Blogging: fra dagbok til debattforum
Personlig publisering mellom intimitet og publisitet
Foredrag NOLUG møte, 28. November, Høgskolen i Oslo
Blogging og fotografi, folket får tilgang til teknologien: Push-button publishing for the people
Barbarisk estetikk: "It is not surprising that the 'Babarous taste' which bases appreciation on informative, tangible or moral interest most strongly rejects images of the meaningless (insignificant), or, which amounts to the same thing in terms of this logic, the meaninglessness of the image." (Bourdieu 1990:90)
Blogger har en betydning, er ment å skulle brukes til noe. Som med fotografi er blogging ment for å vises fram (Bourdieu 1990:88)
B abroad: briar flytter til London fra USA og blogger prosessen.
Blogg er kultur, ikke bare automatskrift, ut fra samme kriterier som fotografi:
”However, even when the production of the picture is entirely delivered over to the automatism of the camera, the taking of the picture is still a choice involving aesthetic and ethical values: if, in the abstract, the nature and development of photographic technology tend to make everything objectively ‘photographable’, it is still true that, from among the theoretically infinite number of photographs which are technically possible, each group chooses a finite and well-defined range of subjects, genres and compositions. In Nietzsche’s words, ‘The artist chooses his subjects. It is his way of praising.’” (Bourdieu 1990:6)
Kanal: Bloggteknologien er en kanal eller et medium. Computeren består av mange ulike medium, derfor kalles den et konvergensmedium: ikke bare på grunn av sammensmeltinga av tradisjonelle media, men også på grunn av de mange media som utvikles innenfor datamaskinen – som kanskje er mest presist beskrevet som en kanal.
Hva er en blogg:
Huldras nettdagbok - Sannsynligvis Norges eldste nettdagbok
Et Annet Sted - dagbok for ei jente
Egosentralen - dagbok for Frode Jørum
Eiriks forfatterblogg - Eirik Newths nettdagbok
Gender and computers - Hilde Corneliussens fagblogg
enger.priv.no - Magnus Engers blogg
Blogg og bibliotek - gruppeblogg om bibliotek
Jonblogg - om nettkultur
Past-Forward - Jons fotoblogg
Hvordan blogger vi?
Blogger og sjangrer
Den grunnleggende dagboken:
Huldras nettdagbok
Kladdekroken
Sjeles.org
Prosjektbloggen
Jorda rundt med rusket og rasket
Blix-blogg
Fotobloggen
Past-Forward
Lightningfield.com
Satan's Laundromat
Interessebloggen
- blogger som har et mål, som har noe de vil oppnå
Den sorte hule
Bjørn Stærk - warblog
AKP-internasjonalt
Politikerbloggen
President Bush' offisielle blog
Fagbloggen
Blogg og bibliotek
Grand Text Auto
Terra Nova
Klastrup's Cataclysms
In a dark time
Nyhetsbloggen
Dagbladet weblog
Gay News Blogs
Where is Raed?
Warnewsblog
Den barbariske bloggen
Right there waiting for you
Confessions of a girl in love
Brukaropplevingar.com
Blixblog
Den kulturkapitalistiske bloggen - finnes den?
Bloggen i den offentlige samtalen
Blogging thoughts (pdf)
kommentarfunksjoner, kryssreferanser, linker, makt og den offentlige debatten: vi ser igjen på linkene over og diskuterer Habermas' borgerlige offentlighet i forhold til internett og blogging.
Linker, notater og kommentarer til forelesninger jeg holder ved IT-Universitetet i København og i verden utenfor.
fredag, november 14, 2003
Dataspill: Opplevelser og potensiale
Animasjon, 14 november 2003
Hypertekst: modeller for en personlig publikumsopplevelse
Tre
Sti
Nettverk
Noder
Dataspill: Potensielle begivenheter
Tetris: rammer og valgfrihet
Chip’s Challenge: Nivåer, variasjon, gåter
Baldur’s Gate: Historier, roller, utfordringer
Spillerne
Intellektuelle utfordringer
Sosiale utfordringer
Kreativitet
Enbrukerspill/Flerbrukerspill – sosiale aktiviteter på ulike nivå
Vold, påvirkning og teori
Battlefield 1942
Realisme
Virkelighetsbilde
Katarsisteori
Mimikk
Hva er spill
Definisjoner av spill – Huizinga
The game is optional, as Huizinga points out: “Here, then, we have the first main characteristic of play: that it is free, is in fact freedom. A second characteristic is closely connected with this, that play is not ‘ordinary’ or ‘real’ life” (1950:8).
“Play is distinct from ‘ordinary’ life both as to locality and duration. This is the third main characteristic of play: its secludedness, it limitedness. It is ‘played out’ within certain limits of time and place. It contains its own course and meaning” (1950:9).
“The exceptional and special position of play is most tellingly illustrated by the fact that it loves to surround itself with an air of secrecy. Even in early childhood play is enhanced by making a “secret” out of it.”
“Any game can at any time wholly run away with the players” (1950:8).
More striking even than the limitation as to time is the limitation as to space. All play moves and has its being within a playground marked off beforehand either materially or ideally, deliberately or as a matter of course. Just as there is no formal difference between play and ritual, so the ‘consecrated spot’ cannot be formally distinguished from the playground. The arena, the card-table, the temple, the stage, the screen, the tennis court, the court of justice, etc., are all in form and function play-grounds, i.e. forbidden spots, isolated, hedged round, hallowed, within which special rules obtain. All are temporary worlds within the ordinary world, dedicated to the performance of an act apart. (Huizinga 1950:10)
Typer spill - Caillois:
Mimircry. All play presupposes the temporary acceptance, if not of an illusion (indeed this last word means nothing less than beginning a game: in-lusio), then at least of a closed, conventional, and in certain respects, imaginary universe. Play can consist not only of deploying actions or submitting to one’s fate in an imaginary milieu, but of becoming an illusory character oneself, and of so behaving. One is thus confronted with a diverse series of manifestations, the common element of which is that the subject makes believe or makes others believe that he is someone other than himself. (1979:19)
Alea. This is the Latin name for game of dice. I have borrowed it tto designate, in contrast to agôn, all games that are based on a decision independent of the player, an outcome over which he has no control, and in which winning is the result of fate rather than triumphing over an adversary. More properly, destiny is the sole artisan of victory, and where there is rivalry, what is meant is that the winner has been more favoured by fortune than the loser. (Caillois 1979:17)
Agôn. A whole group of games would seem to be competitive, that is to say, like a combat in which equality of chances is artificially created, in order that the adversaries should confront each other under ideal conditions, susecptible of giving precise and incontestable value to the winner’s triumph. It is therefor always a question of rivalry which hinges on a single quality (speed, endurance, strength, memory, skill, ingenuity, etc.), exercised, within defined limits and without outside assistance, in such a way that the winner appears to be better than the loser in a certain category of exploits. (Caillois 1979:14)
Ilinx. The last kind of game includes those which are based on the pursuit of vertigo and which consists of an attempt to momentarily destroy the stability of perception and inflict a kind of voluptous panic upon an otherwise lucid mind. In cases, it is a question of surrendering to kind of spasm, seizure, or shock which destroys reality with sovereign brusqueness. (Caillois 1979:32)
Utbytte av spill – Sutton-Smith
Spill, fortellinger og fiksjon
Spillets estetikk: Hva er et godt spill?
Utfordring
Mestring
Kontroll
Flyt
Animasjon, 14 november 2003
Hypertekst: modeller for en personlig publikumsopplevelse
Tre
Sti
Nettverk
Noder
Dataspill: Potensielle begivenheter
Tetris: rammer og valgfrihet
Chip’s Challenge: Nivåer, variasjon, gåter
Baldur’s Gate: Historier, roller, utfordringer
Spillerne
Intellektuelle utfordringer
Sosiale utfordringer
Kreativitet
Enbrukerspill/Flerbrukerspill – sosiale aktiviteter på ulike nivå
Vold, påvirkning og teori
Battlefield 1942
Realisme
Virkelighetsbilde
Katarsisteori
Mimikk
Hva er spill
Definisjoner av spill – Huizinga
The game is optional, as Huizinga points out: “Here, then, we have the first main characteristic of play: that it is free, is in fact freedom. A second characteristic is closely connected with this, that play is not ‘ordinary’ or ‘real’ life” (1950:8).
“Play is distinct from ‘ordinary’ life both as to locality and duration. This is the third main characteristic of play: its secludedness, it limitedness. It is ‘played out’ within certain limits of time and place. It contains its own course and meaning” (1950:9).
“The exceptional and special position of play is most tellingly illustrated by the fact that it loves to surround itself with an air of secrecy. Even in early childhood play is enhanced by making a “secret” out of it.”
“Any game can at any time wholly run away with the players” (1950:8).
More striking even than the limitation as to time is the limitation as to space. All play moves and has its being within a playground marked off beforehand either materially or ideally, deliberately or as a matter of course. Just as there is no formal difference between play and ritual, so the ‘consecrated spot’ cannot be formally distinguished from the playground. The arena, the card-table, the temple, the stage, the screen, the tennis court, the court of justice, etc., are all in form and function play-grounds, i.e. forbidden spots, isolated, hedged round, hallowed, within which special rules obtain. All are temporary worlds within the ordinary world, dedicated to the performance of an act apart. (Huizinga 1950:10)
Typer spill - Caillois:
Mimircry. All play presupposes the temporary acceptance, if not of an illusion (indeed this last word means nothing less than beginning a game: in-lusio), then at least of a closed, conventional, and in certain respects, imaginary universe. Play can consist not only of deploying actions or submitting to one’s fate in an imaginary milieu, but of becoming an illusory character oneself, and of so behaving. One is thus confronted with a diverse series of manifestations, the common element of which is that the subject makes believe or makes others believe that he is someone other than himself. (1979:19)
Alea. This is the Latin name for game of dice. I have borrowed it tto designate, in contrast to agôn, all games that are based on a decision independent of the player, an outcome over which he has no control, and in which winning is the result of fate rather than triumphing over an adversary. More properly, destiny is the sole artisan of victory, and where there is rivalry, what is meant is that the winner has been more favoured by fortune than the loser. (Caillois 1979:17)
Agôn. A whole group of games would seem to be competitive, that is to say, like a combat in which equality of chances is artificially created, in order that the adversaries should confront each other under ideal conditions, susecptible of giving precise and incontestable value to the winner’s triumph. It is therefor always a question of rivalry which hinges on a single quality (speed, endurance, strength, memory, skill, ingenuity, etc.), exercised, within defined limits and without outside assistance, in such a way that the winner appears to be better than the loser in a certain category of exploits. (Caillois 1979:14)
Ilinx. The last kind of game includes those which are based on the pursuit of vertigo and which consists of an attempt to momentarily destroy the stability of perception and inflict a kind of voluptous panic upon an otherwise lucid mind. In cases, it is a question of surrendering to kind of spasm, seizure, or shock which destroys reality with sovereign brusqueness. (Caillois 1979:32)
Utbytte av spill – Sutton-Smith
Spill, fortellinger og fiksjon
Spillets estetikk: Hva er et godt spill?
Utfordring
Mestring
Kontroll
Flyt
lørdag, november 01, 2003
Hypertext, class and power
Hypertext structures: Vannevar Bush, Douglas Engelbart, Ted Nelson.
Blogs in hypertext structures - Blogdex, The World as a Blog, Blogcount
Hypertext structures and hierarcic structures
Blog conversations, traditional media and Habermas: The salon and the mass media - blogging thoughts (pdf)
Academic blogging – power, subversion and the re-establishment of power
Personal publication – barbaric blogging
Normative, formative and descriptive methods: The ideal, the cookbook and the description
The net as a public place
Damnthepacific – Lane, Stu and the Pacific Ocean
Handjobguy – blogging thoughts (all links lead to dead ends by now: blogonblog presentation outline
Henry Jenkins and the editing of his article
Relationships and issues
Misbehaving – blogging for visibility
Misrepresentation - The Case of Kasey Nichole
Personal publication and the responsibilities of the editor
Blog conversations and blog structures
Crosslinking
Comments
Trackbacks
Topics
Archives
Hypertext structures: Vannevar Bush, Douglas Engelbart, Ted Nelson.
Blogs in hypertext structures - Blogdex, The World as a Blog, Blogcount
Hypertext structures and hierarcic structures
Blog conversations, traditional media and Habermas: The salon and the mass media - blogging thoughts (pdf)
Academic blogging – power, subversion and the re-establishment of power
Personal publication – barbaric blogging
Normative, formative and descriptive methods: The ideal, the cookbook and the description
The net as a public place
Damnthepacific – Lane, Stu and the Pacific Ocean
Handjobguy – blogging thoughts (all links lead to dead ends by now: blogonblog presentation outline
Henry Jenkins and the editing of his article
Relationships and issues
Misbehaving – blogging for visibility
Misrepresentation - The Case of Kasey Nichole
Personal publication and the responsibilities of the editor
Blog conversations and blog structures
Crosslinking
Comments
Trackbacks
Topics
Archives
Journalists, games and media panics
Some of the typically Norwegian issues of journalism are connected to the idea of public service media, and the ideal of a democratic state where the public dialogue is open to all. In order to ensure this, the Norwegian state does not trust the free market mechanisms. Norway is a very small country, and in some areas there just isn’t enough space for the competition argument. The wish to make certain that all have a voice in a public debate and that all opinions can come forth, Norway uses both economic support and censorship: to assist, support and protect.
This leads to a complex symbiosis between the different media, the government and the market, where a topic in the media by definition is politicised and on the national agenda. Sometimes the state may seem to be run as much by the media as by politicians – sometimes it seems to be the other way around.
NRK in english
NRK History in Norwegian
Newspapers - support in Norwegian
Be Careful: Ethical rules for Norwegian journalism in Norwegian
Regulations of Norwegian media: film, video, computer games, internett: Filmtilsynet in Norwegian
The structure of foreign news
Dagbladet.no - weblogg
Some of the typically Norwegian issues of journalism are connected to the idea of public service media, and the ideal of a democratic state where the public dialogue is open to all. In order to ensure this, the Norwegian state does not trust the free market mechanisms. Norway is a very small country, and in some areas there just isn’t enough space for the competition argument. The wish to make certain that all have a voice in a public debate and that all opinions can come forth, Norway uses both economic support and censorship: to assist, support and protect.
This leads to a complex symbiosis between the different media, the government and the market, where a topic in the media by definition is politicised and on the national agenda. Sometimes the state may seem to be run as much by the media as by politicians – sometimes it seems to be the other way around.
NRK in english
NRK History in Norwegian
Newspapers - support in Norwegian
Be Careful: Ethical rules for Norwegian journalism in Norwegian
Regulations of Norwegian media: film, video, computer games, internett: Filmtilsynet in Norwegian
The structure of foreign news
Dagbladet.no - weblogg
torsdag, oktober 30, 2003
Playing with the Media: Computer Games and Media Theory
Vannevar Bush
As We May Think
Douglas Engelbart
Ted Nelson
Nicholas Negroponte
Tough times? Go crazy
Being Wireless
Communication models:
Shannon and Weaver - transmission model
Characteristics of mass media:
Few senders, many receivers.
Organised senders, disorganised receivers.
Organised distribution, random response.
Characteristics of new media:
Many senders, many receivers.
Some organised senders, some disorganised senders, some organised receivers some disorganised receivers.
Organised disribution and random distribution, organised response and random response.
Vannevar Bush
As We May Think
Douglas Engelbart
Ted Nelson
Nicholas Negroponte
Tough times? Go crazy
Being Wireless
Communication models:
Shannon and Weaver - transmission model
Characteristics of mass media:
Few senders, many receivers.
Organised senders, disorganised receivers.
Organised distribution, random response.
Characteristics of new media:
Many senders, many receivers.
Some organised senders, some disorganised senders, some organised receivers some disorganised receivers.
Organised disribution and random distribution, organised response and random response.
tirsdag, oktober 07, 2003
Internetthistorie
Den første computeren
Charles Babbage Institute: Who was Charles Babbage?
Matematicians: Charles Babbage
University of Exeter: The Babbage pages
Charles Babbage
The difference engine
The difference engine: Hvordan den skulle virke
Den første programmereren
Ada Lovelace: short biography
Augusta Ada King: Countess of Lovelace
Ada Lovelace: Founder of Scientific Computing
Ada Lovelace
Ada Byron, Lady Lovelace
Krigen og kodene
Alan Mathison Turing
Alan Turing: The Enigma
Alan Turing.net
The Manchester Universal Electronic computer
bilde
Alan Turing: Computer Scientist
Etter krigen: organisering og spredning av kunnskap
Vannevar Bush
Vannevar Bush: As we may think
Vannevar Bush: Memex Machine
Vannevar Bush: Internett pioner
De nære pionerene
Douglas Engelbart
Douglas Engelbart og musen
Douglas Engelbart: Father of the mouse
Douglas Engelbart 1968: The Mother of All Demos
om: "alle demonstrasjoners mor"
Ted Nelson: Homepage
Ted Nelson og Xanadu
Ted Nelson og begrepet Hypertext
Xanadu project
Xanadu Australia
Tim Berners-Lee: Oppfinneren av internett
Tim Berners-Lee intervjuet i Time
Tim Berners-Lee, oppfinner
Den første browseren
Den første allment kjente browseren: Mosaic
Nettet
ARPANET kart: An Atlas of Cyberspaces
ARPANET til internett: historien på norsk
Browser timelines
Etter Internett
Dennis G. Jerz: On the trail of the Memex
Hyperteksten og fortellingen
Intervju med Michael Joyce
Hva er en fortelling? what is narrative is what
Nick Montfort: Winchester's Nightmare
Jill Walker: Jill/txt, fortellingen om en kvinnelig akademiker.
Stuart Moulthrop: Hypertekstforfatter
Den siste siden på internettet
-------
Computers, from the past to the present
Charles Babbage Institute: Who was Charles Babbage?
Matematicians: Charles Babbage
University of Exeter: The Babbage pages
Charles Babbage
The difference engine
The difference engine: Hvordan den skulle virke
Den første programmereren
Ada Lovelace: short biography
Augusta Ada King: Countess of Lovelace
Ada Lovelace: Founder of Scientific Computing
Ada Lovelace
Ada Byron, Lady Lovelace
Krigen og kodene
Alan Mathison Turing
Alan Turing: The Enigma
Alan Turing.net
The Manchester Universal Electronic computer
bilde
Alan Turing: Computer Scientist
Etter krigen: organisering og spredning av kunnskap
Vannevar Bush
Vannevar Bush: As we may think
Vannevar Bush: Memex Machine
Vannevar Bush: Internett pioner
De nære pionerene
Douglas Engelbart
Douglas Engelbart og musen
Douglas Engelbart: Father of the mouse
Douglas Engelbart 1968: The Mother of All Demos
om: "alle demonstrasjoners mor"
Ted Nelson: Homepage
Ted Nelson og Xanadu
Ted Nelson og begrepet Hypertext
Xanadu project
Xanadu Australia
Tim Berners-Lee: Oppfinneren av internett
Tim Berners-Lee intervjuet i Time
Tim Berners-Lee, oppfinner
Den første browseren
Den første allment kjente browseren: Mosaic
Nettet
ARPANET kart: An Atlas of Cyberspaces
ARPANET til internett: historien på norsk
Browser timelines
Etter Internett
Dennis G. Jerz: On the trail of the Memex
Hyperteksten og fortellingen
Intervju med Michael Joyce
Hva er en fortelling? what is narrative is what
Nick Montfort: Winchester's Nightmare
Jill Walker: Jill/txt, fortellingen om en kvinnelig akademiker.
Stuart Moulthrop: Hypertekstforfatter
Den siste siden på internettet
-------
Computers, from the past to the present
mandag, september 15, 2003
Feminisme, såpe og fjernsyn
Ungkaren
Cracks in the pedestal
Feminist film theory: a reader
The psychological development of girls and women
Touching thoughts
Det annet kjønn / Simone de Beauvoir ; oversatt av Bente Christensen ; innledende essay av Toril Moi.
Where the girls are
Livet som såpeopera : reality-tv, såpedokumentarisme og den dokumentariske filmtradisjon / av Alex Iversen.
Freakshow: First Person Media and Factual Television
Ungkaren
Cracks in the pedestal
Feminist film theory: a reader
The psychological development of girls and women
Touching thoughts
Det annet kjønn / Simone de Beauvoir ; oversatt av Bente Christensen ; innledende essay av Toril Moi.
Where the girls are
Livet som såpeopera : reality-tv, såpedokumentarisme og den dokumentariske filmtradisjon / av Alex Iversen.
Freakshow: First Person Media and Factual Television
mandag, februar 10, 2003
mandag, januar 20, 2003
Narratologi, MEV 2, 21.01.2003
En fortelling er en framstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter.
Gripsrud 1999:191
Fortellinger i SMS-størrelse: the-phone-book.com
Norske fortellinger og tekster publisert på nettet: fortellinger.net
Fortellinger av og for barn og tenåringer: Stories From the Web
En samling av fortellinger og lesernes reaksjoner på disse fortellingene: Zen stories
En fortelling er en framstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter.
Gripsrud 1999:191
Fortellinger i SMS-størrelse: the-phone-book.com
Norske fortellinger og tekster publisert på nettet: fortellinger.net
Fortellinger av og for barn og tenåringer: Stories From the Web
En samling av fortellinger og lesernes reaksjoner på disse fortellingene: Zen stories
torsdag, januar 16, 2003
Øvingsoppgåve, informasjon
Øvingsoppgåve til Informasjon 2, Våren 2003. 17.01 – 10.02. 12.00
Oppgåva skal leverast på classfronter om de ikkje får beskjed om anna (som alle veit har classfronter vore noko ustabilt så langt dette semesteret – alternativet er e-post).
Denne oppgåva skal ikkje vere på meir enn seks sider, linjeavstand 1 ½. Den skal innehalde:
Innleiing: problemstilling og presentasjon av innhaldet i svaret.
Teoridel: Syner til teori som vert nytta i drøftinga
Empiridel: Gjer greie for døma du vil bruke i drøftinga.
Analysedel: Drøfting av døma i høve til teorien
Konklusjon: resultatet av drøftinga
Bibliografi
Hugs overskrifter og mellomoverskrifter.
I vurderinga av ei oppgåve legg sensor vekt på:
At de gjer kort og klart greie for kva rammer de set for oppgåva.
At de vel teori som kan gi innsikt i problemstillinga.
At empirien/døma blir gjort klart greie for.
At drøftinga/analysen nytter teorien på døma, og gir ny innsikt eller syner kjennskap til styrke eller veikskap i teorien. Kritisk og sjølvstendig tenking vert verdsett her.
Konklusjon: Avrunding eller oppsummering. Ikkje kom med nye punkt her, men samle trådane og avslutt oppgåva.
Sitateknikk: Sitat under tre linjer står i hermeteikn. Siter direkte, ikkje omset sitat. Sitat på meir enn tre linjer har ikkje hermeteikn, men er eit eige avsnitt med innrykk og enkel linjeavstand.
Vise til litteratur og skrive ein bibliografi: Vel ein måte å referere på og hald fast på det. Sjå fleire døme på korleis dette kan gjerast her: http://www.uio.no/sthb/teologi/bibliografi.html
Feller:
Ikkje skriv alt du veit om informasjon i håp om at noko må treffe.
Pass på at du drøftar det du seier i innleiinga at du skal drøfte. (tips: skriv innleiinga sist)
Les korrektur undervegs. Ikkje stol på retteprogrammet på datamaskina, eller at du ser alle feila siste gangen du les igjennom teksten.
Skriv ned heile referansen straks du finn eit sitat eller ein referanse som du vil nytte, om du ikkje finn den sia er det ikkje godt nok å seie: ”Eg las noko av Bente Erlien som kanskje var interessant.”
Ikkje vend deg til sensor med unnskyldningar, personlege bodskap eller helsingar av typen: ”Eg veit ikkje så mykje om dette, men skal prøve å svare.” ”Ingen av desse teoriane seier det minste om temaet, men eg må jo skrive noko.” ”Eg hadde ikkje tid til å gjere dette heilt ferdig, for eg måtte dra tidleg på ferie.”
Dette er ei øvingsoppgåve som ikkje får karakter, men som får ein kommentar frå faglærar. Den viktigaste delen av oppgåva er den formelle delen: korleis den er skriven. Rett spørsmål om oppgåva til tm@hivolda.no
Informasjonsplanleggingens ambivalens: konflikten mellom planlagt kommunikasjon og synet på publikum som aktive brukere.
Drøft ut fra pensum på informasjon 1 og 2 og medievitenskap 1 og 2 hvorvidt det er mulig å planlegge informasjon som er rettet mot en bestemt målgruppe ved hjelp av teorier om publikum som ivaretar det aktive subjektet og den individuelle brukeren.
Ambivalens i informasjonsplanlegging: konflikten mellom planlagd kommunikasjon og synet på publikum som aktive brukarar.
Drøft ut frå pensum på informasjon 1 og 2 og medievitskap 1 og 2 om det er mogleg å planleggje informasjon som er retta mot ei særskild målgruppe når du nyttar teoriar om publikum som tar vare på det aktive subjektet og den individuelle brukaren.
Øvingsoppgåve til Informasjon 2, Våren 2003. 17.01 – 10.02. 12.00
Oppgåva skal leverast på classfronter om de ikkje får beskjed om anna (som alle veit har classfronter vore noko ustabilt så langt dette semesteret – alternativet er e-post).
Denne oppgåva skal ikkje vere på meir enn seks sider, linjeavstand 1 ½. Den skal innehalde:
Innleiing: problemstilling og presentasjon av innhaldet i svaret.
Teoridel: Syner til teori som vert nytta i drøftinga
Empiridel: Gjer greie for døma du vil bruke i drøftinga.
Analysedel: Drøfting av døma i høve til teorien
Konklusjon: resultatet av drøftinga
Bibliografi
Hugs overskrifter og mellomoverskrifter.
I vurderinga av ei oppgåve legg sensor vekt på:
At de gjer kort og klart greie for kva rammer de set for oppgåva.
At de vel teori som kan gi innsikt i problemstillinga.
At empirien/døma blir gjort klart greie for.
At drøftinga/analysen nytter teorien på døma, og gir ny innsikt eller syner kjennskap til styrke eller veikskap i teorien. Kritisk og sjølvstendig tenking vert verdsett her.
Konklusjon: Avrunding eller oppsummering. Ikkje kom med nye punkt her, men samle trådane og avslutt oppgåva.
Sitateknikk: Sitat under tre linjer står i hermeteikn. Siter direkte, ikkje omset sitat. Sitat på meir enn tre linjer har ikkje hermeteikn, men er eit eige avsnitt med innrykk og enkel linjeavstand.
Vise til litteratur og skrive ein bibliografi: Vel ein måte å referere på og hald fast på det. Sjå fleire døme på korleis dette kan gjerast her: http://www.uio.no/sthb/teologi/bibliografi.html
Feller:
Ikkje skriv alt du veit om informasjon i håp om at noko må treffe.
Pass på at du drøftar det du seier i innleiinga at du skal drøfte. (tips: skriv innleiinga sist)
Les korrektur undervegs. Ikkje stol på retteprogrammet på datamaskina, eller at du ser alle feila siste gangen du les igjennom teksten.
Skriv ned heile referansen straks du finn eit sitat eller ein referanse som du vil nytte, om du ikkje finn den sia er det ikkje godt nok å seie: ”Eg las noko av Bente Erlien som kanskje var interessant.”
Ikkje vend deg til sensor med unnskyldningar, personlege bodskap eller helsingar av typen: ”Eg veit ikkje så mykje om dette, men skal prøve å svare.” ”Ingen av desse teoriane seier det minste om temaet, men eg må jo skrive noko.” ”Eg hadde ikkje tid til å gjere dette heilt ferdig, for eg måtte dra tidleg på ferie.”
Dette er ei øvingsoppgåve som ikkje får karakter, men som får ein kommentar frå faglærar. Den viktigaste delen av oppgåva er den formelle delen: korleis den er skriven. Rett spørsmål om oppgåva til tm@hivolda.no
Informasjonsplanleggingens ambivalens: konflikten mellom planlagt kommunikasjon og synet på publikum som aktive brukere.
Drøft ut fra pensum på informasjon 1 og 2 og medievitenskap 1 og 2 hvorvidt det er mulig å planlegge informasjon som er rettet mot en bestemt målgruppe ved hjelp av teorier om publikum som ivaretar det aktive subjektet og den individuelle brukeren.
Ambivalens i informasjonsplanlegging: konflikten mellom planlagd kommunikasjon og synet på publikum som aktive brukarar.
Drøft ut frå pensum på informasjon 1 og 2 og medievitskap 1 og 2 om det er mogleg å planleggje informasjon som er retta mot ei særskild målgruppe når du nyttar teoriar om publikum som tar vare på det aktive subjektet og den individuelle brukaren.
Feministisk kritikk, MEV2, 17.01.2003
En definisjon på feministisk kritikk.
Et studentprosjekt: Ulike analyseformer anvendt på et eventyr.
Klassikeren: Berit Ås og hersketeknikkene. veiledningshefte; PDF
Berit Ås kommenterer Kjetil Rolness' artikkel om kvinnelige hersketeknikker.
Du har så lite klær på deg... Om kvinnelige journalister i intervjusituasjoner (PDF). Hege Kristin Fosser Pedersen og Christine Præsttun fikk støtte fra Kvinneuniversitetet og Institutt for Journalistikk til å skrive denne artikkelen i september 2000.
En definisjon på feministisk kritikk.
Et studentprosjekt: Ulike analyseformer anvendt på et eventyr.
Klassikeren: Berit Ås og hersketeknikkene. veiledningshefte; PDF
Berit Ås kommenterer Kjetil Rolness' artikkel om kvinnelige hersketeknikker.
Du har så lite klær på deg... Om kvinnelige journalister i intervjusituasjoner (PDF). Hege Kristin Fosser Pedersen og Christine Præsttun fikk støtte fra Kvinneuniversitetet og Institutt for Journalistikk til å skrive denne artikkelen i september 2000.
onsdag, januar 15, 2003
Resepsjonsteori, MEV 2, 14.01. 2003
Denne forelesningen bygde på notatene til forelesningen på MEV 3 2002.
Denne forelesningen bygde på notatene til forelesningen på MEV 3 2002.
fredag, november 08, 2002
Makt og språk, informasjon 1, 14.11.2002
Informasjon 1, H2002
Makt
v Byttemakt
v Modellmakt
v Strukturmakt
v Bråten, kap 6, Svennevig, kap 6
v Rolf Blakar: Makt er språk
v Thomas Mathiesen: Makt og medier
Byttemakt
Gudmund Hernes legger i maktutredningen stor vekt på begrepet byttemakt. Dette tar utgangspunkt i et bytte: A har noe B ønsker seg, så B finner noe A ønsker, og foreslår et bytte. Den som har den ressursen den motsatte parten ser på som mest verdifull, kan få mest ut av situasjonen – har mest makt.
Viljesmakt
Byttemakt er en form for viljesmakt: … har makt vært forstått som ens sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand. Denne definisjonen stammer fra den tyske sosiologen Max Weber (…) Her sees makt som et viljesfenomen, som et spørsmål om sjansen til å gjennomføre en intensjon – for eksempel fremme en interesse – tross motstand. (Mathiesen 1993:41)
Modellmakt
Stein Bråten (1973) påviste den spesielle form for avmakt som oppstår når andre tilskrives å være kilde til endegyldig fasitsvar. Dette begrepsfester han som modellmakt.
Uavhengig av denne modellmaktteorien fremsatte senere den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1977, 1994) sin tese om symbolsk makt som en form for usynlig makt som blir virksom i kraft av materiell basis for symbolsk formidling av gjennomslagskraftige ideer. Her griper han tilbake til Marx’ tanke om at de herskende klassers ideer skal bli de herskende.
(Bråten 1998:98)
Strukturmakt
Modellmakt er en form for strukturmakt: ”For det andre har makt vært forstått som strukturmakt, dvs. som økonomiske, politiske og sosiale strukturers tendens til å påvirke og forme menneskelig handling. Med ”struktur” menes, helt generelt, relativt faste relasjoner eller forhold mellom enheter.” (Mathiesen 1993:42)
Mikromakt
Viljesmakt: intendert Strukturmakt: ikke intendert
I begge tilfelle er makten lokalisert et sted.
Mikromakt: Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hver fiber i våre kropper (Mathiesen 1993:44). Mikromakten er ikke lokalisert, den kan ikke isoleres.
Modellmakt og språk
v Språket er formet av konteksten
v Konteksten er økonomisk, politisk og sosial
Vokabular
v Skinn-dialog: når den ene parten definerer premissene for dialogen og ikke aksepterer motpartens premisser, språk og problemstillinger.
v Paradigme: Vitenskapsteoretisk syn, eks. marxistisk teori, postmoderne teori.
v Symbolsk makt: Pierre Bourdieus uttrykk for den makt som bare kan utøves med delaktighet av deltagere som ikke vet at de ligger under for den eller at de uttøver den.
v Herskende klasser: Marx: de som kontrollerer produksjonsmidlene.
v Thomas teoremet: Hvis du definerer en situasjon som virkelig, blir den virkelig i sine konsekvenser.
Offentlig argumentasjon
v Hvem definerer rammene for at forsvaret må endres/oppdateres?
v Hvilke forutsetninger bygger denne definisjonen på?
v Hvilke autoriteter referer teksten til?
v Hvilke retoriske grep bruker den?
Stortingsproposisjon nr 45, 2000 - 2001
Interesseorganisasjoner
v Hvem definerer rammene for henvendelsen?
v Hvem definerer problemet?
v Forutsetninger for argumentasjonen
v Retoriske grep?
v Hva kan vi si om avsenderen?
v Hva kan vi si om mottakeren?
Massemedia
v Aftenpostens nettutgave om Irak 13.11.2002
v Klassekampens nettutgave om Irak, 13.11.2002
v Verdens Gangs nettutgave om Irak 13.11.2002
Språkbruk representerer maktbruk
v Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlinga
v Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v Språket er åpent og produktivt
v Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Hva er det språket og språkbruken strukturerer?
Inn- og avkoding
v Hver gang vi vil uttrykke noe, må vi velge mellom ulike måter å si det.
v Når vi hører noe, må vi velge hvilket mulige meningsinnhold vi vil oppfatte.
v I valgene som avsender og mottaker må ta, ligger grunnlaget for å si at språkbruk er maktbruk.
Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v De enkelte språklige elementene åpner for mange ulike tolkingsmuligheter: jmf. Konnotasjoner.
v Ord: referanse/ assosiasjon/ følelse
v Setningen: tillater kombinasjoner av ord som ikke bare skaper tilsvarende opplevelser, men også nye varianter.
Språket er åpent og produktivt
v Nye ord
v Nye setninger
v Nye sjangre
v Nye sosiolekter
v Nye begrep
Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Tvinger språkbrukeren til å strukturere ord, begrep og mening på bestemte måter.
v Forutsetter bestemte argumentasjonskjeder
v Linearitet
v Årsak/virkning
v Definert rasjonalitet
Hva er det språket og språkbruken strukturerer
v Organiseringen av tanken
v Formidlingen av tanken
v Meningsproduksjonen
v Persepsjonen
v Begrepsdannelsen
v Bearbeiding av tanker, ideer og begreper
Kilder
v Stein Bråten (1998): Kommunikasjon og samspill, Tano Oslo
v Rolv Mikkel Blakar (1996): Språk er makt, Pax forlag Oslo
v Thomas Mathiesen (1993): Makt og Medier, Pax forlag, Oslo
v Jan Svennevig (2001): Språklig samhandling, Cappelens forlag a.s. Oslo
Informasjon 1, H2002
Makt
v Byttemakt
v Modellmakt
v Strukturmakt
v Bråten, kap 6, Svennevig, kap 6
v Rolf Blakar: Makt er språk
v Thomas Mathiesen: Makt og medier
Byttemakt
Gudmund Hernes legger i maktutredningen stor vekt på begrepet byttemakt. Dette tar utgangspunkt i et bytte: A har noe B ønsker seg, så B finner noe A ønsker, og foreslår et bytte. Den som har den ressursen den motsatte parten ser på som mest verdifull, kan få mest ut av situasjonen – har mest makt.
Viljesmakt
Byttemakt er en form for viljesmakt: … har makt vært forstått som ens sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand. Denne definisjonen stammer fra den tyske sosiologen Max Weber (…) Her sees makt som et viljesfenomen, som et spørsmål om sjansen til å gjennomføre en intensjon – for eksempel fremme en interesse – tross motstand. (Mathiesen 1993:41)
Modellmakt
Stein Bråten (1973) påviste den spesielle form for avmakt som oppstår når andre tilskrives å være kilde til endegyldig fasitsvar. Dette begrepsfester han som modellmakt.
Uavhengig av denne modellmaktteorien fremsatte senere den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1977, 1994) sin tese om symbolsk makt som en form for usynlig makt som blir virksom i kraft av materiell basis for symbolsk formidling av gjennomslagskraftige ideer. Her griper han tilbake til Marx’ tanke om at de herskende klassers ideer skal bli de herskende.
(Bråten 1998:98)
Strukturmakt
Modellmakt er en form for strukturmakt: ”For det andre har makt vært forstått som strukturmakt, dvs. som økonomiske, politiske og sosiale strukturers tendens til å påvirke og forme menneskelig handling. Med ”struktur” menes, helt generelt, relativt faste relasjoner eller forhold mellom enheter.” (Mathiesen 1993:42)
Mikromakt
Viljesmakt: intendert Strukturmakt: ikke intendert
I begge tilfelle er makten lokalisert et sted.
Mikromakt: Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hver fiber i våre kropper (Mathiesen 1993:44). Mikromakten er ikke lokalisert, den kan ikke isoleres.
Modellmakt og språk
v Språket er formet av konteksten
v Konteksten er økonomisk, politisk og sosial
Vokabular
v Skinn-dialog: når den ene parten definerer premissene for dialogen og ikke aksepterer motpartens premisser, språk og problemstillinger.
v Paradigme: Vitenskapsteoretisk syn, eks. marxistisk teori, postmoderne teori.
v Symbolsk makt: Pierre Bourdieus uttrykk for den makt som bare kan utøves med delaktighet av deltagere som ikke vet at de ligger under for den eller at de uttøver den.
v Herskende klasser: Marx: de som kontrollerer produksjonsmidlene.
v Thomas teoremet: Hvis du definerer en situasjon som virkelig, blir den virkelig i sine konsekvenser.
Offentlig argumentasjon
v Hvem definerer rammene for at forsvaret må endres/oppdateres?
v Hvilke forutsetninger bygger denne definisjonen på?
v Hvilke autoriteter referer teksten til?
v Hvilke retoriske grep bruker den?
Stortingsproposisjon nr 45, 2000 - 2001
Interesseorganisasjoner
v Hvem definerer rammene for henvendelsen?
v Hvem definerer problemet?
v Forutsetninger for argumentasjonen
v Retoriske grep?
v Hva kan vi si om avsenderen?
v Hva kan vi si om mottakeren?
Massemedia
v Aftenpostens nettutgave om Irak 13.11.2002
v Klassekampens nettutgave om Irak, 13.11.2002
v Verdens Gangs nettutgave om Irak 13.11.2002
Språkbruk representerer maktbruk
v Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlinga
v Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v Språket er åpent og produktivt
v Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Hva er det språket og språkbruken strukturerer?
Inn- og avkoding
v Hver gang vi vil uttrykke noe, må vi velge mellom ulike måter å si det.
v Når vi hører noe, må vi velge hvilket mulige meningsinnhold vi vil oppfatte.
v I valgene som avsender og mottaker må ta, ligger grunnlaget for å si at språkbruk er maktbruk.
Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v De enkelte språklige elementene åpner for mange ulike tolkingsmuligheter: jmf. Konnotasjoner.
v Ord: referanse/ assosiasjon/ følelse
v Setningen: tillater kombinasjoner av ord som ikke bare skaper tilsvarende opplevelser, men også nye varianter.
Språket er åpent og produktivt
v Nye ord
v Nye setninger
v Nye sjangre
v Nye sosiolekter
v Nye begrep
Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Tvinger språkbrukeren til å strukturere ord, begrep og mening på bestemte måter.
v Forutsetter bestemte argumentasjonskjeder
v Linearitet
v Årsak/virkning
v Definert rasjonalitet
Hva er det språket og språkbruken strukturerer
v Organiseringen av tanken
v Formidlingen av tanken
v Meningsproduksjonen
v Persepsjonen
v Begrepsdannelsen
v Bearbeiding av tanker, ideer og begreper
Kilder
v Stein Bråten (1998): Kommunikasjon og samspill, Tano Oslo
v Rolv Mikkel Blakar (1996): Språk er makt, Pax forlag Oslo
v Thomas Mathiesen (1993): Makt og Medier, Pax forlag, Oslo
v Jan Svennevig (2001): Språklig samhandling, Cappelens forlag a.s. Oslo
tirsdag, november 05, 2002
Forståelse og misforståelser, Informasjon 1 07.11.2002
Jan Svennevig: Språklig samhandling, innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse, kapittel 3, 4 og 5.
Flertydighet:
homonymi: tallet tre, et tre, å tre
polysemi: Grisete = uanstendig, grisete = skitten
kontekstuell utfylling: stor bille, liten gnager, god høydehopper, god kake
Presupposisjoner:
Presupposisjon: ikke eksplisitte proposisjoner, tatt for gitt eller forutsatt kjent på forhånd.
Presupposisjonene kan av og til skjule premisser som ikke er opplagte eller akseptable for partene i kommunikasjonen.
Catch 22
There was only one catch and that was Catch-22, which specified that a concern for one's safety in the face of dangers that were real and immediate was the process of a rational mind. Orr was crazy and could be grounded. All he had to do was ask; and as soon as he did, he would no longer be crazy and would have to fly more missions. Orr would be crazy to fly more missions and sane if he didn't, but if he was sane he had to fly them. If he flew them he was crazy and didn't have to; but if he didn't want to he was sane and had to. Yossarian was moved very deeply by the absolute simplicity of this clause of Catch-22 and let out a respectful whistle.
"That's some catch, that Catch-22," he observed.
"It's the best there is," Doc Daneeka agreed.
Skjemaer:
Kjennskap til framgangsmåter ved ulike gjøremål og handlingsmønstre i ulike situasjoner er lagret i såkalte mentale skjemaer. Skjemaer gir oss ikke bare ferdigheter til å opptre i ulike situasjoner; de gir oss også overordnede rammer for tolkning av ytringer og adferd. De gir oss enkle rammer for komplekse handlingsmønstre, og lar oss økonomisere med språket.
Tekstuell kontekst
Hver ny ytring blir sett på i lys av den forrige. Dette gjør at en ytring uten en fullstendig setningsstruktur likevel er forståelig.
At en setning følger etter en annen styrer også forståelsen, den neste setningen får mening i lyset av den forrige, først og fremst gjennom en årsak/virkningsrasjonalitet. Hypertekster utnytter den tekstuelle konteksten til å skape sammenhenger ut av bruddstykker.
Nye ytringer viser også tilbake på og forklarer tidligere utsagn.
Situasjonskontekst
Situasjonskonteksten utgjøres i korthet av et sett deltakere som er engasjert i en kommunikativ oppgave i visse fysiske omgivelser gjennom et visst medium.
Kulturkontekst
Kulturkonteksten er de konvensjonelle ressursene og begrensningene deltakerne har som deltakere i ulike kulturelle fellesskap. Her er det altså ikke snakk om de individuelle kjennetegnene ved en kommunikativ hendelse, men de kjennetegnene som gjør hendelsen til en gjenkjennelig type henvendelse ut fra allmenne, kulturelle mønstre.
Miscommunication
miscommunication, joke
Miscommunication in multi-modal collaboration
Jan Svennevig: Språklig samhandling, innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse, kapittel 3, 4 og 5.
- referanse: Hvordan man refererer til tid, handlinger, objekter, personer osv.
- reduksjon av flertydighet (disambiguering): hvordan man velger én av flere mulige betydninger av et ord eller en konstruksjon
- kontekstuell utfylling: hvordan man konkretiserer kontekstrelaterte uttrykksmåter
Flertydighet:
homonymi: tallet tre, et tre, å tre
polysemi: Grisete = uanstendig, grisete = skitten
kontekstuell utfylling: stor bille, liten gnager, god høydehopper, god kake
Presupposisjoner:
Presupposisjon: ikke eksplisitte proposisjoner, tatt for gitt eller forutsatt kjent på forhånd.
Presupposisjonene kan av og til skjule premisser som ikke er opplagte eller akseptable for partene i kommunikasjonen.
- Faktive verbe: angrer du på at du kjørte for fort? - Du kjørte for fort.
- Implikative verb: Pernille greide ikke å løpe fra ham. - Pernille forsøkte å løpe fra ham.
- Overgangsverb: Per sluttet å slå kona si. - Per slo kona si før.
Catch 22
There was only one catch and that was Catch-22, which specified that a concern for one's safety in the face of dangers that were real and immediate was the process of a rational mind. Orr was crazy and could be grounded. All he had to do was ask; and as soon as he did, he would no longer be crazy and would have to fly more missions. Orr would be crazy to fly more missions and sane if he didn't, but if he was sane he had to fly them. If he flew them he was crazy and didn't have to; but if he didn't want to he was sane and had to. Yossarian was moved very deeply by the absolute simplicity of this clause of Catch-22 and let out a respectful whistle.
"That's some catch, that Catch-22," he observed.
"It's the best there is," Doc Daneeka agreed.
Skjemaer:
Kjennskap til framgangsmåter ved ulike gjøremål og handlingsmønstre i ulike situasjoner er lagret i såkalte mentale skjemaer. Skjemaer gir oss ikke bare ferdigheter til å opptre i ulike situasjoner; de gir oss også overordnede rammer for tolkning av ytringer og adferd. De gir oss enkle rammer for komplekse handlingsmønstre, og lar oss økonomisere med språket.
Tekstuell kontekst
Hver ny ytring blir sett på i lys av den forrige. Dette gjør at en ytring uten en fullstendig setningsstruktur likevel er forståelig.
At en setning følger etter en annen styrer også forståelsen, den neste setningen får mening i lyset av den forrige, først og fremst gjennom en årsak/virkningsrasjonalitet. Hypertekster utnytter den tekstuelle konteksten til å skape sammenhenger ut av bruddstykker.
Nye ytringer viser også tilbake på og forklarer tidligere utsagn.
Situasjonskontekst
Situasjonskonteksten utgjøres i korthet av et sett deltakere som er engasjert i en kommunikativ oppgave i visse fysiske omgivelser gjennom et visst medium.
Kulturkontekst
Kulturkonteksten er de konvensjonelle ressursene og begrensningene deltakerne har som deltakere i ulike kulturelle fellesskap. Her er det altså ikke snakk om de individuelle kjennetegnene ved en kommunikativ hendelse, men de kjennetegnene som gjør hendelsen til en gjenkjennelig type henvendelse ut fra allmenne, kulturelle mønstre.
Miscommunication
miscommunication, joke
Miscommunication in multi-modal collaboration
mandag, oktober 14, 2002
Ekstern Informasjon
Hvorfor informere utenfor organisasjonen?
10 problemer som dere skal kunne gjøre noe med våren 2004
1)
Volda kommune har besluttet å bruke 300 000 på et rusfritt ungdomssenter på Maurtua. På kveldstid inneholder det en kafe, et datarom, to øvingsrom for band/musikere og et ganske stort rom som kan brukes til dans, foredrag, videovisninger eller andre formål. For å forsvare at en slik stor sum går til ungdom må de tenke på gjenbruk, og en gruppe som har anledning til å bruke lokalene på dagtid mens ungdommen er på skolen, er pensjonistene.
Det er deres jobb å informere begge grupper om tilbudet. Er det andre grupper som kunne være interessert i et slikt tiltak og som også bør vite om tilbudet? Siden Volda Kommune synes de har bevilget en masse penger allerede, har de ikke lyst til å bruke mer penger på informasjon. Tenk på rimelige kanaler i Volda!
2)
Høgskulen i Volda har landets høyeste kompetanse på forskning på nynorsk språk. De har fått midler fra forskningsrådet for å undersøke spredningen av skarreRen. Det viser seg at slaget om skarreRen vil finne sted i Ørsta-Volda, og at denen kampen bare kan vinnes når skarreRen møter den palatale flappen. RulleRen slik Sunnmøringene bruker den vil komme til å bli historie!
Nå vil forskningsrådet at funnene skal publiseres slik at folk flest skjønner hvor skattepengene deres har gått. Men hvordan skal høgskulen i Volda/Åsensenteret nå fram til massene med forskningsresultatet? Vi spør informasjonsstudentene i Volda!
3)
Gutter som bruker mye mobiltelefon får adferdsvansker, de blir urolige og ukonsentrerte. Dette er særlig et problem for gutter i 13-17-års alderen. Statens Helsetilsyn synes dette er så problematisk at de vil sette i gang en kampanje for å informere om problemene. Hvem er hovedmålgruppen? Hva er et riktig tiltak for å nå målgruppen? Finnes det sekundære målgrupper?
4)
Bedriftsfotball er en av de største kildene til skader i Kværner og Telenor, og nå er begge bedriftene lei av å ha store deler av staben sjukmeldte på grunn av fotballen. For å sette en stopper på det vil de forby bedriftsfotball. Problemet er at de ansatte slett ikke vil gi slipp på bedriftsfotballen, de går til avisene. Dette gir uhyre uheldig publisitet både for Telenor og Kværner.
Nå må de rette opp bildet utad, og nå fram til potensielle kunder, nye tilsatte og nærmiljøet og forklare at de slett ikke mente å diskriminere fotballspillere, at de ikke synes fotball er dumt, men at skadede ansatte ikke lønner seg. Siden de synes de har samme problem, henvender de seg sammen til informasjonsstudentene A/S Isoler målgruppene, beskriv kjennetegn ved dem, diskuter måter for å nå fram til dem.
5)
Turister etterlater seg mengder av søppel i Norge, og problemet er størst når de benytter seg av allemannsretten og overnatter i campingbiler utenfor campingplassene. De blir en smittefare for husdyr og en belastning for det sårbare miljøet i høyfjellet. Men hvordan fortelle dem at de ødelegger den rene naturen de kommer for å oppleve? Og hvordan få dem til å bry seg?
Målgruppen er ikke så stor, men den er variert, og kultur- og språkproblemer kommer i tillegg. Likevel: informasjonsstudentene i Volda har et forslag!
6)
Den nye ferga Volda ser ut til å være en katastrofe for MRF. Bygd i et østblokkland har den stadige feil og mangler. Avisene trykker artikler om sprekker i motorblokken, om svikt i dataanlegget som styrer den, og om svikt i sikkerheten for barn og voksne som bruker den. MRF mener problemene er minimale tatt i betraktning at det er en helt ny ferge, og at alle ferger har en del som trenger å justeres til å begynne med. Hvordan skal MRF klare å formidle dette på en slik måte at de virker mer troverdige enn avisene?
7)
Med økende innvandring øker faren for smittsomme sykdommer som tidligere har vært bort imot utryddet i Norge. Ikke bare er innvandrerne ikke vaksinerte, men de vet heller ikke om at det finnes et gratis program for vaksinasjon. De kjenner ikke til helsestasjonene og vet ikke at barna kan få gratis helsekontroller. Kvinnene, som har ansvaret for barna og familien, lever isolerte og blir holdt isolerte av mennene, som ikke ønsker at kvinnene deres skal lære norsk og bli selvhjulpne. Dette er i ferd med å bli et problem, fordi de ikke-vaksinerte barna omgås voksne fra land hvor sykdommer som tuberkulose og polio er vanlig.
Hvordan skal vi nå fram til en målgruppe som ikke snakker norsk, som har en stor andel av analfabeter og som ikke uten videre blir oppmuntret til å snakke med nordmenn?
8)
Frossenpizza, brus og chips er årsaken til et voksende helseproblem i Norge. Hvordan skal Statens helsetilsyn klare å snu veksten i salget av hurtigmat og få ungdommens matvaner inn i sunnere spor? Hvem er målgruppen for et slikt utspill? Hvem er de sekundære målgruppene? Finnes det alternativer til en massiv informasjonskampanje?
9)
Tussa Kraft er redd for at de skal miste kunder hvis de må legge på kraftprisene, men det er i ferd med å bli lite vann i magasinene og hvis det ikke skjer et under må de selv snart kjøpe kraft for å selge den videre til kundene sine. Finnes det et alternativ? Hvordan skal det gjennomføres? I desperasjon vender Tussa Kraft seg til informasjonsstudentene A/S med spørsmålet sitt, rede til å bruke store summer hvis det kan finnes en løsning…
10)
Keiko har svømt til Voldsfjorden, og publikum strømmer til. Organisasjonene som forsøker å føre ham tilbake til ”naturen” er desperate, mens voldingene fotograferer, leker med og forer Keiko. Hvordan i all verden skal de klare å få voldingene til å holde seg unna?
Hva er egentlig problemet til organisasjonen som står bak tilbakeføringen av Keiko? Er det oppførselen til Voldingene, eller til spekkhoggeren? Og kan situasjonen kontrolleres med informasjon?
_________________________
Sett dine egne grenser, andre aktører og begivenheter tilknyttet kampanjen:
pressemelding statens helsetilsyn: ungdom, seksualitet og sms
utvidede målgrupper: små barn
På nettet: informasjon og kontakt
samarbeidspartnere: SUSS
Hvorfor informere utenfor organisasjonen?
10 problemer som dere skal kunne gjøre noe med våren 2004
1)
Volda kommune har besluttet å bruke 300 000 på et rusfritt ungdomssenter på Maurtua. På kveldstid inneholder det en kafe, et datarom, to øvingsrom for band/musikere og et ganske stort rom som kan brukes til dans, foredrag, videovisninger eller andre formål. For å forsvare at en slik stor sum går til ungdom må de tenke på gjenbruk, og en gruppe som har anledning til å bruke lokalene på dagtid mens ungdommen er på skolen, er pensjonistene.
Det er deres jobb å informere begge grupper om tilbudet. Er det andre grupper som kunne være interessert i et slikt tiltak og som også bør vite om tilbudet? Siden Volda Kommune synes de har bevilget en masse penger allerede, har de ikke lyst til å bruke mer penger på informasjon. Tenk på rimelige kanaler i Volda!
2)
Høgskulen i Volda har landets høyeste kompetanse på forskning på nynorsk språk. De har fått midler fra forskningsrådet for å undersøke spredningen av skarreRen. Det viser seg at slaget om skarreRen vil finne sted i Ørsta-Volda, og at denen kampen bare kan vinnes når skarreRen møter den palatale flappen. RulleRen slik Sunnmøringene bruker den vil komme til å bli historie!
Nå vil forskningsrådet at funnene skal publiseres slik at folk flest skjønner hvor skattepengene deres har gått. Men hvordan skal høgskulen i Volda/Åsensenteret nå fram til massene med forskningsresultatet? Vi spør informasjonsstudentene i Volda!
3)
Gutter som bruker mye mobiltelefon får adferdsvansker, de blir urolige og ukonsentrerte. Dette er særlig et problem for gutter i 13-17-års alderen. Statens Helsetilsyn synes dette er så problematisk at de vil sette i gang en kampanje for å informere om problemene. Hvem er hovedmålgruppen? Hva er et riktig tiltak for å nå målgruppen? Finnes det sekundære målgrupper?
4)
Bedriftsfotball er en av de største kildene til skader i Kværner og Telenor, og nå er begge bedriftene lei av å ha store deler av staben sjukmeldte på grunn av fotballen. For å sette en stopper på det vil de forby bedriftsfotball. Problemet er at de ansatte slett ikke vil gi slipp på bedriftsfotballen, de går til avisene. Dette gir uhyre uheldig publisitet både for Telenor og Kværner.
Nå må de rette opp bildet utad, og nå fram til potensielle kunder, nye tilsatte og nærmiljøet og forklare at de slett ikke mente å diskriminere fotballspillere, at de ikke synes fotball er dumt, men at skadede ansatte ikke lønner seg. Siden de synes de har samme problem, henvender de seg sammen til informasjonsstudentene A/S Isoler målgruppene, beskriv kjennetegn ved dem, diskuter måter for å nå fram til dem.
5)
Turister etterlater seg mengder av søppel i Norge, og problemet er størst når de benytter seg av allemannsretten og overnatter i campingbiler utenfor campingplassene. De blir en smittefare for husdyr og en belastning for det sårbare miljøet i høyfjellet. Men hvordan fortelle dem at de ødelegger den rene naturen de kommer for å oppleve? Og hvordan få dem til å bry seg?
Målgruppen er ikke så stor, men den er variert, og kultur- og språkproblemer kommer i tillegg. Likevel: informasjonsstudentene i Volda har et forslag!
6)
Den nye ferga Volda ser ut til å være en katastrofe for MRF. Bygd i et østblokkland har den stadige feil og mangler. Avisene trykker artikler om sprekker i motorblokken, om svikt i dataanlegget som styrer den, og om svikt i sikkerheten for barn og voksne som bruker den. MRF mener problemene er minimale tatt i betraktning at det er en helt ny ferge, og at alle ferger har en del som trenger å justeres til å begynne med. Hvordan skal MRF klare å formidle dette på en slik måte at de virker mer troverdige enn avisene?
7)
Med økende innvandring øker faren for smittsomme sykdommer som tidligere har vært bort imot utryddet i Norge. Ikke bare er innvandrerne ikke vaksinerte, men de vet heller ikke om at det finnes et gratis program for vaksinasjon. De kjenner ikke til helsestasjonene og vet ikke at barna kan få gratis helsekontroller. Kvinnene, som har ansvaret for barna og familien, lever isolerte og blir holdt isolerte av mennene, som ikke ønsker at kvinnene deres skal lære norsk og bli selvhjulpne. Dette er i ferd med å bli et problem, fordi de ikke-vaksinerte barna omgås voksne fra land hvor sykdommer som tuberkulose og polio er vanlig.
Hvordan skal vi nå fram til en målgruppe som ikke snakker norsk, som har en stor andel av analfabeter og som ikke uten videre blir oppmuntret til å snakke med nordmenn?
8)
Frossenpizza, brus og chips er årsaken til et voksende helseproblem i Norge. Hvordan skal Statens helsetilsyn klare å snu veksten i salget av hurtigmat og få ungdommens matvaner inn i sunnere spor? Hvem er målgruppen for et slikt utspill? Hvem er de sekundære målgruppene? Finnes det alternativer til en massiv informasjonskampanje?
9)
Tussa Kraft er redd for at de skal miste kunder hvis de må legge på kraftprisene, men det er i ferd med å bli lite vann i magasinene og hvis det ikke skjer et under må de selv snart kjøpe kraft for å selge den videre til kundene sine. Finnes det et alternativ? Hvordan skal det gjennomføres? I desperasjon vender Tussa Kraft seg til informasjonsstudentene A/S med spørsmålet sitt, rede til å bruke store summer hvis det kan finnes en løsning…
10)
Keiko har svømt til Voldsfjorden, og publikum strømmer til. Organisasjonene som forsøker å føre ham tilbake til ”naturen” er desperate, mens voldingene fotograferer, leker med og forer Keiko. Hvordan i all verden skal de klare å få voldingene til å holde seg unna?
Hva er egentlig problemet til organisasjonen som står bak tilbakeføringen av Keiko? Er det oppførselen til Voldingene, eller til spekkhoggeren? Og kan situasjonen kontrolleres med informasjon?
_________________________
Sett dine egne grenser, andre aktører og begivenheter tilknyttet kampanjen:
pressemelding statens helsetilsyn: ungdom, seksualitet og sms
utvidede målgrupper: små barn
På nettet: informasjon og kontakt
samarbeidspartnere: SUSS
fredag, oktober 04, 2002
Kommunikasjonsbegreper: Informasjon 1, 07.10.02
Ulike tilnærminger til kommunikasjon, forskjellige syn på hva kommunikasjon er og hvordan disse ulike synene overlapper hverandre og skiller seg fra hverandre. Denne forelesningen bygger generelt på medievitenskap, og mer spesielt på Larsson: Tillämpad kommunikasjonsvetenskap, Svennevig: Språklig samhandling og Bråthen: Komunikasjon og samspill.
Tre ulike syn er:
Kommunikasjon som redskap for organisasjoner: strategi og mål.
- Pressearbeid
- Reklame
- Public Relations
- Offentlig informasjon
hensikten med kommunikasjon er viktigere enn formen: effektivitet er viktigere enn effekt
Kommunikasjon som en språkhandling: stil og form.
Kommunikasjon som interaksjon: følelser, persepsjon og opplevelse.
Ulike tilnærminger til kommunikasjon, forskjellige syn på hva kommunikasjon er og hvordan disse ulike synene overlapper hverandre og skiller seg fra hverandre. Denne forelesningen bygger generelt på medievitenskap, og mer spesielt på Larsson: Tillämpad kommunikasjonsvetenskap, Svennevig: Språklig samhandling og Bråthen: Komunikasjon og samspill.
Tre ulike syn er:
Kommunikasjon som redskap for organisasjoner: strategi og mål.
- Pressearbeid
- Reklame
- Public Relations
- Offentlig informasjon
hensikten med kommunikasjon er viktigere enn formen: effektivitet er viktigere enn effekt
Kommunikasjon som en språkhandling: stil og form.
Kommunikasjon som interaksjon: følelser, persepsjon og opplevelse.
tirsdag, september 03, 2002
Resepsjon, Mottakerorientert kritikk: MEV3, 10.09.02
Tema for denne forelesningen er analyse av tekster ut fra mottakerens ståsted: teorier og holdninger.
Vi Menn:
Vi Menn Online
Markedsinformasjon
Kvinner og klær:
Kvinner og klær på nettet
om KK
Markedsinformasjon om KK
Markedsinformasjon om alle Allers-gruppens blader
Smult:
Bladkompaniet
Om Smult
Og litt mer om Bladkompaniet
Ingunn Hagen (1998): Medias Publikum: frå mottakar til brukar, Ad Notam Gyldendal, Oslo.
Kapittel 2: Resepsjonsforsking.
Ein mykje nytta definisjon er at "resepsjonsanalyse blir brukt som eit fellesomgrep for tolkingar, dekodingar (avkodingar), lesningar, meiningsproduksjon, oppfatningar og forståing sjåarar har av eit program" (Hagen 1998:97)
Resepsjonsforskinga er mer opptaken av resepsjonsprosessen enn av resultatet, som var fokus for tidlegare publikumsforsking. (Hagen 1998:98)
Resepsjonsforsking bygger på:
1: Uses and gratifications eller bruksstudiene. Resepsjonsstudiene har mer fokus på kulturelle faktorer.
2: Nyhetsforståelse og resultatet av kommunikasjonsprosessen: Resepsjonsstudiene har mer fokus på tolkningsprosessen.
3: Litteraturstudier: "reader-response criticism" og "reader-oriented criticism" - Fokus på hvordan mottakeren forstår og har glede av litterære tekster. Hvordan mening oppstår i leseprosessen. Kritikk mot studier basert på litteraturstudier: Ein generell kritikk mot litteraturkritikken, inkludert resepsjonsanalyse, går på at lesarane det er snakk om, ofte førekjem som abstrakte storleikar som er konstruert basert på litterære tekstar (Jensen og Rosengren, 1990). Det er altså snakk om lesarposisjonar i litterære tekstar heller enn om empiriske lesarar som resepsjonsforskinga tek for seg. (Hagen 1998:100)
Forventningshorisont: eit intersubjektivt system eller forventningsstruktur, referansesystem eller tankesett som publikum har med til lesingen av teksten.
Kjenneteikn ved resepsjonsforskinga
Jan Foght Mikkelsen Bo Steffensen om resepsjonsteori:
Receptionsteorien adskiller sig som moderne kommunikationsteori fra to tidligere kommunikationsteorier - "intentionsteori" og "strukturteori" ved at være modtagerbaseret. Modtageren tildeles den centrale rolle i kommunikationen. (s. 27)
Den korrekte grundmodel for kommunikation ser derfor sådan ud:
afsender --------> tekst <--------- modtager
intention intention
Modellen siger at både afsender og modtager har intentioner: hensigter, interesse og forforståelse. Ganske vist er det afsenderen der har sagt eller kommunikeret noet, men modtagerens intentioner er ligeså vigtige for fortolkningen som afsenderens. Ja, endda vigtigere.
Manden til Konen: "you look sorry, you act sorry, you say you are sorry, but you're not sorry". Uanset hva afsenderen siger eller gør er det modtagerens fortolkning der kommer til at gælde. Det er næmlig først i modtagerens fortolkning at "budskabet" overhodet bliver bragt i eksistens. (s. 28)
Et annet viktig poeng kommer fram når Mikkelsen siterer Bateson og Watzlawick, avsenderens dilemma: Det er ikke mulig å ikke kommunisere.
Uansett hva du gjør blir det fortolket. Hvis du snakker blir det tolket av mottakerne, hvis du tier stille blir det tolket. I siste instans handler kommunikasjon om tillit, ikke om ord eller tegn. Vi må stole på at den andre parten ikke har interesse av å meddele oss noe annet enn det som blir uttrykt.
Tre former for resepsjonsstudier:
Resepsjons som adferd: studiet av hvordan mottakerne oppfører seg mens de mottar informasjon, f. ex. hva som foregår foran skjermen mens familien ser på TV. ex: David Morley Family Television, en undersøkelse av kjønnsspesifikk adferd og sosiale forskjeller i familiedynamikk foran skjermen. I denne sammenhengen er budskapet helt underordnet mottakerens oppførsel og motiver.
Resepsjon som fascinasjon: Hvorfor liker mottakeren budskapet? Strekker seg fra studier med tanke på identifikasjon og selvforståelse, til mer kvantitative studier som markedsundersøkelser. Kulturell selvreproduksjon (husk Bourdieu) har lett for å bli et fokus, og teksten blir underordnet kulturen.
Resepsjon som tolkning: Forskeren blir mesterfortolkeren, og forklarer hva som egentlig står i teksten. Dette fokuserer gjerne på strukturer og modeller, hvor forholdet mellom teksten og leseren, hvor lesingen blir determinert av tekstlige virkemidler, grep og strukturer, heller enn av den empiriske leseren. Wolfgang Iser blir sterkt kritisert innenfor denne formen for resepsjonsteori, hvor den empiriske leseren blir underordnet tekstens leser.
Mikkelsen og Steffensens konklusjon er at det er nødvendig med:
Åpenhet for ulike gyldige tolkninger: uten et budskap er det ingen mottaker, og mottakerens adferd blir påvirket av teksten. Teksten setter visse rammer som styrer mottak og tolkning.
Bruk flere eksempler på resepsjon: Det finnes ikke en korrekt måte å oppfatte en tekst på, og de ulike mottakernes oppfatning er like riktig som forskerens eventuelle analyse. Den empiriske mottakeren er tilstede i kommunikasjonssituasjonen.
Vær oppmerksom på subjektivitetsproblemet: Fortolkeren er bare en kontekst: enten dette er i tolkningen av adferd eller av tekster. Denne innsnevringen av synsfeltet kan motvirkes ved hjelp av åpenhet for tolkning og ved å huske på de empiriske brukerne.
Jan Foght Mikkelsen: Pragmatisk Receptionsteori
Dette er en utvidet beskrivelse av hvordan resepsjonsanalyse skal foregå hvis den skal ta konsekvensen av konklusjonen i forrige artikkel.
Tema for denne forelesningen er analyse av tekster ut fra mottakerens ståsted: teorier og holdninger.
Vi Menn:
Vi Menn Online
Markedsinformasjon
Kvinner og klær:
Kvinner og klær på nettet
om KK
Markedsinformasjon om KK
Markedsinformasjon om alle Allers-gruppens blader
Smult:
Bladkompaniet
Om Smult
Og litt mer om Bladkompaniet
Ingunn Hagen (1998): Medias Publikum: frå mottakar til brukar, Ad Notam Gyldendal, Oslo.
Kapittel 2: Resepsjonsforsking.
Ein mykje nytta definisjon er at "resepsjonsanalyse blir brukt som eit fellesomgrep for tolkingar, dekodingar (avkodingar), lesningar, meiningsproduksjon, oppfatningar og forståing sjåarar har av eit program" (Hagen 1998:97)
Resepsjonsforskinga er mer opptaken av resepsjonsprosessen enn av resultatet, som var fokus for tidlegare publikumsforsking. (Hagen 1998:98)
Resepsjonsforsking bygger på:
1: Uses and gratifications eller bruksstudiene. Resepsjonsstudiene har mer fokus på kulturelle faktorer.
2: Nyhetsforståelse og resultatet av kommunikasjonsprosessen: Resepsjonsstudiene har mer fokus på tolkningsprosessen.
3: Litteraturstudier: "reader-response criticism" og "reader-oriented criticism" - Fokus på hvordan mottakeren forstår og har glede av litterære tekster. Hvordan mening oppstår i leseprosessen. Kritikk mot studier basert på litteraturstudier: Ein generell kritikk mot litteraturkritikken, inkludert resepsjonsanalyse, går på at lesarane det er snakk om, ofte førekjem som abstrakte storleikar som er konstruert basert på litterære tekstar (Jensen og Rosengren, 1990). Det er altså snakk om lesarposisjonar i litterære tekstar heller enn om empiriske lesarar som resepsjonsforskinga tek for seg. (Hagen 1998:100)
Forventningshorisont: eit intersubjektivt system eller forventningsstruktur, referansesystem eller tankesett som publikum har med til lesingen av teksten.
Kjenneteikn ved resepsjonsforskinga
- Resepsjonsstudiar oppfattar gjerne publikum som aktive deltakarar med å skapa meining frå eit fjernsynsprogram eller ein annan medie"tekst".
- Fokuseringa på meining fører til bruk av kvalitative tilnærmingar for å studera empiriske publikumsmedlemmer.
- Meininga til program eller tekstar oppstår i interaksjonen mellom spesifikke publikumsrepresentantar og konkrete program.
- Fjernsynsprogramma eller medietekstane blir oppfatta som mangetydige; dei kan tolkast på mange ulike måtar.
- Den konkrete sjåarkonteksten blir forventa å ha noko å seie for resepsjonsprosessen.
- Referanse- eller tolkingsrammer blir også oppfatta som sentrale for tolkingane til publikum.
Jan Foght Mikkelsen Bo Steffensen om resepsjonsteori:
Receptionsteorien adskiller sig som moderne kommunikationsteori fra to tidligere kommunikationsteorier - "intentionsteori" og "strukturteori" ved at være modtagerbaseret. Modtageren tildeles den centrale rolle i kommunikationen. (s. 27)
Den korrekte grundmodel for kommunikation ser derfor sådan ud:
afsender --------> tekst <--------- modtager
intention intention
Modellen siger at både afsender og modtager har intentioner: hensigter, interesse og forforståelse. Ganske vist er det afsenderen der har sagt eller kommunikeret noet, men modtagerens intentioner er ligeså vigtige for fortolkningen som afsenderens. Ja, endda vigtigere.
Manden til Konen: "you look sorry, you act sorry, you say you are sorry, but you're not sorry". Uanset hva afsenderen siger eller gør er det modtagerens fortolkning der kommer til at gælde. Det er næmlig først i modtagerens fortolkning at "budskabet" overhodet bliver bragt i eksistens. (s. 28)
Et annet viktig poeng kommer fram når Mikkelsen siterer Bateson og Watzlawick, avsenderens dilemma: Det er ikke mulig å ikke kommunisere.
Uansett hva du gjør blir det fortolket. Hvis du snakker blir det tolket av mottakerne, hvis du tier stille blir det tolket. I siste instans handler kommunikasjon om tillit, ikke om ord eller tegn. Vi må stole på at den andre parten ikke har interesse av å meddele oss noe annet enn det som blir uttrykt.
Tre former for resepsjonsstudier:
Resepsjons som adferd: studiet av hvordan mottakerne oppfører seg mens de mottar informasjon, f. ex. hva som foregår foran skjermen mens familien ser på TV. ex: David Morley Family Television, en undersøkelse av kjønnsspesifikk adferd og sosiale forskjeller i familiedynamikk foran skjermen. I denne sammenhengen er budskapet helt underordnet mottakerens oppførsel og motiver.
Resepsjon som fascinasjon: Hvorfor liker mottakeren budskapet? Strekker seg fra studier med tanke på identifikasjon og selvforståelse, til mer kvantitative studier som markedsundersøkelser. Kulturell selvreproduksjon (husk Bourdieu) har lett for å bli et fokus, og teksten blir underordnet kulturen.
Resepsjon som tolkning: Forskeren blir mesterfortolkeren, og forklarer hva som egentlig står i teksten. Dette fokuserer gjerne på strukturer og modeller, hvor forholdet mellom teksten og leseren, hvor lesingen blir determinert av tekstlige virkemidler, grep og strukturer, heller enn av den empiriske leseren. Wolfgang Iser blir sterkt kritisert innenfor denne formen for resepsjonsteori, hvor den empiriske leseren blir underordnet tekstens leser.
Mikkelsen og Steffensens konklusjon er at det er nødvendig med:
Åpenhet for ulike gyldige tolkninger: uten et budskap er det ingen mottaker, og mottakerens adferd blir påvirket av teksten. Teksten setter visse rammer som styrer mottak og tolkning.
Bruk flere eksempler på resepsjon: Det finnes ikke en korrekt måte å oppfatte en tekst på, og de ulike mottakernes oppfatning er like riktig som forskerens eventuelle analyse. Den empiriske mottakeren er tilstede i kommunikasjonssituasjonen.
Vær oppmerksom på subjektivitetsproblemet: Fortolkeren er bare en kontekst: enten dette er i tolkningen av adferd eller av tekster. Denne innsnevringen av synsfeltet kan motvirkes ved hjelp av åpenhet for tolkning og ved å huske på de empiriske brukerne.
Jan Foght Mikkelsen: Pragmatisk Receptionsteori
Dette er en utvidet beskrivelse av hvordan resepsjonsanalyse skal foregå hvis den skal ta konsekvensen av konklusjonen i forrige artikkel.
tirsdag, august 27, 2002
Analyse av populærkultur: MEV3, 29.08.02
Tema for denne forelesningen er ulike måter å finne fram til populærkulturelle fenomener som kan analyseres, metoder for analysen, og gjennomføring av de ulike analysene. Materiale, kontekst og varighet er stikkord.
Popmusikk
Pop-art: Roy Lichtenstein
Forskeren i møtet med talk-show sjangeren: Henry Jenkins on Donahue.
Umberto Eco: Vad kostar ett mästerverk:
Där apokalyptikarna såg världens undergång ser McLuhan början til en ny historisk fas. Det är precis samma sak som händer när en dygdig vegetarian diskuterar med en person som nyttar LSD: den förre ser drogen som förnuftets undergång, den senare ser den som början til en ny sensitivitet. Båda er dock överens om de psykedeliska medlens kemiska sammansättning.
Men den fråga som medieförskaren måste stilla seg är följande: är alle komminikationsakters kemiska sammansättning densamma? (1987:145)
Norsk populærkulturforsker: Jostein Gripsrud
Problem til diskusjon: hvordan forske på Magic, the Gathering?
Tema for denne forelesningen er ulike måter å finne fram til populærkulturelle fenomener som kan analyseres, metoder for analysen, og gjennomføring av de ulike analysene. Materiale, kontekst og varighet er stikkord.
Popmusikk
Pop-art: Roy Lichtenstein
Forskeren i møtet med talk-show sjangeren: Henry Jenkins on Donahue.
Umberto Eco: Vad kostar ett mästerverk:
Där apokalyptikarna såg världens undergång ser McLuhan början til en ny historisk fas. Det är precis samma sak som händer när en dygdig vegetarian diskuterar med en person som nyttar LSD: den förre ser drogen som förnuftets undergång, den senare ser den som början til en ny sensitivitet. Båda er dock överens om de psykedeliska medlens kemiska sammansättning.
Men den fråga som medieförskaren måste stilla seg är följande: är alle komminikationsakters kemiska sammansättning densamma? (1987:145)
Norsk populærkulturforsker: Jostein Gripsrud
Problem til diskusjon: hvordan forske på Magic, the Gathering?