torsdag, januar 31, 2002

Påvirkning 2: MEVII, 31.01.2002

Stimulus-respons-teorien var kjennetegnet med at:

- Mediene virker direkte på den enkelte mottaker
- Mottakerne fungerte som sosialt isolerte i en masse med individer
- Mediene virker på samme måte ovenfor samtlige mottakere, slik at deres innhold er lik deres virkninger.

Ragnar Waldahl: Mediepåvirkning s. 89


De viktigste trekkene ved forskningen som la grunnlag for Tostegshypotesen er:

- Den retter søkelyset mot betydningen av personlig innflytelse.
- Den viser at noen personer er viktigere brikker i formidlingsprosessen det øvrige publikum.
- Den viser at opinionslederne er flittigere brukere av massemedia enn det øvrige publikum.



"For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod, men den som ikke har, fra han skal tas endog det han har "

(Matteus, 13:12)


mandag, januar 28, 2002

Påvirkning 1: MEVII, 29.01.2002
Pensum:
Gentikow, innledning til del IV i: Larsen & Hausken (red) (1999): Medievitenskap 3
Mediepanikker - trekk ved angsten for media
Mediepanikkene: Gentikow.
s. 122, Medievitenskap bind 3
Trekk ved mediepanikkene:

1) Ny teknologi. Mediepanikker har antimoderne trekk.
2) Populærkultur. Tilhengene av høykulturen reagerer som regel og protesterer, ofte på moralsk grunnlag.
3) Kulturbruken er ute av kontroll. Myndighetene og foreldrene blir engstelige når de ikke kontrollerer handlingene til mennesker de har ansvaret for.
4) De lavest utdannede og barn blir typisk definert til å være i faresonen.
5) Folk tjener penger på det. Motsetningen mellom kultur og kommers er alltid en kilde til konflikt.

Dette er trekk ved oppmerksomheten omkring innføringen av kino i Norge, 1910!

Theodor Adorno og Max Horkheimer: The Culture Industry: enlightenment as mass deception i The Cultural Studies Reader redigert av Simon During.

Movies and radio need no longer pretend to be art. the truth that they are just business is made into an ideology in order to justify the rubbish they deliberately produce. They call themselves industries; and when their directors' incomes are published, any doubt about the social utility of the finished products is removed.

The supreme law is that they shall not satisfy their desires at any price; they must laugh and be content with laughter

Adorno og Horkheimer passer inn i Gentikows beskrivelser av mediepanikker: de er engstelige for massene, som helt klart er svakere stilt enn de intellektuelle, de kritiserer kommersialiseringen av det som kunne vært kunst, og engster seg for forflatingen av kreativiteten og intellektet.

Thomas Mathiesen: Makt og Medier

Viljesmakt:
For det første har makt vært forstått som ens sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand.


Strukturmakt:
For det andre har makt vært forstått som strukturell innflytelse, dvs. som økonomiske, politiske og sosiale strukturers tendens til å påvirke og forme menneskelig handling. Med "struktur" menes, helt generelt, relativt faste relasjoner eller forhold mellom enheter.


Mikromakt:
For Foucault er makt ikke lokalisert noe sted; den er verken lokalisert til bestemte undertrykkende individer, grupper eller institusjoner med evne til å få andre til å følge sin egen vilje, eller avgrenset til bestemte økonomiske, politiske eller sosiale strukturer. Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, den innebærer uopphørlig kamp og konfrontasjon, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hvert fiber i våre kropper.



Påvirkning innebærer et visst maktbruk, derfor snakker vi om media med ulike grader av makt. Hvis du er blitt påvirket av et annet menneske kan det mennesket ha makt over det. Spørsmålet er i hvilken grad og i hvilken retning su har blitt påvirket. Når vi snakker om at media har makt går vi ut fra at media har en agenda, et ønske å påvirke i en bestemt retning, og oppnår dette.

torsdag, januar 17, 2002

Narratologi: MEVII, 22.01.2002
Pensum: Narratologi i Gripsrud, Jostein (1999): Mediekultur, Mediesamfunn Universitetsforlaget, Oslo

Definisjon på fortelling:

Gripsrud 1999:191
En fortelling er en framstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter.

Den impliserte leseren er med andre ord de verdier, holdninger eller ideologiske perspektiver teksten synes henvendt til, analogt med at den implisitte forfatteren er den verdimessive eller ideologiske posisjonen en fornemmer ligger under det som fortelles.
Gripsrud s. 207

En kan dermed tenke seg at det fins et rasjonelt grunnlag for å forstå historisk utvikling som en slags stor fortelling med mange handlingstråder uten noen nødvendig avslutning. En slik fortellertype hadde også gått sin seiersgang over verdens tv-skjermer, nemlig såpeoperaen.
Gripsrud s. 221



Korte fortellinger for mobiltelefon. En fortelling trenger ikke mange ord, 164 tegn kan være nok.

Second Story
by Marian Allen

I fell off the ladder and broke my leg, and pled guilty to burglary. Nine months later, my son was born.

Denne er litt lenger:

Records
by David Gaffney

At 12.30 every weekday he visited HMV and stood in the same place for exactly four minutes. Because that's where he last saw her, eleven years, three months and two days ago. The F section of rock and pop. Blue denim jacket, red jumper, red bag.

He hadn't seen her since. So today, when she appeared in different clothes and a much-altered hairstyle he was at first unsure if it was her.

But it was. He knew exactly what he was going to say, had rehearsed it every day in front of a mirror, but suddenly his mouth was dry and the words tumbled out as an incoherent squawk. She just stared at him then stalked out of the shop.

He would continue his mission. The faint expression of disdain that had crossed her face all those years ago when she came across that CD by The Fall was unforgivable.



Asterix på nettet - for de som leser fransk.

Faktaformidling og konstruksjonen av fortellinger: Aftenposten linker sammen mindre fortellingsbrokker til store helheter, slik at vi selv kan trekke årsaks-virknings-slutninger fra den ene artikkelen til den neste.

Holmlia-drapet, en fortelling om en rasistisk henrettelse, eller et tilfeldig drap i affekt?

onsdag, januar 09, 2002

Undervisningen fortsetter 13.15 og varer til 15.15.
jkaløgjiarutkdngfksldngkalsdg
Martin Engebretsens hjemmeside med artikkelen Hypertekst - en kritisk introduksjon
søkemotorer: hvordan nettet gjøres tilgjengelig:
Google, den absolutt mest oppskrytte for øyeblikket.
HotBot, med litt andre søkeparametre enn google, gir litt andre treff.
Alta Vista, hadde tidligere den posisjonen Google har i dag, som den ultimate søkemotoren. Etter å ha blitt solgt for vanvittige summer før krakket i år 2000 er den nå langt nede på listen og stort sett tilpasset netthandel.
Bruk av nettet, nye muligheter:

11. September og personlig journalistikk:
Bjørn Stærk og hans The World After WTC
Lightningfield, fotografier og korte kommentarer om 11 september og også mindre kontroversielle prosjekter.
personlige kommentarer om 11 september

Stuart Moulthrop om hypertekster
Og en av Stuart Moulthrop'shypertekster, Reagan Library - en hypertekst, men ikke et spill, slik Moultrop foreslår. Kanskje en leke?
Kunstneren og teknologien
Kunstarter for den nye teknologien.

Nettet er ikke Disneyland av Amy Bruckman: en syv år gammel men stadig minst like aktuell beskrivelse av hvordan "folk" bruker nettet.

Og en demonstrasjon av hvordan uvanlige folk bruker nettet.
Nettleketøy, lek med Paul, den moderne papirdukken.
Lang vitenskapelig artikkel om IRC, for spesielt interesserte.

mandag, januar 07, 2002

Utviklingen av verdensveven:
Lenny Seltzer's versjon, med gode linker.
Utdaterte browsere, en artikkel om Mosaic og WWW - interessant historisk referanse.
Reklame for en bok, men med en fin modell over utviklingen.
I begynnelsen var kabelen, utviklingen av nettet
Vannevar Bush argumenterer på en helt logisk måte for hvorfor han mener at det er mulig å produsere og bruke computeren til matematiske beregninger: som hullkortene allerede ble brukt til i 1945. Han fører imidlertid argumentet videre, og påpeker at en slik maskin må kunne søke på andre størrelser enn tall, siden alt kan kodes inn:

A new symbolism, probably positional, must apparently precede the reduction of mathematical transformations to machine processes. Then, on beyond the strict logic of the mathematician, lies the application of logic in everyday affairs. We may some day click off arguments on a machine with the same assurance that we now enter sales on a cash register. But the machine of logic will not look like a cash register, even of the streamlined model.
Han forutsier også at teknologien kommer til å påvirke adferd, og i dette tilfellet språket:
Our present languages are not especially adapted to this sort of mechanization, it is true. It is strange that the inventors of universal languages have not seized upon the idea of producing one which better fitted the technique for transmitting and recording speech. Mechanization may yet force the issue, especially in the scientific field; whereupon scientific jargon would become still less intelligible to the layman.
Bush så for seg at informasjon skulle lagres på film, som i gamle spionfilmer:

Compression is important, however, when it comes to costs. The material for the microfilm Britannica would cost a nickel, and it could be mailed anywhere for a cent. What would it cost to print a million copies? To print a sheet of newspaper, in a large edition, costs a small fraction of a cent. The entire material of the Britannica in reduced microfilm form would go on a sheet eight and one-half by eleven inches. Once it is available, with the photographic reproduction methods of the future, duplicates in large quantities could probably be turned out for a cent apiece beyond the cost of materials.
As We May Think ble trykket første gang i 1945, og representerte det første godt kjente forslaget til en maskin eller et system som kunne systematisere informasjon. Bush foreslo først og fremst at det skulle brukes til å gjøre det enklere å holde seg oppdatert om forskining:

Those who conscientiously attempt to keep abreast of current thought, even in restricted fields, by close and continuous reading might well shy away from an examination calculated to show how much of the previous month's efforts could be produced on call. Mendel's concept of the laws of genetics was lost to the world for a generation because his publication did not reach the few who were capable of grasping and extending it; and this sort of catastrophe is undoubtedly being repeated all about us, as truly significant attainments become lost in the mass of the inconsequential.
Vannevar Bush ledet seks tusen amerikanske forskere under andre verdenskrig, hvor vitenskapen ble satt i krigens tjeneste. Etter krigen forsøkte han å finne fram til et nytt mål for disse forskerne, hvor fysikernes ressurser skulle fokuseres på mer fredelige gjøremål til beste for det akademiske fellesskapet:

This has not been a scientist's war; it has been a war in which all have had a part. The scientists, burying their old professional competition in the demand of a common cause, have shared greatly and learned much. It has been exhilarating to work in effective partnership. Now, for many, this appears to be approaching an end. What are the scientists to do next?

For the biologists, and particularly for the medical scientists, there can be little indecision, for their war has hardly required them to leave the old paths. Many indeed have been able to carry on their war research in their familiar peacetime laboratories. Their objectives remain much the same.

It is the physicists who have been thrown most violently off stride, who have left academic pursuits for the making of strange destructive gadgets, who have had to devise new methods for their unanticipated assignments. They have done their part on the devices that made it possible to turn back the enemy, have worked in combined effort with the physicists of our allies. They have felt within themselves the stir of achievement. They have been part of a great team. Now, as peace approaches, one asks where they will find objectives worthy of their best.

torsdag, januar 03, 2002

De første to forelesningene mine ved Informasjonsutdanninga i Volda i 2002, 8 og 9 januar er på informasjon II og handler om Informasjons Kommunikasjons Teknologi, også kjent som IKT. Pensum kommer på høgskulens hjemmeside når semesterplanene er ferdig korrekturleste.

I planleggingen av undervisningen kommer jeg til å gå ut fra at pensum er tilgjengelig for studentene, og at det ikke er nødvendig for meg å gjenta det som studentene kan lese om. Min utfordring er å vise hvordan dette henger sammen med andre deler av feltet, bringe eksempler på hvordan teorier/empiri blir brukt, og sette dem inn i større sammenhenger. Det vil derfor være en fordel å lese så mye som mulig av pensum før forelesningene. Hvis det ikke er mulig, sats på å ta notater for å gå tilbake til dem ved senere lesing. NB: disse forelesningene vil ikke være pensumgjennomgang - selv om jeg bruker pensum i forberedelsene av dem.
sånn, det var ryddigere.
Jeg prøver meg frem, hvordan denne fargen ser ut

men siden finnes ikke ennå?