Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifier, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt
uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt
innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia