James Curran, professor i kommunikasjon.
James Curran om mediekonsentrasjon på nettstedet openDemocracy.
Hvilke selskap eier TV-stasjonene? (og andre media)
Global media ownership - artikler fra opendemocracy.com
I Norge fører medietilsynet tilsyn med eierskapet, som er underlagt strenge regler. De utarbeider jevnlig rapporter om tilstanden i Norge.
For studenter i Volda som er interessert i medieerskap, anbefaler jeg at de følger Johann Roppens forelesninger.
Tilsvarsretten eller Right of Reply avvist i USA.
Caco Barcello og drapene i Sao Paulo, fra hans bok Rota 66
Om El Mercurio og deres forhold til Pinochet, Chile.
De ulike ordningene i pressestøtten.
Den norske pressestøtten på wikipedia.
søndag, november 08, 2009
torsdag, november 05, 2009
Hvor går bloggsferen: Revolusjon og leketøy
Det trivielle
For å kunne ytre seg fritt er det absolutt nødvendig å ha en del grunnleggende kompetanse. Fra min artikkel fra 2004, Personal publication and public attention:
Den moderne litterære salongen?
Blogg.no
VOE - norsk bloggejente
Green apples - strikkeblogg
Xtreme-Knitting Blog
I am a bass fisherman - Fiskeblogger
The happy anachronism
Baghdad Girl
Ikke lenger like trivielle
De glattere nettsidene, kjente og profilerte, har vært her lenger og hatt mer ressurser.
Technorati organiserer og profilerer blogger
Boingboing.net startet som en hvilken som helst gruppeblogg skrevet av en gjeng som ville gjøre noe sammen, og gjorde det, helt gratis.
Journalistisk
Huffington post - kommentarer. Arkivene går tilbake til 2008.
Christopher Allbritton med Back to Iraq og Insurgency watch
Back to Iraq's første post i september 2002.
Hvem blogger fra Boston? - 2004.
Iran i sommer: bloggernes land?
Twitter og Iran i TIME
Revolutionary road med bilder og filmer fra Iran. Var forfatteren i Iran, eller samlet han bildene utenfra? Det er noe uklart, men 4 november i år er han i alle fall i Iran, og blogger direkte fra urolighetene ved universitetet i Teheran.
Bloggen som ga Irak et menneskelig ansikt: Where is Raed?
Fra New York Times 12 september 2001
For å kunne ytre seg fritt er det absolutt nødvendig å ha en del grunnleggende kompetanse. Fra min artikkel fra 2004, Personal publication and public attention:
Perhaps the weblogs today have the same function as the literary sphere of the 19th century: a place to train for a wider, more political public sphere.
Den moderne litterære salongen?
Blogg.no
VOE - norsk bloggejente
Green apples - strikkeblogg
Xtreme-Knitting Blog
I am a bass fisherman - Fiskeblogger
The happy anachronism
Baghdad Girl
Ikke lenger like trivielle
De glattere nettsidene, kjente og profilerte, har vært her lenger og hatt mer ressurser.
Technorati organiserer og profilerer blogger
Boingboing.net startet som en hvilken som helst gruppeblogg skrevet av en gjeng som ville gjøre noe sammen, og gjorde det, helt gratis.
Journalistisk
Huffington post - kommentarer. Arkivene går tilbake til 2008.
Christopher Allbritton med Back to Iraq og Insurgency watch
Back to Iraq's første post i september 2002.
Hvem blogger fra Boston? - 2004.
Iran i sommer: bloggernes land?
Twitter og Iran i TIME
Revolutionary road med bilder og filmer fra Iran. Var forfatteren i Iran, eller samlet han bildene utenfra? Det er noe uklart, men 4 november i år er han i alle fall i Iran, og blogger direkte fra urolighetene ved universitetet i Teheran.
Bloggen som ga Irak et menneskelig ansikt: Where is Raed?
Fra New York Times 12 september 2001
tirsdag, oktober 27, 2009
Barn og spill, MEV 111 oktober 2009
Entertainment Software Association: Game Player Data
The Daedalus Project: Nick Yees spillerdata
Norsk mediebarometer: Spill, tekst-TV og telefon
BBC: Gamers in the UK
Den svenske ungdomsstyrelsens rapport om dataspillere
Blogg med kommentarer og debattinnlegg om spillforskning fra forskning.no - Spillforskerne og En alminnelig ualminnelig spiller.
Publiseringskanaler for spillforskning
Gamestudies.org
Games and Culture, Sage
Journal of Virtual Worlds Research
Eludamos: Journal for Computer Game Culture
Debattinnlegg med kraftig kritikk av mediepanikken rundt spillforskning fra Eudoxa
Angsten for mediebruken, et mye brukt videoklipp fra youtube: Rasende tysk gutt
Spilleksempler fra World of Warcraft (Blizzard 2004), og ulike spill fra Facebook.com.
The Daedalus Project: Nick Yees spillerdata
Norsk mediebarometer: Spill, tekst-TV og telefon
BBC: Gamers in the UK
Den svenske ungdomsstyrelsens rapport om dataspillere
Blogg med kommentarer og debattinnlegg om spillforskning fra forskning.no - Spillforskerne og En alminnelig ualminnelig spiller.
Publiseringskanaler for spillforskning
Gamestudies.org
Games and Culture, Sage
Journal of Virtual Worlds Research
Eludamos: Journal for Computer Game Culture
Debattinnlegg med kraftig kritikk av mediepanikken rundt spillforskning fra Eudoxa
Angsten for mediebruken, et mye brukt videoklipp fra youtube: Rasende tysk gutt
Spilleksempler fra World of Warcraft (Blizzard 2004), og ulike spill fra Facebook.com.
tirsdag, september 22, 2009
INF111, 12:24 H2009
Ihlen og Robstad kap 7-8, tirsdag 22 september.
kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)
Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.
Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.
Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.
Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.
Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.
Modeller for etisk beslutningstaking:
Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte
Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk
Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.
Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.
Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?
Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.
CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia
Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.
Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.
kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.
Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.
Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.
Wikipedia om kritikk.
Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.
Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.
kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)
Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.
Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.
Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.
Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.
Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.
Modeller for etisk beslutningstaking:
Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte
Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk
Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.
Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.
Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?
Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.
CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia
Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.
Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.
kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.
Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.
Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.
Wikipedia om kritikk.
Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.
Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.
fredag, september 18, 2009
INF111, 11:24 H2009
Dagens tekst er hentet fra Ihlen og Robstad, kap 5 og 6.
Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:
2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu
2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.
Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.
Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:
2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu
2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.
Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.
torsdag, september 10, 2009
Mev111, Semiotikk 1&2
Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
mandag, september 07, 2009
Inf111, Rettsstat og demokrati
Borgernes rettigheter, nedfelt i Grunnloven.
Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.
Krav for statsborgerskap i Norge.
Definisjon av makt:
Utøvende makt: regjeringen.
Lovgivende makt: Stortinget.
Dømmende makt: Domstolene.
Føderalt styresett: Eksempel Sveits
Stortingsvalg
Sivilombudsmannen
Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.
Riksrevisjonen
Kringkastingsrådet
Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.
Varslere
Minoriteter
Offentlighetsprinsippet
Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.
Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.
Krav for statsborgerskap i Norge.
Definisjon av makt:
En klassisk definisjon av makt er gitt av Robert Dahl: ”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort.” (jfr. Østerud 1991:38). Dahls definisjon setter fokus på beslutningsatferd i saker der interessekonflikten er åpenbar. A og B har ulike interesser i en bestemt sak, og ved hjelp av en eller annen form for maktbruk søker A å endre Bs beslutningsatferd.Hentet fra Anne Therese Gullberg og Leif Helland (2003)
I boken Makt og avmakt, fra den første maktutredningen, drøfter Hernes maktbegrepet inngående. Kjernen i hans maktdefinisjon er ”evnen til å realisere sine interesser” (Hernes 1975:15; jfr. Nordby 2000:22). Hernes tar utgangspunkt i Dahls definisjon, men fremhever at aktørene – A og B – samhandler. Det finnes en relasjon mellom dem. Det er dette Hernes velger å kalle "maktens forbindelsesaspekt": A sies å ha makt over B når A har ”kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av.”
Dahls definisjon åpner for mange ulike typer maktbruk – spørsmålet er hvordan A får B til å gjøre noe annet enn B ellers ville ha gjort. Makt kan utøves ved eksempelvis å overtale, true eller ved å gi en aktør informasjon om beslutningsrelevante forhold. Å true eller love er to sider av samme sak. Essensen er at A fremsetter betingete utsagn om belønning og/eller straff som endrer Bs beslutningskalkyle.
Utøvende makt: regjeringen.
Lovgivende makt: Stortinget.
Dømmende makt: Domstolene.
Føderalt styresett: Eksempel Sveits
Stortingsvalg
Sivilombudsmannen
Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.
Riksrevisjonen
Kringkastingsrådet
Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.
Varslere
Minoriteter
Offentlighetsprinsippet
Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.
