Bridgeturneringer
Mat og drikke
Oppfinneren av sandwichen, the 4th Earl of Sandwich.
Gary Gygax og Dave Arneson
Miniature wargaming
Og flere miniatyrer
America's Army
Et kontroversielt standpunkt - spill og kokain.
Et oppgjør med tidligere forskning om spill og vold.
Stadig undersøkelser som finner spillavhengighet.
Stadig undersøkelser som stiller spørsmål ved det.
tirsdag, april 17, 2012
onsdag, september 08, 2010
tirsdag, mai 04, 2010
Politisk kommunikasjon i Tyskland
Med Christian Hauck fra Fachhochshule Kiel, tidligere journalist og pressesjef for regjeringen i Schleswig-Holstein.
Uwe Barschel - Statsminister i Schleswig-Holstein.
Björn Engholm - opposisjonspolitiker.
Reiner Pfeiffer - Spindoctor for Barschel.
Springerforlaget: Et stort tysk forlag med rykte for uetisk journalistikk, og gjennom åttitallet kjent for å kjøpe opp eller utkonkurrere konkurransen med alle middel.
(Kritikk av Springerpressen - se Günter Walraff: "Lead Story" eller filmen "Man Inside")
Der Spiegel: viktig politisk tidsskrift i Tyskland.
Etterforskingen av Uwe Barschel blir tatt opp igjen, nå som mord.
Günther Jansen - sosialminister og leder for SPD mannen som fortsatte å betale Reiner Pfeiffer gjennom åttitallet, fordi Pfeiffer var en så ærlig mann.
Uwe Barschel - Statsminister i Schleswig-Holstein.
Björn Engholm - opposisjonspolitiker.
Reiner Pfeiffer - Spindoctor for Barschel.
Springerforlaget: Et stort tysk forlag med rykte for uetisk journalistikk, og gjennom åttitallet kjent for å kjøpe opp eller utkonkurrere konkurransen med alle middel.
(Kritikk av Springerpressen - se Günter Walraff: "Lead Story" eller filmen "Man Inside")
Der Spiegel: viktig politisk tidsskrift i Tyskland.
Etterforskingen av Uwe Barschel blir tatt opp igjen, nå som mord.
Günther Jansen - sosialminister og leder for SPD mannen som fortsatte å betale Reiner Pfeiffer gjennom åttitallet, fordi Pfeiffer var en så ærlig mann.
tirsdag, april 13, 2010
INF211: Overtaling
Benoit & Benoit: Persuasive messages, kap 1, 2, 10, 11, 12
Dere kan også ha glede av en nettside utviklet av William Benoit: Persuasion.
Hvorfor overtaling er viktig
Øvelse: tenk ut noe du ønsker deg. Det må være oppnåelig, og det må være noe andre kan gi deg/bidra til at du oppnår. Lag din egen strategi for hvordan du skal overtale dem til å gi deg det du vil ha eller hjelpe deg å få det du har lyst på. Skriv dette på et ark og bruk det som referanse gjennom resten av forelesningen: Hvordan forholder din strategi seg til de ulike teoriene?
Apati vs tvang (coercion): Ytterpunktene i forhold til overtalelse. Apati betyr at du har gitt opp og håper at andre skal gjette hva du har lyst på. Tvang betyr at du er villig til å bruke alle midler for å få viljen din igjennom.
Holdninger: sentralt element i overtaling.
Overtaling er målrettet, en prosess, involverer mennesker, og skaper, endrer og forsterker holdninger.
Antakelse: Holdninger styrer/endrer handlinger.
Kognitiv responsmodellen
Holdninger er knyttet til det vi tenker.
Vi kan lære en melding og bli påvirket av den
Vi kan lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Sentral og perifer rute til påvirking eller holdningsendring. Den sentrale ruten er avhengig av rasjonelle argument og logikk, den perifere av følelser og "fordommer."
Elaboration likelihood model: En modell som tar hensyn til hvorvidt mottakeren kommer til å tenke over et budskap. Den tar så hensyn til hvorvidt følelsene rundt budskapet er positive eller negative, sterke eller svake, basert på kunnskap eller følelser.
Samsvarsteorier om holdningsendring
Disse tar for seg forholdet mellom hva vi tenker, og hvordan våre tanker samsvarer med hverandre. Grunnlaget for teoriene er at vi foretrekker indre samsvar, og misliker indre konflikt.
Heiders balanseteori: Brukes til å forutse utkommet av et forsøk på overtalelse. De viktigste elementene er P(ersonen), O(ther) eller den andre og X, den tredje tingen eller temaet for interaksjonen.
Overtalelse er så avhengig av hvorvidt koblingene er positive eller negative.
Osgood og Tannenbaums kongruensteori: Denne er en ganske mekanisk måling av grader av positive og negative følelser i forhold til en "ting" - objekt eller sak - og i forhold til en sender, hvor følelser i forhold til senderen påvirker følelser i forhold til tingen og omvendt, men hvor dette ikke er av/på som i balanseteorien, men endringer på en skala. Dette gjør teorien litt mindre mekanisk og litt mer fleksibel enn balanseteorien.
Festingers teori om kognitiv dissonans: Kognitiv dissonans er det vi føler når vi blant annet føler tvil. Tvil oppstår når vi ikke er helt sikre på om vi har gjort et godt valg. Vi har ulike strategier for å fjerne denne ubehagelige følelsen, blant annet rasjonaliserer vi, vi bruker selektiv persepsjon, eller vi endrer holdninger og dermed ofte handlinger.
Social Judgement/Involvement theory
Protagoras - Mennesket er alle tings målestokk: Alt er relativt i forhold til hvor vi står på et gitt tidspunkt. Dette er grunnen til at to mennesker kan reagere svært ulikt på samme budskap gitt på samme måte på samme tid. Dette er en teori som trekker fram betydningen av å undersøke og forstå målgruppen før man kommuniserer.
Theory of Reasoned Action
Ajzen og Fishbeins teori om grunngitt handling går ut fra at det er et forhold mellom budskap, holdning og handling. Her blir innholdet i budskapet sentralt. Viktige faktorer i denne teorien er
AB: holdningen til en handling/oppførsel som består av BS - overbevisningens styrke og E - evalueringer eller verdier.
SN: våre subjektive normer som består av NB - normativ overbevisning eller det vi tror andre forventer, og MC - motivasjon til å adlyde, som avhenger av hvor viktig det er for meg å gjøre det andre forventer av meg.
Igjen er dette en modell hvor det er mulig å måle de ulike stegene i prosessen. Den gir en rekke alternative måter å endre holdninger på - se boks 12.2, s 195.
Dere kan også ha glede av en nettside utviklet av William Benoit: Persuasion.
Hvorfor overtaling er viktig
Øvelse: tenk ut noe du ønsker deg. Det må være oppnåelig, og det må være noe andre kan gi deg/bidra til at du oppnår. Lag din egen strategi for hvordan du skal overtale dem til å gi deg det du vil ha eller hjelpe deg å få det du har lyst på. Skriv dette på et ark og bruk det som referanse gjennom resten av forelesningen: Hvordan forholder din strategi seg til de ulike teoriene?
Apati vs tvang (coercion): Ytterpunktene i forhold til overtalelse. Apati betyr at du har gitt opp og håper at andre skal gjette hva du har lyst på. Tvang betyr at du er villig til å bruke alle midler for å få viljen din igjennom.
Holdninger: sentralt element i overtaling.
Overtaling er målrettet, en prosess, involverer mennesker, og skaper, endrer og forsterker holdninger.
Antakelse: Holdninger styrer/endrer handlinger.
Kognitiv responsmodellen
Holdninger er knyttet til det vi tenker.
Vi kan lære en melding og bli påvirket av den
Vi kan lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og bli påvirket av den.
Vi kan ikke lære en melding og ikke bli påvirket av den.
Sentral og perifer rute til påvirking eller holdningsendring. Den sentrale ruten er avhengig av rasjonelle argument og logikk, den perifere av følelser og "fordommer."
Elaboration likelihood model: En modell som tar hensyn til hvorvidt mottakeren kommer til å tenke over et budskap. Den tar så hensyn til hvorvidt følelsene rundt budskapet er positive eller negative, sterke eller svake, basert på kunnskap eller følelser.
Samsvarsteorier om holdningsendring
Disse tar for seg forholdet mellom hva vi tenker, og hvordan våre tanker samsvarer med hverandre. Grunnlaget for teoriene er at vi foretrekker indre samsvar, og misliker indre konflikt.
Heiders balanseteori: Brukes til å forutse utkommet av et forsøk på overtalelse. De viktigste elementene er P(ersonen), O(ther) eller den andre og X, den tredje tingen eller temaet for interaksjonen.
Overtalelse er så avhengig av hvorvidt koblingene er positive eller negative.
Osgood og Tannenbaums kongruensteori: Denne er en ganske mekanisk måling av grader av positive og negative følelser i forhold til en "ting" - objekt eller sak - og i forhold til en sender, hvor følelser i forhold til senderen påvirker følelser i forhold til tingen og omvendt, men hvor dette ikke er av/på som i balanseteorien, men endringer på en skala. Dette gjør teorien litt mindre mekanisk og litt mer fleksibel enn balanseteorien.
Festingers teori om kognitiv dissonans: Kognitiv dissonans er det vi føler når vi blant annet føler tvil. Tvil oppstår når vi ikke er helt sikre på om vi har gjort et godt valg. Vi har ulike strategier for å fjerne denne ubehagelige følelsen, blant annet rasjonaliserer vi, vi bruker selektiv persepsjon, eller vi endrer holdninger og dermed ofte handlinger.
Social Judgement/Involvement theory
Protagoras - Mennesket er alle tings målestokk: Alt er relativt i forhold til hvor vi står på et gitt tidspunkt. Dette er grunnen til at to mennesker kan reagere svært ulikt på samme budskap gitt på samme måte på samme tid. Dette er en teori som trekker fram betydningen av å undersøke og forstå målgruppen før man kommuniserer.
Theory of Reasoned Action
Ajzen og Fishbeins teori om grunngitt handling går ut fra at det er et forhold mellom budskap, holdning og handling. Her blir innholdet i budskapet sentralt. Viktige faktorer i denne teorien er
AB: holdningen til en handling/oppførsel som består av BS - overbevisningens styrke og E - evalueringer eller verdier.
SN: våre subjektive normer som består av NB - normativ overbevisning eller det vi tror andre forventer, og MC - motivasjon til å adlyde, som avhenger av hvor viktig det er for meg å gjøre det andre forventer av meg.
Igjen er dette en modell hvor det er mulig å måle de ulike stegene i prosessen. Den gir en rekke alternative måter å endre holdninger på - se boks 12.2, s 195.
onsdag, mars 24, 2010
Media and democracy
Jenkins and Thorburn:Democracy and New Media.
Marx and Engels Archive.
This article contains a brief discussion of weblogs and their role in the public sphere of Habermas.
Tragedy of the Commons - Can the Internet as a common space be ruined by misuse?
Twitter Revolution
The Chinese milk scandal and the role of the chinese bloggers.
Google is leaving China
Marx and Engels Archive.
This article contains a brief discussion of weblogs and their role in the public sphere of Habermas.
Tragedy of the Commons - Can the Internet as a common space be ruined by misuse?
Twitter Revolution
The Chinese milk scandal and the role of the chinese bloggers.
Google is leaving China
mandag, mars 22, 2010
INF211 - kommunikativ handling
23 mars 09.15. Pensum: Erik Oddvar Eriksen og Jarle Weigård: Kommunikativ handling og deliberativt demokrati, kap 3, 4 og 9.
3: Det kommunikative handlingsbegrepet.
Bevissthetsfilosofisk perspektiv: René Descartes, Cogito, ergo sum. Indre iakttagelse eller introspeksjon er utgangspunkt for kunnskap.
Kommunikativt perspektiv: rasjonalitet fundert ikke på subjektets bevissthet, men på handlingene mellom subjekter - intersubjektivitet. Fra Objektivitet til normativitet og ekspressivitet. Jürgen Habermas og teorien om kommunikativ handling.
Habermas' teorier bygger på:
Wittgenstein: den analytiske språkfilosofien og språkspill.
John L. Austin og John R. Searle: talehandlingsteorien.
locutionary, illocutionary og perlocutionary
Handlinger som kan gjøres med ord (fra wikipedia):
Den fenomenologiske tradisjonen: Teorien om en sosialt delt livsverden som grunnlag for menneskelig erkjennelse.
Edmund Husserl og Alfred Schütz.
Husserl: empati
Schütz: den sosiale verdens fenomenologi
Fenomenologi: Studiet av ting slik de ser ut for oss (Das Ding for uns vs Das Ding an sich - Kant.)
Pragmatisme: Charles Sanders Peirce
Det pragmatiske maksimet - fra wikipedia
Den symbolske interaksjonismen: George Herbert Mead
Gyldighetskrav:
eks fra aftenposten, Magnhild Meltveit Kleppa:
Dette kan trekkes i tvil, og er selv et utsagn om tvil:
4: Diskursetikk
Normative spørsmål: skillet mellom er og bør.
Utviklingen i den moralske bevissthet.
Lawrence Kohlberg: stadier i moralsk utvikling. *
Bygger på John Rawls teori.
ontogenetisk perspektiv: utviklingen fra barndom mot voksen alder
fylogenetisk perspektiv: Menneskehetens sosiale evolusjon gjennom artens historie.
Emile Durkheim: Australsk totemisme.
Immanuel Kant: den praktiske fornuft er deontologisk, kognitivistisk, formalistisk og universalistisk.
Det kategoriske imperativ: Du skal alltid handle slik at dine handlinger kan være en universell lov.
Münchausentrilemmaet:
9: Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk
maktfordelingsprinsippet
institusjonaliseringen av offentligheten
legalitetsprinsippet
Thomas Hobbes
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
John Stuart Mill: En vet ikke om en har rett før en har hørt motargumentene. En kommunikativ frihet impliserer en moralsk plikt til å begrunne sine standpunkter.
Reføydaliseringen - se også The fall of public man, Richard Sennet.
3: Det kommunikative handlingsbegrepet.
Bevissthetsfilosofisk perspektiv: René Descartes, Cogito, ergo sum. Indre iakttagelse eller introspeksjon er utgangspunkt for kunnskap.
Kommunikativt perspektiv: rasjonalitet fundert ikke på subjektets bevissthet, men på handlingene mellom subjekter - intersubjektivitet. Fra Objektivitet til normativitet og ekspressivitet. Jürgen Habermas og teorien om kommunikativ handling.
Habermas' teorier bygger på:
Wittgenstein: den analytiske språkfilosofien og språkspill.
It is here that Wittgenstein's rejection of general explanations, and definitions based on sufficient and necessary conditions, is best pronounced. Instead of these symptoms of the philosopher's "craving for generality", he points to ‘family resemblance’ as the more suitable analogy for the means of connecting particular uses of the same word. There is no reason to look, as we have done traditionally — and dogmatically — for one, essential core in which the meaning of a word is located and which is, therefore, common to all uses of that word. We should, instead, travel with the word's uses through "a complicated network of similarities, overlapping and criss-crossing" (PI 66).
John L. Austin og John R. Searle: talehandlingsteorien.
locutionary, illocutionary og perlocutionary
Handlinger som kan gjøres med ord (fra wikipedia):
Examples
Greeting (in saying, "Hi John!", for instance), apologizing ("Sorry for that!"), describing something ("It is snowing"), asking a question ("Is it snowing?"), making a request and giving an order ("Could you pass the salt?" and "Drop your weapon or I'll shoot you!"), or making a promise ("I promise I'll give it back") are typical examples of "speech acts" or "illocutionary acts".In saying, "Watch out, the ground is slippery", Mary performs the speech act of warning Peter to be careful. In saying, "I will try my best to be at home for dinner", Peter performs the speech act of promising to be at home in time. In saying, "Ladies and gentlemen, please give me your attention", Mary requests the audience to be quiet. In saying, "Race with me to that building over there!", Peter challenges Mary.
Den fenomenologiske tradisjonen: Teorien om en sosialt delt livsverden som grunnlag for menneskelig erkjennelse.
Edmund Husserl og Alfred Schütz.
Husserl: empati
Among the fundamental beliefs thus uncovered by Husserl is the belief (or expectation) that a being that looks and behaves more or less like myself, i.e., displays traits more or less familiar from my own case, will generally perceive things from an egocentric viewpoint similar to my own (“here”, “over there”, “to my left”, “in front of me”, etc.), in the sense that I would roughly look upon things the way he does if I were in his shoes and perceived them from his perspective. This belief allows me to ascribe intentional acts to others immediately or “appresentatively”, i.e., without having to draw an inference, say, by analogy with my own case. So the belief in question must lie quite at the bedrock of my belief-system. It forms a part of the already pregiven (and generally unreflected) intentional background, or “lifeworld” (cf. Crisis), against which my practice of act-ascription and all constitutive achievements based upon that practice make sense in the first place, and in terms of which they get their ultimate justification.
Schütz: den sosiale verdens fenomenologi
Schutz, though, turned the Husserlian account of temporality in the direction of an action theory, demarcating levels of passive experience (e.g. bodily reflexes), spontaneous activity without a guiding project (e.g., acts of noticing environmental stimuli), and deliberately planned and projected activity, known technically as “action” (e.g., writing a book). In planning an action to be realized in the future, one relies on reflective acts of “projection”, like those found in reflective memory, only now oriented in a future as opposed to past direction. Through such reflectivity, one imagines a project as completed in future perfect tense, that is, what will have been realized after one's acting, and this project, also of central importance for Martin Heidegger and the pragmatist tradition, establishes the “in-order-to motive” of one's action. By contrast, one's “because motives” consist in the environmental, historical factors that influenced the (now past) decision to embark upon the project and that can only be discovered by investigating in the “pluperfect tense,” that is, exploring those past factors that preceded that past decision.
Fenomenologi: Studiet av ting slik de ser ut for oss (Das Ding for uns vs Das Ding an sich - Kant.)
Pragmatisme: Charles Sanders Peirce
Det pragmatiske maksimet - fra wikipedia
It appears, then, that the rule for attaining the third grade of clearness of apprehension is as follows: Consider what effects, which might conceivably have practical bearings, we conceive the object of our conception to have. Then, our conception of these effects is the whole of our conception of the object.
Den symbolske interaksjonismen: George Herbert Mead
Language, in Mead's view, is communication through significant symbols. A significant symbol is a gesture (usually a vocal gesture) that calls out in the individual making the gesture the same (i.e., functionally identical) response that is called out in others to whom the gesture is directed (Mind, Self and Society 47).
Gyldighetskrav:
eks fra aftenposten, Magnhild Meltveit Kleppa:
Dagens finansiering er ryddig. Det er en kombinasjon av bompenger og offentlige midler. Så vil vi hele tiden, ved hvert prosjekt, måtte vurdere hvor mange det er plass til. Og det skaper en begrensning, sier Kleppa.
- Det er sant det jeg sier - Dagens finansiering er ryddig.
- Det er legitimt for meg å si dette - Jeg er en erfaren politiker som har satt meg inn i saken og vet hvordan dagens finansiering fungerer.
- Jeg mener det jeg sier - Vi må vurdere fra sak til sak hvordan finansiering skal være og vi kommer til å gjøre det.
Dette kan trekkes i tvil, og er selv et utsagn om tvil:
Selv om Kleppa påpeker at hun ønsker innspill, og ikke har bestemt seg, står utspillet hennes i kontrast til budskapet fra hennes forgjenger som samferdselsminister, partikollega Liv Signe Navarsete. Det var Navarsete som la frem den transportplanen som gjelder nå, og i den konkluderte Regjeringen med at den ikke vil foreslå flere OPS-prosjekter.
4: Diskursetikk
Normative spørsmål: skillet mellom er og bør.
Utviklingen i den moralske bevissthet.
Lawrence Kohlberg: stadier i moralsk utvikling. *
Bygger på John Rawls teori.
ontogenetisk perspektiv: utviklingen fra barndom mot voksen alder
fylogenetisk perspektiv: Menneskehetens sosiale evolusjon gjennom artens historie.
Emile Durkheim: Australsk totemisme.
Immanuel Kant: den praktiske fornuft er deontologisk, kognitivistisk, formalistisk og universalistisk.
Det kategoriske imperativ: Du skal alltid handle slik at dine handlinger kan være en universell lov.
Münchausentrilemmaet:
- The circular argument, in which theory and proof support each other
- The regressive argument, in which each proof requires a further proof
- The axiomatic argument, which rests on accepted precepts
9: Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk
maktfordelingsprinsippet
institusjonaliseringen av offentligheten
legalitetsprinsippet
Thomas Hobbes
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
John Stuart Mill: En vet ikke om en har rett før en har hørt motargumentene. En kommunikativ frihet impliserer en moralsk plikt til å begrunne sine standpunkter.
Reføydaliseringen - se også The fall of public man, Richard Sennet.
mandag, februar 22, 2010
INF211 CSR på dansk
Klimamøtet: NRK, DN.no, adresseavisa. Hvordan ser Danmarks omdømme ut etter klimamøtet?
United Nations Global Compact.
Norske deltakere
FNs retningslinjer for ansvarlig investering UN PRI
OECD guidelines
Hva er ESG?:
CSR kompasset
Nasjonale OECD kontaktpunkt
People & Profit prosjektet
CSR-driven innovation in the Nordic countries.
Posten blir miljøvennlig
Klimaløftet - norske bedrifter
United Nations Global Compact.
Norske deltakere
FNs retningslinjer for ansvarlig investering UN PRI
OECD guidelines
Hva er ESG?:
As institutional investors, we have a duty to act in the best long-term interests of our beneficiaries. In this fiduciary role, we believe that environmental, social, and corporate governance (ESG) issues can affect the performance of investment portfolios (to varying degrees across companies, sectors, regions, asset classes and through time). We also recognise that applying these Principles may better align investors with broader objectives of society. Therefore, where consistent with our fiduciary responsibilities, we commit to the following:
CSR kompasset
Nasjonale OECD kontaktpunkt
People & Profit prosjektet
CSR-driven innovation in the Nordic countries.
Posten blir miljøvennlig
Klimaløftet - norske bedrifter
