tirsdag, mars 26, 2019

Brukernettverk i praksis - strategisk kommunikasjon

Hva er strategisk kommunikasjon?

Strategisk kommunikation på 2 minutter.

Strategisk kommunikasjon på noe mer tid.

Strategi vs taktikk

Visjoner og mål

Verktøy for strategisk kommunikasjon:
Forskning: Studier av organisasjonen, omverdenen og brukerne
Ledelse: Organisasjonens mål og visjoner
Design: basert på de to første, retorikk

Brukerstudier i strategisk kommunikasjon

Målgruppeanalyse og omverdensanalyse

Hentet fra Dagens.dk

Forandringer i strategisk kommunikasjon:

Modeller for kommunikasjon: Fra enveismodell til toveis, symmetrisk modell.

Fra forelesning om signaloverføring.

Two-way symmetrical model of Public Relations.

Fra Penn State University.


Hypertekst og distribuert strategisk kommunikasjon. 
Her fra 2004.
En lenke til videoen fra Island.

Google Analytics.
"Konvertering" - når nettsiden når (sitt) et mål.
Registrerer brukertrafikk, og gjør at det blir vanskeligere å svindle med publikumstall... men fremdeles mulig!


Å selge publikum - eksempler 1 , 2 , 3 .



tirsdag, mars 19, 2019

mandag, mars 11, 2019

Brukernettverk i praksis - 12.03.2019

Captain Marvel og trollehæren.

Definisjon av algoritmer fra Klinger og Svendsen:
Hence, algorithms should be understood as material as well as social processes as their calculations may be based on direct articulations from the programmer, on data they draw their calculations from, or data generated from calculations in previous steps. Algorithmic processes consists of many steps of which we crudely can discern (a) input, the designing/programming (often based around problems that need to be solved), which (b) leads to the formulation of one (or several) calculations which operate in a big-data context, calculations that then (c) result in some kind of outcome (output). 
En bok om hvordan dette kan gå galt: Automating inequality.

Googles kjønnsdiskriminerende automatiske ansettelsessystem.

Gibson om affordances

Algoritmer og theorycrafting

Pro-ED - pro eating disorder på Twitter.

hashtagsøk vs stikkord innenfor pro-ana.
Plattformene har forskjellig politikk for å levere innhold. Dette kommer tydelig fram, og det er mulig å bruke erfaringene fra en plattform for å søke på en annen.

Signaling theory
... and how seemingly pointless or irrational behaviors, such as online fashion and risk taking, actually signal social information.
Gerrard 2018
I received similar and almost daily emails from Pinterest during my investigation, and although I had to carefully develop a methodology to find some pro-ED content, it became almost inescapable once I was embedded in these spaces. These automated messages reveal important contradictions between platforms’ policies against pro-ED and self-harm content and their technologies, which are developed to create a personalized experience for each user. Platforms have not yet algorithmically reconciled their moral stances on eating disorders and self-harm, meaning they simultaneously push and deny problematic content to their users. 

Flytdiagrammer og algoritmer.

Flytdiagrammer

Morsomt flytdiagram



tirsdag, mars 05, 2019

Brukernettverk i praksis - 05.03.2019

Publics og hvordan tale til og om dem.

Offentligheter (publics): omtales ofte som kulturer og motkulturer, og er grupper som er spesielt opptatt av bestemte tema.

Antiintellektualisme
Psychology Today om amerikansk antiintellektualisme
Flad Jord teorier
Flat Earth FAQ


Venligboerne
Beliebers
Speltmødre
Diakonisser
Højskoler i Danmark
Politiske partier i Danmark 
Fotbold

Danske Tænketanke (wikipedia)

Habermas om intellektuelle og relevans - om egalitarisme
Internet use has led to an expansion and fragmentation of communications networks. Thus, although the Internet has a subversive effect on public spheres under authoritar­ian regimes, at the same time the horizontal and informal networking of communications diminishes the achieve­ments of traditional public spheres. For the latter pool the attention of an anonymous and dispersed public within political communities for selected messages, so that the citizens can address the same critically filtered issues and contributions at the same time. The price for the welcome increase in egalitarianism due to the Internet is a decen­tering of the modes of access to unedited inputs. In this medium, the contributions of intellectuals can no longer constitute a focal point.
Jill Walker Rettbergs bok "seeing ourselves through technology".

Den offentlige debatten i forandring.

The Late Show med Stephen Colbert om Trumps retorikk
Hvem er Colbert's public?

Black Twitter Def. fra Wikipedia
Youtube innlegg om Black Twitter - se kommentarene (for en gangs skyld)


Digitale arkiver og historieskrivning

Europeana - hva kan vi lære om Europa fra dette digitale arkivet?
Polychromi - om farver på antikke statuer.  Eksempler på museers historiefortelling.
Digitaltmuseum - gamle bilder

#glyptoteket på twitter
#glyptoteket på instagram 
Søk i samlingene på Glyptoteket

Rainbow arcade
LGBTQ game archive

Kvinner glemt av kunsthistorien
Anna Morandi / Manzoli, professor i anatomi i Bologna

Forholdet mellom tilfeldig og systematisk formidling av historien.

tirsdag, februar 12, 2019

Brukernettverk i praksis, 12 february 2019

Effektmodeller i medievitenskap
Stimulus-respons modellen
Tostegshypotesen
Kultiveringsteorien
Taushetsspiralen
Dagsordensmodellen
Mediumsteorien
Bruksstudier

Birminghamskolen

Raymond Williams og kritikken av mediedeterminismen, en versjon av teknologideterminismen.

Joshua Meyrowitz, No Sense of Place refererer til/bygger på Erwin Goffman, The Presentation of Self in Everyday Life.

Flow-TV - Williams skaper begrepet flow-tv, og de eldre brukerne lar fremdeles vaner utviklet ut fra en bestemt mediemodell styre hvordan de bruker tv.


---
In the series "how to reach unaccessible users" - lesbians in Burundi.

mandag, januar 28, 2019

Brukernettverk i praksis - 29 jan. 2019

Dagens tekst:
Castells, Manuel. 2013. Communication Power. Oxford: Oxford University Press - s. 10-53.

Dette kapitlet fra Castells er veldig kompakt, og fullt av uttalte of skjulte referanser. Her forsøker jeg å gjøre dem litt mer tilgjengelige ved å vise til litt viten som kan gjøre Castells enklere å lese.

Castells om makt: En relasjonell ressurs som gir sosiale aktører mulighet til å ha asymmetrisk innflytelse på andre sosiale aktører.

Jeg har tidligere holdt forelesninger om maktbegreper i kommunikasjon, og noen notater fra denne finner dere her.

 En modell med oversikt over maktformer fra Jakobsen og Thorsvik (2013), Hvordan organisasjoner fungerer:



Castells: Makt er kjennetegnet ved at den sterkeste får mer av sin vilje enn andre involvert i transaksjonen, og favoriserer den sterkeste aktørens vilje, interesser og verdier.

Aktør (actor): individuelle aktører, felles aktører, organisasjoner, institusjoner og nettverk, som alle uttrykker handlingene til menneskelige aktører.
Relasjonell kapasitet (relational capacity): makt er ikke en attributt (ingen har absolutt makt), men et forhold (noen har makt over andre), og kan ikke løsrives fra bestemte forhold.
Asymmetrisk (assymmetrically): alle maktforhold er gjensidige, men det er alltid en/noen av deltakerne som har mer innflytelse enn andre.
Det er alltid mulig å protestere og avvise maktforholdet.
Dersom det ikke er mulig å avvise maktforholdet blir de ikke-sosiale forhold: "I advance the notion that sheer imposition by force is not a social relationship, because it leads to the obliteration of the dominated social actor, so that the relationship disappears with the extinction of one of its terms." (s. 11).

Demokratiske nasjonalstater bruker ikke dominans, men kommunikasjonsressurser for å overtale, og dermed legge til rette for en felles produksjon av mening som gjør at det er mulig å beholde et etablert maktforhold.

Nasjonalstater kan bruke vold til å sette igjennom sine prinsipper (tvangsmakt, se modellen), diskurs, trusselen om disiplinære handlinger, institusjonaliseringen av maktforhold og legitimering av enkelte verdier og regler for å produsere og reprodusere maktforhold.

Michale Mann sitert i Castells (s 13): i sin mest almenne form er makt muligheten til å forfølge og oppnå mål gjennom å mestre sine omgivelser.

Sentralt i dette argumentet står at samfunn (societies) ikke er fellesskap med delte verdier og interessert, men selvmotsigende sosiale strukturer som spiller seg ut i konflikter of forhandlinger mellom forskjellige og ofte opposisjonelle sosiale aktører.

Sosial struktur (social structure) definert i Encyclopedia Britannica.
Handlefrihet/handlekraft (agency) definert i en noe mangelfull artikkel på wikipedia. Artikkelen forklarer begrepet godt, men kunne gjerne ha flere referanser. Sammenfattet: Aktørens mulighet til å handle innenfor en sosial struktur.
Sosial dynamikk (social dynamics): Definert i Encyclopedia Britannica, mest relevant for oss her er at sosial dynamikk forutsetter forandring, og at denne forandringen skjer innenfor en sosial struktur.
Structuration (Britannica igjen) er vanskelig å oversette, men det er en teori som bygger på at menneskelig adferd er styrt av et forhold mellom sosial struktur og agency.

Viktig poeng om makt, s. 15: makt finnes ikke i en bestemt sosiale sfære eller institusjon, men er distribuert gjennom alle menneskelige handlinger. Men vi ser konsentrerte uttrykk av maktforhold i enkelte sosiale former som rammer inn den generelle bruken av makt i samfunnet gjennom å utøve dominans. Makt er relasjonell, dominans er institusjonell.

Mikromakt (micro-powers) makt utøvet borte fra den politiske sfæren. Se skjult maktbruk i modellen over.
Selv om staten som institusjon kan utøve dominans, får staten sin makt fra tre kilder: vold, penger og tillit. Disse holder den politiske makten oppe (s. 16).

Vanligvis er nasjonalstatens innflytelse er bundet til et territorium. Men det er ikke alltid slik, en nasjon kan også defineres som et samfunn av følelser (sentiment). Nasjoner kan derfor også defineres som kulturelle fellesskap, og de blir til stater gjennom å erklære at de har rett til all maktutøvelse innenfor gitte territorier.
Dermed er det tydelig av nasjonalstatens eksistens er utfordret av globaliseringen, siden denne redefinerer territoriet som grense for maktutøvelse. Se f. ex. NATO, som griper direkte inn i denne retten.
Noe vi ser i dag, f. ex. gjennom diskusjonene rundt Brexit, er det Castells skriver om på side 18: hvis maktforhold eksisterer innenfor sosiale strukturer som er avgrenset i tid og rom, og disse grensene forandres, så forandres rammene for samfunnet generelt. Brexit er et forsøk på å ta tilbake makt som oppleves som distribuert og flyttet til andre institusjoner (EU heller enn GB). Spørsmålet er: Kan dette gjøres innenfor en globalisert verden hvor det er nye nettverk som kanaliserer makten? Den tradisjonelle forståelsen av samfunnet er i endring, fordi alle nettverk (økonomiske, kulturelle, politiske, teknologiske, militære, etc) har sine egne konfigurasjoner i rom, tid og organisasjonsmodeller. I dag er staten ett punkt, en node, i et nettverk av noder (s. 19).

Nettverk (network): et sett av forbundede noder. (Castells s. 19).
Castells refererer ikke til Deleuze og Guittari, noe som nesten er påfallende, med tanke på at at han snakker om nettverk. Et begrep som nettopp illustrerer hvordan nettverk bygges opp og fungerer er deres "rhizome". Dette tar navn fra et rotnettverk, og er en politisert beskrivelse av hvordan nettverk bygges opp.


Castells om nettverk: de er komplekse kommunikasjonsstrukturer rundt et sett med mål som sikrer målrettet handling og fleksibel utførelse. De er en fundamental modell for liv (s. 21).

Maktutøvelse i nettverk er helt avhengig av kommunikasjon.

Romerriket
Strukturer uten rask kommunikasjon er avhengige av en-veis kommunikasjonsmodeller - fra toppen og net.

Effektive nettverk er fleksible, dimensjonerbare og overlevelsesdyktige (flexibility, scalability, and survivability). De kan ha dette fordi de har adgang til hurtig kommunikasjon i alle retninger. Fleksibilitet er evnen til å forandre seg ettersom omgivelsene endres. Dimensjonering (scalability) er evnen til å kunne vokse eller minke uten store omveltninger. Overlevelse er nettverkenes hovedstyrke, siden de ikke er avhengig av ett bestemt senter.

Dette legger til rette for nettverkssamfunnet - Network Society. Nettverkssamfunnets sosiale struktur er organisert rundt nettverk som aktiviseres og vedlikeholdes gjennom informasjon som kommuniseres via mikroelektronikk og digitale prosesser (s. 24).

Nettverkssamfunnet fungerer ut fra en binær logikk om inklusjon/eksklusjon, basert på hvordan de forskjellige programmene fungerer/opererer. Du deltar eller ikke, du har adgang eller ikke.


Hva har verdi i nettverkssamfunnet? Verdi er hva de dominante institusjonene i dette samfunnet bestemmer at det er! La oss si at dette er militærmakt. Nettopp nå foregår det en kamp om kontroll over 5G nettverket internasjonalt, hvor Huawei vil bygge dette ut, men det kan skade amerikanske og europeiske interesser hvis et kinesisk eid foretak legger til rette for neste generasjon med mobilkommunikasjon.

For Google, Facebook og andre innholdsdistributører, er verdi muligheten til å styre hva vi klikker på, og altså selge vår oppmerksomhet. De selger også vår informasjon til andre aktører som ønsker å finslipe sin jakt på vår oppmerksomhet.

For spillorganisasjoner som baserer seg på abonnementer er det vår tid, og dermed vår vilje til å betale for et abonnement, som er av verdi.

Men først og fremst er verdi (value) et uttrykk av makt: den som har makt bestemmer hva som er verdifullt.

I dette samfunnet får vi, i følge Castells, tre klasser. Vi har de kreative klassene, det han kaller den selv-programmerbare arbeideren (self-programmable labor), som er i stand til å finne og kombinere informasjon. Vi får den generiske arbeideren (generic labor), som er enkelt erstattet med maskiner eller flyttet til lavkostland. Denne utfører enkle, men viktige, oppgaver som ofte blir undervurdert. Disse blir splittet opp, og i tillegg blir kravene til dem at de blir mer og mer fleksible, i stand til .å arbeide deltid og ta kortere, løse oppgaver. Dette er en av betingelsene for at et nettverk skal kunne være dimensjonerbart, så derfor er arbeiderne nødt til å være fleksible. Se s 30-31 - Castells argument for hvorfor dette gjør kvinner til de ideelle arbeiderne i nettverksøkonomien, og hvorfor flere og flere jobber blir "feminisert" på den måten at menn er nødt til å tilpasse seg arbeidsforhold som tidligere var forbehold kvinner.

Den tredje gruppen er de som er strukturelt irrelevante. De fungerer ikke som arbeidere eller konsumenter, de er ikke kreative og de er ikke i stand til å tilpasse seg kravene fra institusjonene. Dette er den gruppen som faller helt utenfor å nettverkssamfunnet (s. 33).

Nettverksstaten
Kjennetrekk ved nettverksstaten er at den deler herredømme (sovereignity) med andre stater, og også mellom de forskjellige nivåer av regjeringen. Eksempler på dette er Danmark, Skandinavia, Norden. Det danske politiske system er tredelt, den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Samtidig forhandler Danmark konstant med de andre deltakerne i Skandinavia, som har en rekke spesielle samarbeidsavtaler, og Norden, som har enda et nivå av avtaler, og så igjen med EU, NATO, UN, etc.

Dette fører til at nettverksstaten får, i følge Castells, et organisasjonsproblem, det er en rekke instanser som ønsker å kontrollere sitt område. Et teknisk problem, det er vanskelig å få alle de forskjellige nettverkene til å fungere internt, og enda vanskeligere å få dem til å fungere sammen. Et politisk problem, da alle disse forskjellige instansene ønsker å beholde så mye kontroll over sitt felt som mulig. Et ideologisk problem, da samarbeide som dette krever felles verdier og språk. Et geopolitisk problem, da nasjonalstater har en tendens til å se på verdenspolitikken som et forhandlingsbord hvor det gjelder å komme best mulig ut av forhandlingen for seg selv, ikke for fellesskapet (se USA og klimapolitikken).

Makt i disse nettverkene avhenger av å være i stand til å vedlikeholde kommunikasjonen - derfor er det et problem når Trump ikke utpeker personell til ambassadene - og se hvordan de forskjellige nettverkene har innflytelse på hverandre - derfor er det et problem når Trump dytter presidenten av Montenegro til side, han forstår ikke at han dermed forrykker balansen i alle de nettverkene som omgir ham i den situasjonen, og at han plasserer seg selv i et hjørne.



via GIPHY

S. 46: Alle nettverk deler noen felles trekk: ideer, visjoner og rammer, som skaper "programmet" eller "koden". Dette er kulturelle materialer, og det er dermed kultur som styrer nettverket.
De styres også i de punktene hvor forskjellige nettverk berører hverandre. Det er her Castells' "switchers" sørger for at saker eller tema berører eller ikke berører hverandre. Se f. ex. berøringspunkt mellom forskning og politisk ledelse i klimadebatten.

Andre vanskelige begreper: Timeless time - øyeblikket, uten referanse til det som gikk før eller etter.