Feministisk kritikk: MEV2, 11.09.02
Tema for denne forelesningen er feministisk kritikk med vekt på konstruktivisme, sosialisering og kulturstudier.

noen linker og bøker om Romanser

Resepsjon, Mottakerorientert kritikk: MEV3, 10.09.02
Tema for denne forelesningen er analyse av tekster ut fra mottakerens ståsted: teorier og holdninger.

Vi Menn:
Vi Menn Online
Markedsinformasjon

Kvinner og klær:
Kvinner og klær på nettet
om KK
Markedsinformasjon om KK
Markedsinformasjon om alle Allers-gruppens blader

Smult:
Bladkompaniet
Om Smult
Og litt mer om Bladkompaniet

Ingunn Hagen (1998): Medias Publikum: frå mottakar til brukar, Ad Notam Gyldendal, Oslo.
Kapittel 2: Resepsjonsforsking.
Ein mykje nytta definisjon er at "resepsjonsanalyse blir brukt som eit fellesomgrep for tolkingar, dekodingar (avkodingar), lesningar, meiningsproduksjon, oppfatningar og forståing sjåarar har av eit program" (Hagen 1998:97)

Resepsjonsforskinga er mer opptaken av resepsjonsprosessen enn av resultatet, som var fokus for tidlegare publikumsforsking. (Hagen 1998:98)

Resepsjonsforsking bygger på:
1: Uses and gratifications eller bruksstudiene. Resepsjonsstudiene har mer fokus på kulturelle faktorer.
2: Nyhetsforståelse og resultatet av kommunikasjonsprosessen: Resepsjonsstudiene har mer fokus på tolkningsprosessen.
3: Litteraturstudier: "reader-response criticism" og "reader-oriented criticism" - Fokus på hvordan mottakeren forstår og har glede av litterære tekster. Hvordan mening oppstår i leseprosessen. Kritikk mot studier basert på litteraturstudier: Ein generell kritikk mot litteraturkritikken, inkludert resepsjonsanalyse, går på at lesarane det er snakk om, ofte førekjem som abstrakte storleikar som er konstruert basert på litterære tekstar (Jensen og Rosengren, 1990). Det er altså snakk om lesarposisjonar i litterære tekstar heller enn om empiriske lesarar som resepsjonsforskinga tek for seg. (Hagen 1998:100)

Forventningshorisont: eit intersubjektivt system eller forventningsstruktur, referansesystem eller tankesett som publikum har med til lesingen av teksten.

Kjenneteikn ved resepsjonsforskinga

• Resepsjonsstudiar oppfattar gjerne publikum som aktive deltakarar med å skapa meining frå eit fjernsynsprogram eller ein annan medie"tekst".
  
• Fokuseringa på meining fører til bruk av kvalitative tilnærmingar for å studera empiriske publikumsmedlemmer.
  
• Meininga til program eller tekstar oppstår i interaksjonen mellom spesifikke publikumsrepresentantar og konkrete program.
  
• Fjernsynsprogramma eller medietekstane blir oppfatta som mangetydige; dei kan tolkast på mange ulike måtar.
  
• Den konkrete sjåarkonteksten blir forventa å ha noko å seie for resepsjonsprosessen.
  
• Referanse- eller tolkingsrammer blir også oppfatta som sentrale for tolkingane til publikum.

(Hagen 1998:102)

Jan Foght Mikkelsen Bo Steffensen om resepsjonsteori:
Receptionsteorien adskiller sig som moderne kommunikationsteori fra to tidligere kommunikationsteorier - "intentionsteori" og "strukturteori" ved at være modtagerbaseret. Modtageren tildeles den centrale rolle i kommunikationen. (s. 27)


Den korrekte grundmodel for kommunikation ser derfor sådan ud:

afsender --------> tekst <--------- modtager
intention intention

Modellen siger at både afsender og modtager har intentioner: hensigter, interesse og forforståelse. Ganske vist er det afsenderen der har sagt eller kommunikeret noet, men modtagerens intentioner er ligeså vigtige for fortolkningen som afsenderens. Ja, endda vigtigere.

Manden til Konen: "you look sorry, you act sorry, you say you are sorry, but you're not sorry". Uanset hva afsenderen siger eller gør er det modtagerens fortolkning der kommer til at gælde. Det er næmlig først i modtagerens fortolkning at "budskabet" overhodet bliver bragt i eksistens. (s. 28)

Et annet viktig poeng kommer fram når Mikkelsen siterer Bateson og Watzlawick, avsenderens dilemma: Det er ikke mulig å ikke kommunisere.

Uansett hva du gjør blir det fortolket. Hvis du snakker blir det tolket av mottakerne, hvis du tier stille blir det tolket. I siste instans handler kommunikasjon om tillit, ikke om ord eller tegn. Vi må stole på at den andre parten ikke har interesse av å meddele oss noe annet enn det som blir uttrykt.

Tre former for resepsjonsstudier:
Resepsjons som adferd: studiet av hvordan mottakerne oppfører seg mens de mottar informasjon, f. ex. hva som foregår foran skjermen mens familien ser på TV. ex: David Morley Family Television, en undersøkelse av kjønnsspesifikk adferd og sosiale forskjeller i familiedynamikk foran skjermen. I denne sammenhengen er budskapet helt underordnet mottakerens oppførsel og motiver.

Resepsjon som fascinasjon: Hvorfor liker mottakeren budskapet? Strekker seg fra studier med tanke på identifikasjon og selvforståelse, til mer kvantitative studier som markedsundersøkelser. Kulturell selvreproduksjon (husk Bourdieu) har lett for å bli et fokus, og teksten blir underordnet kulturen.

Resepsjon som tolkning: Forskeren blir mesterfortolkeren, og forklarer hva som egentlig står i teksten. Dette fokuserer gjerne på strukturer og modeller, hvor forholdet mellom teksten og leseren, hvor lesingen blir determinert av tekstlige virkemidler, grep og strukturer, heller enn av den empiriske leseren. Wolfgang Iser blir sterkt kritisert innenfor denne formen for resepsjonsteori, hvor den empiriske leseren blir underordnet tekstens leser.

Mikkelsen og Steffensens konklusjon er at det er nødvendig med:
Åpenhet for ulike gyldige tolkninger: uten et budskap er det ingen mottaker, og mottakerens adferd blir påvirket av teksten. Teksten setter visse rammer som styrer mottak og tolkning.

Bruk flere eksempler på resepsjon: Det finnes ikke en korrekt måte å oppfatte en tekst på, og de ulike mottakernes oppfatning er like riktig som forskerens eventuelle analyse. Den empiriske mottakeren er tilstede i kommunikasjonssituasjonen.

Vær oppmerksom på subjektivitetsproblemet: Fortolkeren er bare en kontekst: enten dette er i tolkningen av adferd eller av tekster. Denne innsnevringen av synsfeltet kan motvirkes ved hjelp av åpenhet for tolkning og ved å huske på de empiriske brukerne.


Jan Foght Mikkelsen: Pragmatisk Receptionsteori
Dette er en utvidet beskrivelse av hvordan resepsjonsanalyse skal foregå hvis den skal ta konsekvensen av konklusjonen i forrige artikkel.