du har tenkt å velge for å få det du ønsker deg.
Øvelse B: Skriv ned noe du ikke vil at andre skal oppdage om deg selv. Skriv ned noe du vil at de andre skal oppdage. Skriv en kort beskrivelse (kanskje for en søknad eller en kontaktannonse) av deg selv hvor du nevner begge disse tingene, men slik at du skjuler det ene og framhever det andre.
Øvelse C: Skriv en notis på ti linjer til en du vil overbevise på grunnlag av denne artikkelen. Velg mellom å skrive til Bondevik, fiskeribladet og kjæresten din som ikke har skjønt hvor farlig det er med oljeboring i Barentshavet. Noter for deg selv hvorfor du gjør disse utvalgene.
Artikkelen: Natur og ungdom ber om krig
En av målgruppene: Fiskeribladet
Litteratur til forelesningen: Herbert W. Simons: Persuasion in Society, kap 4-9.
I dag snakker vi om:
1) overtalelse i ulike sammenhenger: innhold og relasjoner, skjulte hensikter, objektivitet, media og ideologi, mottaker-orientert tilnærming, rammer og fordommer og kognitiv stenografi.
2) Målgruppestudier og evalueringsteknikker.
3) Øvingsoppgaver i overtalelse:
Øvelse A: Skriv ned noe du ønsker deg. Skriv ned hvem du tror kan gi deg dette. Skriv ned hvilken strategi du har tenkt å velge for å få det du ønsker deg.
Øvelse B: Skriv ned noe du ikke vil at andre skal oppdage om deg selv. Skriv ned noe du vil at de andre skal oppdage. Skriv en kort beskrivelse (kanskje for en søknad eller en kontaktannonse) av deg selv hvor du nevner begge disse tingene, men slik at du skjuler det ene og framhever det andre.
Øvelse C: Skriv en notis på ti linjer til en du vil overbevise på grunnlag av denne artikkelen. Velg mellom å skrive til Bondevik, fiskeribladet og kjæresten din som ikke har skjønt hvor farlig det er med oljeboring i Barentshavet. Noter for deg selv hvorfor du gjør disse utvalgene.
Artikkelen: Natur og ungdom ber om krig
En av målgruppene: Fiskeribladet
torsdag, januar 15, 2004
Trådløse nettverk og cappucino
Mens vi i Norge må til bensinstasjoner for å logge oss på et trådløst nettverk, kan vi ta en kaffe på Starbucks i USA - eller aller helst, være nettpirater og stjele litt tilgang i New York.
Mens vi i Norge må til bensinstasjoner for å logge oss på et trådløst nettverk, kan vi ta en kaffe på Starbucks i USA - eller aller helst, være nettpirater og stjele litt tilgang i New York.
Harrymobilitet
Geir Olav trekker inn noe helt nytt i mobilitetsdebatten, mobilitet i Harry Potter! Endelig en som siterer et høyverdig litterært verk i debattene her! Ellers vil jeg bare nevne for Svein at forskerne ved NASA eksperimenterer med å oppløse ting til deres grunnleggende informasjon, slik at de deretter kan kopieres og sendes som datainformasjon over store avstander, for så å settes sammen igjen et annet sted. Hvis det fungerer, er det nettopp teleportasjon.
Geir Olav trekker inn noe helt nytt i mobilitetsdebatten, mobilitet i Harry Potter! Endelig en som siterer et høyverdig litterært verk i debattene her! Ellers vil jeg bare nevne for Svein at forskerne ved NASA eksperimenterer med å oppløse ting til deres grunnleggende informasjon, slik at de deretter kan kopieres og sendes som datainformasjon over store avstander, for så å settes sammen igjen et annet sted. Hvis det fungerer, er det nettopp teleportasjon.
Tid og teknofobi
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.
Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?
På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!
Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.
Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?
På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!
Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......
Bloggpraksis og forståelse
Kristine synes bloggpraksisen har gitt henne noe, og det er jeg jo selvsagt veldig glad for, men det var jo også det som var planen. Når jeg nå sitter og blar igjennom arbeidene til de ulike - det er jo ikke alle gruppene hvor alle har vært like aktive, jeg ser jo det også - så er det klart for meg at alle har lært både om genre, om temaene de skal diskutere og om teknologien. De har lært noe om grensene mellom det offentlige og det private, og om å overvinne sine egne barrierer mot å skrive noe som ikke er tenkt ut i minste fullkomne detalj.
En forelesning hvor dere satt i 9 timer delt på tre dager og lyttet til meg hadde kanskje gitt dere noe om digitale nettverk som ville være lettere å hente fram til eksamen, men det er like greit å lese boka - det dere lærer dere selv og hverandre på denne måten forstår dere på en helt annen måte.
Også er det mye morsommere. Synes jeg.
Kristine synes bloggpraksisen har gitt henne noe, og det er jeg jo selvsagt veldig glad for, men det var jo også det som var planen. Når jeg nå sitter og blar igjennom arbeidene til de ulike - det er jo ikke alle gruppene hvor alle har vært like aktive, jeg ser jo det også - så er det klart for meg at alle har lært både om genre, om temaene de skal diskutere og om teknologien. De har lært noe om grensene mellom det offentlige og det private, og om å overvinne sine egne barrierer mot å skrive noe som ikke er tenkt ut i minste fullkomne detalj.
En forelesning hvor dere satt i 9 timer delt på tre dager og lyttet til meg hadde kanskje gitt dere noe om digitale nettverk som ville være lettere å hente fram til eksamen, men det er like greit å lese boka - det dere lærer dere selv og hverandre på denne måten forstår dere på en helt annen måte.
Også er det mye morsommere. Synes jeg.
Tordenskjolds soldater
Mar og Heidi finner ut at det finnes en bachelorgrad i dataspill i Danmark og et forskningsprosjekt om dataspill i Bergen, samt Game Studies, men de har ikke oppdaget at Espen er overalt...
Mar og Heidi finner ut at det finnes en bachelorgrad i dataspill i Danmark og et forskningsprosjekt om dataspill i Bergen, samt Game Studies, men de har ikke oppdaget at Espen er overalt...
Blogging og nyheter
En gruppe som blogger hver dag er Svelegruppa. Det er samme teknologi, og organisert på samme måte. Ulikhetene handler ikke om teknologi, men om genre og bruk.
En blogg gir seg ikke ut for å bringe den endelige ferdige objektive sannheten, men en subjektiv, midlertidig sannhet, som så kanskje blir endret underveis - slik som Jill's definisjon av en weblog.
At blogger er mye brukt over hele verden, riktignok særlig i USA, kan vi se både av artikler om det og av hvordan det tas inn i undervisningen.
En gruppe som blogger hver dag er Svelegruppa. Det er samme teknologi, og organisert på samme måte. Ulikhetene handler ikke om teknologi, men om genre og bruk.
En blogg gir seg ikke ut for å bringe den endelige ferdige objektive sannheten, men en subjektiv, midlertidig sannhet, som så kanskje blir endret underveis - slik som Jill's definisjon av en weblog.
At blogger er mye brukt over hele verden, riktignok særlig i USA, kan vi se både av artikler om det og av hvordan det tas inn i undervisningen.
Noe rart, noe morsomt, noe dere har lyst til å dele
Mange kastet seg ut i den oppgaven med stor fryd, og jeg koser meg med å sitte her og trekke sammen disse små eksemplene:
Murmel har funnet et sted som leker med engelsk-japanske språkproblemer, engrish.com
Kristine har funnet fram til forsnakkelser på IRC - og andre morsomme ting fra IRC...
Ingeborg mener at Noe spennende, noe morsomt og noe rart er tre ting på en gang
Preben er skamløs, men det er vi jo svak for hos unge menn.
Svein er på Mars, og inviterer oss alle til å se bilder derfra.
Vigdis utløste en glad mimrestorm med sine linker til gamle barnetvprogrammer.
Anniken derimot, tar frikvarter.
Tony Millionaire og explodingdog er Katrine og Lisa på Dokumentstrukturar sine bidrag.
Mange kastet seg ut i den oppgaven med stor fryd, og jeg koser meg med å sitte her og trekke sammen disse små eksemplene:
Murmel har funnet et sted som leker med engelsk-japanske språkproblemer, engrish.com
Kristine har funnet fram til forsnakkelser på IRC - og andre morsomme ting fra IRC...
Ingeborg mener at Noe spennende, noe morsomt og noe rart er tre ting på en gang
Preben er skamløs, men det er vi jo svak for hos unge menn.
Svein er på Mars, og inviterer oss alle til å se bilder derfra.
Vigdis utløste en glad mimrestorm med sine linker til gamle barnetvprogrammer.
Anniken derimot, tar frikvarter.
Tony Millionaire og explodingdog er Katrine og Lisa på Dokumentstrukturar sine bidrag.
Dataspill og mobilitet
Med en skjerm i visiret foran ansiktet er det ikke langt mellom dataspill og mobilitet. Men problemet som Svein legger fram i diskusjonen om spill og militær opplæring er et slags høna-og-egget argumentasjon.
Ja, jeg synes det er ille at en slik skjer brukes til å skape større avstand til objektene og dermed gjøre levende mennesker til noe annet enn mennesker som deg og meg. Men det er jo det krig handler om: å utslett objekter, ikke å drepe mennesker. Soldatene blir systematisk trent opp til å gjøre automatiske handlinger som de ikke skal tenke over i det hele tatt, og til å se på fienden ikke som Jan, Eirik eller Ahmed, men som en masse, en enhet uten personlighet og identitet. At de militære bruker dataspillteknologi for å oppnå dette er ikke spillenes feil! De bruker svært mange andre ting, som musikk, radar, båter, biler, fly, for å kunne drepe uten at fienden identifiseres som mennesker, enkeltindivider som lider. Dette er bare enda et eksempel på at mennesket må trenes til å drepe, og at det å gripe til våpen og ta et liv slett ikke er lett, selv ikke i situasjoner hvor det er kriminelt å la være.
Med en skjerm i visiret foran ansiktet er det ikke langt mellom dataspill og mobilitet. Men problemet som Svein legger fram i diskusjonen om spill og militær opplæring er et slags høna-og-egget argumentasjon.
Ja, jeg synes det er ille at en slik skjer brukes til å skape større avstand til objektene og dermed gjøre levende mennesker til noe annet enn mennesker som deg og meg. Men det er jo det krig handler om: å utslett objekter, ikke å drepe mennesker. Soldatene blir systematisk trent opp til å gjøre automatiske handlinger som de ikke skal tenke over i det hele tatt, og til å se på fienden ikke som Jan, Eirik eller Ahmed, men som en masse, en enhet uten personlighet og identitet. At de militære bruker dataspillteknologi for å oppnå dette er ikke spillenes feil! De bruker svært mange andre ting, som musikk, radar, båter, biler, fly, for å kunne drepe uten at fienden identifiseres som mennesker, enkeltindivider som lider. Dette er bare enda et eksempel på at mennesket må trenes til å drepe, og at det å gripe til våpen og ta et liv slett ikke er lett, selv ikke i situasjoner hvor det er kriminelt å la være.
Gørr og uønsket oppførsel
Det er vanskelig å finne noe som er uønsket oppførsel i en spillverden, hvor det meste er tillatt, men kanskje ikke fullt så vanskelig å finne eksempler på det i pratekanalen som omgir spillene. I gør skrev Mar om eksempler på oppførsel vi absolutt ikke ønsker i nærheten av barn og unge, på kanaler som vanligvis brukes til å diskutere dataspill.
Et viktig skille for rollespillere er IC og OOC - In Character og Out Of Character. En slik pratekanal er OOC, og ofte brukt til å prate om ting som ikke har med spillet å gjøre. For mange er den bare i veien, og de slår den av mens de spiller for å konsentrere seg om andre kanaler. Jeg vet ikke om denne kanalen som Mar bruker er en som bare er et chat-rom, eller om det er en kanal inne i spillet, hvor folk oppsøker spillet for å komme med sine mer elelr mindre uønskede tilbud. En kanal inne i spillet er lett å slå av eller fjerne helt, hvis den blir dominert av slikt, mens en ekstern chatkanal er som et hvilket som helst offentlig rom.
Og også i kjøttvirkeligheten er det gjerne slik at idioter med slibrige tilbud samles der hvor det finnes ungdommer. I min egen ungdom i Ålesund var det enkelte populære gatekjøkken hvor vi måtte regne med at det hang noen halvgamle gubber. Det største problemer er kanskje at det var veldig lett å se at de var halvgamle gubber når vi møtte dem ansikt til ansikt... og litt vanskeligere å gjenkjenne dem når de hermer etter ungdommens skrivemåte.
Det er vanskelig å finne noe som er uønsket oppførsel i en spillverden, hvor det meste er tillatt, men kanskje ikke fullt så vanskelig å finne eksempler på det i pratekanalen som omgir spillene. I gør skrev Mar om eksempler på oppførsel vi absolutt ikke ønsker i nærheten av barn og unge, på kanaler som vanligvis brukes til å diskutere dataspill.
Et viktig skille for rollespillere er IC og OOC - In Character og Out Of Character. En slik pratekanal er OOC, og ofte brukt til å prate om ting som ikke har med spillet å gjøre. For mange er den bare i veien, og de slår den av mens de spiller for å konsentrere seg om andre kanaler. Jeg vet ikke om denne kanalen som Mar bruker er en som bare er et chat-rom, eller om det er en kanal inne i spillet, hvor folk oppsøker spillet for å komme med sine mer elelr mindre uønskede tilbud. En kanal inne i spillet er lett å slå av eller fjerne helt, hvis den blir dominert av slikt, mens en ekstern chatkanal er som et hvilket som helst offentlig rom.
Og også i kjøttvirkeligheten er det gjerne slik at idioter med slibrige tilbud samles der hvor det finnes ungdommer. I min egen ungdom i Ålesund var det enkelte populære gatekjøkken hvor vi måtte regne med at det hang noen halvgamle gubber. Det største problemer er kanskje at det var veldig lett å se at de var halvgamle gubber når vi møtte dem ansikt til ansikt... og litt vanskeligere å gjenkjenne dem når de hermer etter ungdommens skrivemåte.
Digitale nettverk: Dagens oppgave
I dag skal dere gjøre fire ting:
1) Dere skal skrive minst en post som kommer med mer informasjon om temaet deres. Denne posten skal inneholde minst en link.
2) Dere skal velge ut en av gårsdagens poster hos de andre og kommentere denne.
3) Dere skal finne en nettside som inneholder et tema dere synes er interessant i forhold til deres tema, og skrive en kort-kort post som beskriver sida og linke til en.
4) Dere skal skrive en kort definisjon/beskrivelse av deres oppfatning av hva digitale nettverk er.
14.15 samles vi på S110 og snakker om hva dere tenker og mener om dette: om teknologien vi har brukt, om hvordan dere har opplevd det å skrive og kommentere på dene måten, og ellers generelt om digitale nettverk, fordeler, ulemper, muligheter og ikke minst forholdet mellom den digitale virkelighten og kjøtrøynda.
I dag skal dere gjøre fire ting:
1) Dere skal skrive minst en post som kommer med mer informasjon om temaet deres. Denne posten skal inneholde minst en link.
2) Dere skal velge ut en av gårsdagens poster hos de andre og kommentere denne.
3) Dere skal finne en nettside som inneholder et tema dere synes er interessant i forhold til deres tema, og skrive en kort-kort post som beskriver sida og linke til en.
4) Dere skal skrive en kort definisjon/beskrivelse av deres oppfatning av hva digitale nettverk er.
14.15 samles vi på S110 og snakker om hva dere tenker og mener om dette: om teknologien vi har brukt, om hvordan dere har opplevd det å skrive og kommentere på dene måten, og ellers generelt om digitale nettverk, fordeler, ulemper, muligheter og ikke minst forholdet mellom den digitale virkelighten og kjøtrøynda.
Evaluering og overtalelse - Informasjon 2
Michael Moore og kunsten å overbevise.
Vi har sett Bowling for Columbine av Michael Moore, og i dag skal vi analysere og evaluere filmen ved hjelp av tekstanalyse og kvalitative metoder. Michael Moore er en svært overbevisende retoriker, og han bruker alle teknikker i boka og vel så det for å nå fram til sitt publikum, skape samfølelse og enighet, og dermed overbevise. Vi stiller en rekke spørsmål til filmen etter å ha sett den, dette er noen av dem:
Vi vil også se på noen av teknikkene for overtalelse beskrevet i Persuasion in Society, og se hvordan Michael Moore bruker disse.
CIA World Factbook
Theory of reasoned action
Michael Moore og kunsten å overbevise.
Vi har sett Bowling for Columbine av Michael Moore, og i dag skal vi analysere og evaluere filmen ved hjelp av tekstanalyse og kvalitative metoder. Michael Moore er en svært overbevisende retoriker, og han bruker alle teknikker i boka og vel så det for å nå fram til sitt publikum, skape samfølelse og enighet, og dermed overbevise. Vi stiller en rekke spørsmål til filmen etter å ha sett den, dette er noen av dem:
- Hva husker vi etter å ha sett bowling for Columbine?
- Hvorfor husker vi disse?
- Hvorfor liker vi Michael Moore?
- Hvordan skaper Michael Moore sympati for sitt tema?
- Hvorfor liker vi ikke motstanderne hans?
- Hva er de viktigste temaene i denne dokumentarfilmen?
- Hva er det viktigste budskapet i serien?
Vi vil også se på noen av teknikkene for overtalelse beskrevet i Persuasion in Society, og se hvordan Michael Moore bruker disse.
CIA World Factbook
Theory of reasoned action
onsdag, januar 14, 2004
Før jeg går hjem
og tilbringer natta med ? forberede undervisningen i morgen, vil jeg bare si til Preben at ikke bare er jeg tekno-freak, jeg er også cyborg.
Og "kjøttrøynda" - fleshworld, meatworld, kjøttvirkeligheten - det er det geografiske området der vår fysiske samhandling skjer, der kroppene møtes ansikt til ansikt, umediert. I motsetning til dette står den medierte virkeligheten, støttet av alle våre ulike former for kommunikasjonsteknologi, ofte kalt "den virtuelle virkeligheten". Men siden den digitale virkeligheten har stor innflytelse på kjøttvirkeligheten - det er for eksempel kjødet som lider av sult hvis det ikke finnes mere digitale penger på kontoen - så er jo den digitalt medierte virkeligheten like virkelig som den geografiske, fysiske og umedierte virkeligheten, og altså ikke virtuell.
og tilbringer natta med ? forberede undervisningen i morgen, vil jeg bare si til Preben at ikke bare er jeg tekno-freak, jeg er også cyborg.
Og "kjøttrøynda" - fleshworld, meatworld, kjøttvirkeligheten - det er det geografiske området der vår fysiske samhandling skjer, der kroppene møtes ansikt til ansikt, umediert. I motsetning til dette står den medierte virkeligheten, støttet av alle våre ulike former for kommunikasjonsteknologi, ofte kalt "den virtuelle virkeligheten". Men siden den digitale virkeligheten har stor innflytelse på kjøttvirkeligheten - det er for eksempel kjødet som lider av sult hvis det ikke finnes mere digitale penger på kontoen - så er jo den digitalt medierte virkeligheten like virkelig som den geografiske, fysiske og umedierte virkeligheten, og altså ikke virtuell.
Det flyktige demokratiet
Lisa skriver at til og med studenttinget i Volda lurer på å begynne med stemmegivning via digital teknologi. Kanskje er det en av de gruppene som kan ha MEST utbytte av å kunne stemme via nettet. HVO presser studentene til å bruke internett, men gjør samtidig informasjonsteknologien tilgjengelig for alle som er ved høgskolen. Dermed har alle studentene i Volda internetttilgang, og kan stemme på denne måten. Det vil ikke være noen som blir hindret i å delta på grunn av teknologien.
Lisa etterlyser også en definisjon av hva digitalt demokrati er - men det ser det ut til at vi er på full fart på vei bort fra! Ikke at det er så ille, diskusjonen om hva som bidrar til økt demokratisering er minst like interessante som et endelig svar på spørsmålet.
Lisa skriver at til og med studenttinget i Volda lurer på å begynne med stemmegivning via digital teknologi. Kanskje er det en av de gruppene som kan ha MEST utbytte av å kunne stemme via nettet. HVO presser studentene til å bruke internett, men gjør samtidig informasjonsteknologien tilgjengelig for alle som er ved høgskolen. Dermed har alle studentene i Volda internetttilgang, og kan stemme på denne måten. Det vil ikke være noen som blir hindret i å delta på grunn av teknologien.
Lisa etterlyser også en definisjon av hva digitalt demokrati er - men det ser det ut til at vi er på full fart på vei bort fra! Ikke at det er så ille, diskusjonen om hva som bidrar til økt demokratisering er minst like interessante som et endelig svar på spørsmålet.
mobilitet, den tekniske eller den personlige løsningen?
Murmel retter et spørsmål mot hele gruppen som jobber med mobilitet om det bare er snakk om tekniske løsninger? Jeg synes Geir Olav kommer med et godt poeng i forhold til problemene med mobilitet når han sammenligner mobbing via SMS med å bli stil i gapestokken. For at det skal være vits å å lage mobile kommunikasjonsløsninger må det finnes måter å bruke dem på - og da vil det selvsagt oppstå dysfunksjoner, som det Murmel spør etter og som Geir Olav peker på.
Murmel retter et spørsmål mot hele gruppen som jobber med mobilitet om det bare er snakk om tekniske løsninger? Jeg synes Geir Olav kommer med et godt poeng i forhold til problemene med mobilitet når han sammenligner mobbing via SMS med å bli stil i gapestokken. For at det skal være vits å å lage mobile kommunikasjonsløsninger må det finnes måter å bruke dem på - og da vil det selvsagt oppstå dysfunksjoner, som det Murmel spør etter og som Geir Olav peker på.
Anarki og publisering
Geir Olav mener at hypertekstens glansdager er over, et freidig standpunkt som nok mange forskere, nettdesignere og programmerere ville forlange at han forsvarte atskillig bedre enn med å nevne at det nå finnes både kommersielle og offentlige aktører på nettet. Mange veldig seriøse og strukturerte mennesker har tenkt lenge på hvordan hyperteksten skal kunne utnyttes for å kunne gjøre viktige tekster lett tilgjengelig for alt folket!
Geir Olav mener at hypertekstens glansdager er over, et freidig standpunkt som nok mange forskere, nettdesignere og programmerere ville forlange at han forsvarte atskillig bedre enn med å nevne at det nå finnes både kommersielle og offentlige aktører på nettet. Mange veldig seriøse og strukturerte mennesker har tenkt lenge på hvordan hyperteksten skal kunne utnyttes for å kunne gjøre viktige tekster lett tilgjengelig for alt folket!