Hypertekstualitet

litteratur: Schwebs og Otnes: tekst.no

Linker, pekere og noder. Vi følger denne pekeren til Jilltxt.net, som er linket hit. Da blir Jilltxt en node, og derfra kan vi følge andre pekere som lenker til andre noder.

pekerne - referansesteder
linkene - relasjoner

Linearitet

ikkelineært
fraktaler og kaos
Interaktiv fiksjon

Multilineært
Net Art Idea Line

Hypertekst og literære former

Spatial Hypertext

Sendertekst og mottakertekst:
Umberto Eco er den mest kjente teoretikeren som skriver om forholdet leser/forfatter.
Roland Barthes utforsket det samme forholdet, og gjorde kjent ideen om forfatterens død, om blant annet hvordan teksten er avhengig først og fremst av leseren.
Wolfgang Iser utforsker leserens forhold til teksten, og hvordan teksten er avhengig av leserens medvirkning for å bli realisert, og teksten former leseren som leseren former teksten.

Elastisk tekst: ex stretchtext

Ted Nelson og Xanadu: Gammel Wired artikkel fra 1995, Beskrivelse av Ted Nelson og Xanadu fra The Electronic Labyrinth, i seg selv et typisk eksempel på en hypertekst, Xanadu prosjektet, Ted Nelson's hjemmeside, Og en presentasjon av Ted Nelson sammen med andre internet pionerer.

Skillet tekst/medium. Er dette entydig på internettet?
def analog
def digital
Analoge forløpere til hypertekst
Aviser, Hexapla, I Ching, Det broderte Bayeuxteppet, Raymond Queneau's oppslagsdiktbok Cent mille milliards de poèmes.
Noen hypertext-typer

As We May Think: Vannevar Bush, memex
Xanadu, se over
WWW: ikke xanadu - linkråte, bare noen kan legge inn og endre tekster, ikke alle relevante dokumenter er forbundet

hypertekststrukturer: tre, stjerne, nettverk
Rhizome

Labyrinten, hjernen, tanken og navigering gjennom tekst og ideer.

Bokens konvensjoner
Tankens system
Konstruksjonen av fortellingen - konstruksjonen av livet
Navigasjonsmetaforer - fysiske, gjerne reise-relaterte

Hypertekstens konvensjoner
pekere, vi ser på dagbladet
Interne linker - fra forsiden til en artikkel, linkene holder seg innenfor dagbladets nettområde
Eksterne linker: fra dagbladets artikkel og til andre nettsider
Intralinker - til et annet sted på samme siden
Dictung Digital har også rammer

Hypertekst fiksjon
Mystery Games, Sister Stories av Michael Joyce et. al.

scriptible and lisible, writerly and readerly - Roland Barthes, fra S/Z

George Landow and Paul Delany: interaktive og passive systemer
Jon Hoem diskuterer åpne og lukkede tekster, interaktive og passive systemer

Et lignende skille kan trekkes mellom interaktive- og passive system (Delany & Landow 1991:21). Interaktive system tillater leseren å redigere teksten, samt tilføye ny tekst og nye lenker. Passive system er derimot designet av eksperter for å presentere et emne mest mulig effektivt og gir ikke brukeren mulighet til å forandre teksten.
Reisemetaforen kan også knyttes til hvordan selve teksten er strukturert. Der hvor den reisende ville stått ovenfor et landskap, med sine karakteristika, må brukeren av en elektronisk tekst forholde seg til en eller annen form for videobilde. Ved å gi lenker og noder med tematisk sammenheng et eget visuelt uttrykk kan brukeren ta seg frem seg på en måte som er sammmenlignbar med hvordan hun ville orientert seg i et landskap. Imidlertid har en slik reisemetafor en vesentlig svakhet. I den lineære verden har en kun mulighet til å bevege seg framover eller tilbake. I en hypertekst beveger man seg imidlertid mye friere, uten lineære begrensninger. Ved å følge et par lenker kan man befinne seg svært langt fra utgangspunktet, tematisk sett. Sjansen for å gå seg vill er derfor betraktelig større enn når en orienterer seg i den fysiske verden.

Jon Hoem, hypertekst
Kan dette sammenlignes med lisible/scriptible?

Sterkere vekt på forfatterrollen - se Eco og Barthes
Landow: leseren frigjort fra forfatterens enevelde gjennom hyperteksten
Literary sampling
Palimpsest

Hyperteksten: Tekstkulturens revolusjon?

Helsepedagogikk - evaluering og publikum

Kampanjer og evaluering
Utspekulert kjedelige antirøykekampanjer
Sjokk som virkemiddel i røykekampanjer: Bilder fra den nye kampanjen i EU
Nettstedet til kampanjen "Help for a life without tobacco"

MARK - Medisinstudentenes Alternative Røykfri Kampanje
Rapport fra en skoleklasse

Tobakk dreper
Bli en tobakksbaron du også

Tine melk reklame Bollywood og Ku.
Vegvesenet: Bruk bilbelte
Mål for bilbelteaksjonen 2003


Eksperimentell og kvasi-eksperimentell forskningsdesign.

Validitet: Den grad en test eller en instrumentmåler måler det den har til hensikt å måle. Fra Reliabilitet og validitet, en forelesning ved NTNU.

Beta koeffisient
En annen type koeffisienter, Beta-koeffisient (standardiserte regresjonskoeffisienter), uttrykker hver enkelt uavhengige variabels betydning i forhold til den avhengige variabelen i hver enkelt analyse. Helt konkret er den et uttrykk for hvor stor endring man har i den avhengige variabelen for en enhets endring i den uavhengige variabelen, tenkt at man holder verdien på de andre uavhengige variablene konstant. Fortegnet sier hvilken retning det er på sammenhengene, størrelsen på tallet sier noe om hvor sterk denne sammenhengen er. Beta-koeffisientene er standardisert, dvs. at man kan sammenlikne koeffisientene for de ulike uavhengige variablene med hverandre.

Avhengig variabel
Ein variabel som blir påverka av ein annan variabel, som regel den variabelen som er utgangspunktet for det vi ynskjer å studere. Spørsmål som måler holdningar, er typiske avhengige variablar.

Uavhengig variabel
Ein variabel som påverkar ein annan variabel. Kjønn, alder og utdanning er typiske uavhengige variablar.


Publikum, fra mottaker til deltaker:

Målgruppen som mottaker, klassiske informasjonsstrategier:
Statens helsetilsyn
Helsekampanje i Ontario
En kritikk av kampanjestrategier fra syskrinet.no

Målgruppen som bruker
Brenda Dervin og "The Sense-making Approach"
Lommelegen.no - søkbar, og mulig å stille spørsmål til eksperter
Om lommelegen, eierforhold og drift
Norsk Diabetes Forbund

Målgruppen som deltaker
Individ til individ: Monicas side om bekkenløsning
Hva snakker menn om? Tekniske ting, selvsagt.
Eller, de diskuterer de tekniske sidene ved kroppen: tech nutrition

Rammevilkår for undervisere ved høyere utdanning

Mye av studentenes frustrasjon ved overgangen til universitets- og høgskolesystemet kommer av at de forventer at forholdet til underviserne skal være det samme som tidligere. Når det viser seg at staben ikke er like tilgjengelige og ikke har det samme fokus på individet som i videregående, fører dette til at studentene oppfatter det som en manglende kvalitet ved undervisningen. Men overgangen fra videregående til høyere utdanning er først og fremst kjennetegnet ved at systemet er bygd opp rundt studenter som skal være selvstendige og i stand til å disiplinere og styre sin egen læring. Dette er sentralt også i kvalitetsreformen, og vi kan blant annet se dette gjennom endringene i videregående skole, hvor læringsformene skal bli mer og mer elevstyrte. Elevstyrt vil si egenstudier, selvstendig arbeid i grupper/kollokvier, og flere prosjektoppgaver med et gitt antall timer til veiledning.

Kvalitetsreformen har nemlig ikke ført til flere ressurser til undervisningen, snarere tvert imot. Det er faktisk bare de fagene som går dårlig som har god økonomi, fag som er stabile har en alminnelig stram økonomi, fag som er i utvikling har alltid dårlig økonomi, på grunn av det nye budsjetteringssystemet. Innenfor dette systemet får skolene betalt for studentene to år etter at de er uteksaminert. Det vil si at studentene som går på et fag akkurat nå har en økonomi som er styrt av bevilgningene til studentene som gikk på faget for to år siden.

Ved informasjonsutdanninga har vi hatt en ganske stabil studentmasse. Derfor har vi et rimelig greit forhold mellom behov og leveranse av utstyr, undervisning, gjesteforelesninger og sensorer, for å nevne det studentene ser og bedømmer som en kvalitet ved undervisningen. For øyeblikket er det fire ansatte til 60-70 studenter fordelt over tre årskull. Dette er et vanlig, egentlig ganske godt forholdstall. Arbeidsoppgavene til staben på et universitet eller en høgskole er imidlertid langt flere enn de som er synlige for studentene, og fire ansatte betyr ikke fire årsverk viet til undervisning.

Alle fagtilsatte ved Høgskulen i Volda har tre arbeidsfelt: Undervisning, administrasjon og forskning. Disse tre feltene er likestilte når det gjelder hvor viktige de er, men vi skal ikke bruke like mye tid på alt. Andelene kommer noe an på den enkeltes stillingsbetegnelse. En førsteamanuensis, som er forpliktet til å bruke en større del av sin stilling til forskning og utvikling enn andre, har en slik fordeling: 50% undervisning, 10% administrasjon, 40% forskning. For å oversette dette til en arbeidsuke: I løpet av en uke skal en førsteamanuensis undervise 2 1/2 dag, administrere 1/2 dag og forske 2 dager.

For å forstå hva dette betyr må vi bryte tallene enda mer ned. For studentene er det først og fremst administrasjons- og undervisningsdelen som har interesse, selv om de burde være interessert i forskningsandelen også. Det er nemlig forskningsandelen som har innflytelse på hvor oppdatert og erfaren underviseren er når det gjelder faget, og det er forskningsandelen som har betydning for om en arbeidsplass er attraktiv for de dyktigste fagfolkene. En god høyere undervisninginstitusjon kan derfor lide mer på lang sikt ved å forsømme forskningen i noen år enn ved å forsømme undervisningen i samme periode.

Inne i andelen "undervisning" ligger selvsagt de vanlige forelesningene. En forelesning har en forberedelsesfaktor på fire, til en forelesning på 2 timer skal foreleseren ha brukt 8 timer på å forberede seg. Det vil si lese gjennom pensum, finne fram eksempler, undersøke om det finnes andre relevante og gode artikler, planlegge selve undervisningen og lage notater til forelesningen. Dette tar aldri 8 timer, første gang tar det 2 - 3 dager, eller, hvis det er et område som er litt perifert for foreleseren, opp til flere uker. Men formelt, av de 18 timene som en førsteamanuensis skal undervise er nå 10 brukt til en forelesning. Seminar har en noe annen forberedelsesfaktor, den er gjerne 1 eller 2. Det vil si at to timer med tilrettelagt egenaktivitet hvor underviseren er til stede og gir tilbakemeldinger underveis egentlig, ved laveste forberedelsesfaktor, trekker 4 timer fra regnestykket. Vi har nå 4 timer i uken igjen. Veiledning deles også inn i to typer: foreberedt og uforberedt veiledning. Forberedt veiledning har faktor 1, uforberedt har ingen faktor, der er det bare tiden satt av til studenten som teller. Hvis vår tenkte underviser altså har to timer med studenter som bare banker på døren og spør om et problem, har vi to timer igjen til undervisning denne arbeidsuken. Disse to timene bruker sannsynligvis vedkommende på ting som å lage oppgaver, ha møte med de andre som underviser på feltet, eller lete etter en bok eller artikkel på biblioteket som kanskje kan være interessant for en student som arbeider med en bestemt semesteroppgave.

Men enda er det en hel rekke undervisningsoppgaver som har blitt forsømt denne uken. Flere oppgaver som faller inn under undervisning er for eksempel: pensumutvikling og pensumrevisjon, undervisningsplanlegging (ex semesterplanene), oppgavelesing, sensur, planlegging av ekstern praksis, kontakt med gjesteforelesere, ekskursjoner, praksisbesøk, evaluering og planlegging av nye kurs. For en utdanning som informasjonsutdanninga må dette skje for 2-3 kurs for hvert semester, i tillegg til at alle underviserne også deltar i dette arbeidet på medievitenskap. De fleste har derfor denne type arbeidsoppgaver på tre ulike kurs hvert semester, i tillegg til den undervisningen som gir direkte studentkontakt.

Administrasjonen er like sammensatt, og det er uhyre sjelden at den lar seg begrense til 3 3/4 time i uken. Med en kompleks og sammensatt undervisningsdel og en like kompleks og krevende administrasjonsdel er det derfor forskningen som må vike. For å beskytte forskningsdelen hos staben har vi på informasjonsutdanninga vedtatt at alle i staben skal beskyttes i 3 uker hvert semester. Dette burde ha vært mye større, av et semester på 24 uker burde hver førsteamanuensis vært beskyttet fra administrasjon og undervisning i 10 uker. Noe av dette tar de fleste igjen mellom andre oppgaver, ved for eksempel å ta noen timer i uka til å følge med på et tema som er forskningsrelevant, dra på en konferanse eller lignende. Forskning er imidlertid svært vanskelig å drive med parallelt med andre oppgaver. Hvor administrasjon og undervisning krever konstant tilgjengelighet og utstrakt kontakt med andre mennesker, krever forskning langsiktig, uavbrutt konsentrasjon. Å opprettholde god forskning er derfor helt avhengig av at den enkelte forskeren kan beskyttes mot avbrytelser i lange perioder. Samtidig er det de gode forskerne som kan levere den forskningsbaserte undervisningen som er idealet i høyere utdanning.

Dette er et dilemma som skaper stress for begge parter i møtet mellom studenter og undervisere. Staben har en høy kompetanse som studentene ønsker å tilegne seg, og de vil derfor ha så mye kontakt med staben som mulig. De fleste som arbeider i undervisningsinstitusjoner er også der for å kunne dele sin kunnskap og sine erfaringer med studentene: det er undervisningen som gir mening til arbeidet. Men for å kunne bevare og utvikle denne kompetansen og ha noe å gi til studentene må underviseren beskytte seg mot studentkontakten i lange perioder. Det er en betingelse for å kunne være en god underviser. Og siden studentene skifter fra år til år vil undervisere og studenter være fanget i den samme situajsonen: det kommer hele tiden nye studenter til som ikke kjenner rammevilkårene og derfor har forventninger som underviseren ikke kan imøtekomme.

Organisasjonsteori

Mary Jo Hatch
Informasjon 112

Definisjoner av organisasjon

Definisjoner på paradigme

A set of assumptions, concepts, values, and practices that constitutes a way of viewing reality for the community that shares them, especially in an intellectual discipline.

Karl Marx i Europeisk intellektuell historie, Marx og Engels internet arkiv, som økonomisk/politisk filosof og en kort beskrivelse fra Wikipedia.
Herbert Simon, i Wikipedia, en autobiografi og en kort beskrivelse fra Dictionary of Philosophy of Mind.
Erving Goffman, en biografi, en omtale av hans revolusjonerende arbeid Vårt rollespill til daglig og en kort beskrivelse fra Wikipedia.
Jean Baudrillard på hans nettsider hvor han underviser i Sveits, S(t)imulacrum(b) er en side med oversikt over arbeider av Baudrillard, og Wikipedia har en kort beskrivelse.
Jaques Derrida døde i vinter, men han underviste på samme sted i Sveits som Baudrillard, han var opphavsmannen til begrepet dekonstruktivisme. En kort beskrivelse fra Wikipedia.

Definisjoner av teori

Daniel Bell
Tom Burns ved Uppsala universitet

Noen definisjoner fra forelesningen:

Definisjoner av organisasjon
organization: a group of people who work together
a human structure, such as a family, firm, government or university through which people may exchange goods and services
consists of people trying to influence others to achieve certain objectives that create wealth or well-being through a variety of processes, technologies, structures and cultures.

System: et system består av deler som er i forbindelse med hverandre (kroppen er et system, Staten er et system)
Subsystem: egne enheter innenfor et større system
Holistisk tenkning: helhetstenkning, se hele systemet under ett, og i kontekst, ikke isolerte fragmenter.

Organisasjoner og omgivelser
Situasjonsteori: stabile omgivelser gir mekaniske organisasjoner, omskiftelige omgivelser gir organiske organisasjoner.
Ressursavhengighet: organiseringen er styrt av hvor avhengig den er av omgivelsene – stor avhengighet betyr stor sårbarhet.
Populasjonsøkologi: ser på flere organisasjoner, og leter etter fellestrekk blant organisasjoner som overlever visse trekk ved omgivelsene.

Hierarki – avspeiling av maktfordeling mellom ulike organisatoriske posisjoner
Autoritet – den som innehar en posisjon har visse rettigheter, f. Ex retten til å bestemme over andre, straff og belønning

Definisjoner av makt
A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe som B ellers ikke ville ha gjort.
A og B er alle former for sosiale aktører
Makt eksisterer i relasjonen mellom aktørene, ikke hos aktørene

s 318, om maktutøvelse:
Selvsagt er det maktutøvelse når A deltar i beslutningsprosesser som får konsekvenser for B. Men det er også maktutøvelse nå A legger seg i selen for å skape eller forsterke sosiale eller politiske verdier og en institusjonell praksis som begrenser rekkevidden av de politiske prosessene, slik at bare de saker som er relativt ufarlige for A, når fram til offentlig diskusjon. I den grad A lykkes i dette er B i praksis avskåret fa å bringe på bordet saker som, hvis de fikk sin løsning, ville være til alvorlig skade for As interesser.

Informasjonsstilling

50 % som informasjonskonsulent ved Bjerknessenteret, søknadsfrist 1 mars.

Informasjonsstilling

Informasjonsleiar ved arboretet i Milde, søknadsfrist 20 februar.

Organisasjon og ledelse

Inf201, Den Kommunikerende Organisation, Erik Johnsen og Steen Hildebrandt.

Hvis dere kan svare på denne rekken av spørsmål skulle dere være ganske sikre på å ha fått med det viktigste fra denne delen av pensum:


Hva er ledelseskommunikasjon?
Johnsen:
Ledelseskommunikasjon framstår ved at lederrolle-utøvende personer forholder seg til hverandre
- forhold mellom mennesker, som
- ønsker å forbedre disse forholdene med tanke på å skape
- bedre årsaks-virknings forhold mellom felles mål og felles ressurser

Eller:
- kommunikasjonen relaterer mennesker
- ledelseskommunikasjon relaterer mennesker som ønsker å utføre lederadferd, dvs
- den individuelle deltaker,
- nærmiljøet i en form av et ledelsesmiljø og
- virksomheten som helhet i form av forbundne ledelsesmiljø

Kan du tegne opp en modell som beskriver forholdet: relasjoner mellom mennesker og kausalrelasjoner mellom mål og virkning?

Kan du tegne en modell for ulike former for ledelsesutøvere:
Oligarki/multiautokrati (C)
Demokrati (D)
Autokrati (A)
Manipulati (B)

A og C: klassisk hierarkisk modell
B og D: forhold mellom de ulike ledelsesutøvende personene


Nevn noen modeller for ulike typer lederadferd
”Det personlige kors”
”Min, vår og virksomhetens lederadferd”
”det lille kors” (ledelsesmiljøet)


Hva er ”det detaljerte virksomhetskonseptet”? Kan du nevne noen ledd i det?

- Hva er koalisjonssystemet?
- Hva er ledelsessystemet?
- Hva er transformasjonssystemet?
- Hva er det organisatoriske adfærdssystemet?

Hva er kommunikasjonskuben?
Hva inneholder de tre sidene Hvem, Hva og Hvordan i kommunikasjonskuben?
Hva inneholder ledelseskommunikasjonskuben?

Hvilken målsetting har man for ledelseskommunikasjon?

Hva består lederadferd av?

Hildebrandt: Ledelse og kommunikasjon, metaforer og spørsmål om kommunikasjon i organisasjoner


Hvordan er begrepene ledelse, organisasjon og kommunikasjon beslektet?
Hva er i følge Hildebrandt det viktigste ledelsesverktøyet?
Hva er organisasjonens klassiske grunnproblem?

Hva er en struktur, hvilken hensikt tjener en struktur i en organisasjon?
Hva gjør vi/legger vi til rette for, ved å forme en struktur?

Hvorfor er spesialisering et problem innenfor organisasjoner?

Hva er verdier?
Hva er verdibasert ledelse?
Hva bruker vi verdier til?
Hvilke utfordringer fører verdibasert ledelse til?

Finnes det spesielle utfordringer for ledelsen i kompetanseorganisasjoner? (definer kompetanseorganisasjon)
Hva særpreger kunnskapsmedarbeidere i forhold til arbeidere i andre typer arbeid?
Hvilke forhold legger kunnskapsmedarbeidere vekt på?

Hva er innholds- eller kontainerperspektivet innenfor organisasjonsteori?

Hvordan oppfatter Luhmann kommunikasjon?
Hva vil det si at kommunikasjon er et forhold mellom to systemer?
Hva er de tre stegene i en seleksjonsprosess for kommunikasjon?
Hva er det fjerde, som Thyssen innfører?

Hva betyr ”communicare”?

Beskriv elementer ved scenen som kommunikasjon utvikler seg innenfor, og forholdet mellom disse.
1) den talende (nå)
2) den lyttende (nå)
3) de samtalende (nå)
4) samtalens emne
5) Samtalen og dens tilstand

Hva er estetikken i forhold til kommunikasjonen?

Hva er interessentmodellen?
Hva er forholdet mellom kommunikasjon og universelle normer?

Hva er ”den fjerde”?
Hva er forholdet mellom Jeg, du, den tredje og den fjerde?
Hvordan når vi fram til ”den fjerde” – gjennom logikk, fornuft, gyldighet eller fantasi?
Hva betyr vekten på ”den fjerde” for lederen? Hva er lederens første vilkår?

Hva skjer når organisasjonen brukes som metafor for ledelse?
Kan du nevne noen kjente organisasjonsmetaforer?
Hva skjer når kommunikasjon brukes som metafor for ledelse?
- Hva vil et mekanisk perspektiv si?
- Et psykologisk perspektiv?
- Et fortolkings- symbolperspektiv?
- Et system-interaksjonsperspektiv?

Hva er rørpostmodellen for kommunikasjon? Overføringsmetaforen?
Hva vil det si å ha et senderperspektiv på kommunikasjon?
Hva er lederens rolle i en forenklet kanalmetafor?


Hva vil det si å tenke på kommunikasjon som en linse?
Hvordan endrer det synet på kommunikasjonens rolle i organisasjonen?
Hva vil det si å ha et mottakerperspektiv på kommunikasjonen?
Hva er den grunnleggende antakelsen i denne metaforen?
Hvorfor er kommunikasjon ufullstendig?

Hva vil det si å ha et nettverksperspektiv på kommunikasjon? Koblingsmetafor?
Hva er det viktigste skillet i forholdet mellom organisasjon og kommunikasjon fra koblingsmetaforen til kanalmetaforen?
Hvordan definerer nettverksmetaforen organisasjoner?
Hvordan er medlemmene i en organisasjon forbundet til hverandre innenfor nettverksmetaforen?

Hva vil det si for definisjonen av organisasjon å se på kommunikasjon som handling?
Hva er interaksjonssynet på kommunikasjon?
Hva er handlinger i denne sammenhengen?
Hva vil det si at handlinger er interaksjonelle, kontekstavhengige, episodiske og improvisatoriske?

Hva vil det si at kommunikasjon skaper, vedlikeholder, overfører mening i en organisasjon?
Hva vil det si å handle symbolsk?

Hva er trekkene ved et språkperspektiv på kommunikasjon?
Hva vil det si at språket tømmes for mening?
Hva betyr det for organisasjoner når språket tømmes for mening?

Hva vil det si å ha et samtaleperspektiv på kommunikasjon?
Hva betyr det at samtalen – konversasjonen – ses på som essensen og resultatet av organisasjoner?

Visdomsperspektivet
Hva er det?

Et elektronisk syn på kommunikasjon
Har de noen klar og funksjonell beskrivelse av dette?

Kommunikasjon som stillhet
Hvilke rolle spiller stillheten i forhold til kommunikasjon?
Hvorfor er stillheten viktig når vi kommuniserer?
Hva betyr stillheten for lederen i en organisasjon?
Hva betyr det å lytte i ledelse?

Nevn noen trekk ved ledere som organisasjoner har bruk for.

Overtalelse 2:3

inf211, Persuasion
Michael Moore og kunsten å overbevise.



Vi har sett Bowling for Columbine av Michael Moore, og i dag skal vi analysere og evaluere filmen ved hjelp av tekstanalyse og kvalitative metoder. Michael Moore er en svært overbevisende retoriker, og han bruker alle teknikker i boka og vel så det for å nå fram til sitt publikum, skape samfølelse og enighet, og dermed overbevise. Vi stiller en rekke spørsmål til filmen etter å ha sett den, dette er noen av dem:

• Hva husker vi etter å ha sett bowling for Columbine?
  
• Hvorfor husker vi disse?
  
• Hvorfor liker vi Michael Moore?
  
• Hvordan skaper Michael Moore sympati for sitt tema?
  
• Hvorfor liker vi ikke motstanderne hans?
  
• Hva er de viktigste temaene i denne dokumentarfilmen?
  
• Hva er det viktigste budskapet i serien?

Vi vil også se på noen av teknikkene for overtalelse beskrevet i Persuasion in Society, og se hvordan Michael Moore bruker disse.

Michael Moore's brev på nettet, og Michael Moore's nettsted.

CIA World Factbook
Theory of reasoned action

Verdensspørsmålet

The Edge stiller et stort spørsmål hvert år, og får, fantastisk nok, svar. Årets spørsmål er svært utfordrende: Hva tror du er sant selv om du ikke kan bevise det?

Hovedoppgave om PR i Norge

Peter Klasson har gjort hovedoppgaven tilgjengelig på nettet (sist oppdatert 2000). Tittel: Public Relations som profesjonaliseringsprosjekt.

Informasjonskløfter

Inf201
Røykekstopp på nettet
Sosial og helsedirektoratet om tobakk

Howard Rheingold snakker om bruk av moderne teknologi i ikke-industrialiserte samfunn, og i samfunn med svak infrastruktur på kommunikasjon. En times videopptak fra konferansen Digital og sosial i Bergen 2004.

Se også Rheingolds Smart Mobs, blogg og bok om store gruppers bruk av informasjonsteknologi.

PR-Modeller

inf201
Modell: en forenklet representasjon av virkeligheten.
Normative modeller: modeller som sier hvordan ting bør være.
Positive modeller: viser hvordan ting fungerer.

Synchronic and diachronic communication (en om gangen/to om gangen), Thayer: Grunig i Journal of Public Relations Research

asymmetrisk og symmetrisk kommunikasjon: beskriver intensjonen med PR.

Olasky: Private Relations

Reliabilitet og validitet
Accuracy/presisjon: Teoretiske modeller ville ikke være presise hvis det er flere modeller for PR som blir praktisert enn Grunig's fire PR modellers.
Siden de fleste organisasjonene praktiserer enveis eller asymmetriske modeller for PR, er den to-veis symmetriske modellen først og fremst en normativ modell, og ikke en positiv modell.

Den Dominante Koalisjonen: Hvis det ikke er logikk og fullkommen rasjonalitet som styrer PR-arbeidet, hvordan skjer det da? Forklaringen fra Grunig er "den fominante koalisjonen." Dette er den gruppen som har mest makt og innflytelse over PR arbeidet i en organisasjon. Det er mindre sjanse for at organisasjonen skal drive med toveis kommunikasjon dersom denne gruppen har lite kunnskap om PR arbeid.

Kjønn og PR roller: Larissa Grunig, Feminist values in Public Relations, Youjin Choi og Linda Childers Hon: The influence of gender composition in powerful positions on public relations practitioners' gender-related perceptions.

Om den dominante koalisjonen velger "exellent public relations" avhenger av om den føler seg truet av en toveis symmetrisk modell, om det passer med organisasjonskulturen, om det passer med planene for organisasjonen og om organisasjonene har ressurser til å drive med symmetrisk PR.

Public information model: den vanligste modellen i det offentlige, mindre vanlig i private organisasjoner
Press agentry model: en god nummer to i det offentlige, vanligst i private organisasjoner
Mange organisasjoner bruker toveis modeller, symmetriske og assymetriske. Den to-veis symmetriske dukket i så fall vanligvis opp i offentlige organisasjoner.

Etikk og toveis modeller
Denne artikkelen viser til Ehling's modeller for PR som konflikthåndtering.
Arne Julien om Petty og Cacioppo's sentrale rute til konfliktløsing.
Robert Gass om Compliance gaining tactics.
Fisher og Browns ubetinget konstruktive tilnærming brukt i drøftingen av internasjonal konflikthåndtering.
Syv regler for risikokommunikasjon i en rapport fra Agency for toxic substances and disease registry.

Nye Offentligheter

Informasjon 3 - inf201
Grensen mellom offentlig posisjon og personlige meninger

Melding av feil på datautstyr

Du melder feil på PCer og annet utstyr i datarommene på HVO ved å følge denne linken.

Digitale media 2005 inf202

Administrasjonsbloggen for dette kurset, og linker til de andre bloggene finnes her.

Første forelesning onsdag 5 januar, klokken 10.15, rom S110, 2x45 minutter

Dataspill - Opplevelser og potensiale

Animasjon, 7 oktober 2004

noen stikkord til forelesningen

Hypertekst: modeller for en personlig publikumsopplevelse
Tre
Sti
Nettverk
Noder

Dataspill: Potensielle begivenheter
Tetris: rammer og valgfrihet
Chip’s Challenge: Nivåer, variasjon, gåter
Baldur’s Gate: Historier, roller, utfordringer

Ulike eksempler på tekniske og visuelle løsninger i dataspill
Neverhood - om å lage spillet - noen bilder og figurer fra spillet

Goosebumps; Escape from Horrorland -

Afterlife


Flerbrukerspill versus enbrukerspill
MUD: Multiple User Dungeons/Dimentions/Domains
Richard Bartle: MUD1
MUDs – en fortelling om hacking: dikuMUD familietre
Hvordan spille i et tekstbasert flerbrukerspill: How to play MUD
Tekstbasert spill før MUD: Adventure
Et grafisk MUD: Ultima Online
Rollespill og rullespill: Spill som kultur

Interaktiv fiksjon:
Victory Garden Stuart Moulthrop 1995
Magic Tree, Rik Lander

Bookcrossing.com
Geocaching.com


Flerbrukerspill
Brettspill – sjakk på nettet
Puslespill – blir sjelden gode flerbrukerspill
Actionspill – Castle Wolfenstein
Rollespill - EverQuest

Spillerne
Intellektuelle utfordringer
Sosiale utfordringer
Kreativitet
Enbrukerspill/Flerbrukerspill – sosiale aktiviteter på ulike nivå


Vold, påvirkning og teori
Battlefield 1942
Realisme
Virkelighetsbilde
Katarsisteori
Mimikk

Hva er spill
Definisjoner av spill – Huizinga
Utbytte av spill – Sutton-Smith
Spill, fortellinger og fiksjon

Spillets estetikk: Hva er et godt spill?
Utfordring
Mestring
Kontroll
Flyt

Internetthistorie MEV1

Den første computeren
Charles Babbage Institute: Who was Charles Babbage?
Matematicians: Charles Babbage
University of Exeter: The Babbage pages
Charles Babbage
The difference engine
The difference engine: Hvordan den skulle virke

Den første programmereren
Ada Lovelace: short biography
Augusta Ada King: Countess of Lovelace
Ada Lovelace: Founder of Scientific Computing
Ada Lovelace
Ada Byron, Lady Lovelace

Krigen og kodene
Alan Mathison Turing
Alan Turing: The Enigma
Alan Turing.net
The Manchester Universal Electronic computer
bilde
Alan Turing: Computer Scientist

Etter krigen: organisering og spredning av kunnskap
Vannevar Bush
Vannevar Bush: As we may think
Vannevar Bush: Memex Machine
Vannevar Bush: Internett pioner

De nære pionerene
Douglas Engelbart
Douglas Engelbart og musen
Douglas Engelbart: Father of the mouse
Douglas Engelbart 1968: The Mother of All Demos
om: "alle demonstrasjoners mor" SRI = Stanford Institute of Research

Ted Nelson: Homepage
Ted Nelson og Xanadu
Ted Nelson og begrepet Hypertext
Xanadu project
Xanadu Australia

Tim Berners-Lee: Oppfinneren av internett
Tim Berners-Lee intervjuet i Time
Tim Berners-Lee, oppfinner
Den første browseren

Den første allment kjente browseren: Mosaic

Nettet
ARPANET kart: An Atlas of Cyberspaces
ARPANET til internett: historien på norsk
Browser timelines

Konseptuelle kart over internettet
Georgrafiske kart over nettet
Verden som blog: oppdaterte nettsteder over hele verden akkurat nå
Kunstneriske framstillinger av nettet

Etter Internett
Dennis G. Jerz: On the trail of the Memex

Hyperteksten og fortellingen
Intervju med Michael Joyce
Hva er en fortelling? what is narrative is what
Nick Montfort: Winchester's Nightmare
Jill Walker: Jill/txt, fortellingen om en kvinnelig akademiker.
Stuart Moulthrop: Hypertekstforfatter



Den siste siden på internettet

-------
Computers, from the past to the present

remediering 2

remediering2
Originally uploaded by Rotill.

Dette bildet inneholder ikke noen datamaskiner, men er fremdeles remediering, siden det er digitalt og forsøker å se ut som et analogt fotografi, og det er postet hit fra Flick.

Remediering 1

remediering3
Originally uploaded by Rotill.

Dette er remediering på tre måter. Først, det er et digitalt fotografi, som Bolter og Grusin ser på som remediering. 2: Det viser studenter som bruker computere. 3: Det er postet til en blogg fra en annen - fra Flickr til blogger.

narrative tekster og hypertekster

Seminardag: torsdag 16.09. 10.15 - 15.00

10.15 - 11.00: Blogger, linker og fortellinger
bloggen som logg
Bjørn Stærk Warblog
bloggen som dagbok
Bitch PhD
bloggen som nettverksbygger
Jill/txt
Klastrups Cataclysms
bloggen som fortelling
Roommate from hell
bloggen som mysterium
She's a flight risk
belle de jour
bloggen som politisk virkemiddel
Wealth Bondage
George Bush' official blog
BeatBushBlog
Fearbush.com
bloggen som arbeidsredskap
culture cat
Terra Nova
Grand Text Auto
Bloggen som kunstprosjekt
Satan's Laundromat
motif
Futurismic fiction

11.15 - 11.30: Immediacy, hypermediacy and Remediation
Idealet er virtual reality - total neddykking i mediet. Brukergrensenittet oppleves som naturlig siden det er likt de vanlige fysiske omgivelsene.
Er det selvsagt at dette er en god ide?

Transparent immediacy - gjennomsiktig umiddelbarhet
Når det oppleves som om det ikke er noe grensesnitt, ingenting mellom deg og omgivelsene. Bruken av teknologien oppleves som selvsagt.

hypermedia & hypermediacy
Hypermediacy er en overtydelighet, en overflod av mediering som forsøker å gjenskape den sanselige inntrykksmengden innenfor virkeligheten. Kombinasjoner av bilde og lyd, fornøyelsesparkenes kombinasjoner av bilde, lyd og bevegelse, storskjermens overveldende detaljrikdom.

Remediation - remediering
Det å representere et medium i et annet. Bolter og Grusin ser på dette som en sentral karakteristikk for de nye digitale media.

Hele dette kapitlet er framstilt som en konflikt mellom de gamle media og de digitale, hvor gamle media og produsenter av gamle media framstilles som konservative og i kamp for å opprettholde kontrollen.

Mediation and remediation
Remediering som sammenhengen mellom virkeligheten og media
Media er objekter i verden, og derfor virkelige. Vi innbiller oss ikke at media finnes. Og derfor er også media gjenstand for mediering, siden media både gjegir virkeligheten og uvirkeligheten.

Remediering av Bush og soldatene, en skarp kommentar til krigen i Iraq, via Culture Cat

Oppgave: 11.30 - 12.30:
Hvor mange filmer finner du som har et eller flere av disse trekkene:
Bruker digitale media for å etterligne andre teknikker.
Bruker digitale media for å skape ekstrem realisme (hyperrealisme).
Gjenskaper (remedierer) digitale media.
Søk etter disse på nettet, lag linker og post linkene i bloggene sammen med en kort forklaring på hvorfor akkurat disse filmene passer inn i forhold til begrepene hypermediacy, transparent immediacy og remediation.

samling 12.30 for å se på bloggene og diskutere linkene

12.45: Dataspill og remediering
Er Dataspill en narrativ genre? Fungerer det som narrativ tekst?
Forholdet mellom ludologene og narratologene

Vi ser film, 1 t 36 min

Analyse av Lara Croft: Tomb Raider

Dataspilltrekk i Lara Croft: Hvordan gjenkjenner vi remediering?