Spacewar
Colossal Cave Adventure
Turing-testen
King's Quest
Myst i Wikipedia
Tetris
Henry Jenkins: 8 myths about video games debunked
BBC om dataspill
ESA om dataspill
Wikipedia om Lineage
Wikipedia om videospill
Norsk mediebarometer om bruk av hjemme-pc
tirsdag, februar 14, 2006
onsdag, februar 08, 2006
Reprise
I anledning fagkritisk dag: den opprinnelige lange versjonen av det korte regnestykket som blir gjort tilgjengelig torsdag. Merk: I 2006 har vi bare tre ansatte, den siste halve stillingen dekkes gjennom vikarer. Torill telles ikke fra 1 mars, inn kommer 1/2 stilling til ut juni, dvs at vi reellt er nede i 3 stillinger. Det går i dette tilfellet mindre ut over undervisningstilbudet, siden den halve vikaren i sin helhet er viet til undervisning.
onsdag, januar 25, 2006
Blogging og kunder
Blog på Wikipedia
Om corporate blogging, en blogg
Hvem skriver sjefens blog? - en amerikansk undersøkelse
Blogg og forretningsreiser: er det alltid så lurt å blogge alt?
Nokias strategi - Nokia N90
Marquis blogstrategi, og hva de selv skriver om opplevelsen
Macromedias blogstrategi beskrevet i Wired
Blogcount.com - noen opplysninger om bloggesfæren i USA, ikke opdatert siden april 2005
Naked conversations - ny bok om forholdet mellom foretak og kunder, basert på blogging.
Om corporate blogging, en blogg
Hvem skriver sjefens blog? - en amerikansk undersøkelse
Blogg og forretningsreiser: er det alltid så lurt å blogge alt?
Nokias strategi - Nokia N90
Marquis blogstrategi, og hva de selv skriver om opplevelsen
Macromedias blogstrategi beskrevet i Wired
Blogcount.com - noen opplysninger om bloggesfæren i USA, ikke opdatert siden april 2005
Naked conversations - ny bok om forholdet mellom foretak og kunder, basert på blogging.
mandag, januar 23, 2006
RSS, XML og informasjonsmating
Hva er RSS for programmerere
Forskjellige nyhetsmatere
En oversikt over hva RSS er fra Wikipedia
Hvordan jeg bruker RSS: Feedburner
Hvordan andre kan lese med RSS: Bloglines
Spesielle blogsøkemotorer:
technorati
the truth laid bear - blog ecosystem
blogdex
Forskjellige nyhetsmatere
En oversikt over hva RSS er fra Wikipedia
Hvordan jeg bruker RSS: Feedburner
Hvordan andre kan lese med RSS: Bloglines
Spesielle blogsøkemotorer:
technorati
the truth laid bear - blog ecosystem
blogdex
søndag, januar 15, 2006
MEV102, semiotikk 1:2
Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
mandag, januar 09, 2006
Mobil og kunst
Dette er en dekorasjon fra Subwayen i New York, om jeg ikke husker helt feil er dette Prince Street. Som dere ser er alle personene helt fokusert på mobilene sine!
Overtalelse og lydighet
INF202/213
Dagens tekst er hentet fra Guadagno, Rosanna og Robert Cialdini (2005): "Online persuasion and compliance: social influence on the Internet and beyond".
De har gjort udnersøkelser på nettet og kommet fram til:
Gode argument er bedre enn dårlige argument.
Gode argument med pen grafikk og pene bilder til er bedre enn gode argument med kjedelig grafikk. Dette gjelder særlig for menn. Kvinner ble mindre påvirket av utseendet.
Ansikt-til-ansikt var bedre for overtalelse enn email. Dette gjaldt særlig kvinner. Menn hadde like stor grad av overtalelse i begge tilfelle.
Ansikt-til-ansikt overtalelse virker dårligere for menn hvis de oppfatter den de snakker med som en konkurrent.
Både menn og kvinner er mer tilbøyelig til å gjøre det de blir bedt om på email dersom brevet har selskap av et bilde av en kvinne. Menn har en sterkere reaksjon på dette enn kvinner.
Det er mer sannsynlig at en gruppe vil adlyde en autoritet enn en de ser på som likeverdig, også når det gjelder email fra disse.
Et individ er mer tilbøyelig til å si seg enig/adlyde hvis de allerede har gått med på en liten ting som antyder at de burde være enige. Dette gjelder i større grad amerikanskfødte enn asiater.
Dagens tekst er hentet fra Guadagno, Rosanna og Robert Cialdini (2005): "Online persuasion and compliance: social influence on the Internet and beyond".
De har gjort udnersøkelser på nettet og kommet fram til:
Gode argument er bedre enn dårlige argument.
Gode argument med pen grafikk og pene bilder til er bedre enn gode argument med kjedelig grafikk. Dette gjelder særlig for menn. Kvinner ble mindre påvirket av utseendet.
Ansikt-til-ansikt var bedre for overtalelse enn email. Dette gjaldt særlig kvinner. Menn hadde like stor grad av overtalelse i begge tilfelle.
Ansikt-til-ansikt overtalelse virker dårligere for menn hvis de oppfatter den de snakker med som en konkurrent.
Både menn og kvinner er mer tilbøyelig til å gjøre det de blir bedt om på email dersom brevet har selskap av et bilde av en kvinne. Menn har en sterkere reaksjon på dette enn kvinner.
Det er mer sannsynlig at en gruppe vil adlyde en autoritet enn en de ser på som likeverdig, også når det gjelder email fra disse.
Et individ er mer tilbøyelig til å si seg enig/adlyde hvis de allerede har gått med på en liten ting som antyder at de burde være enige. Dette gjelder i større grad amerikanskfødte enn asiater.
torsdag, januar 05, 2006
Blogging 2006
Bloggene vi bruker til å utforske og drøfte den teknologiske allmenningen finner dere her:
mobilitet
Digitalt demokrati
Torill's kommentarblogg
mobilitet
Digitalt demokrati
Torill's kommentarblogg
Nye media - INF202/213
Smart Mobs - elektroniske media for sosialt samarbeid og bevegelse
Mobiltelefonen og folkemassene: friheten fra sosiale strukturer og trekk ved teknologiutviklingen. shibuya krysset
Teknologier for samarbeid: den elektroniske allmenningen, hacking, microsoft, Unix, GNU og linux
Computersvermer: fildeling, snylting og allmenningens tragedie
Oppmerksomme omgivelser: Virkeligheten blir forbedret gjennom kontinuerlig tilgjengelig informasjon. Flytter informasjon som ellers ikke er tilgjengelig for det menneskelige sanseapparatet innenfor menneskelige frekvenser.
Allestedsnærværende datamaskiner: lagret informasjon er alltid tilgjengelig når et altomsluttende nett vet hvem du er.
Spohrer , Cooltown og "calm technology" - tilbaketrukket teknologi - teknologi som går i ett med omgivelsene og vi tar for gitt.
Tags - kontrollen over metadata.
Smart people - smarte mennesker: smart teknologi informerer og dermed assisteer og forsterker den menneskelige intelligensen (ref engelbart - Augmenting human intellect.)
Ryktesystemet: en økonomi basert på omdømme. Eksempel: Amazon og deres bruk av lister, anmeldelser etc
Slashdot og Wired - Mennesker deler informasjon for å få tilbake sosial status og bedre omdømme. Sosiale spill forsterker den elektroniske allmenningen.
Anonym allmenning: Wikipedia
Trådløse lappetepper: NYCwireless og Bryant Park
MESHnetworks og Bluetooth - ulike teknologier for å forbinde kommunikasjonsteknologi uten sentrale sendere og servere
Politisk endring i Fillipinene: Generasjon txt mobiliserer en million demonstranter og feller president Joseph Estrada
Netwar, Battle of Seattle, mobiltelefonbruk i opptøyene i Paris
NYC celebrity sightings - nettverk som rapporterer hvor berømthetene er
Mobiltelefonen og folkemassene: friheten fra sosiale strukturer og trekk ved teknologiutviklingen. shibuya krysset
Teknologier for samarbeid: den elektroniske allmenningen, hacking, microsoft, Unix, GNU og linux
Computersvermer: fildeling, snylting og allmenningens tragedie
Oppmerksomme omgivelser: Virkeligheten blir forbedret gjennom kontinuerlig tilgjengelig informasjon. Flytter informasjon som ellers ikke er tilgjengelig for det menneskelige sanseapparatet innenfor menneskelige frekvenser.
Allestedsnærværende datamaskiner: lagret informasjon er alltid tilgjengelig når et altomsluttende nett vet hvem du er.
Spohrer , Cooltown og "calm technology" - tilbaketrukket teknologi - teknologi som går i ett med omgivelsene og vi tar for gitt.
Tags - kontrollen over metadata.
Smart people - smarte mennesker: smart teknologi informerer og dermed assisteer og forsterker den menneskelige intelligensen (ref engelbart - Augmenting human intellect.)
Ryktesystemet: en økonomi basert på omdømme. Eksempel: Amazon og deres bruk av lister, anmeldelser etc
Slashdot og Wired - Mennesker deler informasjon for å få tilbake sosial status og bedre omdømme. Sosiale spill forsterker den elektroniske allmenningen.
Anonym allmenning: Wikipedia
Trådløse lappetepper: NYCwireless og Bryant Park
MESHnetworks og Bluetooth - ulike teknologier for å forbinde kommunikasjonsteknologi uten sentrale sendere og servere
Politisk endring i Fillipinene: Generasjon txt mobiliserer en million demonstranter og feller president Joseph Estrada
Netwar, Battle of Seattle, mobiltelefonbruk i opptøyene i Paris
NYC celebrity sightings - nettverk som rapporterer hvor berømthetene er
torsdag, november 10, 2005
Myter, misforståelser og moro
Mytene om hva media gjør
mediepanikker: en oppfatning om at innføringen av et nytt medium vil føre til samfunnets, moralens og alle gode krefters forfall.
Barbara Gentikow (s 122-124) i : Medievitenskap, bind 3: Medier og Brukere viser noen klassiske trekk ved mediepanikker.
Ny teknologi - det er alltid det nye som er farligst.
Populærkultur - det er et kulturelt produkt som blir brukt av mange, ikke bare av en elite.
Mediebruken er ute av kontroll - myndigheter, autoriteter og foreldre vet ikke hva som skjer, og til en viss grad foregår mediebruken i hemmelighet.
Bekymringen dreier seg om de lavest utdannede, barn og svake grupper.
Motsetning mellom kultur og kommers - noen tjener store penger på de kulturelle uttrykkene (og det er ikke de etablerte institusjonene.)
Eksempler på tidlige mediepanikker er angsten for kinoen ved begynnelsen av forrige århundre, men allerede på 18. og 19. hundretallet ble det sagt at det var skadelig for kvinner å lese romaner, særlig da for deres fantasier og følelser.
Fra Queensland University wiki
Fra det danske medierådet
Professor Bjørn Sørensen ved NTNU i en debatt om mediepanikker på nettet:
Misforståelsene om hva slags medium dataspill er
Dataspillere tar feil av virkeligheten og spillene
Faltin Karlsen, Dataspill og Vold (pdf) Filmtilsynet
Denne rapporten viser at datspillbrukerne av svært voldelige spill ikke fokuserer på voldselementet, men først og fremst på spillplattformen, regler, muligheter og utfordringer.
Dataspill blir i mindre grad oppfattet som dokumentasjon av virkeligheten, og i større grad som et spill på linje med monopol og ludo - en mulighet til selv å påvirke og samhandle om endring.
Spillere blir veldig usosiale:
James Paul Gee: What video games have to teach us about learning and literacy, viser hvordan dataspillere som spiller på nettet tar i bruk og bidrar til store nettverk av distribuert intelligens. De sitter kanskje fysisk alene foran datamaskinene, men de er forbundet med andre gjennom lagspill og felles problemløsning innenfor og utenfor spillene.
Enkelte spill er også i høyeste grad samspill, hvor flere ungdommer samles til et slag warcraft via LAN eller andre spillplattformer, på samme måte som de tidligere ville spille kort eller monopol.
Dataspill er passifiserende:
Fysisk er dette nesten riktig, men det er i ferd med å bli feil også her. Med nye grensesnitt får vi spill som Dance Dance revolution som er et spill hvor vi ikke sitter foran skjermen, men danser foran den. Dette er et svært populært spill med sine egne tilhengere. Likevel er fremdeles de fleste spillene bundet til et grensesnitt som krever at brukeren sitter stille.
Intellektuelt og sosialt er det ikke riktig. Både enbruker og flerbrukerspill blir brukt i mange forskjellige sosiale sammenhenger: som samtaleemne, som felles aktivitet, som kilde til sosial status.
Intellektuelt er dataspill mye mer krevende enn de fleste andre populærmedia, siden spillene ikke kan konsumeres uten egenaktivitet. En som spiller et dataspill er aktivt engasjert i forhold til mediet, det nytter ikke å sovne foran spillet slik som foran en film eller en fjernsynsserie.
Moro og meningsskaping
Vi ser på WOW og snakker om ulike spillstrategier og ulike sosiale utfrdringer og belønninger.
mediepanikker: en oppfatning om at innføringen av et nytt medium vil føre til samfunnets, moralens og alle gode krefters forfall.
Barbara Gentikow (s 122-124) i : Medievitenskap, bind 3: Medier og Brukere viser noen klassiske trekk ved mediepanikker.
Ny teknologi - det er alltid det nye som er farligst.
Populærkultur - det er et kulturelt produkt som blir brukt av mange, ikke bare av en elite.
Mediebruken er ute av kontroll - myndigheter, autoriteter og foreldre vet ikke hva som skjer, og til en viss grad foregår mediebruken i hemmelighet.
Bekymringen dreier seg om de lavest utdannede, barn og svake grupper.
Motsetning mellom kultur og kommers - noen tjener store penger på de kulturelle uttrykkene (og det er ikke de etablerte institusjonene.)
Eksempler på tidlige mediepanikker er angsten for kinoen ved begynnelsen av forrige århundre, men allerede på 18. og 19. hundretallet ble det sagt at det var skadelig for kvinner å lese romaner, særlig da for deres fantasier og følelser.
Fra Queensland University wiki
Fra det danske medierådet
Medierådet for Børn og Unge er barn af den tidligere filmcensur og i gamle dage var det jo sådan noget med; forbudt for børn og klippe ting ud og censurere. Det er stadig væk sådan, at jeg opleves som repræsentant for den onde, som vil forhindre børn i at se film. Men der er sket meget siden. Filmcensuren hedder nu Medierådet for Børn og Unge, og vi har et andet syn på det med børnebeskyttelse. Gang på gang oplever vi, at når der kommer et nyt medie på banen, opstår der, hvad man kunne kalde nye mediepanikker.
Vi ser det omkring computerspil og Internettet, og det er ikke klinget af endnu. Vi oplever det – måske kan man kalde det – som en generationskløft mellem forældrene, politikerne, journalister osv. på den ene side og så på den anden side børn og det, de gør med nye medier. Grunden til at jeg kalder det en generationskløft, er at de nye medier er kommet, efter vi selv er blevet voksne. Og derfor har vi ret svært ved egentlig at forstå og sætte os ind i, hvad det egentligt er, børn gør med nye medier.
Ofte finder man et voldeligt computerspil eller en side på Internettet og så sættes debatten i gang. Det, vi gerne vil og har gjort med computerspil - og nu også Internet -, er at sige, at vi godt vil have viden om, indsigt i og forståelse for, hvad det egentligt er, børn gør og bruger de nye medier til.
Professor Bjørn Sørensen ved NTNU i en debatt om mediepanikker på nettet:
Da
kinematografen erobret sitt massepublikum i begynnelsen av dette århundret avfødte dette bekymring for mediets skadelig innvirkning på samfunnet, en bekymring som ble delt av den politiske arbeiderbevegelsen. I 1909 advarte den tyske arbeideravisa Vorwärts arbeiderne mot å gå på kino, ved en sosialdemokratisk konferanse i Sveits året etter ble det ansett som en viktig politisk oppgave for europeiske sosialdemokrater å bekjempe filmmediet og så sent som i 1919 skrev kommunisten Clara Zetkin en flammende artikkel "Mot kinouvesenet". Vi snakker altså om en debatt med lange aner, en debatt som helt sikkert ikke vil kunne komme til å gi noe entydig svar, da den vil gå inn i en større samtale om emnet. Det er en særdeles dårlig opptakt til en slik samtale å gå i skyttergravene, fabrikkere motstandere med påhengte merkelapper og mistenkeliggjøre en faglig dyktig kulturjournalist i Klassekampen.
Misforståelsene om hva slags medium dataspill er
Dataspillere tar feil av virkeligheten og spillene
Faltin Karlsen, Dataspill og Vold (pdf) Filmtilsynet
Denne rapporten viser at datspillbrukerne av svært voldelige spill ikke fokuserer på voldselementet, men først og fremst på spillplattformen, regler, muligheter og utfordringer.
Dataspill blir i mindre grad oppfattet som dokumentasjon av virkeligheten, og i større grad som et spill på linje med monopol og ludo - en mulighet til selv å påvirke og samhandle om endring.
Spillere blir veldig usosiale:
James Paul Gee: What video games have to teach us about learning and literacy, viser hvordan dataspillere som spiller på nettet tar i bruk og bidrar til store nettverk av distribuert intelligens. De sitter kanskje fysisk alene foran datamaskinene, men de er forbundet med andre gjennom lagspill og felles problemløsning innenfor og utenfor spillene.
Enkelte spill er også i høyeste grad samspill, hvor flere ungdommer samles til et slag warcraft via LAN eller andre spillplattformer, på samme måte som de tidligere ville spille kort eller monopol.
Dataspill er passifiserende:
Fysisk er dette nesten riktig, men det er i ferd med å bli feil også her. Med nye grensesnitt får vi spill som Dance Dance revolution som er et spill hvor vi ikke sitter foran skjermen, men danser foran den. Dette er et svært populært spill med sine egne tilhengere. Likevel er fremdeles de fleste spillene bundet til et grensesnitt som krever at brukeren sitter stille.
Intellektuelt og sosialt er det ikke riktig. Både enbruker og flerbrukerspill blir brukt i mange forskjellige sosiale sammenhenger: som samtaleemne, som felles aktivitet, som kilde til sosial status.
Intellektuelt er dataspill mye mer krevende enn de fleste andre populærmedia, siden spillene ikke kan konsumeres uten egenaktivitet. En som spiller et dataspill er aktivt engasjert i forhold til mediet, det nytter ikke å sovne foran spillet slik som foran en film eller en fjernsynsserie.
Moro og meningsskaping
Vi ser på WOW og snakker om ulike spillstrategier og ulike sosiale utfrdringer og belønninger.
onsdag, oktober 19, 2005
På nett uten filter
Høstseminaret, kommunikasjonsforeninga, Ålesund 20 oktober 2005
Personlig publisering, hva er det?
Kommunikasjonsmodellen
Endringer i kommunikasjonsmodellen
Mange-til-mange
Publikumssyn
Publikums forventninger til nye media
PR, reklame og nettet: Eksempelet Marqui
Google om public relations blog
Marqui's produkt: Markedsføring på nettet
Hva Marqui gjennomførte
Søkemotorenes rolle: yahoo, google, alta vista
Annenberg online journalism review: The cost of ethics: Influence peddling in the Blogosphere. Diskusjonen om Marqui's "pay to blog" politikk.
En betalt blogger forteller hvorfor hun ikke vil ta betalt lenger: molly.com
Men kan vi tross alt konkludere at marqui har oppnådd det de ville? Blogger som markedsførings- og oppmerksomhetsskapende redskap har blitt et meme, en tanke som blir spredd og akseptert uten at noen egentlig kan vise til forskningsresultater eller gode kilder for at det faktisk virker.
Dana Vanden Heuvel: weblog med fokus på markedsføring gjennom sosial software - effektiv markedsføring av hans egen oppdragsvirksomhet, første treff på google.
"how to blog for fun and profit" - enda en av utallige oppskrifter på hvordan blogging kan bli et redskap for å tjene penger.
Er det bloggen som er så stor, eller er dette et uttrykk for en annen endring? Er det mulig å finne ut? Hva har egentlig skjedd med media for å gjøre kommunikasjonssituasjonen så fremmed?
Hjemmesider
Grit og Niels Eriks hjemmesider - et tilfeldig eksempel på en personlig hjemmeside, funnt og valgt via et søk på google
Høgskulen i Volda - et ikke så tilfeldig eksempel på en hjemmeside for en større organisasjon
Sosial programvare
Wiki
Wikipedia
Weblogger
Blogger, Wordpress, Movable Type
Leserteknologier
Feedburner
Linkdeling
del.icio.us
Bildepublisering
Flickr
Videoblogging: vog
Adrian Miles' vog manifesto og vog
Steve Garfield's Video Blog
Audioblog
Audioblog.com
Audioblogging on typepad - bruksanvisning for lydblogging
Podcasting
Doc Searle om Podcasting
podcast.net - the podcast directory
Dataspill
wow europe
Er det vits i å blogge?
Vi tester teknologien:
Lage blogg - teknologi, teknikk, innhold, vedlikehold, plan og image
Poste bilder til Flickr - teknikk, krav, estetikk, funksjon
skrive kommentarer - redaktørrollen, ansvar, vedlikehold
blogge fra Flickr - sosial software og sammensatte media
Personlig publisering, hva er det?
Kommunikasjonsmodellen
Endringer i kommunikasjonsmodellen
Mange-til-mange
Publikumssyn
Publikums forventninger til nye media
PR, reklame og nettet: Eksempelet Marqui
Google om public relations blog
Marqui's produkt: Markedsføring på nettet
Hva Marqui gjennomførte
Søkemotorenes rolle: yahoo, google, alta vista
Annenberg online journalism review: The cost of ethics: Influence peddling in the Blogosphere. Diskusjonen om Marqui's "pay to blog" politikk.
En betalt blogger forteller hvorfor hun ikke vil ta betalt lenger: molly.com
Men kan vi tross alt konkludere at marqui har oppnådd det de ville? Blogger som markedsførings- og oppmerksomhetsskapende redskap har blitt et meme, en tanke som blir spredd og akseptert uten at noen egentlig kan vise til forskningsresultater eller gode kilder for at det faktisk virker.
Dana Vanden Heuvel: weblog med fokus på markedsføring gjennom sosial software - effektiv markedsføring av hans egen oppdragsvirksomhet, første treff på google.
"how to blog for fun and profit" - enda en av utallige oppskrifter på hvordan blogging kan bli et redskap for å tjene penger.
Er det bloggen som er så stor, eller er dette et uttrykk for en annen endring? Er det mulig å finne ut? Hva har egentlig skjedd med media for å gjøre kommunikasjonssituasjonen så fremmed?
Hjemmesider
Grit og Niels Eriks hjemmesider - et tilfeldig eksempel på en personlig hjemmeside, funnt og valgt via et søk på google
Høgskulen i Volda - et ikke så tilfeldig eksempel på en hjemmeside for en større organisasjon
Sosial programvare
Wiki
Wikipedia
Weblogger
Blogger, Wordpress, Movable Type
Leserteknologier
Feedburner
Linkdeling
del.icio.us
Bildepublisering
Flickr
Videoblogging: vog
Adrian Miles' vog manifesto og vog
Steve Garfield's Video Blog
Audioblog
Audioblog.com
Audioblogging on typepad - bruksanvisning for lydblogging
Podcasting
Doc Searle om Podcasting
podcast.net - the podcast directory
Dataspill
wow europe
Er det vits i å blogge?
Vi tester teknologien:
Lage blogg - teknologi, teknikk, innhold, vedlikehold, plan og image
Poste bilder til Flickr - teknikk, krav, estetikk, funksjon
skrive kommentarer - redaktørrollen, ansvar, vedlikehold
blogge fra Flickr - sosial software og sammensatte media
onsdag, august 31, 2005
Bruddet med lineariteten - 05
MEV3, onsdag 15 september
Stuart Moulthrop: Professor og forfatter av hypertekster og cybertekster.
Hva betyr Annus Mirabilis?
Hypercard beskrevet i Wikipedia og i en artikkel i Wired. Her er det beskrevet noen alternativer til Hypercard
2005 statistikk over internettbruk verden over.
Mediebruksendringer i Norge, 2004 - 2003.
Espen Aarseth: hans gamle nettside, og den korte omtalen ved IT universitetet i Danmark. Et notat om ham i "the free dictionary", med en beskrivelse han nok vil være villig til å diskutere ganske heftig.
Texton: et grunnelement i textualitet
Scripton: en sammenhengende rekke med textoner
Et texton ligner på et syntagme (syntagme/paradigme), men er satt sammen av ulike grafiske elementer som like gjerne kan forme en bokstav som et ord, en symbol, en figur eller en lyd. Begrepet texton brukes altså til å beskrive en enhet som ikke er begrenset av skrift eller statiske media.
William Gibson: Agrippa: Book of the dead
Kjøp Agrippa (1,49$)
I Ching på nettet (Bli spådd med I Ching.)
Michael Joyce bibliografi
Eliza - en venn du aldri før kunne ha
Adventure: Historien om det første adventure-spillet.
Scott McCloud: Tegneserieforfatter og pedagog/teoretiker.
Sherry Turkle Er professor og en tidlig spillforsker, med fokus på psykoanalytisk forståelse av spill, og brukeropplevelsen.
Asteroids
Space War
Pac-Man
Fra Pong til Pac-Man: Videospillets historie
Robotron
Space Invaders
Stuart Moulthrop: Professor og forfatter av hypertekster og cybertekster.
Hva betyr Annus Mirabilis?
Hypercard beskrevet i Wikipedia og i en artikkel i Wired. Her er det beskrevet noen alternativer til Hypercard
2005 statistikk over internettbruk verden over.
Mediebruksendringer i Norge, 2004 - 2003.
Espen Aarseth: hans gamle nettside, og den korte omtalen ved IT universitetet i Danmark. Et notat om ham i "the free dictionary", med en beskrivelse han nok vil være villig til å diskutere ganske heftig.
Texton: et grunnelement i textualitet
Scripton: en sammenhengende rekke med textoner
Et texton ligner på et syntagme (syntagme/paradigme), men er satt sammen av ulike grafiske elementer som like gjerne kan forme en bokstav som et ord, en symbol, en figur eller en lyd. Begrepet texton brukes altså til å beskrive en enhet som ikke er begrenset av skrift eller statiske media.
William Gibson: Agrippa: Book of the dead
Kjøp Agrippa (1,49$)
I Ching på nettet (Bli spådd med I Ching.)
Michael Joyce bibliografi
Eliza - en venn du aldri før kunne ha
Adventure: Historien om det første adventure-spillet.
Scott McCloud: Tegneserieforfatter og pedagog/teoretiker.
Sherry Turkle Er professor og en tidlig spillforsker, med fokus på psykoanalytisk forståelse av spill, og brukeropplevelsen.
Asteroids
Space War
Pac-Man
Fra Pong til Pac-Man: Videospillets historie
Robotron
Space Invaders
mandag, august 29, 2005
Samfunn, teknologi og struktur - 05
Raymond Williams, Ted Nelson og Tim Berners-Lee og Robert Cailliau
Raymond Williams: En av de mest innflytelsesrike kulturforskerne i Birmingham-skolen. Han utviklet flere begreper som fremdeles brukes for å beskrive og forstå fjernsynet som medium, og publikums bruk av dette.
Henry Jenkins' artikkel Complete Freedom of Movement - om hvordan barnas leker blir utviklet fra samfunnets behov for kontroll over barna.
Ted Nelson: i denne artikkelen fra 1981 er Xanadu ikke bare en vag ide om at det er mulig å bruke nettet på mer enn en måte, og han lager en plan for utviklingen av et publiseringssystem og hvordan dokumenter kan være tilgjengelige, flyktige og samtidig permanente.
(PS: Om Ted Nelson og copyright: Ted Nelson føler veldig sterkt for rettighetene til det orginale verket. Derfor er Xanadu så viktig for ham. Han har imidlertid ikke noe imot at andre siterer, refererer, bygger på og videreutvikler hans tekster, så lenge orginalen er tilgjengelig og helt klart tilhører ham. Når han bruker copyrightmerket i en tidlig artikkel er dette et uttrykk for nettopp denne tankegangen. Husk at på dette tidspunktet fantes enda ikke begrepet "copyleft".)
Windows timeline - utviklingen av microsoft windows.
Tim Berners-Lee: En av de viktigste aktørene i utviklingen av the World Wide Web - www eller W3.
Robert Cailliau: var med på å utvikle W3.
Ari Luotonen: Finsk, og med på å utvikle W3.
Henrik Frystyk Nielsen: Dansk utvikler, også av W3.
Arthur Secret
Folk som har bidratt til WWW prosjektet ved CERN
World Wide Web Consortium
En liten historie for verdensveven.
Internettpionerer
Marc Andresen, mannen som laget Mosaic, den første browseren.
Historien til Mosaic
Definisjoner for SGML
Raymond Williams: En av de mest innflytelsesrike kulturforskerne i Birmingham-skolen. Han utviklet flere begreper som fremdeles brukes for å beskrive og forstå fjernsynet som medium, og publikums bruk av dette.
Henry Jenkins' artikkel Complete Freedom of Movement - om hvordan barnas leker blir utviklet fra samfunnets behov for kontroll over barna.
Ted Nelson: i denne artikkelen fra 1981 er Xanadu ikke bare en vag ide om at det er mulig å bruke nettet på mer enn en måte, og han lager en plan for utviklingen av et publiseringssystem og hvordan dokumenter kan være tilgjengelige, flyktige og samtidig permanente.
(PS: Om Ted Nelson og copyright: Ted Nelson føler veldig sterkt for rettighetene til det orginale verket. Derfor er Xanadu så viktig for ham. Han har imidlertid ikke noe imot at andre siterer, refererer, bygger på og videreutvikler hans tekster, så lenge orginalen er tilgjengelig og helt klart tilhører ham. Når han bruker copyrightmerket i en tidlig artikkel er dette et uttrykk for nettopp denne tankegangen. Husk at på dette tidspunktet fantes enda ikke begrepet "copyleft".)
Windows timeline - utviklingen av microsoft windows.
Tim Berners-Lee: En av de viktigste aktørene i utviklingen av the World Wide Web - www eller W3.
Robert Cailliau: var med på å utvikle W3.
Ari Luotonen: Finsk, og med på å utvikle W3.
Henrik Frystyk Nielsen: Dansk utvikler, også av W3.
Arthur Secret
Folk som har bidratt til WWW prosjektet ved CERN
World Wide Web Consortium
En liten historie for verdensveven.
Internettpionerer
Marc Andresen, mannen som laget Mosaic, den første browseren.
Historien til Mosaic
Definisjoner for SGML
søndag, august 28, 2005
Datamaskinen og tanken -05
Charles Babbage og the Analytical Engine
Vannevar Bush og Memex maskinen.
Trailblazer, eller stifinner, Vannervar Bush's navn på en som går opp den akademiske veien gjennom et stort materiale.
Vannevar Bush var selv en "trailblazer", eller en gudfar.
Douglas Englebart ble inspirert av Vannevar Bush, og tanken om å forbedre det menneskelige intellektet:
Ted Nelson og Xanadu: Ted Nelson er mannen bak begrepet hypertext. Nelsons drøm er uttrykt i Xanadu, software som legemliggjør den ultimate hyperteksten. Xanadu finnes knapt utenfor Nelsons drøm (så langt), men Nelson leter ennå.
Hva var Xhanadu før Nelson? XANADU: The Ballad of Kublai Khan
Sjekk ellers:
Wikipedia for eksempel på en wiki
Et eksempel på en stretchtext fra Universitetet i Oslo.
bloggblogg for beskrivelser av blogger på norsk
Vannevar Bush og Memex maskinen.
Trailblazer, eller stifinner, Vannervar Bush's navn på en som går opp den akademiske veien gjennom et stort materiale.
Vannevar Bush var selv en "trailblazer", eller en gudfar.
Douglas Englebart ble inspirert av Vannevar Bush, og tanken om å forbedre det menneskelige intellektet:
By "augmenting human intellect" we mean increasing the capability of a man to approach a complex problem situation, to gain comprehension to suit his particular needs, and to derive solutions to problems. Increased capability in this respect is taken to mean a mixture of the following: more-rapid comprehension, better comprehension, the possibility of gaining a useful degree of comprehension in a situation that previously was too complex, speedier solutions, better solutions, and the possibility of finding solutions to problems that before seemed insoluble. And by "complex situations" we include the professional problems of diplomats, executives, social scientists, life scientists, physical scientists, attorneys, designers--whether the problem situation exists for twenty minutes or twenty years. We do not speak of isolated clever tricks that help in particular situations. We refer to a way of life in an integrated domain where hunches, cut-and-try, intangibles, and the human "feel for a situation" usefully co-exist with powerful concepts, streamlined terminology and notation, sophisticated methods, and high-powered electronic aids.
Ted Nelson og Xanadu: Ted Nelson er mannen bak begrepet hypertext. Nelsons drøm er uttrykt i Xanadu, software som legemliggjør den ultimate hyperteksten. Xanadu finnes knapt utenfor Nelsons drøm (så langt), men Nelson leter ennå.
Hva var Xhanadu før Nelson? XANADU: The Ballad of Kublai Khan
Sjekk ellers:
Wikipedia for eksempel på en wiki
Et eksempel på en stretchtext fra Universitetet i Oslo.
bloggblogg for beskrivelser av blogger på norsk
Gammelt nytt om nye media
Denne forelesningensrekken holder jeg nå for tredje år på rad, og det blir derfor en del gjentakelser i notat-bloggen. Pensum og tema er uforandret, jeg har sjekket linkene og de er fungerer.
1) Datamaskinen og tanken: Vannevar Bush, Douglas C. Engelbart, Jean Baudrillard, Theodor H. Nelson
Merk: Vannevar Bush linken tar dere til Bush-artikkelen "As We May Think", det er mulig at linken i pensumlisten ikke fungerer. Nelson-artikkelen er i kompendiet for MEV 3.
Engelbart: Pensum fra artikkelen "Augmenting Human Intellect" er delene IA+B, III A2,3 B4,5. Dette er samme utvalg som er gjort i The New Media Reader av Noah Wardrip Fruin og Nick Montfort, og de som har anledning til dette kan tjene på å lete fram denne boken på biblioteket og lese de to innledende sidene skrevet av Noah Wardrip Fruin.
2) Samfunn, teknologi og struktur: Raymond Williams, Tim Berners-Lee og Robert Cailliau
Artiklene er i kompendiet.
3) Bruddet med lineariteten: Sherry Turkle, Stuart Moulthrop, Scott McLoud, Espen Aarseth
Artiklene er i kompendiet.
1) Datamaskinen og tanken: Vannevar Bush, Douglas C. Engelbart, Jean Baudrillard, Theodor H. Nelson
Merk: Vannevar Bush linken tar dere til Bush-artikkelen "As We May Think", det er mulig at linken i pensumlisten ikke fungerer. Nelson-artikkelen er i kompendiet for MEV 3.
Engelbart: Pensum fra artikkelen "Augmenting Human Intellect" er delene IA+B, III A2,3 B4,5. Dette er samme utvalg som er gjort i The New Media Reader av Noah Wardrip Fruin og Nick Montfort, og de som har anledning til dette kan tjene på å lete fram denne boken på biblioteket og lese de to innledende sidene skrevet av Noah Wardrip Fruin.
2) Samfunn, teknologi og struktur: Raymond Williams, Tim Berners-Lee og Robert Cailliau
Artiklene er i kompendiet.
3) Bruddet med lineariteten: Sherry Turkle, Stuart Moulthrop, Scott McLoud, Espen Aarseth
Artiklene er i kompendiet.
søndag, mai 08, 2005
Britiske Kulturstudier
Tirsdag 10 mai, 08.15
Stuart Hall fra Jamaica, leder for Birminghamskolen på 70-tallet, og forfatter av den sentrale artikkelen encoding/decoding.
Frankfurterskolen og sammenhengen til Birminghamskolen.
Raymond Williams beskrevet av Johns Hopkins guide to literary theory and criticism
En definisjon av ideologi
Fra Filton College - some critical concepts:
Fra boka: Ingunn Hagen: Medias Publikum, s 77:
Stuart Halls Encoding/decoding modell
Stuart Hall fra Jamaica, leder for Birminghamskolen på 70-tallet, og forfatter av den sentrale artikkelen encoding/decoding.
Frankfurterskolen og sammenhengen til Birminghamskolen.
Raymond Williams beskrevet av Johns Hopkins guide to literary theory and criticism
En definisjon av ideologi
Fra Filton College - some critical concepts:
hegemony. The word hegemony derives from the Greek term egemonia or emenon, meaning leader, ruler of political predominance. The Italian marxist Antonio Gramsci developed this concept as a refinement of marxist notions of ideology, demonstrating the psychocultural aspects of control, and the role of cultural institutions within this. True control, Gramsci believed, is achieved bot by coercion but by gaining the people's consent for this control. This is not done by the army but through the social and cultural realms where it is more effectively invisible, more pervasive. Hegemony 'saturates' even what we think of as 'common sense' as it becomes part of our lived system of meanings and values. The concept is central to Althusser's Gramscian redefinition of ideology in the 1970s.
Fra boka: Ingunn Hagen: Medias Publikum, s 77:
Eit anna sentralt omgrep for "Cultural studies" forskarar i denne samanhengen var hegemoniomgrepet. Hegemoniomgrepet til den tialienske marxisten Gramsci refererer til den dominerande eller herskande ideologien. Men desse oppfatningane blir ikkje oppfatta som ideologi. Hegemoni betyr at nokre, ofte ein elite, bestemmer den rådande ideologien, medan allmenta tek han for gitt. Dette held ved lag eit klassedelt samfunn, der ein klasse dominerer. Hegemoni inneber at den eksisterande maktfordelinga og verdiane verkar nøytrale og naturlege; dei blir tekne for gitt. Hegemoni er derfor ei form for dominerande ideologi, som ikkje blir opplevd som påtvungen, men som eksisterer som ei semje det ikkje er grunn til å stilla spørsmål ved.
Stuart Halls Encoding/decoding modell
mandag, april 25, 2005
Hypertekstualitet
litteratur: Schwebs og Otnes: tekst.no
Linker, pekere og noder. Vi følger denne pekeren til Jilltxt.net, som er linket hit. Da blir Jilltxt en node, og derfra kan vi følge andre pekere som lenker til andre noder.
pekerne - referansesteder
linkene - relasjoner
Linearitet
ikkelineært
fraktaler og kaos
Interaktiv fiksjon
Multilineært
Net Art Idea Line
Hypertekst og literære former
Spatial Hypertext
Sendertekst og mottakertekst:
Umberto Eco er den mest kjente teoretikeren som skriver om forholdet leser/forfatter.
Roland Barthes utforsket det samme forholdet, og gjorde kjent ideen om forfatterens død, om blant annet hvordan teksten er avhengig først og fremst av leseren.
Wolfgang Iser utforsker leserens forhold til teksten, og hvordan teksten er avhengig av leserens medvirkning for å bli realisert, og teksten former leseren som leseren former teksten.
Elastisk tekst: ex stretchtext
Ted Nelson og Xanadu: Gammel Wired artikkel fra 1995, Beskrivelse av Ted Nelson og Xanadu fra The Electronic Labyrinth, i seg selv et typisk eksempel på en hypertekst, Xanadu prosjektet, Ted Nelson's hjemmeside, Og en presentasjon av Ted Nelson sammen med andre internet pionerer.
Skillet tekst/medium. Er dette entydig på internettet?
def analog
def digital
Analoge forløpere til hypertekst
Aviser, Hexapla, I Ching, Det broderte Bayeuxteppet, Raymond Queneau's oppslagsdiktbok Cent mille milliards de poèmes.
Noen hypertext-typer
As We May Think: Vannevar Bush, memex
Xanadu, se over
WWW: ikke xanadu - linkråte, bare noen kan legge inn og endre tekster, ikke alle relevante dokumenter er forbundet
hypertekststrukturer: tre, stjerne, nettverk
Rhizome
Labyrinten, hjernen, tanken og navigering gjennom tekst og ideer.
Bokens konvensjoner
Tankens system
Konstruksjonen av fortellingen - konstruksjonen av livet
Navigasjonsmetaforer - fysiske, gjerne reise-relaterte
Hypertekstens konvensjoner
pekere, vi ser på dagbladet
Interne linker - fra forsiden til en artikkel, linkene holder seg innenfor dagbladets nettområde
Eksterne linker: fra dagbladets artikkel og til andre nettsider
Intralinker - til et annet sted på samme siden
Dictung Digital har også rammer
Hypertekst fiksjon
Mystery Games, Sister Stories av Michael Joyce et. al.
scriptible and lisible, writerly and readerly - Roland Barthes, fra S/Z
George Landow and Paul Delany: interaktive og passive systemer
Jon Hoem diskuterer åpne og lukkede tekster, interaktive og passive systemer
Kan dette sammenlignes med lisible/scriptible?
Sterkere vekt på forfatterrollen - se Eco og Barthes
Landow: leseren frigjort fra forfatterens enevelde gjennom hyperteksten
Literary sampling
Palimpsest
Hyperteksten: Tekstkulturens revolusjon?
Linker, pekere og noder. Vi følger denne pekeren til Jilltxt.net, som er linket hit. Da blir Jilltxt en node, og derfra kan vi følge andre pekere som lenker til andre noder.
pekerne - referansesteder
linkene - relasjoner
Linearitet
ikkelineært
fraktaler og kaos
Interaktiv fiksjon
Multilineært
Net Art Idea Line
Hypertekst og literære former
Spatial Hypertext
Sendertekst og mottakertekst:
Umberto Eco er den mest kjente teoretikeren som skriver om forholdet leser/forfatter.
Roland Barthes utforsket det samme forholdet, og gjorde kjent ideen om forfatterens død, om blant annet hvordan teksten er avhengig først og fremst av leseren.
Wolfgang Iser utforsker leserens forhold til teksten, og hvordan teksten er avhengig av leserens medvirkning for å bli realisert, og teksten former leseren som leseren former teksten.
Elastisk tekst: ex stretchtext
Ted Nelson og Xanadu: Gammel Wired artikkel fra 1995, Beskrivelse av Ted Nelson og Xanadu fra The Electronic Labyrinth, i seg selv et typisk eksempel på en hypertekst, Xanadu prosjektet, Ted Nelson's hjemmeside, Og en presentasjon av Ted Nelson sammen med andre internet pionerer.
Skillet tekst/medium. Er dette entydig på internettet?
def analog
def digital
Analoge forløpere til hypertekst
Aviser, Hexapla, I Ching, Det broderte Bayeuxteppet, Raymond Queneau's oppslagsdiktbok Cent mille milliards de poèmes.
Noen hypertext-typer
As We May Think: Vannevar Bush, memex
Xanadu, se over
WWW: ikke xanadu - linkråte, bare noen kan legge inn og endre tekster, ikke alle relevante dokumenter er forbundet
hypertekststrukturer: tre, stjerne, nettverk
Rhizome
Labyrinten, hjernen, tanken og navigering gjennom tekst og ideer.
Bokens konvensjoner
Tankens system
Konstruksjonen av fortellingen - konstruksjonen av livet
Navigasjonsmetaforer - fysiske, gjerne reise-relaterte
Hypertekstens konvensjoner
pekere, vi ser på dagbladet
Interne linker - fra forsiden til en artikkel, linkene holder seg innenfor dagbladets nettområde
Eksterne linker: fra dagbladets artikkel og til andre nettsider
Intralinker - til et annet sted på samme siden
Dictung Digital har også rammer
Hypertekst fiksjon
Mystery Games, Sister Stories av Michael Joyce et. al.
scriptible and lisible, writerly and readerly - Roland Barthes, fra S/Z
George Landow and Paul Delany: interaktive og passive systemer
Jon Hoem diskuterer åpne og lukkede tekster, interaktive og passive systemer
Et lignende skille kan trekkes mellom interaktive- og passive system (Delany & Landow 1991:21). Interaktive system tillater leseren å redigere teksten, samt tilføye ny tekst og nye lenker. Passive system er derimot designet av eksperter for å presentere et emne mest mulig effektivt og gir ikke brukeren mulighet til å forandre teksten.Jon Hoem, hypertekst
Reisemetaforen kan også knyttes til hvordan selve teksten er strukturert. Der hvor den reisende ville stått ovenfor et landskap, med sine karakteristika, må brukeren av en elektronisk tekst forholde seg til en eller annen form for videobilde. Ved å gi lenker og noder med tematisk sammenheng et eget visuelt uttrykk kan brukeren ta seg frem seg på en måte som er sammmenlignbar med hvordan hun ville orientert seg i et landskap. Imidlertid har en slik reisemetafor en vesentlig svakhet. I den lineære verden har en kun mulighet til å bevege seg framover eller tilbake. I en hypertekst beveger man seg imidlertid mye friere, uten lineære begrensninger. Ved å følge et par lenker kan man befinne seg svært langt fra utgangspunktet, tematisk sett. Sjansen for å gå seg vill er derfor betraktelig større enn når en orienterer seg i den fysiske verden.
Kan dette sammenlignes med lisible/scriptible?
Sterkere vekt på forfatterrollen - se Eco og Barthes
Landow: leseren frigjort fra forfatterens enevelde gjennom hyperteksten
Literary sampling
Palimpsest
Hyperteksten: Tekstkulturens revolusjon?
tirsdag, april 19, 2005
Helsepedagogikk - evaluering og publikum
Kampanjer og evaluering
Utspekulert kjedelige antirøykekampanjer
Sjokk som virkemiddel i røykekampanjer: Bilder fra den nye kampanjen i EU
Nettstedet til kampanjen "Help for a life without tobacco"
MARK - Medisinstudentenes Alternative Røykfri Kampanje
Rapport fra en skoleklasse
Tobakk dreper
Bli en tobakksbaron du også
Tine melk reklame Bollywood og Ku.
Vegvesenet: Bruk bilbelte
Mål for bilbelteaksjonen 2003
Eksperimentell og kvasi-eksperimentell forskningsdesign.
Validitet: Den grad en test eller en instrumentmåler måler det den har til hensikt å måle. Fra Reliabilitet og validitet, en forelesning ved NTNU.
Beta koeffisient
En annen type koeffisienter, Beta-koeffisient (standardiserte regresjonskoeffisienter), uttrykker hver enkelt uavhengige variabels betydning i forhold til den avhengige variabelen i hver enkelt analyse. Helt konkret er den et uttrykk for hvor stor endring man har i den avhengige variabelen for en enhets endring i den uavhengige variabelen, tenkt at man holder verdien på de andre uavhengige variablene konstant. Fortegnet sier hvilken retning det er på sammenhengene, størrelsen på tallet sier noe om hvor sterk denne sammenhengen er. Beta-koeffisientene er standardisert, dvs. at man kan sammenlikne koeffisientene for de ulike uavhengige variablene med hverandre.
Avhengig variabel
Ein variabel som blir påverka av ein annan variabel, som regel den variabelen som er utgangspunktet for det vi ynskjer å studere. Spørsmål som måler holdningar, er typiske avhengige variablar.
Uavhengig variabel
Ein variabel som påverkar ein annan variabel. Kjønn, alder og utdanning er typiske uavhengige variablar.
Publikum, fra mottaker til deltaker:
Målgruppen som mottaker, klassiske informasjonsstrategier:
Statens helsetilsyn
Helsekampanje i Ontario
En kritikk av kampanjestrategier fra syskrinet.no
Målgruppen som bruker
Brenda Dervin og "The Sense-making Approach"
Lommelegen.no - søkbar, og mulig å stille spørsmål til eksperter
Om lommelegen, eierforhold og drift
Norsk Diabetes Forbund
Målgruppen som deltaker
Individ til individ: Monicas side om bekkenløsning
Hva snakker menn om? Tekniske ting, selvsagt.
Eller, de diskuterer de tekniske sidene ved kroppen: tech nutrition
Utspekulert kjedelige antirøykekampanjer
Sjokk som virkemiddel i røykekampanjer: Bilder fra den nye kampanjen i EU
Nettstedet til kampanjen "Help for a life without tobacco"
MARK - Medisinstudentenes Alternative Røykfri Kampanje
Rapport fra en skoleklasse
Tobakk dreper
Bli en tobakksbaron du også
Tine melk reklame Bollywood og Ku.
Vegvesenet: Bruk bilbelte
Mål for bilbelteaksjonen 2003
Eksperimentell og kvasi-eksperimentell forskningsdesign.
Validitet: Den grad en test eller en instrumentmåler måler det den har til hensikt å måle. Fra Reliabilitet og validitet, en forelesning ved NTNU.
Beta koeffisient
En annen type koeffisienter, Beta-koeffisient (standardiserte regresjonskoeffisienter), uttrykker hver enkelt uavhengige variabels betydning i forhold til den avhengige variabelen i hver enkelt analyse. Helt konkret er den et uttrykk for hvor stor endring man har i den avhengige variabelen for en enhets endring i den uavhengige variabelen, tenkt at man holder verdien på de andre uavhengige variablene konstant. Fortegnet sier hvilken retning det er på sammenhengene, størrelsen på tallet sier noe om hvor sterk denne sammenhengen er. Beta-koeffisientene er standardisert, dvs. at man kan sammenlikne koeffisientene for de ulike uavhengige variablene med hverandre.
Avhengig variabel
Ein variabel som blir påverka av ein annan variabel, som regel den variabelen som er utgangspunktet for det vi ynskjer å studere. Spørsmål som måler holdningar, er typiske avhengige variablar.
Uavhengig variabel
Ein variabel som påverkar ein annan variabel. Kjønn, alder og utdanning er typiske uavhengige variablar.
Publikum, fra mottaker til deltaker:
Målgruppen som mottaker, klassiske informasjonsstrategier:
Statens helsetilsyn
Helsekampanje i Ontario
En kritikk av kampanjestrategier fra syskrinet.no
Målgruppen som bruker
Brenda Dervin og "The Sense-making Approach"
Lommelegen.no - søkbar, og mulig å stille spørsmål til eksperter
Om lommelegen, eierforhold og drift
Norsk Diabetes Forbund
Målgruppen som deltaker
Individ til individ: Monicas side om bekkenløsning
Hva snakker menn om? Tekniske ting, selvsagt.
Eller, de diskuterer de tekniske sidene ved kroppen: tech nutrition