fredag, november 08, 2002

Makt og språk, informasjon 1, 14.11.2002
Informasjon 1, H2002
Makt
v Byttemakt
v Modellmakt
v Strukturmakt
v Bråten, kap 6, Svennevig, kap 6
v Rolf Blakar: Makt er språk
v Thomas Mathiesen: Makt og medier

Byttemakt
Gudmund Hernes legger i maktutredningen stor vekt på begrepet byttemakt. Dette tar utgangspunkt i et bytte: A har noe B ønsker seg, så B finner noe A ønsker, og foreslår et bytte. Den som har den ressursen den motsatte parten ser på som mest verdifull, kan få mest ut av situasjonen – har mest makt.

Viljesmakt
Byttemakt er en form for viljesmakt: … har makt vært forstått som ens sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand. Denne definisjonen stammer fra den tyske sosiologen Max Weber (…) Her sees makt som et viljesfenomen, som et spørsmål om sjansen til å gjennomføre en intensjon – for eksempel fremme en interesse – tross motstand. (Mathiesen 1993:41)

Modellmakt
Stein Bråten (1973) påviste den spesielle form for avmakt som oppstår når andre tilskrives å være kilde til endegyldig fasitsvar. Dette begrepsfester han som modellmakt.
Uavhengig av denne modellmaktteorien fremsatte senere den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1977, 1994) sin tese om symbolsk makt som en form for usynlig makt som blir virksom i kraft av materiell basis for symbolsk formidling av gjennomslagskraftige ideer. Her griper han tilbake til Marx’ tanke om at de herskende klassers ideer skal bli de herskende.
(Bråten 1998:98)

Strukturmakt
Modellmakt er en form for strukturmakt: ”For det andre har makt vært forstått som strukturmakt, dvs. som økonomiske, politiske og sosiale strukturers tendens til å påvirke og forme menneskelig handling. Med ”struktur” menes, helt generelt, relativt faste relasjoner eller forhold mellom enheter.” (Mathiesen 1993:42)
Mikromakt

Viljesmakt: intendert Strukturmakt: ikke intendert
I begge tilfelle er makten lokalisert et sted.

Mikromakt: Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hver fiber i våre kropper (Mathiesen 1993:44). Mikromakten er ikke lokalisert, den kan ikke isoleres.

Modellmakt og språk
v Språket er formet av konteksten
v Konteksten er økonomisk, politisk og sosial

Vokabular
v Skinn-dialog: når den ene parten definerer premissene for dialogen og ikke aksepterer motpartens premisser, språk og problemstillinger.
v Paradigme: Vitenskapsteoretisk syn, eks. marxistisk teori, postmoderne teori.
v Symbolsk makt: Pierre Bourdieus uttrykk for den makt som bare kan utøves med delaktighet av deltagere som ikke vet at de ligger under for den eller at de uttøver den.
v Herskende klasser: Marx: de som kontrollerer produksjonsmidlene.
v Thomas teoremet: Hvis du definerer en situasjon som virkelig, blir den virkelig i sine konsekvenser.

Offentlig argumentasjon
v Hvem definerer rammene for at forsvaret må endres/oppdateres?
v Hvilke forutsetninger bygger denne definisjonen på?
v Hvilke autoriteter referer teksten til?
v Hvilke retoriske grep bruker den?

Stortingsproposisjon nr 45, 2000 - 2001



Interesseorganisasjoner
v Hvem definerer rammene for henvendelsen?
v Hvem definerer problemet?
v Forutsetninger for argumentasjonen
v Retoriske grep?
v Hva kan vi si om avsenderen?
v Hva kan vi si om mottakeren?

Massemedia
v Aftenpostens nettutgave om Irak 13.11.2002
v Klassekampens nettutgave om Irak, 13.11.2002
v Verdens Gangs nettutgave om Irak 13.11.2002

Språkbruk representerer maktbruk
v Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlinga
v Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v Språket er åpent og produktivt
v Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Hva er det språket og språkbruken strukturerer?

Inn- og avkoding
v Hver gang vi vil uttrykke noe, må vi velge mellom ulike måter å si det.
v Når vi hører noe, må vi velge hvilket mulige meningsinnhold vi vil oppfatte.
v I valgene som avsender og mottaker må ta, ligger grunnlaget for å si at språkbruk er maktbruk.
Kompleksiteten i det enkelte språksystemet
v De enkelte språklige elementene åpner for mange ulike tolkingsmuligheter: jmf. Konnotasjoner.
v Ord: referanse/ assosiasjon/ følelse
v Setningen: tillater kombinasjoner av ord som ikke bare skaper tilsvarende opplevelser, men også nye varianter.



Språket er åpent og produktivt
v Nye ord
v Nye setninger
v Nye sjangre
v Nye sosiolekter
v Nye begrep

Språksystemet speiler og uttrykker maktrelasjoner
v Tvinger språkbrukeren til å strukturere ord, begrep og mening på bestemte måter.
v Forutsetter bestemte argumentasjonskjeder
v Linearitet
v Årsak/virkning
v Definert rasjonalitet

Hva er det språket og språkbruken strukturerer
v Organiseringen av tanken
v Formidlingen av tanken
v Meningsproduksjonen
v Persepsjonen
v Begrepsdannelsen
v Bearbeiding av tanker, ideer og begreper

Kilder
v Stein Bråten (1998): Kommunikasjon og samspill, Tano Oslo
v Rolv Mikkel Blakar (1996): Språk er makt, Pax forlag Oslo
v Thomas Mathiesen (1993): Makt og Medier, Pax forlag, Oslo
v Jan Svennevig (2001): Språklig samhandling, Cappelens forlag a.s. Oslo
Retorikk og/eller manipulasjon, informasjon 1 11.11.2002

tirsdag, november 05, 2002

Forståelse og misforståelser, Informasjon 1 07.11.2002
Jan Svennevig: Språklig samhandling, innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse, kapittel 3, 4 og 5.

  • referanse: Hvordan man refererer til tid, handlinger, objekter, personer osv.
  • reduksjon av flertydighet (disambiguering): hvordan man velger én av flere mulige betydninger av et ord eller en konstruksjon
  • kontekstuell utfylling: hvordan man konkretiserer kontekstrelaterte uttrykksmåter


Flertydighet:
homonymi: tallet tre, et tre, å tre
polysemi: Grisete = uanstendig, grisete = skitten
kontekstuell utfylling: stor bille, liten gnager, god høydehopper, god kake

Presupposisjoner:
Presupposisjon: ikke eksplisitte proposisjoner, tatt for gitt eller forutsatt kjent på forhånd.
Presupposisjonene kan av og til skjule premisser som ikke er opplagte eller akseptable for partene i kommunikasjonen.
  • Faktive verbe: angrer du på at du kjørte for fort? - Du kjørte for fort.
  • Implikative verb: Pernille greide ikke å løpe fra ham. - Pernille forsøkte å løpe fra ham.
  • Overgangsverb: Per sluttet å slå kona si. - Per slo kona si før.

Catch 22
There was only one catch and that was Catch-22, which specified that a concern for one's safety in the face of dangers that were real and immediate was the process of a rational mind. Orr was crazy and could be grounded. All he had to do was ask; and as soon as he did, he would no longer be crazy and would have to fly more missions. Orr would be crazy to fly more missions and sane if he didn't, but if he was sane he had to fly them. If he flew them he was crazy and didn't have to; but if he didn't want to he was sane and had to. Yossarian was moved very deeply by the absolute simplicity of this clause of Catch-22 and let out a respectful whistle.
"That's some catch, that Catch-22," he observed.
"It's the best there is," Doc Daneeka agreed.


Skjemaer:
Kjennskap til framgangsmåter ved ulike gjøremål og handlingsmønstre i ulike situasjoner er lagret i såkalte mentale skjemaer. Skjemaer gir oss ikke bare ferdigheter til å opptre i ulike situasjoner; de gir oss også overordnede rammer for tolkning av ytringer og adferd. De gir oss enkle rammer for komplekse handlingsmønstre, og lar oss økonomisere med språket.

Tekstuell kontekst
Hver ny ytring blir sett på i lys av den forrige. Dette gjør at en ytring uten en fullstendig setningsstruktur likevel er forståelig.
At en setning følger etter en annen styrer også forståelsen, den neste setningen får mening i lyset av den forrige, først og fremst gjennom en årsak/virkningsrasjonalitet. Hypertekster utnytter den tekstuelle konteksten til å skape sammenhenger ut av bruddstykker.
Nye ytringer viser også tilbake på og forklarer tidligere utsagn.

Situasjonskontekst
Situasjonskonteksten utgjøres i korthet av et sett deltakere som er engasjert i en kommunikativ oppgave i visse fysiske omgivelser gjennom et visst medium.

Kulturkontekst
Kulturkonteksten er de konvensjonelle ressursene og begrensningene deltakerne har som deltakere i ulike kulturelle fellesskap. Her er det altså ikke snakk om de individuelle kjennetegnene ved en kommunikativ hendelse, men de kjennetegnene som gjør hendelsen til en gjenkjennelig type henvendelse ut fra allmenne, kulturelle mønstre.



Miscommunication
miscommunication, joke
Miscommunication in multi-modal collaboration

mandag, oktober 14, 2002

Ekstern Informasjon

Hvorfor informere utenfor organisasjonen?

10 problemer som dere skal kunne gjøre noe med våren 2004

1)
Volda kommune har besluttet å bruke 300 000 på et rusfritt ungdomssenter på Maurtua. På kveldstid inneholder det en kafe, et datarom, to øvingsrom for band/musikere og et ganske stort rom som kan brukes til dans, foredrag, videovisninger eller andre formål. For å forsvare at en slik stor sum går til ungdom må de tenke på gjenbruk, og en gruppe som har anledning til å bruke lokalene på dagtid mens ungdommen er på skolen, er pensjonistene.

Det er deres jobb å informere begge grupper om tilbudet. Er det andre grupper som kunne være interessert i et slikt tiltak og som også bør vite om tilbudet? Siden Volda Kommune synes de har bevilget en masse penger allerede, har de ikke lyst til å bruke mer penger på informasjon. Tenk på rimelige kanaler i Volda!

2)
Høgskulen i Volda har landets høyeste kompetanse på forskning på nynorsk språk. De har fått midler fra forskningsrådet for å undersøke spredningen av skarreRen. Det viser seg at slaget om skarreRen vil finne sted i Ørsta-Volda, og at denen kampen bare kan vinnes når skarreRen møter den palatale flappen. RulleRen slik Sunnmøringene bruker den vil komme til å bli historie!

Nå vil forskningsrådet at funnene skal publiseres slik at folk flest skjønner hvor skattepengene deres har gått. Men hvordan skal høgskulen i Volda/Åsensenteret nå fram til massene med forskningsresultatet? Vi spør informasjonsstudentene i Volda!

3)
Gutter som bruker mye mobiltelefon får adferdsvansker, de blir urolige og ukonsentrerte. Dette er særlig et problem for gutter i 13-17-års alderen. Statens Helsetilsyn synes dette er så problematisk at de vil sette i gang en kampanje for å informere om problemene. Hvem er hovedmålgruppen? Hva er et riktig tiltak for å nå målgruppen? Finnes det sekundære målgrupper?

4)
Bedriftsfotball er en av de største kildene til skader i Kværner og Telenor, og nå er begge bedriftene lei av å ha store deler av staben sjukmeldte på grunn av fotballen. For å sette en stopper på det vil de forby bedriftsfotball. Problemet er at de ansatte slett ikke vil gi slipp på bedriftsfotballen, de går til avisene. Dette gir uhyre uheldig publisitet både for Telenor og Kværner.

Nå må de rette opp bildet utad, og nå fram til potensielle kunder, nye tilsatte og nærmiljøet og forklare at de slett ikke mente å diskriminere fotballspillere, at de ikke synes fotball er dumt, men at skadede ansatte ikke lønner seg. Siden de synes de har samme problem, henvender de seg sammen til informasjonsstudentene A/S Isoler målgruppene, beskriv kjennetegn ved dem, diskuter måter for å nå fram til dem.

5)
Turister etterlater seg mengder av søppel i Norge, og problemet er størst når de benytter seg av allemannsretten og overnatter i campingbiler utenfor campingplassene. De blir en smittefare for husdyr og en belastning for det sårbare miljøet i høyfjellet. Men hvordan fortelle dem at de ødelegger den rene naturen de kommer for å oppleve? Og hvordan få dem til å bry seg?

Målgruppen er ikke så stor, men den er variert, og kultur- og språkproblemer kommer i tillegg. Likevel: informasjonsstudentene i Volda har et forslag!

6)
Den nye ferga Volda ser ut til å være en katastrofe for MRF. Bygd i et østblokkland har den stadige feil og mangler. Avisene trykker artikler om sprekker i motorblokken, om svikt i dataanlegget som styrer den, og om svikt i sikkerheten for barn og voksne som bruker den. MRF mener problemene er minimale tatt i betraktning at det er en helt ny ferge, og at alle ferger har en del som trenger å justeres til å begynne med. Hvordan skal MRF klare å formidle dette på en slik måte at de virker mer troverdige enn avisene?

7)
Med økende innvandring øker faren for smittsomme sykdommer som tidligere har vært bort imot utryddet i Norge. Ikke bare er innvandrerne ikke vaksinerte, men de vet heller ikke om at det finnes et gratis program for vaksinasjon. De kjenner ikke til helsestasjonene og vet ikke at barna kan få gratis helsekontroller. Kvinnene, som har ansvaret for barna og familien, lever isolerte og blir holdt isolerte av mennene, som ikke ønsker at kvinnene deres skal lære norsk og bli selvhjulpne. Dette er i ferd med å bli et problem, fordi de ikke-vaksinerte barna omgås voksne fra land hvor sykdommer som tuberkulose og polio er vanlig.

Hvordan skal vi nå fram til en målgruppe som ikke snakker norsk, som har en stor andel av analfabeter og som ikke uten videre blir oppmuntret til å snakke med nordmenn?

8)
Frossenpizza, brus og chips er årsaken til et voksende helseproblem i Norge. Hvordan skal Statens helsetilsyn klare å snu veksten i salget av hurtigmat og få ungdommens matvaner inn i sunnere spor? Hvem er målgruppen for et slikt utspill? Hvem er de sekundære målgruppene? Finnes det alternativer til en massiv informasjonskampanje?

9)
Tussa Kraft er redd for at de skal miste kunder hvis de må legge på kraftprisene, men det er i ferd med å bli lite vann i magasinene og hvis det ikke skjer et under må de selv snart kjøpe kraft for å selge den videre til kundene sine. Finnes det et alternativ? Hvordan skal det gjennomføres? I desperasjon vender Tussa Kraft seg til informasjonsstudentene A/S med spørsmålet sitt, rede til å bruke store summer hvis det kan finnes en løsning…

10)
Keiko har svømt til Voldsfjorden, og publikum strømmer til. Organisasjonene som forsøker å føre ham tilbake til ”naturen” er desperate, mens voldingene fotograferer, leker med og forer Keiko. Hvordan i all verden skal de klare å få voldingene til å holde seg unna?

Hva er egentlig problemet til organisasjonen som står bak tilbakeføringen av Keiko? Er det oppførselen til Voldingene, eller til spekkhoggeren? Og kan situasjonen kontrolleres med informasjon?

_________________________

Sett dine egne grenser, andre aktører og begivenheter tilknyttet kampanjen:
pressemelding statens helsetilsyn: ungdom, seksualitet og sms
utvidede målgrupper: små barn
På nettet: informasjon og kontakt
samarbeidspartnere: SUSS

fredag, oktober 04, 2002

Kommunikasjonsbegreper: Informasjon 1, 07.10.02
Ulike tilnærminger til kommunikasjon, forskjellige syn på hva kommunikasjon er og hvordan disse ulike synene overlapper hverandre og skiller seg fra hverandre. Denne forelesningen bygger generelt på medievitenskap, og mer spesielt på Larsson: Tillämpad kommunikasjonsvetenskap, Svennevig: Språklig samhandling og Bråthen: Komunikasjon og samspill.

Tre ulike syn er:
Kommunikasjon som redskap for organisasjoner: strategi og mål.
- Pressearbeid
- Reklame
- Public Relations
- Offentlig informasjon

hensikten med kommunikasjon er viktigere enn formen: effektivitet er viktigere enn effekt

Kommunikasjon som en språkhandling: stil og form.
Kommunikasjon som interaksjon: følelser, persepsjon og opplevelse.

tirsdag, september 03, 2002

Feministisk kritikk: MEV2, 11.09.02
Tema for denne forelesningen er feministisk kritikk med vekt på konstruktivisme, sosialisering og kulturstudier.

noen linker og bøker om Romanser
Resepsjon, Mottakerorientert kritikk: MEV3, 10.09.02
Tema for denne forelesningen er analyse av tekster ut fra mottakerens ståsted: teorier og holdninger.

Vi Menn:
Vi Menn Online
Markedsinformasjon

Kvinner og klær:
Kvinner og klær på nettet
om KK
Markedsinformasjon om KK
Markedsinformasjon om alle Allers-gruppens blader

Smult:
Bladkompaniet
Om Smult
Og litt mer om Bladkompaniet

Ingunn Hagen (1998): Medias Publikum: frå mottakar til brukar, Ad Notam Gyldendal, Oslo.
Kapittel 2: Resepsjonsforsking.
Ein mykje nytta definisjon er at "resepsjonsanalyse blir brukt som eit fellesomgrep for tolkingar, dekodingar (avkodingar), lesningar, meiningsproduksjon, oppfatningar og forståing sjåarar har av eit program" (Hagen 1998:97)

Resepsjonsforskinga er mer opptaken av resepsjonsprosessen enn av resultatet, som var fokus for tidlegare publikumsforsking. (Hagen 1998:98)


Resepsjonsforsking bygger på:
1: Uses and gratifications eller bruksstudiene. Resepsjonsstudiene har mer fokus på kulturelle faktorer.
2: Nyhetsforståelse og resultatet av kommunikasjonsprosessen: Resepsjonsstudiene har mer fokus på tolkningsprosessen.
3: Litteraturstudier: "reader-response criticism" og "reader-oriented criticism" - Fokus på hvordan mottakeren forstår og har glede av litterære tekster. Hvordan mening oppstår i leseprosessen. Kritikk mot studier basert på litteraturstudier: Ein generell kritikk mot litteraturkritikken, inkludert resepsjonsanalyse, går på at lesarane det er snakk om, ofte førekjem som abstrakte storleikar som er konstruert basert på litterære tekstar (Jensen og Rosengren, 1990). Det er altså snakk om lesarposisjonar i litterære tekstar heller enn om empiriske lesarar som resepsjonsforskinga tek for seg. (Hagen 1998:100)

Forventningshorisont: eit intersubjektivt system eller forventningsstruktur, referansesystem eller tankesett som publikum har med til lesingen av teksten.

Kjenneteikn ved resepsjonsforskinga
  • Resepsjonsstudiar oppfattar gjerne publikum som aktive deltakarar med å skapa meining frå eit fjernsynsprogram eller ein annan medie"tekst".
  • Fokuseringa på meining fører til bruk av kvalitative tilnærmingar for å studera empiriske publikumsmedlemmer.
  • Meininga til program eller tekstar oppstår i interaksjonen mellom spesifikke publikumsrepresentantar og konkrete program.
  • Fjernsynsprogramma eller medietekstane blir oppfatta som mangetydige; dei kan tolkast på mange ulike måtar.
  • Den konkrete sjåarkonteksten blir forventa å ha noko å seie for resepsjonsprosessen.
  • Referanse- eller tolkingsrammer blir også oppfatta som sentrale for tolkingane til publikum.
(Hagen 1998:102)


Jan Foght Mikkelsen Bo Steffensen om resepsjonsteori:
Receptionsteorien adskiller sig som moderne kommunikationsteori fra to tidligere kommunikationsteorier - "intentionsteori" og "strukturteori" ved at være modtagerbaseret. Modtageren tildeles den centrale rolle i kommunikationen. (s. 27)


Den korrekte grundmodel for kommunikation ser derfor sådan ud:

afsender --------> tekst <--------- modtager
intention intention

Modellen siger at både afsender og modtager har intentioner: hensigter, interesse og forforståelse. Ganske vist er det afsenderen der har sagt eller kommunikeret noet, men modtagerens intentioner er ligeså vigtige for fortolkningen som afsenderens. Ja, endda vigtigere.

Manden til Konen: "you look sorry, you act sorry, you say you are sorry, but you're not sorry". Uanset hva afsenderen siger eller gør er det modtagerens fortolkning der kommer til at gælde. Det er næmlig først i modtagerens fortolkning at "budskabet" overhodet bliver bragt i eksistens. (s. 28)


Et annet viktig poeng kommer fram når Mikkelsen siterer Bateson og Watzlawick, avsenderens dilemma: Det er ikke mulig å ikke kommunisere.

Uansett hva du gjør blir det fortolket. Hvis du snakker blir det tolket av mottakerne, hvis du tier stille blir det tolket. I siste instans handler kommunikasjon om tillit, ikke om ord eller tegn. Vi må stole på at den andre parten ikke har interesse av å meddele oss noe annet enn det som blir uttrykt.

Tre former for resepsjonsstudier:
Resepsjons som adferd: studiet av hvordan mottakerne oppfører seg mens de mottar informasjon, f. ex. hva som foregår foran skjermen mens familien ser på TV. ex: David Morley Family Television, en undersøkelse av kjønnsspesifikk adferd og sosiale forskjeller i familiedynamikk foran skjermen. I denne sammenhengen er budskapet helt underordnet mottakerens oppførsel og motiver.

Resepsjon som fascinasjon: Hvorfor liker mottakeren budskapet? Strekker seg fra studier med tanke på identifikasjon og selvforståelse, til mer kvantitative studier som markedsundersøkelser. Kulturell selvreproduksjon (husk Bourdieu) har lett for å bli et fokus, og teksten blir underordnet kulturen.

Resepsjon som tolkning: Forskeren blir mesterfortolkeren, og forklarer hva som egentlig står i teksten. Dette fokuserer gjerne på strukturer og modeller, hvor forholdet mellom teksten og leseren, hvor lesingen blir determinert av tekstlige virkemidler, grep og strukturer, heller enn av den empiriske leseren. Wolfgang Iser blir sterkt kritisert innenfor denne formen for resepsjonsteori, hvor den empiriske leseren blir underordnet tekstens leser.

Mikkelsen og Steffensens konklusjon er at det er nødvendig med:
Åpenhet for ulike gyldige tolkninger: uten et budskap er det ingen mottaker, og mottakerens adferd blir påvirket av teksten. Teksten setter visse rammer som styrer mottak og tolkning.

Bruk flere eksempler på resepsjon: Det finnes ikke en korrekt måte å oppfatte en tekst på, og de ulike mottakernes oppfatning er like riktig som forskerens eventuelle analyse. Den empiriske mottakeren er tilstede i kommunikasjonssituasjonen.

Vær oppmerksom på subjektivitetsproblemet: Fortolkeren er bare en kontekst: enten dette er i tolkningen av adferd eller av tekster. Denne innsnevringen av synsfeltet kan motvirkes ved hjelp av åpenhet for tolkning og ved å huske på de empiriske brukerne.


Jan Foght Mikkelsen: Pragmatisk Receptionsteori
Dette er en utvidet beskrivelse av hvordan resepsjonsanalyse skal foregå hvis den skal ta konsekvensen av konklusjonen i forrige artikkel.

tirsdag, august 27, 2002

Analyse av populærkultur: MEV3, 29.08.02
Tema for denne forelesningen er ulike måter å finne fram til populærkulturelle fenomener som kan analyseres, metoder for analysen, og gjennomføring av de ulike analysene. Materiale, kontekst og varighet er stikkord.

Popmusikk
Pop-art: Roy Lichtenstein

Forskeren i møtet med talk-show sjangeren: Henry Jenkins on Donahue.

Umberto Eco: Vad kostar ett mästerverk:
Där apokalyptikarna såg världens undergång ser McLuhan början til en ny historisk fas. Det är precis samma sak som händer när en dygdig vegetarian diskuterar med en person som nyttar LSD: den förre ser drogen som förnuftets undergång, den senare ser den som början til en ny sensitivitet. Båda er dock överens om de psykedeliska medlens kemiska sammansättning.
Men den fråga som medieförskaren måste stilla seg är följande: är alle komminikationsakters kemiska sammansättning densamma? (1987:145)


Norsk populærkulturforsker: Jostein Gripsrud

Problem til diskusjon: hvordan forske på Magic, the Gathering?

fredag, februar 01, 2002

Påvirkning3: MEVII, 01.02.2002
Modernitet og postmodernitet.

Noen trekk ved modernitet er linearitet, utviklingsoptimisme og avant-gardisme.
Noen trekk ved postmodernitet er multi-linearitet, utviklingsironi og massekultur.

torsdag, januar 31, 2002

Påvirkning 2: MEVII, 31.01.2002

Stimulus-respons-teorien var kjennetegnet med at:

- Mediene virker direkte på den enkelte mottaker
- Mottakerne fungerte som sosialt isolerte i en masse med individer
- Mediene virker på samme måte ovenfor samtlige mottakere, slik at deres innhold er lik deres virkninger.

Ragnar Waldahl: Mediepåvirkning s. 89


De viktigste trekkene ved forskningen som la grunnlag for Tostegshypotesen er:

- Den retter søkelyset mot betydningen av personlig innflytelse.
- Den viser at noen personer er viktigere brikker i formidlingsprosessen det øvrige publikum.
- Den viser at opinionslederne er flittigere brukere av massemedia enn det øvrige publikum.



"For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod, men den som ikke har, fra han skal tas endog det han har "

(Matteus, 13:12)


mandag, januar 28, 2002

Påvirkning 1: MEVII, 29.01.2002
Pensum:
Gentikow, innledning til del IV i: Larsen & Hausken (red) (1999): Medievitenskap 3
Mediepanikker - trekk ved angsten for media
Mediepanikkene: Gentikow.
s. 122, Medievitenskap bind 3
Trekk ved mediepanikkene:

1) Ny teknologi. Mediepanikker har antimoderne trekk.
2) Populærkultur. Tilhengene av høykulturen reagerer som regel og protesterer, ofte på moralsk grunnlag.
3) Kulturbruken er ute av kontroll. Myndighetene og foreldrene blir engstelige når de ikke kontrollerer handlingene til mennesker de har ansvaret for.
4) De lavest utdannede og barn blir typisk definert til å være i faresonen.
5) Folk tjener penger på det. Motsetningen mellom kultur og kommers er alltid en kilde til konflikt.

Dette er trekk ved oppmerksomheten omkring innføringen av kino i Norge, 1910!

Theodor Adorno og Max Horkheimer: The Culture Industry: enlightenment as mass deception i The Cultural Studies Reader redigert av Simon During.

Movies and radio need no longer pretend to be art. the truth that they are just business is made into an ideology in order to justify the rubbish they deliberately produce. They call themselves industries; and when their directors' incomes are published, any doubt about the social utility of the finished products is removed.

The supreme law is that they shall not satisfy their desires at any price; they must laugh and be content with laughter

Adorno og Horkheimer passer inn i Gentikows beskrivelser av mediepanikker: de er engstelige for massene, som helt klart er svakere stilt enn de intellektuelle, de kritiserer kommersialiseringen av det som kunne vært kunst, og engster seg for forflatingen av kreativiteten og intellektet.

Thomas Mathiesen: Makt og Medier

Viljesmakt:
For det første har makt vært forstått som ens sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale liv, og det selv om andre deltakere i det sosiale liv skulle gjøre motstand.


Strukturmakt:
For det andre har makt vært forstått som strukturell innflytelse, dvs. som økonomiske, politiske og sosiale strukturers tendens til å påvirke og forme menneskelig handling. Med "struktur" menes, helt generelt, relativt faste relasjoner eller forhold mellom enheter.


Mikromakt:
For Foucault er makt ikke lokalisert noe sted; den er verken lokalisert til bestemte undertrykkende individer, grupper eller institusjoner med evne til å få andre til å følge sin egen vilje, eller avgrenset til bestemte økonomiske, politiske eller sosiale strukturer. Makten er desentralisert, den er dynamisk og overalt, og løper gjennom absolutt alle forhold, den er et finmasket og uoppløselig tett nett av relasjoner, den innebærer uopphørlig kamp og konfrontasjon, men løper så å si sitt løp i hver lille tråd av våre sosiale relasjoner og er nedfelt i hvert fiber i våre kropper.



Påvirkning innebærer et visst maktbruk, derfor snakker vi om media med ulike grader av makt. Hvis du er blitt påvirket av et annet menneske kan det mennesket ha makt over det. Spørsmålet er i hvilken grad og i hvilken retning su har blitt påvirket. Når vi snakker om at media har makt går vi ut fra at media har en agenda, et ønske å påvirke i en bestemt retning, og oppnår dette.

torsdag, januar 17, 2002

Narratologi: MEVII, 22.01.2002
Pensum: Narratologi i Gripsrud, Jostein (1999): Mediekultur, Mediesamfunn Universitetsforlaget, Oslo

Definisjon på fortelling:

Gripsrud 1999:191
En fortelling er en framstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter.

Den impliserte leseren er med andre ord de verdier, holdninger eller ideologiske perspektiver teksten synes henvendt til, analogt med at den implisitte forfatteren er den verdimessive eller ideologiske posisjonen en fornemmer ligger under det som fortelles.
Gripsrud s. 207

En kan dermed tenke seg at det fins et rasjonelt grunnlag for å forstå historisk utvikling som en slags stor fortelling med mange handlingstråder uten noen nødvendig avslutning. En slik fortellertype hadde også gått sin seiersgang over verdens tv-skjermer, nemlig såpeoperaen.
Gripsrud s. 221



Korte fortellinger for mobiltelefon. En fortelling trenger ikke mange ord, 164 tegn kan være nok.

Second Story
by Marian Allen

I fell off the ladder and broke my leg, and pled guilty to burglary. Nine months later, my son was born.

Denne er litt lenger:

Records
by David Gaffney

At 12.30 every weekday he visited HMV and stood in the same place for exactly four minutes. Because that's where he last saw her, eleven years, three months and two days ago. The F section of rock and pop. Blue denim jacket, red jumper, red bag.

He hadn't seen her since. So today, when she appeared in different clothes and a much-altered hairstyle he was at first unsure if it was her.

But it was. He knew exactly what he was going to say, had rehearsed it every day in front of a mirror, but suddenly his mouth was dry and the words tumbled out as an incoherent squawk. She just stared at him then stalked out of the shop.

He would continue his mission. The faint expression of disdain that had crossed her face all those years ago when she came across that CD by The Fall was unforgivable.



Asterix på nettet - for de som leser fransk.

Faktaformidling og konstruksjonen av fortellinger: Aftenposten linker sammen mindre fortellingsbrokker til store helheter, slik at vi selv kan trekke årsaks-virknings-slutninger fra den ene artikkelen til den neste.

Holmlia-drapet, en fortelling om en rasistisk henrettelse, eller et tilfeldig drap i affekt?

onsdag, januar 09, 2002

Undervisningen fortsetter 13.15 og varer til 15.15.
jkaløgjiarutkdngfksldngkalsdg
Martin Engebretsens hjemmeside med artikkelen Hypertekst - en kritisk introduksjon
søkemotorer: hvordan nettet gjøres tilgjengelig:
Google, den absolutt mest oppskrytte for øyeblikket.
HotBot, med litt andre søkeparametre enn google, gir litt andre treff.
Alta Vista, hadde tidligere den posisjonen Google har i dag, som den ultimate søkemotoren. Etter å ha blitt solgt for vanvittige summer før krakket i år 2000 er den nå langt nede på listen og stort sett tilpasset netthandel.
Bruk av nettet, nye muligheter:

11. September og personlig journalistikk:
Bjørn Stærk og hans The World After WTC
Lightningfield, fotografier og korte kommentarer om 11 september og også mindre kontroversielle prosjekter.
personlige kommentarer om 11 september

Stuart Moulthrop om hypertekster
Og en av Stuart Moulthrop'shypertekster, Reagan Library - en hypertekst, men ikke et spill, slik Moultrop foreslår. Kanskje en leke?
Kunstneren og teknologien
Kunstarter for den nye teknologien.

Nettet er ikke Disneyland av Amy Bruckman: en syv år gammel men stadig minst like aktuell beskrivelse av hvordan "folk" bruker nettet.

Og en demonstrasjon av hvordan uvanlige folk bruker nettet.
Nettleketøy, lek med Paul, den moderne papirdukken.
Lang vitenskapelig artikkel om IRC, for spesielt interesserte.

mandag, januar 07, 2002

Utviklingen av verdensveven:
Lenny Seltzer's versjon, med gode linker.
Utdaterte browsere, en artikkel om Mosaic og WWW - interessant historisk referanse.
Reklame for en bok, men med en fin modell over utviklingen.
I begynnelsen var kabelen, utviklingen av nettet
Vannevar Bush argumenterer på en helt logisk måte for hvorfor han mener at det er mulig å produsere og bruke computeren til matematiske beregninger: som hullkortene allerede ble brukt til i 1945. Han fører imidlertid argumentet videre, og påpeker at en slik maskin må kunne søke på andre størrelser enn tall, siden alt kan kodes inn:

A new symbolism, probably positional, must apparently precede the reduction of mathematical transformations to machine processes. Then, on beyond the strict logic of the mathematician, lies the application of logic in everyday affairs. We may some day click off arguments on a machine with the same assurance that we now enter sales on a cash register. But the machine of logic will not look like a cash register, even of the streamlined model.
Han forutsier også at teknologien kommer til å påvirke adferd, og i dette tilfellet språket:
Our present languages are not especially adapted to this sort of mechanization, it is true. It is strange that the inventors of universal languages have not seized upon the idea of producing one which better fitted the technique for transmitting and recording speech. Mechanization may yet force the issue, especially in the scientific field; whereupon scientific jargon would become still less intelligible to the layman.
Bush så for seg at informasjon skulle lagres på film, som i gamle spionfilmer:

Compression is important, however, when it comes to costs. The material for the microfilm Britannica would cost a nickel, and it could be mailed anywhere for a cent. What would it cost to print a million copies? To print a sheet of newspaper, in a large edition, costs a small fraction of a cent. The entire material of the Britannica in reduced microfilm form would go on a sheet eight and one-half by eleven inches. Once it is available, with the photographic reproduction methods of the future, duplicates in large quantities could probably be turned out for a cent apiece beyond the cost of materials.
As We May Think ble trykket første gang i 1945, og representerte det første godt kjente forslaget til en maskin eller et system som kunne systematisere informasjon. Bush foreslo først og fremst at det skulle brukes til å gjøre det enklere å holde seg oppdatert om forskining:

Those who conscientiously attempt to keep abreast of current thought, even in restricted fields, by close and continuous reading might well shy away from an examination calculated to show how much of the previous month's efforts could be produced on call. Mendel's concept of the laws of genetics was lost to the world for a generation because his publication did not reach the few who were capable of grasping and extending it; and this sort of catastrophe is undoubtedly being repeated all about us, as truly significant attainments become lost in the mass of the inconsequential.
Vannevar Bush ledet seks tusen amerikanske forskere under andre verdenskrig, hvor vitenskapen ble satt i krigens tjeneste. Etter krigen forsøkte han å finne fram til et nytt mål for disse forskerne, hvor fysikernes ressurser skulle fokuseres på mer fredelige gjøremål til beste for det akademiske fellesskapet:

This has not been a scientist's war; it has been a war in which all have had a part. The scientists, burying their old professional competition in the demand of a common cause, have shared greatly and learned much. It has been exhilarating to work in effective partnership. Now, for many, this appears to be approaching an end. What are the scientists to do next?

For the biologists, and particularly for the medical scientists, there can be little indecision, for their war has hardly required them to leave the old paths. Many indeed have been able to carry on their war research in their familiar peacetime laboratories. Their objectives remain much the same.

It is the physicists who have been thrown most violently off stride, who have left academic pursuits for the making of strange destructive gadgets, who have had to devise new methods for their unanticipated assignments. They have done their part on the devices that made it possible to turn back the enemy, have worked in combined effort with the physicists of our allies. They have felt within themselves the stir of achievement. They have been part of a great team. Now, as peace approaches, one asks where they will find objectives worthy of their best.

torsdag, januar 03, 2002

De første to forelesningene mine ved Informasjonsutdanninga i Volda i 2002, 8 og 9 januar er på informasjon II og handler om Informasjons Kommunikasjons Teknologi, også kjent som IKT. Pensum kommer på høgskulens hjemmeside når semesterplanene er ferdig korrekturleste.

I planleggingen av undervisningen kommer jeg til å gå ut fra at pensum er tilgjengelig for studentene, og at det ikke er nødvendig for meg å gjenta det som studentene kan lese om. Min utfordring er å vise hvordan dette henger sammen med andre deler av feltet, bringe eksempler på hvordan teorier/empiri blir brukt, og sette dem inn i større sammenhenger. Det vil derfor være en fordel å lese så mye som mulig av pensum før forelesningene. Hvis det ikke er mulig, sats på å ta notater for å gå tilbake til dem ved senere lesing. NB: disse forelesningene vil ikke være pensumgjennomgang - selv om jeg bruker pensum i forberedelsene av dem.
sånn, det var ryddigere.
Jeg prøver meg frem, hvordan denne fargen ser ut

men siden finnes ikke ennå?