Tidligere notater til forelesningene ligger her.
Årets nye eksempel: Diesel, be stupid.
onsdag, september 08, 2010
tirsdag, mai 04, 2010
Politisk kommunikasjon i Tyskland
Med Christian Hauck fra Fachhochshule Kiel, tidligere journalist og pressesjef for regjeringen i Schleswig-Holstein.
Uwe Barschel - Statsminister i Schleswig-Holstein.
Björn Engholm - opposisjonspolitiker.
Reiner Pfeiffer - Spindoctor for Barschel.
Springerforlaget: Et stort tysk forlag med rykte for uetisk journalistikk, og gjennom åttitallet kjent for å kjøpe opp eller utkonkurrere konkurransen med alle middel.
(Kritikk av Springerpressen - se Günter Walraff: "Lead Story" eller filmen "Man Inside")
Der Spiegel: viktig politisk tidsskrift i Tyskland.
Etterforskingen av Uwe Barschel blir tatt opp igjen, nå som mord.
Günther Jansen - sosialminister og leder for SPD mannen som fortsatte å betale Reiner Pfeiffer gjennom åttitallet, fordi Pfeiffer var en så ærlig mann.
Uwe Barschel - Statsminister i Schleswig-Holstein.
Björn Engholm - opposisjonspolitiker.
Reiner Pfeiffer - Spindoctor for Barschel.
Springerforlaget: Et stort tysk forlag med rykte for uetisk journalistikk, og gjennom åttitallet kjent for å kjøpe opp eller utkonkurrere konkurransen med alle middel.
(Kritikk av Springerpressen - se Günter Walraff: "Lead Story" eller filmen "Man Inside")
Der Spiegel: viktig politisk tidsskrift i Tyskland.
Etterforskingen av Uwe Barschel blir tatt opp igjen, nå som mord.
Günther Jansen - sosialminister og leder for SPD mannen som fortsatte å betale Reiner Pfeiffer gjennom åttitallet, fordi Pfeiffer var en så ærlig mann.
tirsdag, april 13, 2010
INF211: Overtaling
Benoit & Benoit: Persuasive messages, kap 1, 2, 10, 11, 12
Dere kan også ha glede av en nettside utviklet av William Benoit: Persuasion.
Hvorfor overtaling er viktig
Øvelse: tenk ut noe du ønsker deg. Det må være oppnåelig, og det må være noe andre kan gi deg/bidra til at du oppnår. Lag din egen strategi for hvordan du skal overtale dem til å gi deg det du vil ha eller hjelpe deg å få det du har lyst på. Skriv dette på et ark og bruk det som referanse gjennom resten av forelesningen: Hvordan forholder din strategi seg til de ulike teoriene?
Apati vs tvang (coercion): Ytterpunktene i forhold til overtalelse. Apati betyr at du har gitt opp og håper at andre skal gjette hva du har lyst på. Tvang betyr at du er villig til å bruke alle midler for å få viljen din igjennom.
Holdninger: sentralt element i overtaling.
Overtaling er målrettet, en prosess, involverer mennesker, og skaper, endrer og forsterker holdninger.
Antakelse: Holdninger styrer/endrer handlinger.
Kognitiv responsmodellen
Holdninger er knyttet til det vi tenker.
Vi kan lære en melding og bli påvirket av den
Vi kan lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Sentral og perifer rute til påvirking eller holdningsendring. Den sentrale ruten er avhengig av rasjonelle argument og logikk, den perifere av følelser og "fordommer."
Elaboration likelihood model: En modell som tar hensyn til hvorvidt mottakeren kommer til å tenke over et budskap. Den tar så hensyn til hvorvidt følelsene rundt budskapet er positive eller negative, sterke eller svake, basert på kunnskap eller følelser.
Samsvarsteorier om holdningsendring
Disse tar for seg forholdet mellom hva vi tenker, og hvordan våre tanker samsvarer med hverandre. Grunnlaget for teoriene er at vi foretrekker indre samsvar, og misliker indre konflikt.
Heiders balanseteori: Brukes til å forutse utkommet av et forsøk på overtalelse. De viktigste elementene er P(ersonen), O(ther) eller den andre og X, den tredje tingen eller temaet for interaksjonen.
Overtalelse er så avhengig av hvorvidt koblingene er positive eller negative.
Osgood og Tannenbaums kongruensteori: Denne er en ganske mekanisk måling av grader av positive og negative følelser i forhold til en "ting" - objekt eller sak - og i forhold til en sender, hvor følelser i forhold til senderen påvirker følelser i forhold til tingen og omvendt, men hvor dette ikke er av/på som i balanseteorien, men endringer på en skala. Dette gjør teorien litt mindre mekanisk og litt mer fleksibel enn balanseteorien.
Festingers teori om kognitiv dissonans: Kognitiv dissonans er det vi føler når vi blant annet føler tvil. Tvil oppstår når vi ikke er helt sikre på om vi har gjort et godt valg. Vi har ulike strategier for å fjerne denne ubehagelige følelsen, blant annet rasjonaliserer vi, vi bruker selektiv persepsjon, eller vi endrer holdninger og dermed ofte handlinger.
Social Judgement/Involvement theory
Protagoras - Mennesket er alle tings målestokk: Alt er relativt i forhold til hvor vi står på et gitt tidspunkt. Dette er grunnen til at to mennesker kan reagere svært ulikt på samme budskap gitt på samme måte på samme tid. Dette er en teori som trekker fram betydningen av å undersøke og forstå målgruppen før man kommuniserer.
Theory of Reasoned Action
Ajzen og Fishbeins teori om grunngitt handling går ut fra at det er et forhold mellom budskap, holdning og handling. Her blir innholdet i budskapet sentralt. Viktige faktorer i denne teorien er
AB: holdningen til en handling/oppførsel som består av BS - overbevisningens styrke og E - evalueringer eller verdier.
SN: våre subjektive normer som består av NB - normativ overbevisning eller det vi tror andre forventer, og MC - motivasjon til å adlyde, som avhenger av hvor viktig det er for meg å gjøre det andre forventer av meg.
Igjen er dette en modell hvor det er mulig å måle de ulike stegene i prosessen. Den gir en rekke alternative måter å endre holdninger på - se boks 12.2, s 195.
Dere kan også ha glede av en nettside utviklet av William Benoit: Persuasion.
Hvorfor overtaling er viktig
Øvelse: tenk ut noe du ønsker deg. Det må være oppnåelig, og det må være noe andre kan gi deg/bidra til at du oppnår. Lag din egen strategi for hvordan du skal overtale dem til å gi deg det du vil ha eller hjelpe deg å få det du har lyst på. Skriv dette på et ark og bruk det som referanse gjennom resten av forelesningen: Hvordan forholder din strategi seg til de ulike teoriene?
Apati vs tvang (coercion): Ytterpunktene i forhold til overtalelse. Apati betyr at du har gitt opp og håper at andre skal gjette hva du har lyst på. Tvang betyr at du er villig til å bruke alle midler for å få viljen din igjennom.
Holdninger: sentralt element i overtaling.
Overtaling er målrettet, en prosess, involverer mennesker, og skaper, endrer og forsterker holdninger.
Antakelse: Holdninger styrer/endrer handlinger.
Kognitiv responsmodellen
Holdninger er knyttet til det vi tenker.
Vi kan lære en melding og bli påvirket av den
Vi kan lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Sentral og perifer rute til påvirking eller holdningsendring. Den sentrale ruten er avhengig av rasjonelle argument og logikk, den perifere av følelser og "fordommer."
Elaboration likelihood model: En modell som tar hensyn til hvorvidt mottakeren kommer til å tenke over et budskap. Den tar så hensyn til hvorvidt følelsene rundt budskapet er positive eller negative, sterke eller svake, basert på kunnskap eller følelser.
Samsvarsteorier om holdningsendring
Disse tar for seg forholdet mellom hva vi tenker, og hvordan våre tanker samsvarer med hverandre. Grunnlaget for teoriene er at vi foretrekker indre samsvar, og misliker indre konflikt.
Heiders balanseteori: Brukes til å forutse utkommet av et forsøk på overtalelse. De viktigste elementene er P(ersonen), O(ther) eller den andre og X, den tredje tingen eller temaet for interaksjonen.
Overtalelse er så avhengig av hvorvidt koblingene er positive eller negative.
Osgood og Tannenbaums kongruensteori: Denne er en ganske mekanisk måling av grader av positive og negative følelser i forhold til en "ting" - objekt eller sak - og i forhold til en sender, hvor følelser i forhold til senderen påvirker følelser i forhold til tingen og omvendt, men hvor dette ikke er av/på som i balanseteorien, men endringer på en skala. Dette gjør teorien litt mindre mekanisk og litt mer fleksibel enn balanseteorien.
Festingers teori om kognitiv dissonans: Kognitiv dissonans er det vi føler når vi blant annet føler tvil. Tvil oppstår når vi ikke er helt sikre på om vi har gjort et godt valg. Vi har ulike strategier for å fjerne denne ubehagelige følelsen, blant annet rasjonaliserer vi, vi bruker selektiv persepsjon, eller vi endrer holdninger og dermed ofte handlinger.
Social Judgement/Involvement theory
Protagoras - Mennesket er alle tings målestokk: Alt er relativt i forhold til hvor vi står på et gitt tidspunkt. Dette er grunnen til at to mennesker kan reagere svært ulikt på samme budskap gitt på samme måte på samme tid. Dette er en teori som trekker fram betydningen av å undersøke og forstå målgruppen før man kommuniserer.
Theory of Reasoned Action
Ajzen og Fishbeins teori om grunngitt handling går ut fra at det er et forhold mellom budskap, holdning og handling. Her blir innholdet i budskapet sentralt. Viktige faktorer i denne teorien er
AB: holdningen til en handling/oppførsel som består av BS - overbevisningens styrke og E - evalueringer eller verdier.
SN: våre subjektive normer som består av NB - normativ overbevisning eller det vi tror andre forventer, og MC - motivasjon til å adlyde, som avhenger av hvor viktig det er for meg å gjøre det andre forventer av meg.
Igjen er dette en modell hvor det er mulig å måle de ulike stegene i prosessen. Den gir en rekke alternative måter å endre holdninger på - se boks 12.2, s 195.
onsdag, mars 24, 2010
Media and democracy
Jenkins and Thorburn:Democracy and New Media.
Marx and Engels Archive.
This article contains a brief discussion of weblogs and their role in the public sphere of Habermas.
Tragedy of the Commons - Can the Internet as a common space be ruined by misuse?
Twitter Revolution
The Chinese milk scandal and the role of the chinese bloggers.
Google is leaving China
Marx and Engels Archive.
This article contains a brief discussion of weblogs and their role in the public sphere of Habermas.
Tragedy of the Commons - Can the Internet as a common space be ruined by misuse?
Twitter Revolution
The Chinese milk scandal and the role of the chinese bloggers.
Google is leaving China
mandag, mars 22, 2010
INF211 - kommunikativ handling
23 mars 09.15. Pensum: Erik Oddvar Eriksen og Jarle Weigård: Kommunikativ handling og deliberativt demokrati, kap 3, 4 og 9.
3: Det kommunikative handlingsbegrepet.
Bevissthetsfilosofisk perspektiv: René Descartes, Cogito, ergo sum. Indre iakttagelse eller introspeksjon er utgangspunkt for kunnskap.
Kommunikativt perspektiv: rasjonalitet fundert ikke på subjektets bevissthet, men på handlingene mellom subjekter - intersubjektivitet. Fra Objektivitet til normativitet og ekspressivitet. Jürgen Habermas og teorien om kommunikativ handling.
Habermas' teorier bygger på:
Wittgenstein: den analytiske språkfilosofien og språkspill.
John L. Austin og John R. Searle: talehandlingsteorien.
locutionary, illocutionary og perlocutionary
Handlinger som kan gjøres med ord (fra wikipedia):
Den fenomenologiske tradisjonen: Teorien om en sosialt delt livsverden som grunnlag for menneskelig erkjennelse.
Edmund Husserl og Alfred Schütz.
Husserl: empati
Schütz: den sosiale verdens fenomenologi
Fenomenologi: Studiet av ting slik de ser ut for oss (Das Ding for uns vs Das Ding an sich - Kant.)
Pragmatisme: Charles Sanders Peirce
Det pragmatiske maksimet - fra wikipedia
Den symbolske interaksjonismen: George Herbert Mead
Gyldighetskrav:
eks fra aftenposten, Magnhild Meltveit Kleppa:
Dette kan trekkes i tvil, og er selv et utsagn om tvil:
4: Diskursetikk
Normative spørsmål: skillet mellom er og bør.
Utviklingen i den moralske bevissthet.
Lawrence Kohlberg: stadier i moralsk utvikling. *
Bygger på John Rawls teori.
ontogenetisk perspektiv: utviklingen fra barndom mot voksen alder
fylogenetisk perspektiv: Menneskehetens sosiale evolusjon gjennom artens historie.
Emile Durkheim: Australsk totemisme.
Immanuel Kant: den praktiske fornuft er deontologisk, kognitivistisk, formalistisk og universalistisk.
Det kategoriske imperativ: Du skal alltid handle slik at dine handlinger kan være en universell lov.
Münchausentrilemmaet:
9: Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk
maktfordelingsprinsippet
institusjonaliseringen av offentligheten
legalitetsprinsippet
Thomas Hobbes
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
John Stuart Mill: En vet ikke om en har rett før en har hørt motargumentene. En kommunikativ frihet impliserer en moralsk plikt til å begrunne sine standpunkter.
Reføydaliseringen - se også The fall of public man, Richard Sennet.
3: Det kommunikative handlingsbegrepet.
Bevissthetsfilosofisk perspektiv: René Descartes, Cogito, ergo sum. Indre iakttagelse eller introspeksjon er utgangspunkt for kunnskap.
Kommunikativt perspektiv: rasjonalitet fundert ikke på subjektets bevissthet, men på handlingene mellom subjekter - intersubjektivitet. Fra Objektivitet til normativitet og ekspressivitet. Jürgen Habermas og teorien om kommunikativ handling.
Habermas' teorier bygger på:
Wittgenstein: den analytiske språkfilosofien og språkspill.
It is here that Wittgenstein's rejection of general explanations, and definitions based on sufficient and necessary conditions, is best pronounced. Instead of these symptoms of the philosopher's "craving for generality", he points to ‘family resemblance’ as the more suitable analogy for the means of connecting particular uses of the same word. There is no reason to look, as we have done traditionally — and dogmatically — for one, essential core in which the meaning of a word is located and which is, therefore, common to all uses of that word. We should, instead, travel with the word's uses through "a complicated network of similarities, overlapping and criss-crossing" (PI 66).
John L. Austin og John R. Searle: talehandlingsteorien.
locutionary, illocutionary og perlocutionary
Handlinger som kan gjøres med ord (fra wikipedia):
Examples
Greeting (in saying, "Hi John!", for instance), apologizing ("Sorry for that!"), describing something ("It is snowing"), asking a question ("Is it snowing?"), making a request and giving an order ("Could you pass the salt?" and "Drop your weapon or I'll shoot you!"), or making a promise ("I promise I'll give it back") are typical examples of "speech acts" or "illocutionary acts".In saying, "Watch out, the ground is slippery", Mary performs the speech act of warning Peter to be careful. In saying, "I will try my best to be at home for dinner", Peter performs the speech act of promising to be at home in time. In saying, "Ladies and gentlemen, please give me your attention", Mary requests the audience to be quiet. In saying, "Race with me to that building over there!", Peter challenges Mary.
Den fenomenologiske tradisjonen: Teorien om en sosialt delt livsverden som grunnlag for menneskelig erkjennelse.
Edmund Husserl og Alfred Schütz.
Husserl: empati
Among the fundamental beliefs thus uncovered by Husserl is the belief (or expectation) that a being that looks and behaves more or less like myself, i.e., displays traits more or less familiar from my own case, will generally perceive things from an egocentric viewpoint similar to my own (“here”, “over there”, “to my left”, “in front of me”, etc.), in the sense that I would roughly look upon things the way he does if I were in his shoes and perceived them from his perspective. This belief allows me to ascribe intentional acts to others immediately or “appresentatively”, i.e., without having to draw an inference, say, by analogy with my own case. So the belief in question must lie quite at the bedrock of my belief-system. It forms a part of the already pregiven (and generally unreflected) intentional background, or “lifeworld” (cf. Crisis), against which my practice of act-ascription and all constitutive achievements based upon that practice make sense in the first place, and in terms of which they get their ultimate justification.
Schütz: den sosiale verdens fenomenologi
Schutz, though, turned the Husserlian account of temporality in the direction of an action theory, demarcating levels of passive experience (e.g. bodily reflexes), spontaneous activity without a guiding project (e.g., acts of noticing environmental stimuli), and deliberately planned and projected activity, known technically as “action” (e.g., writing a book). In planning an action to be realized in the future, one relies on reflective acts of “projection”, like those found in reflective memory, only now oriented in a future as opposed to past direction. Through such reflectivity, one imagines a project as completed in future perfect tense, that is, what will have been realized after one's acting, and this project, also of central importance for Martin Heidegger and the pragmatist tradition, establishes the “in-order-to motive” of one's action. By contrast, one's “because motives” consist in the environmental, historical factors that influenced the (now past) decision to embark upon the project and that can only be discovered by investigating in the “pluperfect tense,” that is, exploring those past factors that preceded that past decision.
Fenomenologi: Studiet av ting slik de ser ut for oss (Das Ding for uns vs Das Ding an sich - Kant.)
Pragmatisme: Charles Sanders Peirce
Det pragmatiske maksimet - fra wikipedia
It appears, then, that the rule for attaining the third grade of clearness of apprehension is as follows: Consider what effects, which might conceivably have practical bearings, we conceive the object of our conception to have. Then, our conception of these effects is the whole of our conception of the object.
Den symbolske interaksjonismen: George Herbert Mead
Language, in Mead's view, is communication through significant symbols. A significant symbol is a gesture (usually a vocal gesture) that calls out in the individual making the gesture the same (i.e., functionally identical) response that is called out in others to whom the gesture is directed (Mind, Self and Society 47).
Gyldighetskrav:
eks fra aftenposten, Magnhild Meltveit Kleppa:
Dagens finansiering er ryddig. Det er en kombinasjon av bompenger og offentlige midler. Så vil vi hele tiden, ved hvert prosjekt, måtte vurdere hvor mange det er plass til. Og det skaper en begrensning, sier Kleppa.
- Det er sant det jeg sier - Dagens finansiering er ryddig.
- Det er legitimt for meg å si dette - Jeg er en erfaren politiker som har satt meg inn i saken og vet hvordan dagens finansiering fungerer.
- Jeg mener det jeg sier - Vi må vurdere fra sak til sak hvordan finansiering skal være og vi kommer til å gjøre det.
Dette kan trekkes i tvil, og er selv et utsagn om tvil:
Selv om Kleppa påpeker at hun ønsker innspill, og ikke har bestemt seg, står utspillet hennes i kontrast til budskapet fra hennes forgjenger som samferdselsminister, partikollega Liv Signe Navarsete. Det var Navarsete som la frem den transportplanen som gjelder nå, og i den konkluderte Regjeringen med at den ikke vil foreslå flere OPS-prosjekter.
4: Diskursetikk
Normative spørsmål: skillet mellom er og bør.
Utviklingen i den moralske bevissthet.
Lawrence Kohlberg: stadier i moralsk utvikling. *
Bygger på John Rawls teori.
ontogenetisk perspektiv: utviklingen fra barndom mot voksen alder
fylogenetisk perspektiv: Menneskehetens sosiale evolusjon gjennom artens historie.
Emile Durkheim: Australsk totemisme.
Immanuel Kant: den praktiske fornuft er deontologisk, kognitivistisk, formalistisk og universalistisk.
Det kategoriske imperativ: Du skal alltid handle slik at dine handlinger kan være en universell lov.
Münchausentrilemmaet:
- The circular argument, in which theory and proof support each other
- The regressive argument, in which each proof requires a further proof
- The axiomatic argument, which rests on accepted precepts
9: Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk
maktfordelingsprinsippet
institusjonaliseringen av offentligheten
legalitetsprinsippet
Thomas Hobbes
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
John Stuart Mill: En vet ikke om en har rett før en har hørt motargumentene. En kommunikativ frihet impliserer en moralsk plikt til å begrunne sine standpunkter.
Reføydaliseringen - se også The fall of public man, Richard Sennet.
mandag, februar 22, 2010
INF211 CSR på dansk
Klimamøtet: NRK, DN.no, adresseavisa. Hvordan ser Danmarks omdømme ut etter klimamøtet?
United Nations Global Compact.
Norske deltakere
FNs retningslinjer for ansvarlig investering UN PRI
OECD guidelines
Hva er ESG?:
CSR kompasset
Nasjonale OECD kontaktpunkt
People & Profit prosjektet
CSR-driven innovation in the Nordic countries.
Posten blir miljøvennlig
Klimaløftet - norske bedrifter
United Nations Global Compact.
Norske deltakere
FNs retningslinjer for ansvarlig investering UN PRI
OECD guidelines
Hva er ESG?:
As institutional investors, we have a duty to act in the best long-term interests of our beneficiaries. In this fiduciary role, we believe that environmental, social, and corporate governance (ESG) issues can affect the performance of investment portfolios (to varying degrees across companies, sectors, regions, asset classes and through time). We also recognise that applying these Principles may better align investors with broader objectives of society. Therefore, where consistent with our fiduciary responsibilities, we commit to the following:
CSR kompasset
Nasjonale OECD kontaktpunkt
People & Profit prosjektet
CSR-driven innovation in the Nordic countries.
Posten blir miljøvennlig
Klimaløftet - norske bedrifter
onsdag, februar 10, 2010
Regler for sosiale media utfordringen
Dette gjelder torsdag 11 februar, for INF112.
Som sagt på forelesningen: Det blir en premie til den som kommer med et sosialt medium jeg ikke vet om. Straks ble det spurt om jeg kjente til tumblr. Nei, det gjorde jeg ikke, men nå gjør jeg, og jeg kan si at Tumblr ville ikke komme til å telle i konkurransen! Tumblr er nemlig et bloggprogram, og jeg kjenner VELDIG godt til blogger.
Altså: det må være en sosial funksjon som ikke blir dekket av et program jeg allerede kjenner til. Det er altså ikke nok å finne et annet bildelagringsprogram enn Flickr, eller en variant av Twitter. Derimot kunne det være relevant å komme med Woofer, selv om Woofer bare er en spoof, en parodi på Twitter. Reglene for bruk av woofer er nemlig helt anderledes enn reglene for Twitter.
Ulike flerbrukerspill er også sosial programvare, og her gjelder det spesielle regler. Dette er en helt spesiell utfordring. Siden flerbrukerspill på nettet er noe jeg bør kunne, samtidig som det finnes et utall av spill som jeg ikke kjenner til, så må et sosialt spill ikke bare være fremmed for meg, det må introdusere helt nye måter å være sosial på som jeg ikke har møtt i noen andre digitale spill!
Det er også lov å ta inn applikasjoner som bryter grensene for nettet, som man gjør i det som calles ARG - alternate reality gaming - eller i geocaching, hvor mobiler, gps-sendere og annen lignende teknologi er viktig. Psst - jeg vet om den twitrende badevekten.
Andre morsomme sosiale media som kan brukes som eksempler er Book Crossing, som er en slags bokelskernes geocaching, eller google wave, som er på eksperimentstadiet og ingen helt vet hvordan det er fornuftig å bruke enda. Gode forslag tas imot med takk.
Som sagt på forelesningen: Det blir en premie til den som kommer med et sosialt medium jeg ikke vet om. Straks ble det spurt om jeg kjente til tumblr. Nei, det gjorde jeg ikke, men nå gjør jeg, og jeg kan si at Tumblr ville ikke komme til å telle i konkurransen! Tumblr er nemlig et bloggprogram, og jeg kjenner VELDIG godt til blogger.
Altså: det må være en sosial funksjon som ikke blir dekket av et program jeg allerede kjenner til. Det er altså ikke nok å finne et annet bildelagringsprogram enn Flickr, eller en variant av Twitter. Derimot kunne det være relevant å komme med Woofer, selv om Woofer bare er en spoof, en parodi på Twitter. Reglene for bruk av woofer er nemlig helt anderledes enn reglene for Twitter.
Ulike flerbrukerspill er også sosial programvare, og her gjelder det spesielle regler. Dette er en helt spesiell utfordring. Siden flerbrukerspill på nettet er noe jeg bør kunne, samtidig som det finnes et utall av spill som jeg ikke kjenner til, så må et sosialt spill ikke bare være fremmed for meg, det må introdusere helt nye måter å være sosial på som jeg ikke har møtt i noen andre digitale spill!
Det er også lov å ta inn applikasjoner som bryter grensene for nettet, som man gjør i det som calles ARG - alternate reality gaming - eller i geocaching, hvor mobiler, gps-sendere og annen lignende teknologi er viktig. Psst - jeg vet om den twitrende badevekten.
Andre morsomme sosiale media som kan brukes som eksempler er Book Crossing, som er en slags bokelskernes geocaching, eller google wave, som er på eksperimentstadiet og ingen helt vet hvordan det er fornuftig å bruke enda. Gode forslag tas imot med takk.
tirsdag, februar 09, 2010
INF112, Web 2.0 - utviklingen av sosiale media
10 og 11 februar 2010, s 1-69 i Unleashing Web 2.0
Arpanet - Advanced Research Projects Agency Network.
Myten om at dette nettverket ble konstruert for å motstå en atomkrig blir imøtegått av Jon Bing i "Building Cyberspace: A brief history of Internet" i Lee A. Bygrave og Jon Bing: Internet Governance: Infrastructure and institutions.
Tidlige sosiale media: The Well og deres første ti år.
Mosaic, den første browseren, ble utviklet på Universitetet i Illinois i 1992, og kan fremdeles lastes ned.
Computer history museum.
Klient/server prinsippet ble gravlagt noe prematurt i 1999. I dette prinsippet sender brukeren meldinger til en server som setter i gang prosesser som svarer å brukerens meldinger. Dette er et synkront system, brukeren venter på svar.
Peer-to-peer er et system hvor brukerne kotnakter hverandre direkte. Eksempler på slike system er Gnutella, Skype, Spotify og all teknologi som er basert på cloud computing.
HTML - HyperText Markup Language - språket eller kodene som browsere leser og nettsider er laget av. Alle nettsider, inkludert denne siden, er basert enten på HTML eller XML, som er en nyere og mer fleksibel variant. Med html kan jeg forandre teksten
sette inn linker eller bilder eller annet som gir nettsider liv. I dag arbeider de fleste som publiserer på nettet med programvare som er WYSIWYG - what you see is what you get - som dere skal gjøre med nettpublisering dette semesteret.
http: hypertext transfer protocol
slik den ble skrevet av Tim Berners Lee og implementert i 1991.
Netscape: den første browseren som ble en kommersiell historie, starten på dot.com bølgen og utviklingen av en hel rekke av de funksjonene som i dag er standard for browsere. En "timeline" for Netscape.
Browserkrigen:
ViolaWWW ca 1990: tidlig browser sluppet for Unix.
Lynx 1992 - ren tekst browser.
Cello 1993: utviklet for å gi tilgang til informasjon på nettet også for brukere av windows operativsystemer. De fleste brukte på dette tidspunktet Unix.
Mosaic har vi snakket om.
Opera 1994, vår kortreiste browser, er den som har holdt best stand lengst!
Netscape 1994, se tidslinjen. Introduserte cookies, frames, javascript programming, alle senere åpne standarder.
Webrunner/HotJava 1994: en klon av Mosaic.
SlipKnot 1994: For forbindelser til Unix-maskiner i tiden før det var mulig å få TCP/IP forbindelser med modem via telefonnettet.
Nettets historie
W3C - World Wide Web Consortium. En sammenslutning som ledes av oppfinneren av nettet, Tim Berners Lee. Målet er at nettet skal være for alle og tilgjengelig over alt. Dette er organisasjonen som, i den grad det er mulig, leder nettet!
Netscape og dot.com bølga: Dan Gillmore aug 2005. Denne artikkelen er borte fra den opprinnelige linken, men det er mulig å finne den via "The Wayback Machine", som er en sentral del av internettarkivet.
Hva er IPO? Intellectual Property Office. Dette er i slekt med åndsverksloven.
GNU operativsystem.
RFID: Radio Frequency Identification
Linkbasert organisering av nettet: utforsk dette via Googles touchgraph.
Søkemotorer:
Google
Yahoo
Alta Vista
Bing
Ask
Dogpile - mange søkemotorer i en
Tidslinje for søkemotorer og en full liste.
noen søk på ordene utdanning språk utland
1, 2, 3, 4, 5.
Søkemotorens anatomi: Hvordan Google ser ut inni.
Den lange halen/the long tail: De mest populære treffene/objektene og de mange mindre populære men beslektede har samme volum.
Arpanet - Advanced Research Projects Agency Network.
Myten om at dette nettverket ble konstruert for å motstå en atomkrig blir imøtegått av Jon Bing i "Building Cyberspace: A brief history of Internet" i Lee A. Bygrave og Jon Bing: Internet Governance: Infrastructure and institutions.
Tidlige sosiale media: The Well og deres første ti år.
Mosaic, den første browseren, ble utviklet på Universitetet i Illinois i 1992, og kan fremdeles lastes ned.
Computer history museum.
Klient/server prinsippet ble gravlagt noe prematurt i 1999. I dette prinsippet sender brukeren meldinger til en server som setter i gang prosesser som svarer å brukerens meldinger. Dette er et synkront system, brukeren venter på svar.
Peer-to-peer er et system hvor brukerne kotnakter hverandre direkte. Eksempler på slike system er Gnutella, Skype, Spotify og all teknologi som er basert på cloud computing.
HTML - HyperText Markup Language - språket eller kodene som browsere leser og nettsider er laget av. Alle nettsider, inkludert denne siden, er basert enten på HTML eller XML, som er en nyere og mer fleksibel variant. Med html kan jeg forandre teksten
- lage
- lister
- med
- eller
- uten
- punkter og tall
sette inn linker eller bilder eller annet som gir nettsider liv. I dag arbeider de fleste som publiserer på nettet med programvare som er WYSIWYG - what you see is what you get - som dere skal gjøre med nettpublisering dette semesteret.
http: hypertext transfer protocol
slik den ble skrevet av Tim Berners Lee og implementert i 1991.
Netscape: den første browseren som ble en kommersiell historie, starten på dot.com bølgen og utviklingen av en hel rekke av de funksjonene som i dag er standard for browsere. En "timeline" for Netscape.
Browserkrigen:
ViolaWWW ca 1990: tidlig browser sluppet for Unix.
Lynx 1992 - ren tekst browser.
Cello 1993: utviklet for å gi tilgang til informasjon på nettet også for brukere av windows operativsystemer. De fleste brukte på dette tidspunktet Unix.
Mosaic har vi snakket om.
Opera 1994, vår kortreiste browser, er den som har holdt best stand lengst!
Netscape 1994, se tidslinjen. Introduserte cookies, frames, javascript programming, alle senere åpne standarder.
Webrunner/HotJava 1994: en klon av Mosaic.
SlipKnot 1994: For forbindelser til Unix-maskiner i tiden før det var mulig å få TCP/IP forbindelser med modem via telefonnettet.
Nettets historie
W3C - World Wide Web Consortium. En sammenslutning som ledes av oppfinneren av nettet, Tim Berners Lee. Målet er at nettet skal være for alle og tilgjengelig over alt. Dette er organisasjonen som, i den grad det er mulig, leder nettet!
Netscape og dot.com bølga: Dan Gillmore aug 2005. Denne artikkelen er borte fra den opprinnelige linken, men det er mulig å finne den via "The Wayback Machine", som er en sentral del av internettarkivet.
Hva er IPO? Intellectual Property Office. Dette er i slekt med åndsverksloven.
GNU operativsystem.
RFID: Radio Frequency Identification
Linkbasert organisering av nettet: utforsk dette via Googles touchgraph.
Søkemotorer:
Yahoo
Alta Vista
Bing
Ask
Dogpile - mange søkemotorer i en
Tidslinje for søkemotorer og en full liste.
noen søk på ordene utdanning språk utland
1, 2, 3, 4, 5.
Søkemotorens anatomi: Hvordan Google ser ut inni.
Den lange halen/the long tail: De mest populære treffene/objektene og de mange mindre populære men beslektede har samme volum.
onsdag, februar 03, 2010
INF211, Larsson kap 9-13
Budskap, meldinger til verdensrommet fra jorden.
AIDA-modellen
Apeland Informasjon om analyse.
RepTrak - en modell for analyse av rykte fra Reputation Institute.
Sammenlign denne med modellen i Larsson s 206, figur 10.2
Pressekontakt
Utdrag fra Utenriksdepartementets program i uke 43, 2009
Sigurd Allern om Nyhetskriterier.
Nyhetskriteriene - Galtung og Ruge
AIDA-modellen
Apeland Informasjon om analyse.
RepTrak - en modell for analyse av rykte fra Reputation Institute.
Sammenlign denne med modellen i Larsson s 206, figur 10.2
Pressekontakt
Utdrag fra Utenriksdepartementets program i uke 43, 2009
Sigurd Allern om Nyhetskriterier.
Nyhetskriteriene - Galtung og Ruge
onsdag, januar 27, 2010
INF213, nye media - blogging og google wave
Torsdag 28 januar skal vi bruke Google Wave, så hvis du ikke har en google-konto, lag en så raskt som mulig. Det gjør du for eksempel ved å lage deg en gmail-konto på gmail.com. Hvis noen av dere allerede har Google Wave kontoer ber jeg pent om litt bistand til å invitere andre, slik at alle kan delta. Vi skal bruke Google Wave for å se hvordan denne eksperimentelle (eksperimentell? Det var nytt da de gjorde det i ICQ på nitti-tallet) teknologien kanskje kan brukes i enkelte sammenhenger.
Til innholdet
Citizen blogs:
Bjørn Stærk, en av de svært tidlige norske bloggene, laget sin "Warblog" etter 11 september 2001. Denne er nå lagt ned, og han har laget nye blogger siden.
Hjorten, en "tidlig majoritet" - en som var veldig tidlig ute med å lage sin blogg i en periode da blogger var i ferd med å bli kjent i Norge. Han skriver om begivenheter, nyheter og politikk, blandet med kultur og litteratur.
Audience blogs:
VGs lesere - VGpublikumet - har sine egne områder for blogger innenfor rammene av VG. Bloggere hos VG har akseptert VGs politikk for publisering.
Dagbladet har sosiale nettsider, blink.no.
Journalist blogs:
Journalist og journalistlærer Svein Brurås.
Freelancejournalist og forfatter Thomas Marthinsen.
Økonomijournalisten Michael Mandel flytter fra Business Week til sin egen blogg.
Media blogs:
The Guardian har en hel rekke blogger, flere av disse er lenket herfra.
Dagbladet var veldig tidlig ute med mediablogger. De forsøkte seg også med journalistblogger.
Til innholdet
Citizen blogs:
Bjørn Stærk, en av de svært tidlige norske bloggene, laget sin "Warblog" etter 11 september 2001. Denne er nå lagt ned, og han har laget nye blogger siden.
Hjorten, en "tidlig majoritet" - en som var veldig tidlig ute med å lage sin blogg i en periode da blogger var i ferd med å bli kjent i Norge. Han skriver om begivenheter, nyheter og politikk, blandet med kultur og litteratur.
Audience blogs:
VGs lesere - VGpublikumet - har sine egne områder for blogger innenfor rammene av VG. Bloggere hos VG har akseptert VGs politikk for publisering.
Dagbladet har sosiale nettsider, blink.no.
Journalist blogs:
Journalist og journalistlærer Svein Brurås.
Freelancejournalist og forfatter Thomas Marthinsen.
Økonomijournalisten Michael Mandel flytter fra Business Week til sin egen blogg.
Media blogs:
The Guardian har en hel rekke blogger, flere av disse er lenket herfra.
Dagbladet var veldig tidlig ute med mediablogger. De forsøkte seg også med journalistblogger.
mandag, januar 25, 2010
INF211, V2010, Larsson kap 4-8
Statoil og fornybar energi Er det nødvendig å komme ut med denne informasjonen, løser den et problem og er det relevant for virksomheten?
Framtiden i våre hender - Informasjon med hensikt å opplyse, endre holdninger og endre handlinger - altså påvirke adferd.
Fra s 127, Larsson (2009) Tillämpad kommunikationsvetenskap, han siterer Mintzberg:
Om kampanjeplanlegging, råd hentet fra Rogers & Storey 1987 (i Berger @ Chaffe 1987) og Rice & Atkin (red) 2001.
Preben Sepstrup: Tilrettelæggelse af information, en nyere utgave av boken Larsson nevner.
Lars-Åke Larsson siterer på side 165:
A strategy is the pattern or the plan that integrates an organisation's major goals, policies and action sequences into a cohesive whole. A well-formulated strategy helps to marshal and allocate an organisation's resources into a unique and viable posture based on its relative internal competencies and short-comings, anticipated changes in the environment, and contingent moves by intelligent opponents (Quinn 2003:10).
Framtiden i våre hender - Informasjon med hensikt å opplyse, endre holdninger og endre handlinger - altså påvirke adferd.
Fra s 127, Larsson (2009) Tillämpad kommunikationsvetenskap, han siterer Mintzberg:
Planning is a formalized procedure to produce an articulated result, in the form of an integrated system of decisions.
Om kampanjeplanlegging, råd hentet fra Rogers & Storey 1987 (i Berger @ Chaffe 1987) og Rice & Atkin (red) 2001.
Preben Sepstrup: Tilrettelæggelse af information, en nyere utgave av boken Larsson nevner.
Lars-Åke Larsson siterer på side 165:
A strategy is the pattern or the plan that integrates an organisation's major goals, policies and action sequences into a cohesive whole. A well-formulated strategy helps to marshal and allocate an organisation's resources into a unique and viable posture based on its relative internal competencies and short-comings, anticipated changes in the environment, and contingent moves by intelligent opponents (Quinn 2003:10).
tirsdag, januar 19, 2010
INF213, digitale media
Denne forelesningen tar utgangspunkt i to veldig ulike pensumbiter. Den første handler om FN's satsing for å muliggjøre et verdensomspennende kunnskapssamfunn, den andre er en veldig spesifikk gjennomgang av hvordan påvirknings skjer på nettet. Disse to veldig ulike temaene møtes i et skjæringspunkt som handler om hegemoni og kontroll av kommunikasjon, og dermed dialog, diskurs og tenkning.
Bruk av internett på verdensbasis, anslag fra 2009.
FN's anslag for internettbrukere i verden, 2001-2007.
FN henter sine data fra International Telecommunications Union, ITU.
Unesco - Towards knowledge societies. Kap 1 og 2 er pensum.
Informasjonssamfunnet
Kunnskapssamfunnet - regjeringen.no og i Universitas, debattinnlegg om det norske kunnskapssamfunnet.
Metadata, eksempel delicious.com
Søk for muslimer som ønsker å bruke nettet, men være halal, I'm halal - lignende system som å bruke "adult" filter i andre søkemotorer, f.eks. ved å søke i google med sikkert søk.
Sensur:
2006, Google aksepterer sensur i Kina
2010, Google protesterer mot sensur i Kina.
Bruk av internett på verdensbasis, anslag fra 2009.
FN's anslag for internettbrukere i verden, 2001-2007.
FN henter sine data fra International Telecommunications Union, ITU.
Unesco - Towards knowledge societies. Kap 1 og 2 er pensum.
Informasjonssamfunnet
Kunnskapssamfunnet - regjeringen.no og i Universitas, debattinnlegg om det norske kunnskapssamfunnet.
Metadata, eksempel delicious.com
Søk for muslimer som ønsker å bruke nettet, men være halal, I'm halal - lignende system som å bruke "adult" filter i andre søkemotorer, f.eks. ved å søke i google med sikkert søk.
Sensur:
2006, Google aksepterer sensur i Kina
2010, Google protesterer mot sensur i Kina.
mandag, januar 18, 2010
Larsson, Innføring i tilpasset kommunikasjon
Mandag 18 januar 2010, noen linker til interessante tema og historiske hendelser som kan støtte pensumlesingen.
Muckraking: Wikipedia har mange interessante eksempler på Muckraking, som absolutt er verd å følge opp for å forstå denne historiske og på det tidspunktet grensesprengende journalistiske praksisen.
Uncle Sam: I want you - plakat fra 1917. Denne bygger på den tre år eldre britiske Lord Kitchener plakaten.
New Deal - Franklin Roosevelts store reformprogram.
1961: John F. Kennedy lover at det første mennesket skal være på månen innen 1970.
Sammenflettingen av verdensøkonomien: Den stadig økende betydningen av Verdensbanken.
Max Weber nevnes av Larsson som en sentral og tidlig teoretiker som ser på spørsmål rundt legitimitet og makt.
Jacquie L'Etang - Universitetet i Stirling.
Rogers - Diffusion of innovations.
Muckraking: Wikipedia har mange interessante eksempler på Muckraking, som absolutt er verd å følge opp for å forstå denne historiske og på det tidspunktet grensesprengende journalistiske praksisen.
Uncle Sam: I want you - plakat fra 1917. Denne bygger på den tre år eldre britiske Lord Kitchener plakaten.
New Deal - Franklin Roosevelts store reformprogram.
1961: John F. Kennedy lover at det første mennesket skal være på månen innen 1970.
Sammenflettingen av verdensøkonomien: Den stadig økende betydningen av Verdensbanken.
Max Weber nevnes av Larsson som en sentral og tidlig teoretiker som ser på spørsmål rundt legitimitet og makt.
Jacquie L'Etang - Universitetet i Stirling.
Rogers - Diffusion of innovations.
søndag, november 08, 2009
INF111 - Mediert demokrati
James Curran, professor i kommunikasjon.
James Curran om mediekonsentrasjon på nettstedet openDemocracy.
Hvilke selskap eier TV-stasjonene? (og andre media)
Global media ownership - artikler fra opendemocracy.com
I Norge fører medietilsynet tilsyn med eierskapet, som er underlagt strenge regler. De utarbeider jevnlig rapporter om tilstanden i Norge.
For studenter i Volda som er interessert i medieerskap, anbefaler jeg at de følger Johann Roppens forelesninger.
Tilsvarsretten eller Right of Reply avvist i USA.
Caco Barcello og drapene i Sao Paulo, fra hans bok Rota 66
Om El Mercurio og deres forhold til Pinochet, Chile.
De ulike ordningene i pressestøtten.
Den norske pressestøtten på wikipedia.
James Curran om mediekonsentrasjon på nettstedet openDemocracy.
Hvilke selskap eier TV-stasjonene? (og andre media)
Global media ownership - artikler fra opendemocracy.com
I Norge fører medietilsynet tilsyn med eierskapet, som er underlagt strenge regler. De utarbeider jevnlig rapporter om tilstanden i Norge.
For studenter i Volda som er interessert i medieerskap, anbefaler jeg at de følger Johann Roppens forelesninger.
Tilsvarsretten eller Right of Reply avvist i USA.
Caco Barcello og drapene i Sao Paulo, fra hans bok Rota 66
Om El Mercurio og deres forhold til Pinochet, Chile.
De ulike ordningene i pressestøtten.
Den norske pressestøtten på wikipedia.
torsdag, november 05, 2009
Hvor går bloggsferen: Revolusjon og leketøy
Det trivielle
For å kunne ytre seg fritt er det absolutt nødvendig å ha en del grunnleggende kompetanse. Fra min artikkel fra 2004, Personal publication and public attention:
Den moderne litterære salongen?
Blogg.no
VOE - norsk bloggejente
Green apples - strikkeblogg
Xtreme-Knitting Blog
I am a bass fisherman - Fiskeblogger
The happy anachronism
Baghdad Girl
Ikke lenger like trivielle
De glattere nettsidene, kjente og profilerte, har vært her lenger og hatt mer ressurser.
Technorati organiserer og profilerer blogger
Boingboing.net startet som en hvilken som helst gruppeblogg skrevet av en gjeng som ville gjøre noe sammen, og gjorde det, helt gratis.
Journalistisk
Huffington post - kommentarer. Arkivene går tilbake til 2008.
Christopher Allbritton med Back to Iraq og Insurgency watch
Back to Iraq's første post i september 2002.
Hvem blogger fra Boston? - 2004.
Iran i sommer: bloggernes land?
Twitter og Iran i TIME
Revolutionary road med bilder og filmer fra Iran. Var forfatteren i Iran, eller samlet han bildene utenfra? Det er noe uklart, men 4 november i år er han i alle fall i Iran, og blogger direkte fra urolighetene ved universitetet i Teheran.
Bloggen som ga Irak et menneskelig ansikt: Where is Raed?
Fra New York Times 12 september 2001
For å kunne ytre seg fritt er det absolutt nødvendig å ha en del grunnleggende kompetanse. Fra min artikkel fra 2004, Personal publication and public attention:
Perhaps the weblogs today have the same function as the literary sphere of the 19th century: a place to train for a wider, more political public sphere.
Den moderne litterære salongen?
Blogg.no
VOE - norsk bloggejente
Green apples - strikkeblogg
Xtreme-Knitting Blog
I am a bass fisherman - Fiskeblogger
The happy anachronism
Baghdad Girl
Ikke lenger like trivielle
De glattere nettsidene, kjente og profilerte, har vært her lenger og hatt mer ressurser.
Technorati organiserer og profilerer blogger
Boingboing.net startet som en hvilken som helst gruppeblogg skrevet av en gjeng som ville gjøre noe sammen, og gjorde det, helt gratis.
Journalistisk
Huffington post - kommentarer. Arkivene går tilbake til 2008.
Christopher Allbritton med Back to Iraq og Insurgency watch
Back to Iraq's første post i september 2002.
Hvem blogger fra Boston? - 2004.
Iran i sommer: bloggernes land?
Twitter og Iran i TIME
Revolutionary road med bilder og filmer fra Iran. Var forfatteren i Iran, eller samlet han bildene utenfra? Det er noe uklart, men 4 november i år er han i alle fall i Iran, og blogger direkte fra urolighetene ved universitetet i Teheran.
Bloggen som ga Irak et menneskelig ansikt: Where is Raed?
Fra New York Times 12 september 2001
tirsdag, oktober 27, 2009
Barn og spill, MEV 111 oktober 2009
Entertainment Software Association: Game Player Data
The Daedalus Project: Nick Yees spillerdata
Norsk mediebarometer: Spill, tekst-TV og telefon
BBC: Gamers in the UK
Den svenske ungdomsstyrelsens rapport om dataspillere
Blogg med kommentarer og debattinnlegg om spillforskning fra forskning.no - Spillforskerne og En alminnelig ualminnelig spiller.
Publiseringskanaler for spillforskning
Gamestudies.org
Games and Culture, Sage
Journal of Virtual Worlds Research
Eludamos: Journal for Computer Game Culture
Debattinnlegg med kraftig kritikk av mediepanikken rundt spillforskning fra Eudoxa
Angsten for mediebruken, et mye brukt videoklipp fra youtube: Rasende tysk gutt
Spilleksempler fra World of Warcraft (Blizzard 2004), og ulike spill fra Facebook.com.
The Daedalus Project: Nick Yees spillerdata
Norsk mediebarometer: Spill, tekst-TV og telefon
BBC: Gamers in the UK
Den svenske ungdomsstyrelsens rapport om dataspillere
Blogg med kommentarer og debattinnlegg om spillforskning fra forskning.no - Spillforskerne og En alminnelig ualminnelig spiller.
Publiseringskanaler for spillforskning
Gamestudies.org
Games and Culture, Sage
Journal of Virtual Worlds Research
Eludamos: Journal for Computer Game Culture
Debattinnlegg med kraftig kritikk av mediepanikken rundt spillforskning fra Eudoxa
Angsten for mediebruken, et mye brukt videoklipp fra youtube: Rasende tysk gutt
Spilleksempler fra World of Warcraft (Blizzard 2004), og ulike spill fra Facebook.com.
tirsdag, september 22, 2009
INF111, 12:24 H2009
Ihlen og Robstad kap 7-8, tirsdag 22 september.
kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)
Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.
Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.
Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.
Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.
Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.
Modeller for etisk beslutningstaking:
Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte
Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk
Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.
Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.
Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?
Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.
CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia
Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.
Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.
kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.
Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.
Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.
Wikipedia om kritikk.
Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.
Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.
kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)
Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.
Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.
Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.
Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.
Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.
Modeller for etisk beslutningstaking:
Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte
Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk
Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.
Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.
Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?
Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.
CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia
Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.
Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.
kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.
Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.
Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.
Wikipedia om kritikk.
Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.
Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.
fredag, september 18, 2009
INF111, 11:24 H2009
Dagens tekst er hentet fra Ihlen og Robstad, kap 5 og 6.
Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:
2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu
2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.
Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.
Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:
2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu
2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.
Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.
torsdag, september 10, 2009
Mev111, Semiotikk 1&2
Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
mandag, september 07, 2009
Inf111, Rettsstat og demokrati
Borgernes rettigheter, nedfelt i Grunnloven.
Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.
Krav for statsborgerskap i Norge.
Definisjon av makt:
Utøvende makt: regjeringen.
Lovgivende makt: Stortinget.
Dømmende makt: Domstolene.
Føderalt styresett: Eksempel Sveits
Stortingsvalg
Sivilombudsmannen
Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.
Riksrevisjonen
Kringkastingsrådet
Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.
Varslere
Minoriteter
Offentlighetsprinsippet
Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.
Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.
Krav for statsborgerskap i Norge.
Definisjon av makt:
En klassisk definisjon av makt er gitt av Robert Dahl: ”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort.” (jfr. Østerud 1991:38). Dahls definisjon setter fokus på beslutningsatferd i saker der interessekonflikten er åpenbar. A og B har ulike interesser i en bestemt sak, og ved hjelp av en eller annen form for maktbruk søker A å endre Bs beslutningsatferd.Hentet fra Anne Therese Gullberg og Leif Helland (2003)
I boken Makt og avmakt, fra den første maktutredningen, drøfter Hernes maktbegrepet inngående. Kjernen i hans maktdefinisjon er ”evnen til å realisere sine interesser” (Hernes 1975:15; jfr. Nordby 2000:22). Hernes tar utgangspunkt i Dahls definisjon, men fremhever at aktørene – A og B – samhandler. Det finnes en relasjon mellom dem. Det er dette Hernes velger å kalle "maktens forbindelsesaspekt": A sies å ha makt over B når A har ”kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av.”
Dahls definisjon åpner for mange ulike typer maktbruk – spørsmålet er hvordan A får B til å gjøre noe annet enn B ellers ville ha gjort. Makt kan utøves ved eksempelvis å overtale, true eller ved å gi en aktør informasjon om beslutningsrelevante forhold. Å true eller love er to sider av samme sak. Essensen er at A fremsetter betingete utsagn om belønning og/eller straff som endrer Bs beslutningskalkyle.
Utøvende makt: regjeringen.
Lovgivende makt: Stortinget.
Dømmende makt: Domstolene.
Føderalt styresett: Eksempel Sveits
Stortingsvalg
Sivilombudsmannen
Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.
Riksrevisjonen
Kringkastingsrådet
Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.
Varslere
Minoriteter
Offentlighetsprinsippet
Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.