tirsdag, januar 28, 2014

Tirsdag og onsdag 28 & 29 januar 2014 - Digital retorikk

Linker fra en kort innledning om retorikk, og digital retorikk.

Praktiske opplysninger om litteratur: J-store artikler er tilgjengelig for lesing på nettet dersom dere lager en konto. Siden de har samlet en mengde vitenskapelige artikler, betyr dette at lageret er en stor ressurs for dere. Mange av disse er også lett tilgjengelig dersom dere sitter innenfor rekkevidde av WiFi til ett av de store bibliotekene, som KUAs bibliotek eller det kongelige bibliotek. Bruk derfor de store bibliotekene, det er en fordel å sitte i deres lokaler i alle fall mens dere leter etter litteratur.

Kinesisk vs vestlig retorikk beskriver godt problemet med å studere retorikk generelt. Fra 
-->
LuMing Mao: "Studying the Chinese Rhetorical Tradition in the Present: Re-presenting the Native’s Point of View"
-->
… the use of the yin-yang concept in ancient China was consistently moral and political (Sivin 2). It emphasized the influence of harmony and reciprocity on the strength of cosmological unity because it ”see[s] heaven and earth, ruler and minister, father and son, old and young, male and female, as all, ideally, embodying the same reciprocal relationship” (Lloyd 127). By contrast , there was no such emphasis in the Greek use of opposites, and the use of opposites was never set out to lend legitimacy to a particular regime (Lloyd 136-39).
Et annet eksempel på retorikk som ikke har blir studert på samme måte som den greske, er den norrøne. I avhandlingen : Inn i skaldens sinn - Kognitive, estetiske og historiske skatteri den norrøne skaldediktingen av Bergsveinn Birgisson, ser vi at skalden i vår nordisk historie er ikke bare en poet:
Den norrøne skalden manifesterer seg som genealog, nyhetsreporter for viktige
hendelser, statsmann på offentlig besøk, historiker, kriger, rådgiver, forteller av myter og
heltesagn, psykolog, elsker, trikster, satiriker og diplomat. Skaldens viktigste bidrag var
likevel det samme som dikterens til alle alle tider: Å gi mening i tilværelsen, å fange opp en følelse av det hellige, å gjøre livet forståelig og minneverdig og gi vinger til det hverdagslige.
I denne beskjeftigelsen var skalden høyt skattet i det norrøne samfunnet. Uansett om vi definerer skaldediktingen som elitisk adelsbeskjeftigelse for utvalgte ved hirden, så var
diktingen offentlig like mye som nyhetsreportasjer er i dag. Vi må regne med at en del lærde kvadene utenat, og skalden kunne gi både ris og ros med sin diktekunst som må ha vært veiledende for andres oppfatninger.  (s 3-4)
  The Suicide of Socrates

Politisk retorikk på Facebook: Radikale venstre, Socialdemokraternes offisielle gruppe, og den ikke så offisielle.

Humor og lek i politisk retorikk - Will the real Mitt Romney please stand up?

Smart reklame med Mad Men yourself!

Historien bak bildet av Obama, Thorning og Cameron og deres selfie.

søndag, april 14, 2013

Procedural Rhetoric and persuasion in games: Summaries

Summary, Ian Bogost (2007): ”Procedural Rhetoric,” chapter 1 in Persuasive Games – the Exressive Power of Video Games. Massachusetts: The MIT Press. (pp 1-64).

Ian Bogost introduced the concept of procedural rhetoric: The rhetoric of the process or the procedure. The name comes from the procedure, a set of actions bound by rules, tradition or law. While a procedure can also be an entirely functional process, as in the procedure for building a house, where each step needs to be finished before the next starts, Bogost focuses on the conventional procedure, where the process is based on decisions rather than function, and as such can be manipulated.

Bogost takes the idea of procedurality from Janet Murray’s book Hamlet on the Holodeck, and cites her essential properties of digital artifacts: procedurality, participation, spatiality and encyclopedic scope (see p 6). He specifies that for his purposes, procedural expression must entail symbolic manipulation. Bogost does not specifically mention semiotics, but this understanding of expression can be understood semiotically, which is concerned with the production of meaning. For Bogost, the main issue is with the computer’s ability to perform procedures, and hence create representations of processes.

This unique property of the computer as medium is not only part of the affordances, but also the restrictions. In order to understand the potential of the computer, we need to understand what processes it can represent, and how it can be done. It also means that we can use the procedures in two major ways: as simulation, descriptively to demonstrate how something is done, but also critically, to question and explore how something is done, and even suggest alternative roads of action.

Reading tip: In the attempt of describing procedures, Bogost mentions several examples of software and games. If the different types of procedurality are hard to grasp, make the effort to visit these.

The book also mentions different genres of procedural rhetoric, and the main inspiration for this is Noah Wardrip-Fruin with his term operational logic (see p 13).  He distinguishes between graphical and textual logic. Graphical logics are typical of video games, and include movement and collisions, while textual logics are for instance demonstrated in Eliza – “the online therapist".

Bogost spends pages 15 – 24 on rhetoric. This is a good repetition of other literature on the topic for this course. On page 24 he reaches digital rhetoric, where he cites Lev Manovich, who claims that the digital media means the end of rhetoric,  Laura Gurak and Elisabeth Losh, who work on creating a new understanding of rhetoric based on digital media.

On this background he suggests procedural rhetoric as a new rhetorical domain, a domain that may open up to understanding how things work, how the process creates meaning. Again, he brings several examples of different processes, and makes suggestions to how a different process may convey a different meaning. From page 46 he discusses persuasive games, with an emphasis on the potential of videogames to communicate understanding of complex processes often ignored and badly understood. He puts the idea of persuasive games against the idea of serious games, a term he finds covers mainly authoritative games – games that convey actions and processes which have been sanctioned: the corrct procedures by a given political regime. Here Bogost’s understanding and argument becomes both political and functional.

The next step in his discussion is persuasive technology, where he leans heavily on B. J. Fogg’s understanding and his concept of captology.

The overall purpose of this chapter is to frame and explain the idea of procedural rhetoric. In Bogost’s words: “In particular, a procedural rhetorician should strive to understand the affordances of the materials from which a procedural argument is formed.”


Summary, Christopher Paul (2010): “World of Rhetcraft: Rhetorical Production and Raiding in World of Warcraft.” In Heather Urbanski: Writing and the Digital Generation, McFarland & Company inc., North Carolina and London. Pp 152 – 161.

Chris Paul’s short article on the rhetoric of raiding describes how learning to play and maintaining that knowledge is a process in itself. Paul underlines the necessity of literacy to participate in the raiding process, and claims that the emergent nature of rhetorical production in and around games is part of the defining the digital generations. As examples he mentions the work to understand one single bossfight, coordinating 25 people in the fight, and research the different fights and the potential for success and failure evident in the game through different websites.


Summary, Lisbeth Klastrup (2010): “Når handlingsrommet bliver en modalitet: om spilæstetisk analyse af websites.” I Martin Engebretsen (red): Skrift/bilde/lyd – Analyse av sammensatte tekster, Høyskoleforlaget.

Klastrup discusses the use of games for advertising, and hence for persuation. Her main analytical perspective is to view the room of action as a modality. She points out that games both are multimodal, and relate and interact with other online modalities.

Klastrup points to the user and the expectations to the user to act. This action within a system-controlled world is then the main source of the creation of meaning. The main focus of the game is not world as told or shown, but world as experienced. In this understanding of the production of meaning,  meaning arises from the process, from the actions and the participation.

Agency becomes a vital part of this process, and in conjunction with affordances, training and mastery, a way to explore different modalities. This allows the user to move between different states or modalities in a playful and challenging manner unique to digital games. Klastrup describes this opportunity for participation as a semiotic resource. This semiotic resource is a new form of expression dependent on navigation and agency.

Her discussion of the different modalities rests on the representation of the user in the game, the user’s agency, and the connection between the game system, universe and message. She uses these in an analysis, to demonstrate how these can help understand and critically question a persuasive game. 


Summary, Consalvo, Mia & Dutton, Nathan (2006): ”Game analysis: Developing a Methodological Toolkit for the Qualitative Study of Games”. In Gamestudies, vol.1. http://gamestudies.org/0601/articles/consalvo_dutton.

Consalvo and Dutton start out by showing how game analysis up until 2006 has been looking for a structure for textual game analysis, but so far not been able to find one that can be fully activated at all levels. They proceed to suggest and expand on four areas of a game which can be analysed, either together or independently: Object Inventory, Interface Study, Interaction Map and Gameplay Log.

The object inventory can tell players about the play style of the game: Are objects important, or random? In some games all objects need to be saved, and they can be vital to being able to finish the game. In other games objects have very little meaning, or they are interchangeable and their importance depend on player style or goal. Objects also give certain affordances, or offer limitations.

Interfaces are the site of players’ interaction with the game, and as such are rife sites to understand the goal of the game, it’s affordances, usability, genres and the philosophy of the designers. The interface is also the carrier of traditional textual meaning, where players learn about the game universe through text and images, as well as potential for actions or restrictions.

Interaction mapping is about understanding the potential for actions in the game. This is active rather than static, a description of the processes on play. In later studies, this may perhaps be described as the procedural rhetoric.

The final area of game analysis is what Consalvo and Dutton call gameplay logging. This action requires play, and it is a process of experience as much as of analysis. It is also where it is possible to explore the emergent aspects of games, when games cease being understood only as structures, and become more sensual and explorative.

søndag, mars 10, 2013

Users and Agency: Links

Network sites and networked publics
SNS - Social Networking Service, here described at Wikipedia with references to work by danah boyd.
Yochai Benkler: SOPA-PIPA and networked publics - watch the lecture on the Guardian Summit, describing how the network reacts to SOPA-PIPA, and how the networked publics cooperated to stop the suggested legislation.
XKCD map of the Internet.

Examples of agency
A timeline of the Arab Spring, from The Guardian.
Links to resources to understand the Arab Spring and the role of digital media and social networking sites.
Pirate Bay and Wikipedia: Two stories of agency
Lau Aaen: Dagpengeland.

Agency as a moral question. Garrath Williams 2009.

Agency reconsidered by Wardrip-Fruin Noah, Mateas Michael, Dow Steven, Sali Serdar: From DiGRA 2009, an article on agency in games. (List of articles, find the right one and follow the link to the pdf.)


Understanding the "Structure" and the "Agency" debate in the social sciences. Sherman Tan.

Günther Walraff, discussed by Hoff-Clausen et. al.

Fandom and youtube - Lord of the Rings and Star Wars
The Star Wars I used to know.
An urgent message to the president from all nerds.


Ludic democracy & Epic rap battles
Know your meme: texts from Hilary. 

Irony, playfullness and internet fame
Gangnam style




Users and Agency: Summaries

Dette er sammendrag av artiklene til Digital Retorik våren 2013: 11, 12 og 13 mars.

Tre av dagens artikler handler om ulike måter å forstå "agency" begrepet, og en handler om "affordances". La oss begynne med Boyd.

Boyd, Danah (2011): ”Social Network Sites as Networked Publics: Affordances, Dynamics and Implications,” i Zizi Papacharissi: A Networked Self; Identity, community and culture on social network sites, Routledge, London. (pp. 39-59). Danah Boyd ser på nettverkenes struktur for å finne hvilke "affordances" eller tillatelser disse gir. Hun mener at dette styrer en rekke av elementene i sosiale nettverkssteder, social network sites eller SNS. Hun starter med å gi en rekke eksempler på ulike forståeler av public, men holder fast ved en forståelse av begrepet som er nært knyttet til medieteknologien, som Sonia Livingstone ser på det. På denne måten kan hun hevde at SNSer er "... the very architecture of everyday life. Through networked technology people are no longer shaped just by their dwellings but by their networks." (s. 42).

Hun fortsetter videre med å liste opp noen trekk ved sns: De lar individer 1) lage en mer eller mindre offentlig profil, 2) lage en liste over andre brukere de har en forbindelse til og 3) se og bruke sin og andres liste over forbindelser. Over de neste avsnittene utdyper hun hva som menes med profiler, vennelister og andre redskap for sns. Den mest dramatiske endringen i forhold til andre media mener hun er forårsaket av at sns har: "Persistence, Replicability, Scalability and Searchability" (s 46). De neste avsnittene ser på disse begrepene. Et viktig sluttpoeng for henne er at grensene blir flytende, og det offentlige og private flyter i hverandre.
To viktige sistater til slutt, begge fra s 55:
This is not to say that what emerges in social network sites is simply determined by the technical affordances, or that the dynamics described here predict practices. Rather, participants are implicitly and explicitly contending with these affordances and dynamics as a central part of their participation. In essence, people are learning to work within the constraints and possibilities of mediated architecture, just as people have always learned to navigate structures as part of their daily lives.
As social network sites and other emergent genres of social mesia become pervasive, the affordances and dynamics of networked publics can shed light on why people engage the way they do. Thus, taking the structural elements of networked publics into account when analyzing what unfolds can provide a valuable interpretive framework. Architecture shapes and is shaped by practice in mediated environments just as in physical space.
Hoff-Clausen, E. mfl (2005): ”Retorisk Agency – hvad skaber retorikken”. I Rhetorica Scandinavica nr. 33: Her beskrives "Agency" som et teoretisk begrep knyttet til retorens ethos, og som tett knyttet til det vi forstår som talehandlinger: Mulighetene til å utføre handlinger med tale (i vid forstand). Agency i retorikk på nettet blir omtalt som en betingelse for individets handlekraft, og WWW blir et demokratiserende medium. Fra Hoff-Clausen m. fl, s 63:
Agency-begrepet har understreget, at retorikken med sin forståelse af samspillet mellom taler, kontekst og publikum har gode forudsætninger for at teoretisere og kritisere fænomener, der på alternative måder søger at vinde inpas i den offentlige debat, hvad enten der er tale om faktiske ændringer i den sociale orden eller om tiltag, der af den ene eller anden grund ikke trænger igennem i den "officielle" virkelighed, eventuelt som konsekvens af en undertrykkende retorik fra samfundets magtcentre.

Penrod, Diane (2010): ”Writing and Rhetoric for a Ludic Democracy: YouTube, fandom and participatory pleasure,” i Heather Urbanski: Writing and the Digital Generation, McFarland &Company inc., North Carolina and London. Her brukes fan-fiction og spesielt fan-videoer lastet opp til Youtube som et eksempel på "Agency" blant mediebrukere. Dette er en gjennomgang av aktiviteter som understreker kreativitet, evne til egne uttrykk og kritikk, dannelsen av grupper og samfunn rundt ulike tema, og overgangen fra bruker til deltaker.


van Dijck, José (2009): “Users like you? Theorizing agency in user-generated content” i: Media, Culture & Society. Dette er en kraftig kritikk av "Agency" slik det blir omtalt og brukt i teori og kulturanalyse rundt UCG - User Generated Content - områder på nettet. Van Dijck tar spesielt for seg Youtube og Google, og demonstrerer hvordan teknologiske og sosiale betingelser legger sterke føringer på innhold og uttrykk på nettsidene. Han viser hvordan de ulike mekanismene brukes til å høste verdifull informasjon som google så kan selve videre til sine annonsører, og hvordan brukerne av nettstedet står i den klassiske publikumsrollen hvor de blir solgt til annonsørene. Inntektene fra Google (og dermed Youtube, blogger, etc) kommer ikke ut fra løse luften, men fra deres fremste handelsvare, vår oppmerksomhet.

søndag, februar 10, 2013

Basic rhetoric - DDRT F-2013, summaries

Jørgensen, Charlotte og Onsberg, Merete (2010): ”Appelformer” in Praktisk argumentation, Nyt Teknisk Forlag. (pp. 69-73).
Logos: The rhetor appeals to an audience with rational arguments.
Pathos: The rhetor appeals to an audience with emotional arguments.
Ethos: The rhetor uses techniques to make the audience perceive him or her as credible.

One strategy does not exclude another: A good logos argument can strengthen the ethos, and also appear to be extremely emotional and carry good pathos. Pathos can underline logos, as emotions can carry knowledge facts do not convey, and ethos can strengthen both pathos and logos and be strengthened by them.  

Bitzer, Loyd F. (1997): ”Den retoriske situation” in Rhetorica Scandinavica, nr. 3, Rhetor Forlag. (pp. 5-17)
 Bitzer claims that all situations are rhetorical, and that there is a rhetorical response to all situations. This does not mean that all situations find their suitable rhetorical expression, there are many situations which are left unexpressed or undefined by rhetoric. According to Bitzer, a rhetorical situation is made out of persons, events, objects, relations, and exigences – problems – that invite communication. To this invitation there is then a suitable response, a response which is provoked or brought about by the situation.

 For a 7 point description of what this means, read page 12 (page 70 in the compendium) for an efficient list of what a rhetorical situation contains and what it means.

The main ingredients in any rhetorical situation are exigence, audience and constraint. In every rhetorical situation there is at least one exigence that organises the situation and settles audience and goal of the situation. These lead to the contraints, and there are at any given time two types of contraints that work on the rhetorical situation: According to Aristotle: entechnoi, or the subject matter, ”fagmæssige bevismidler” coming from the rhetor and his or her method and atechnoi or situational circumstance, ”ikke –faglige bevismidler.” 1: Rhetoric is determined by the situation. 2: If a rhetorical situation invites a response, it doesn’t invite just any response. 3: If it makes sense to claim that a situation invites a suitable response, there has to be a response that fits, prescribed by the situation. 4: The problem (exigence) and and combination of people, objects, events adn relations which generate a rhetorical situation exists in reality. 5: Rhetorical situations show structures which are simple or complex, and more or less organised. 6: Rhetorical situations come to be, mature and fade away, or mature and endure. Both happens, depending on the situation.  

Vatz, Richard E. (2000): ”Myten om den retoriske situation” in Rhetorica Scandinavica, nr. 15. Rhetor Forlag, (pp. 4-13).
This article argues against Bitzer’s article, so read Bitzer first to make sense. Vatz’ point is that if we accept Bitzer’s argument, then we assume that the meaning of a situation rests in the situation itself, and it can not be communicated anything but objectively: It can only be understood by understanding the elements which are part of it, and the rhetor is mainly a vessel for communicaiton.
Against this Vatz argues for the active subject, able to interpret, pick and choose, prioritize and also create meaning. He does this by emphasizing two situations:
1: All rhetors pick and choose what they communicate. The selection of something at the cost of something else determines the content of the rhetoric. The situation is created by ommission as well as by involvement.
2: The content is then given meaning. This includes interpretation and is a creative act. It is a rhetorically transcendent act.

 The main difference is according to Vatz in this sentence: Meaning is not created by situations, but by rhetors.

The implications of this are both ethical and practical. Ethical, because it means the rhetor has to take responsibility for the rhetoric. Practical, because it means the rhetor has freedom and an ability to shape and take rhetorical advantage of a situation, not just react, as in a simple stimuli-response connection.  

Fafner, Jørgen (1997): ”Retorikkens brændpunkt” in Rhetorica Scandinavica, Nr. 2, Rhetor Forlag. (pp. 7-19).
 Fafner starts out with positioning rhetoric in relation to paradigms in philosophy and linguistics, leading to what he considers to be the main steps towards a genuine concept of rhetoric: view of human nature, view of the nature of language, credibility, skill and orality.

 Fafner’s view of human nature positions man as the speaker, the persona, and the source of the speech situation (talesituasjonen). He follows this up by his view of language. He sees language as an expression for the human interest in and activity towards our environment, our world. This is in opposition to the view that language transcends human interpretation and perception, and that the concepts we discuss exist outside of language.

From this constructivist view of human nature of of language, Fafner moves towards credibility or Pistis. A main step towards Pistis or credibility is verisimile – a negotiation between the absolute truth and the absolute false. That which we area ble to accept and believe in, the credible. This is consistent with his understanding of human nature as active and language as constructing our world, as it is another step towards truth as a negotiation and a construction. This means that credibility rests on the human being, the start of all communicative acts, it rests on man’s ethos.

Skill rests on our ability to not just understand, but also perform. Our understanding depends, in Fafner’s view, on our ability to perform skillfully, and deeper understanding doesn’t just lead to better ability to perform, but also presupposes an ability to perform. In order to understand that a speech act is well performed, we need to be able to speak ourselves.

This takes us to the fifth understanding, orality. Orality is not just about the spoken word, it’s about a general ability to communicate through a medium, and the differences in the different media. Fafner points to the difference between the written and the spoken word, how these belong to different modalities. His idea of orality compounds not just tonality and sound, but also genre, art, and the different acts. Fafner concludes that rhetoric isn’t beautiful speech – veltalenhed – but the act of thinking through all the different steps before the act of speaking, the principles we need to follow for out speech to be heard and taken to account. It is an intentional orality.  

Hoff-Clausen, E. mfl (2005): ”Retorisk Agency – hvad skaber retorikken” in Rhetorica Scandinavica nr. 33, (pp. 56 -65).
This article discusses the position of agency in modern rhetorical research. It is basically a report from a conference, but it points efficiently from Fafner towards a more modern understanding of rhetoric. Where Fafner’s understanding of the subject as the rhetor and so sender can be deconstructed into meaninglessness by a postmodern reading, understanding the agency of the individual within certain constraints mediates the different extremes.

tirsdag, september 25, 2012

øvelser 26 september

I gruppene:
Velg en dansk politiker

Bruk nettet og finn så mange ulike utsagn fra denne politikeren som dere har tid til. Sammenlign disse utsagnene og se om politikerens line er gjennomført: om image og identitet stemmer.

Finn en unnskyldning (apologeia) og bruk Benoits ulike modeller for kriseminimering til å plassere denne.

 Timing for øvelsestimene:
10.00: Quiz
10.15: (ca): Vi snakker om minikommunikasjonsoppgaven.
10.30 – 11.00: finn en politiker og søk på nettet etter utsagn.
11.00: Vi møtes i aud 2 og snakker om hva dere har funnet.
11.30: Vi taler om eksamen og eksamensprosjektet.

Image: 26 september

Begrepet "image" kommer helt konkret fra betydningen "bilde". Ved å se på malerier av historiske personer kan vi forstå noe om hvor viktige bilder er for å skape det vi i dag forstår som image.

Her Henrik VIII av England, og Maria de' Medici, dronning av Frankrike gjennom ekteskap med Henrik IV av Frankrike.

En pike vurderer et forhold helt feil, tattoverer ansiktet til kjæresten hun har vært sammen med i en uke på sin egen arm og legger bildet ut på facebook.

Naomi Campbell faller på et moteshow i Paris, og David Letterman viser fallet og driver med face-work sammen med henne på The Late Show.

Helle Thorning mister troverdighet over skattesak.

Sjekk Twitter, og tenk over hvordan forbindelser dannes.

 Likestillingsminister Manu Sareen unnskylder sin kritikk av Legos Friends serie.

onsdag, september 19, 2012

Øvelser 19 sept.

Tilbake i aud 3 klokken 11.10

Bestem dere i gruppen for et kommunikasjonsmål, som skal innbefatte å overtale noen til en handling.
Legg en plan for hvordan dere skal nå dette.
Vis hvordan dette bygger på kunnskap om målgruppen.

Vi taler om dette i fellesskap, før vi begynner å se på minikommunikasjonsoppgaven.

tirsdag, september 18, 2012

19. sept. 2012: Overtalelse og strategisk kommunikasjon

Kampanjer:

Erkjennelse og livsstilsendring
Franske Aides-kampanjer om HIV, for homoseksuelle menn og heteroseksuelle kvinner.

Avholdenhet som informert alternativ for prevensjon.

Avholdenhet  som moralsk og religiøst valg.

Krisekommunikasjon: Det var ikke det jeg mente !

Risiko: Farene ved basehopping.
Bildet lånt fra Aftenbladet.no

Kriseberedskab i Udenrigsministeriet

Spill og overtalelse: Molleindustria med eksempler som Phonestory, Unmanned, a day in the life of a drone pilot, Kosmosis: Be the swarm!



onsdag, september 12, 2012

Øvelsene 12 september 2012


Bruk en time (10.15 – 11.24) på å finne frem til nettsider som inviterer til deltakelse. Ta med eksemplene tilbake til Aud 3. Gruppene presenterer eksemplene og forklarer hvordan de mener at brukeren er enten publikum eller medskaper.

tirsdag, september 11, 2012

Brukeren 12. sept 2012

Om Agency: For å forstå agency er det nødvendig å forstå noen andre, beslektede begreper som makt og personlig frihet.  

Om talehandlinger: Idéen om at det er en kobling mellom retorikk og agency (frihet og mulighet til handling) kan knyttes til Habermas' idé om den kommunikative handlingen som igjen er beslektet med teorien om talehandlinger.

Talehandlinger er locutionary, illocutionary og perlocutionary - det er selve handlingen "å tale", det er meningen av talen, og det er hva vi faktisk gjør med talehandlingen.

Vi lover noe (eller ikke).

Vi dummer oss ut og prøver å forklare det.

Vi leter etter noen, og av og til finner vi dem.

Vi skaper sammenhenger, og dermed verdensbilder. (Ingen sammenheng mellom linkene ut over tema og at de står for ganske så ulike verdensbilder.)

Vi gir oss, blir kritisert for det - og vi begynner på nytt.

 #drittunge - noen ganger blir vi sinte.

Og noen tror på at ord kan bidra til ærlighet.

Mens andre bruker ord til å skape mønstre for økonomisk utvikling som bygger - og feller - nasjoner.

Fan-fiction på youtube, hvor fans legger sine egne ord (og fantasier) inn i andres universer: Assassin's Creed fan film Indiana Jones fan film

Manipulasjon av innholdet for å late som om det er amatører bak: Why every guy should buy a wii fit. En video som provoserer fram respons. Og så er det noen som henger seg på trenden.

 lonelygirl15 - en videoblogg fra en ung pike som ikke var den amatøren hun så ut som.

.....
Etter denne lille kalde dusjen over "online agency" entusiasmen, en video fra en student fra min gamle høgskole i Volda, en som brukte Youtube ganske så effektivt for å nå ut til verden, Lasse Gjertsen.

tirsdag, september 04, 2012

Mediets former: digital retorik 5 september 2012

Velkommen til dagens tema: mediets meddelelse.

The Analytical Engine, Charles Babbage's (planlagte) mekaniske computer, som Ada Augusta King, Countess of Lovelace, skrev (notatene for) verdens første software til.

Alan Turing beskrev det som i dag er kjent som Turingmaskinen, og oppfant også Turingtesten, en test for å finne ut om vi snakker med en menneskelig intelligens eller en maskin.

Vannevar Bush skrev "As we may think" og beskrev enda en maskin, men også en aktivitet, en bruksmåte.

Om blogger som dialog, min keynote i Wien i 2004 - "Dialogue in slow motion."

Utdrag fra showet til Laura Ingram, en av USA's mest populære talkshow verter.

Tips til hvordan bruke innringingsprogram på radio politisk - i USA.

Interessant metaopplevelse: En blogg som oppfordrer publikum til å bruke talk radio for å si din mening.

En dansk variant av medieblanding mellom radio talkshow og nettet: Mads og monopolet.

Blanding av online samfunn og radio.

Tastaturbaserte språk: 1337, her fra wikipedia, eller smsspråk, også fra wkpd.


Deling av bilder: Flickr og Picasa. Disse har to helt ulike måter å dele bilder på: Flickr er helt klart designet for et fellesskap av bildedeling, med ulike nivåer av tilgang på hvert enkelt bilde, mens Picasa er et arkiv oppdelt etter album, hvor tilgang settes gjennom ganske kompliserte steg for de enkelte albumene, som om deling og privatliv er noe de kom på etterpå.

Regler for deling av bilder.

Begrepene frontstage og backstage kommer fra Erving Goffman: The Presentation of Self in Everyday Life.

Om image recognition - bildegjenkjennelse - fra Science Daily.

Alle kan lage sin egen podcast, her Brenda Dayne om strikking.

Visuell redigering av lyd, her med eksempel fra ringetoneredigering for iphone.

Drew Grant om Napster og endringen av musikkinustrien.

Hvis vi har tid prøver vi oss med å analysere Twittermeldinger ut fra Brügger's medieakser, og diskuterer Mads Steffensens twitterstrøm.

tirsdag, april 17, 2012

onsdag, september 08, 2010

Semiotikk MEV211

Tidligere notater til forelesningene ligger her.

Årets nye eksempel: Diesel, be stupid.

tirsdag, mai 04, 2010

Politisk kommunikasjon i Tyskland

Med Christian Hauck fra Fachhochshule Kiel, tidligere journalist og pressesjef for regjeringen i Schleswig-Holstein.

Uwe Barschel - Statsminister i Schleswig-Holstein.
Björn Engholm - opposisjonspolitiker.
Reiner Pfeiffer - Spindoctor for Barschel.

Springerforlaget: Et stort tysk forlag med rykte for uetisk journalistikk, og gjennom åttitallet kjent for å kjøpe opp eller utkonkurrere konkurransen med alle middel.

(Kritikk av Springerpressen - se Günter Walraff: "Lead Story" eller filmen "Man Inside")

Der Spiegel: viktig politisk tidsskrift i Tyskland.

Etterforskingen av Uwe Barschel blir tatt opp igjen, nå som mord.

Günther Jansen - sosialminister og leder for SPD mannen som fortsatte å betale Reiner Pfeiffer gjennom åttitallet, fordi Pfeiffer var en så ærlig mann.

tirsdag, april 13, 2010

INF211: Overtaling

Benoit & Benoit: Persuasive messages, kap 1, 2, 10, 11, 12

Dere kan også ha glede av en nettside utviklet av William Benoit: Persuasion.

Hvorfor overtaling er viktig
Øvelse: tenk ut noe du ønsker deg. Det må være oppnåelig, og det må være noe andre kan gi deg/bidra til at du oppnår. Lag din egen strategi for hvordan du skal overtale dem til å gi deg det du vil ha eller hjelpe deg å få det du har lyst på. Skriv dette på et ark og bruk det som referanse gjennom resten av forelesningen: Hvordan forholder din strategi seg til de ulike teoriene?

Apati vs tvang (coercion): Ytterpunktene i forhold til overtalelse. Apati betyr at du har gitt opp og håper at andre skal gjette hva du har lyst på. Tvang betyr at du er villig til å bruke alle midler for å få viljen din igjennom.

Holdninger: sentralt element i overtaling.

Overtaling er målrettet, en prosess, involverer mennesker, og skaper, endrer og forsterker holdninger.

Antakelse: Holdninger styrer/endrer handlinger.

Kognitiv responsmodellen
Holdninger er knyttet til det vi tenker.

Vi kan lære en melding og bli påvirket av den
Vi kan lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og ikke bli påvirket av den.

Sentral og perifer rute til påvirking eller holdningsendring. Den sentrale ruten er avhengig av rasjonelle argument og logikk, den perifere av følelser og "fordommer."

Elaboration likelihood model: En modell som tar hensyn til hvorvidt mottakeren kommer til å tenke over et budskap. Den tar så hensyn til hvorvidt følelsene rundt budskapet er positive eller negative, sterke eller svake, basert på kunnskap eller følelser.

Samsvarsteorier om holdningsendring
Disse tar for seg forholdet mellom hva vi tenker, og hvordan våre tanker samsvarer med hverandre. Grunnlaget for teoriene er at vi foretrekker indre samsvar, og misliker indre konflikt.

Heiders balanseteori: Brukes til å forutse utkommet av et forsøk på overtalelse. De viktigste elementene er P(ersonen), O(ther) eller den andre og X, den tredje tingen eller temaet for interaksjonen.



Overtalelse er så avhengig av hvorvidt koblingene er positive eller negative.

Osgood og Tannenbaums kongruensteori: Denne er en ganske mekanisk måling av grader av positive og negative følelser i forhold til en "ting" - objekt eller sak - og i forhold til en sender, hvor følelser i forhold til senderen påvirker følelser i forhold til tingen og omvendt, men hvor dette ikke er av/på som i balanseteorien, men endringer på en skala. Dette gjør teorien litt mindre mekanisk og litt mer fleksibel enn balanseteorien.

Festingers teori om kognitiv dissonans: Kognitiv dissonans er det vi føler når vi blant annet føler tvil. Tvil oppstår når vi ikke er helt sikre på om vi har gjort et godt valg. Vi har ulike strategier for å fjerne denne ubehagelige følelsen, blant annet rasjonaliserer vi, vi bruker selektiv persepsjon, eller vi endrer holdninger og dermed ofte handlinger.

Social Judgement/Involvement theory
Protagoras - Mennesket er alle tings målestokk: Alt er relativt i forhold til hvor vi står på et gitt tidspunkt. Dette er grunnen til at to mennesker kan reagere svært ulikt på samme budskap gitt på samme måte på samme tid. Dette er en teori som trekker fram betydningen av å undersøke og forstå målgruppen før man kommuniserer.

Theory of Reasoned Action
Ajzen og Fishbeins teori om grunngitt handling går ut fra at det er et forhold mellom budskap, holdning og handling. Her blir innholdet i budskapet sentralt. Viktige faktorer i denne teorien er
AB: holdningen til en handling/oppførsel som består av BS - overbevisningens styrke og E - evalueringer eller verdier.
SN: våre subjektive normer som består av NB - normativ overbevisning eller det vi tror andre forventer, og MC - motivasjon til å adlyde, som avhenger av hvor viktig det er for meg å gjøre det andre forventer av meg.

Igjen er dette en modell hvor det er mulig å måle de ulike stegene i prosessen. Den gir en rekke alternative måter å endre holdninger på - se boks 12.2, s 195.

onsdag, mars 24, 2010

Media and democracy

Jenkins and Thorburn:Democracy and New Media.

Marx and Engels Archive.

This article contains a brief discussion of weblogs and their role in the public sphere of Habermas.

Tragedy of the Commons - Can the Internet as a common space be ruined by misuse?

Twitter Revolution

The Chinese milk scandal and the role of the chinese bloggers.

Google is leaving China

mandag, mars 22, 2010

INF211 - kommunikativ handling

23 mars 09.15. Pensum: Erik Oddvar Eriksen og Jarle Weigård: Kommunikativ handling og deliberativt demokrati, kap 3, 4 og 9.

3: Det kommunikative handlingsbegrepet.

Bevissthetsfilosofisk perspektiv: René Descartes, Cogito, ergo sum. Indre iakttagelse eller introspeksjon er utgangspunkt for kunnskap.

Kommunikativt perspektiv: rasjonalitet fundert ikke på subjektets bevissthet, men på handlingene mellom subjekter - intersubjektivitet. Fra Objektivitet til normativitet og ekspressivitet. Jürgen Habermas og teorien om kommunikativ handling.

Habermas' teorier bygger på:
Wittgenstein: den analytiske språkfilosofien og språkspill.

It is here that Wittgenstein's rejection of general explanations, and definitions based on sufficient and necessary conditions, is best pronounced. Instead of these symptoms of the philosopher's "craving for generality", he points to ‘family resemblance’ as the more suitable analogy for the means of connecting particular uses of the same word. There is no reason to look, as we have done traditionally — and dogmatically — for one, essential core in which the meaning of a word is located and which is, therefore, common to all uses of that word. We should, instead, travel with the word's uses through "a complicated network of similarities, overlapping and criss-crossing" (PI 66).


John L. Austin og John R. Searle: talehandlingsteorien.

locutionary, illocutionary og perlocutionary

Handlinger som kan gjøres med ord (fra wikipedia):
Examples
Greeting (in saying, "Hi John!", for instance), apologizing ("Sorry for that!"), describing something ("It is snowing"), asking a question ("Is it snowing?"), making a request and giving an order ("Could you pass the salt?" and "Drop your weapon or I'll shoot you!"), or making a promise ("I promise I'll give it back") are typical examples of "speech acts" or "illocutionary acts".

  • In saying, "Watch out, the ground is slippery", Mary performs the speech act of warning Peter to be careful.

  • In saying, "I will try my best to be at home for dinner", Peter performs the speech act of promising to be at home in time.

  • In saying, "Ladies and gentlemen, please give me your attention", Mary requests the audience to be quiet.

  • In saying, "Race with me to that building over there!", Peter challenges Mary.


Den fenomenologiske tradisjonen: Teorien om en sosialt delt livsverden som grunnlag for menneskelig erkjennelse.
Edmund Husserl og Alfred Schütz.

Husserl: empati
Among the fundamental beliefs thus uncovered by Husserl is the belief (or expectation) that a being that looks and behaves more or less like myself, i.e., displays traits more or less familiar from my own case, will generally perceive things from an egocentric viewpoint similar to my own (“here”, “over there”, “to my left”, “in front of me”, etc.), in the sense that I would roughly look upon things the way he does if I were in his shoes and perceived them from his perspective. This belief allows me to ascribe intentional acts to others immediately or “appresentatively”, i.e., without having to draw an inference, say, by analogy with my own case. So the belief in question must lie quite at the bedrock of my belief-system. It forms a part of the already pregiven (and generally unreflected) intentional background, or “lifeworld” (cf. Crisis), against which my practice of act-ascription and all constitutive achievements based upon that practice make sense in the first place, and in terms of which they get their ultimate justification.


Schütz: den sosiale verdens fenomenologi
Schutz, though, turned the Husserlian account of temporality in the direction of an action theory, demarcating levels of passive experience (e.g. bodily reflexes), spontaneous activity without a guiding project (e.g., acts of noticing environmental stimuli), and deliberately planned and projected activity, known technically as “action” (e.g., writing a book). In planning an action to be realized in the future, one relies on reflective acts of “projection”, like those found in reflective memory, only now oriented in a future as opposed to past direction. Through such reflectivity, one imagines a project as completed in future perfect tense, that is, what will have been realized after one's acting, and this project, also of central importance for Martin Heidegger and the pragmatist tradition, establishes the “in-order-to motive” of one's action. By contrast, one's “because motives” consist in the environmental, historical factors that influenced the (now past) decision to embark upon the project and that can only be discovered by investigating in the “pluperfect tense,” that is, exploring those past factors that preceded that past decision.


Fenomenologi: Studiet av ting slik de ser ut for oss (Das Ding for uns vs Das Ding an sich - Kant.)

Pragmatisme: Charles Sanders Peirce
Det pragmatiske maksimet - fra wikipedia
It appears, then, that the rule for attaining the third grade of clearness of apprehension is as follows: Consider what effects, which might conceivably have practical bearings, we conceive the object of our conception to have. Then, our conception of these effects is the whole of our conception of the object.


Den symbolske interaksjonismen: George Herbert Mead
Language, in Mead's view, is communication through significant symbols. A significant symbol is a gesture (usually a vocal gesture) that calls out in the individual making the gesture the same (i.e., functionally identical) response that is called out in others to whom the gesture is directed (Mind, Self and Society 47).


Gyldighetskrav:

eks fra aftenposten, Magnhild Meltveit Kleppa:
Dagens finansiering er ryddig. Det er en kombinasjon av bompenger og offentlige midler. Så vil vi hele tiden, ved hvert prosjekt, måtte vurdere hvor mange det er plass til. Og det skaper en begrensning, sier Kleppa.


  • Det er sant det jeg sier - Dagens finansiering er ryddig.

  • Det er legitimt for meg å si dette - Jeg er en erfaren politiker som har satt meg inn i saken og vet hvordan dagens finansiering fungerer.

  • Jeg mener det jeg sier - Vi må vurdere fra sak til sak hvordan finansiering skal være og vi kommer til å gjøre det.


Dette kan trekkes i tvil, og er selv et utsagn om tvil:
Selv om Kleppa påpeker at hun ønsker innspill, og ikke har bestemt seg, står utspillet hennes i kontrast til budskapet fra hennes forgjenger som samferdselsminister, partikollega Liv Signe Navarsete. Det var Navarsete som la frem den transportplanen som gjelder nå, og i den konkluderte Regjeringen med at den ikke vil foreslå flere OPS-prosjekter.


4: Diskursetikk

Normative spørsmål: skillet mellom er og bør.

Utviklingen i den moralske bevissthet.
Lawrence Kohlberg: stadier i moralsk utvikling. *

Bygger på John Rawls teori.

ontogenetisk perspektiv: utviklingen fra barndom mot voksen alder
fylogenetisk perspektiv: Menneskehetens sosiale evolusjon gjennom artens historie.

Emile Durkheim: Australsk totemisme.

Immanuel Kant: den praktiske fornuft er deontologisk, kognitivistisk, formalistisk og universalistisk.

Det kategoriske imperativ: Du skal alltid handle slik at dine handlinger kan være en universell lov.

Münchausentrilemmaet:
  • The circular argument, in which theory and proof support each other

  • The regressive argument, in which each proof requires a further proof

  • The axiomatic argument, which rests on accepted precepts


9: Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk
maktfordelingsprinsippet
institusjonaliseringen av offentligheten
legalitetsprinsippet

Thomas Hobbes
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
John Stuart Mill: En vet ikke om en har rett før en har hørt motargumentene. En kommunikativ frihet impliserer en moralsk plikt til å begrunne sine standpunkter.

Reføydaliseringen - se også The fall of public man, Richard Sennet.

mandag, februar 22, 2010

INF211 CSR på dansk

Klimamøtet: NRK, DN.no, adresseavisa. Hvordan ser Danmarks omdømme ut etter klimamøtet?

United Nations Global Compact.
Norske deltakere
FNs retningslinjer for ansvarlig investering UN PRI
OECD guidelines

Hva er ESG?:
As institutional investors, we have a duty to act in the best long-term interests of our beneficiaries. In this fiduciary role, we believe that environmental, social, and corporate governance (ESG) issues can affect the performance of investment portfolios (to varying degrees across companies, sectors, regions, asset classes and through time). We also recognise that applying these Principles may better align investors with broader objectives of society. Therefore, where consistent with our fiduciary responsibilities, we commit to the following:


CSR kompasset
Nasjonale OECD kontaktpunkt
People & Profit prosjektet
CSR-driven innovation in the Nordic countries.

Posten blir miljøvennlig
Klimaløftet - norske bedrifter