torsdag, november 27, 2003

Blogging: fra dagbok til debattforum
Personlig publisering mellom intimitet og publisitet
Foredrag NOLUG møte, 28. November, Høgskolen i Oslo

Blogging og fotografi, folket får tilgang til teknologien: Push-button publishing for the people
Barbarisk estetikk: "It is not surprising that the 'Babarous taste' which bases appreciation on informative, tangible or moral interest most strongly rejects images of the meaningless (insignificant), or, which amounts to the same thing in terms of this logic, the meaninglessness of the image." (Bourdieu 1990:90)

Blogger har en betydning, er ment å skulle brukes til noe. Som med fotografi er blogging ment for å vises fram (Bourdieu 1990:88)
B abroad: briar flytter til London fra USA og blogger prosessen.

Blogg er kultur, ikke bare automatskrift, ut fra samme kriterier som fotografi:
”However, even when the production of the picture is entirely delivered over to the automatism of the camera, the taking of the picture is still a choice involving aesthetic and ethical values: if, in the abstract, the nature and development of photographic technology tend to make everything objectively ‘photographable’, it is still true that, from among the theoretically infinite number of photographs which are technically possible, each group chooses a finite and well-defined range of subjects, genres and compositions. In Nietzsche’s words, ‘The artist chooses his subjects. It is his way of praising.’” (Bourdieu 1990:6)

Kanal: Bloggteknologien er en kanal eller et medium. Computeren består av mange ulike medium, derfor kalles den et konvergensmedium: ikke bare på grunn av sammensmeltinga av tradisjonelle media, men også på grunn av de mange media som utvikles innenfor datamaskinen – som kanskje er mest presist beskrevet som en kanal.

Hva er en blogg:
Huldras nettdagbok - Sannsynligvis Norges eldste nettdagbok
Et Annet Sted - dagbok for ei jente
Egosentralen - dagbok for Frode Jørum
Eiriks forfatterblogg - Eirik Newths nettdagbok
Gender and computers - Hilde Corneliussens fagblogg - Magnus Engers blogg
Blogg og bibliotek - gruppeblogg om bibliotek
Jonblogg - om nettkultur
Past-Forward - Jons fotoblogg

Hvordan blogger vi?

Blogger og sjangrer
Den grunnleggende dagboken:
Huldras nettdagbok

Jorda rundt med rusket og rasket

Satan's Laundromat

- blogger som har et mål, som har noe de vil oppnå
Den sorte hule
Bjørn Stærk - warblog

President Bush' offisielle blog

Blogg og bibliotek
Grand Text Auto
Terra Nova
Klastrup's Cataclysms
In a dark time

Dagbladet weblog
Gay News Blogs
Where is Raed?

Den barbariske bloggen
Right there waiting for you
Confessions of a girl in love

Den kulturkapitalistiske bloggen - finnes den?

Bloggen i den offentlige samtalen
Blogging thoughts (pdf)

kommentarfunksjoner, kryssreferanser, linker, makt og den offentlige debatten: vi ser igjen på linkene over og diskuterer Habermas' borgerlige offentlighet i forhold til internett og blogging.

fredag, november 14, 2003

Dataspill: Opplevelser og potensiale
Animasjon, 14 november 2003

Hypertekst: modeller for en personlig publikumsopplevelse

Dataspill: Potensielle begivenheter
Tetris: rammer og valgfrihet
Chip’s Challenge: Nivåer, variasjon, gåter
Baldur’s Gate: Historier, roller, utfordringer

Intellektuelle utfordringer
Sosiale utfordringer
Enbrukerspill/Flerbrukerspill – sosiale aktiviteter på ulike nivå

Vold, påvirkning og teori
Battlefield 1942

Hva er spill
Definisjoner av spill – Huizinga

The game is optional, as Huizinga points out: “Here, then, we have the first main characteristic of play: that it is free, is in fact freedom. A second characteristic is closely connected with this, that play is not ‘ordinary’ or ‘real’ life” (1950:8).

“Play is distinct from ‘ordinary’ life both as to locality and duration. This is the third main characteristic of play: its secludedness, it limitedness. It is ‘played out’ within certain limits of time and place. It contains its own course and meaning” (1950:9).

“The exceptional and special position of play is most tellingly illustrated by the fact that it loves to surround itself with an air of secrecy. Even in early childhood play is enhanced by making a “secret” out of it.”

“Any game can at any time wholly run away with the players” (1950:8).

More striking even than the limitation as to time is the limitation as to space. All play moves and has its being within a playground marked off beforehand either materially or ideally, deliberately or as a matter of course. Just as there is no formal difference between play and ritual, so the ‘consecrated spot’ cannot be formally distinguished from the playground. The arena, the card-table, the temple, the stage, the screen, the tennis court, the court of justice, etc., are all in form and function play-grounds, i.e. forbidden spots, isolated, hedged round, hallowed, within which special rules obtain. All are temporary worlds within the ordinary world, dedicated to the performance of an act apart. (Huizinga 1950:10)

Typer spill - Caillois:

Mimircry. All play presupposes the temporary acceptance, if not of an illusion (indeed this last word means nothing less than beginning a game: in-lusio), then at least of a closed, conventional, and in certain respects, imaginary universe. Play can consist not only of deploying actions or submitting to one’s fate in an imaginary milieu, but of becoming an illusory character oneself, and of so behaving. One is thus confronted with a diverse series of manifestations, the common element of which is that the subject makes believe or makes others believe that he is someone other than himself. (1979:19)

Alea. This is the Latin name for game of dice. I have borrowed it tto designate, in contrast to agôn, all games that are based on a decision independent of the player, an outcome over which he has no control, and in which winning is the result of fate rather than triumphing over an adversary. More properly, destiny is the sole artisan of victory, and where there is rivalry, what is meant is that the winner has been more favoured by fortune than the loser. (Caillois 1979:17)

Agôn. A whole group of games would seem to be competitive, that is to say, like a combat in which equality of chances is artificially created, in order that the adversaries should confront each other under ideal conditions, susecptible of giving precise and incontestable value to the winner’s triumph. It is therefor always a question of rivalry which hinges on a single quality (speed, endurance, strength, memory, skill, ingenuity, etc.), exercised, within defined limits and without outside assistance, in such a way that the winner appears to be better than the loser in a certain category of exploits. (Caillois 1979:14)

Ilinx. The last kind of game includes those which are based on the pursuit of vertigo and which consists of an attempt to momentarily destroy the stability of perception and inflict a kind of voluptous panic upon an otherwise lucid mind. In cases, it is a question of surrendering to kind of spasm, seizure, or shock which destroys reality with sovereign brusqueness. (Caillois 1979:32)

Utbytte av spill – Sutton-Smith
Spill, fortellinger og fiksjon

Spillets estetikk: Hva er et godt spill?

lørdag, november 01, 2003

Hypertext, class and power
Hypertext structures: Vannevar Bush, Douglas Engelbart, Ted Nelson.
Blogs in hypertext structures - Blogdex, The World as a Blog, Blogcount
Hypertext structures and hierarcic structures

Blog conversations, traditional media and Habermas: The salon and the mass media - blogging thoughts (pdf)
Academic blogging – power, subversion and the re-establishment of power
Personal publicationbarbaric blogging
Normative, formative and descriptive methods: The ideal, the cookbook and the description

The net as a public place
Damnthepacific – Lane, Stu and the Pacific Ocean
Handjobguy – blogging thoughts (all links lead to dead ends by now: blogonblog presentation outline
Henry Jenkins and the editing of his article
Relationships and issues
Misbehaving – blogging for visibility
Misrepresentation - The Case of Kasey Nichole
Personal publication and the responsibilities of the editor

Blog conversations and blog structures


Journalists, games and media panics
Some of the typically Norwegian issues of journalism are connected to the idea of public service media, and the ideal of a democratic state where the public dialogue is open to all. In order to ensure this, the Norwegian state does not trust the free market mechanisms. Norway is a very small country, and in some areas there just isn’t enough space for the competition argument. The wish to make certain that all have a voice in a public debate and that all opinions can come forth, Norway uses both economic support and censorship: to assist, support and protect.

This leads to a complex symbiosis between the different media, the government and the market, where a topic in the media by definition is politicised and on the national agenda. Sometimes the state may seem to be run as much by the media as by politicians – sometimes it seems to be the other way around.

NRK in english
NRK History in Norwegian

Newspapers - support in Norwegian
Be Careful: Ethical rules for Norwegian journalism in Norwegian

Regulations of Norwegian media: film, video, computer games, internett: Filmtilsynet in Norwegian

The structure of foreign news - weblogg

torsdag, oktober 30, 2003

Playing with the Media: Computer Games and Media Theory

Vannevar Bush
As We May Think
Douglas Engelbart
Ted Nelson
Nicholas Negroponte
Tough times? Go crazy
Being Wireless

Communication models:
Shannon and Weaver - transmission model

Characteristics of mass media:
Few senders, many receivers.
Organised senders, disorganised receivers.
Organised distribution, random response.

Characteristics of new media:
Many senders, many receivers.
Some organised senders, some disorganised senders, some organised receivers some disorganised receivers.
Organised disribution and random distribution, organised response and random response.

tirsdag, oktober 07, 2003


Den første computeren
Charles Babbage Institute: Who was Charles Babbage?
Matematicians: Charles Babbage
University of Exeter: The Babbage pages
Charles Babbage
The difference engine
The difference engine: Hvordan den skulle virke

Den første programmereren
Ada Lovelace: short biography
Augusta Ada King: Countess of Lovelace
Ada Lovelace: Founder of Scientific Computing
Ada Lovelace
Ada Byron, Lady Lovelace

Krigen og kodene
Alan Mathison Turing
Alan Turing: The Enigma
The Manchester Universal Electronic computer
Alan Turing: Computer Scientist

Etter krigen: organisering og spredning av kunnskap
Vannevar Bush
Vannevar Bush: As we may think
Vannevar Bush: Memex Machine
Vannevar Bush: Internett pioner

De nære pionerene
Douglas Engelbart
Douglas Engelbart og musen
Douglas Engelbart: Father of the mouse
Douglas Engelbart 1968: The Mother of All Demos
om: "alle demonstrasjoners mor"

Ted Nelson: Homepage
Ted Nelson og Xanadu
Ted Nelson og begrepet Hypertext
Xanadu project
Xanadu Australia

Tim Berners-Lee: Oppfinneren av internett
Tim Berners-Lee intervjuet i Time
Tim Berners-Lee, oppfinner
Den første browseren

Den første allment kjente browseren: Mosaic

ARPANET kart: An Atlas of Cyberspaces
ARPANET til internett: historien på norsk
Browser timelines

Etter Internett
Dennis G. Jerz: On the trail of the Memex

Hyperteksten og fortellingen
Intervju med Michael Joyce
Hva er en fortelling? what is narrative is what
Nick Montfort: Winchester's Nightmare
Jill Walker: Jill/txt, fortellingen om en kvinnelig akademiker.
Stuart Moulthrop: Hypertekstforfatter

Den siste siden på internettet

Computers, from the past to the present

mandag, september 15, 2003

Feminisme, såpe og fjernsyn
Cracks in the pedestal
Feminist film theory: a reader
The psychological development of girls and women
Touching thoughts
Det annet kjønn / Simone de Beauvoir ; oversatt av Bente Christensen ; innledende essay av Toril Moi.
Where the girls are
Livet som såpeopera : reality-tv, såpedokumentarisme og den dokumentariske filmtradisjon / av Alex Iversen.

Freakshow: First Person Media and Factual Television

mandag, februar 10, 2003

Tekstanalyse og metode
en nyttig ressurs på nettet: Metoderommet ved NTNU.

mandag, januar 20, 2003

Narratologi, MEV 2, 21.01.2003
En fortelling er en framstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter.
Gripsrud 1999:191

Fortellinger i SMS-størrelse:
Norske fortellinger og tekster publisert på nettet:
Fortellinger av og for barn og tenåringer: Stories From the Web
En samling av fortellinger og lesernes reaksjoner på disse fortellingene: Zen stories

torsdag, januar 16, 2003

Øvingsoppgåve, informasjon
Øvingsoppgåve til Informasjon 2, Våren 2003. 17.01 – 10.02. 12.00

Oppgåva skal leverast på classfronter om de ikkje får beskjed om anna (som alle veit har classfronter vore noko ustabilt så langt dette semesteret – alternativet er e-post).

Denne oppgåva skal ikkje vere på meir enn seks sider, linjeavstand 1 ½. Den skal innehalde:
Innleiing: problemstilling og presentasjon av innhaldet i svaret.
Teoridel: Syner til teori som vert nytta i drøftinga
Empiridel: Gjer greie for døma du vil bruke i drøftinga.
Analysedel: Drøfting av døma i høve til teorien
Konklusjon: resultatet av drøftinga

Hugs overskrifter og mellomoverskrifter.

I vurderinga av ei oppgåve legg sensor vekt på:
At de gjer kort og klart greie for kva rammer de set for oppgåva.
At de vel teori som kan gi innsikt i problemstillinga.
At empirien/døma blir gjort klart greie for.
At drøftinga/analysen nytter teorien på døma, og gir ny innsikt eller syner kjennskap til styrke eller veikskap i teorien. Kritisk og sjølvstendig tenking vert verdsett her.
Konklusjon: Avrunding eller oppsummering. Ikkje kom med nye punkt her, men samle trådane og avslutt oppgåva.
Sitateknikk: Sitat under tre linjer står i hermeteikn. Siter direkte, ikkje omset sitat. Sitat på meir enn tre linjer har ikkje hermeteikn, men er eit eige avsnitt med innrykk og enkel linjeavstand.
Vise til litteratur og skrive ein bibliografi: Vel ein måte å referere på og hald fast på det. Sjå fleire døme på korleis dette kan gjerast her:

Ikkje skriv alt du veit om informasjon i håp om at noko må treffe.

Pass på at du drøftar det du seier i innleiinga at du skal drøfte. (tips: skriv innleiinga sist)

Les korrektur undervegs. Ikkje stol på retteprogrammet på datamaskina, eller at du ser alle feila siste gangen du les igjennom teksten.

Skriv ned heile referansen straks du finn eit sitat eller ein referanse som du vil nytte, om du ikkje finn den sia er det ikkje godt nok å seie: ”Eg las noko av Bente Erlien som kanskje var interessant.”

Ikkje vend deg til sensor med unnskyldningar, personlege bodskap eller helsingar av typen: ”Eg veit ikkje så mykje om dette, men skal prøve å svare.” ”Ingen av desse teoriane seier det minste om temaet, men eg må jo skrive noko.” ”Eg hadde ikkje tid til å gjere dette heilt ferdig, for eg måtte dra tidleg på ferie.”

Dette er ei øvingsoppgåve som ikkje får karakter, men som får ein kommentar frå faglærar. Den viktigaste delen av oppgåva er den formelle delen: korleis den er skriven. Rett spørsmål om oppgåva til

Informasjonsplanleggingens ambivalens: konflikten mellom planlagt kommunikasjon og synet på publikum som aktive brukere.

Drøft ut fra pensum på informasjon 1 og 2 og medievitenskap 1 og 2 hvorvidt det er mulig å planlegge informasjon som er rettet mot en bestemt målgruppe ved hjelp av teorier om publikum som ivaretar det aktive subjektet og den individuelle brukeren.

Ambivalens i informasjonsplanlegging: konflikten mellom planlagd kommunikasjon og synet på publikum som aktive brukarar.

Drøft ut frå pensum på informasjon 1 og 2 og medievitskap 1 og 2 om det er mogleg å planleggje informasjon som er retta mot ei særskild målgruppe når du nyttar teoriar om publikum som tar vare på det aktive subjektet og den individuelle brukaren.

Feministisk kritikk, MEV2, 17.01.2003
En definisjon på feministisk kritikk.
Et studentprosjekt: Ulike analyseformer anvendt på et eventyr.
Klassikeren: Berit Ås og hersketeknikkene. veiledningshefte; PDF
Berit Ås kommenterer Kjetil Rolness' artikkel om kvinnelige hersketeknikker.
Du har så lite klær på deg... Om kvinnelige journalister i intervjusituasjoner (PDF). Hege Kristin Fosser Pedersen og Christine Præsttun fikk støtte fra Kvinneuniversitetet og Institutt for Journalistikk til å skrive denne artikkelen i september 2000.

onsdag, januar 15, 2003

Resepsjonsteori, MEV 2, 14.01. 2003
Denne forelesningen bygde på notatene til forelesningen på MEV 3 2002.