Jan Svennevig: Språklig samhandling, innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse, kapittel 3, 4 og 5.
- referanse: Hvordan man refererer til tid, handlinger, objekter, personer osv.
- reduksjon av flertydighet (disambiguering): hvordan man velger én av flere mulige betydninger av et ord eller en konstruksjon
- kontekstuell utfylling: hvordan man konkretiserer kontekstrelaterte uttrykksmåter
Flertydighet:
homonymi: tallet tre, et tre, å tre
polysemi: Grisete = uanstendig, grisete = skitten
kontekstuell utfylling: stor bille, liten gnager, god høydehopper, god kake
Presupposisjoner:
Presupposisjon: ikke eksplisitte proposisjoner, tatt for gitt eller forutsatt kjent på forhånd.
Presupposisjonene kan av og til skjule premisser som ikke er opplagte eller akseptable for partene i kommunikasjonen.
- Faktive verbe: angrer du på at du kjørte for fort? - Du kjørte for fort.
- Implikative verb: Pernille greide ikke å løpe fra ham. - Pernille forsøkte å løpe fra ham.
- Overgangsverb: Per sluttet å slå kona si. - Per slo kona si før.
Catch 22
There was only one catch and that was Catch-22, which specified that a concern for one's safety in the face of dangers that were real and immediate was the process of a rational mind. Orr was crazy and could be grounded. All he had to do was ask; and as soon as he did, he would no longer be crazy and would have to fly more missions. Orr would be crazy to fly more missions and sane if he didn't, but if he was sane he had to fly them. If he flew them he was crazy and didn't have to; but if he didn't want to he was sane and had to. Yossarian was moved very deeply by the absolute simplicity of this clause of Catch-22 and let out a respectful whistle.
"That's some catch, that Catch-22," he observed.
"It's the best there is," Doc Daneeka agreed.
Skjemaer:
Kjennskap til framgangsmåter ved ulike gjøremål og handlingsmønstre i ulike situasjoner er lagret i såkalte mentale skjemaer. Skjemaer gir oss ikke bare ferdigheter til å opptre i ulike situasjoner; de gir oss også overordnede rammer for tolkning av ytringer og adferd. De gir oss enkle rammer for komplekse handlingsmønstre, og lar oss økonomisere med språket.
Tekstuell kontekst
Hver ny ytring blir sett på i lys av den forrige. Dette gjør at en ytring uten en fullstendig setningsstruktur likevel er forståelig.
At en setning følger etter en annen styrer også forståelsen, den neste setningen får mening i lyset av den forrige, først og fremst gjennom en årsak/virkningsrasjonalitet. Hypertekster utnytter den tekstuelle konteksten til å skape sammenhenger ut av bruddstykker.
Nye ytringer viser også tilbake på og forklarer tidligere utsagn.
Situasjonskontekst
Situasjonskonteksten utgjøres i korthet av et sett deltakere som er engasjert i en kommunikativ oppgave i visse fysiske omgivelser gjennom et visst medium.
Kulturkontekst
Kulturkonteksten er de konvensjonelle ressursene og begrensningene deltakerne har som deltakere i ulike kulturelle fellesskap. Her er det altså ikke snakk om de individuelle kjennetegnene ved en kommunikativ hendelse, men de kjennetegnene som gjør hendelsen til en gjenkjennelig type henvendelse ut fra allmenne, kulturelle mønstre.
Miscommunication
miscommunication, joke
Miscommunication in multi-modal collaboration