mandag, februar 09, 2009

Iconography and semiotics

This lecture discusses the same topics as the lecture in september 2008. I am using most of the links from that post, but I also want to post some other links.

Byzantine Icons: 1, 2
Virgin of Compassion, "Virgin Eleousa".

From wikipedia.
Symbolism in icons
In the icons of Eastern Orthodoxy, and of the Early Medieval West, very little room is made for artistic license. Almost everything within the image has a symbolic aspect. Christ, the saints, and the angels all have halos. Angels (and often John the Baptist) have wings because they are messengers. Figures have consistent facial appearances, hold attributes personal to them, and use a few conventional poses.

Colour too plays an important role. Gold represents the radiance of Heaven; red, divine life. Blue is the color of human life, white is the uncreated essence of God, only used for resurrection and transfiguration of Christ. If you look at icons of Jesus and Mary: Jesus wears red undergarment with a blue outer garment (God become Human) and Mary wears a blue undergarment with a red overgarment (human was granted gifts by God), thus the doctrine of deification is conveyed by icons. Letters are symbols too. Most icons incorporate some calligraphic text naming the person or event depicted. Even this is often presented in a stylized manner.


Still life
Metonyny
Asyndeton

tirsdag, januar 27, 2009

INF213, 29 januar 2009

INF213, torsdag 29 januar 2009.

Larissa A. Grunig og Elisabeth Toth: "The ethics of communicating with and about difference in a changing society" (kap. 3) og Kirk Hallahan: "Responsible online communication" (kap 7) i Kathy Fitzpatrick og Carolyn Bronstein (2006) (red): Ethics in Public Relations; Responsible Advocacy, Sage Publications, London.

Befolkningen i Norge, statistikk.
Innvandrerbefolkningen i 2007.

Kvinner og utseende: Kvinner blir tilrådd å kle seg for å ikke distrahere menn, samtidig som de skal være representative, og noe organisasjonen kan være stolte av.

Teleological/teleologisk: Det finnes en årsak for alt som eksisterer, altså at form følger funksjon (vi har øyne fordi vi trenger å kunne se), i motsetning til for eksempel metafysisk naturalisme, som sier at funksjon følger form (vi kan se fordi vi har øyne). Som etisk retning: Det som er viktig er hva en handling fører til, konsekvensene er viktigere enn årsaken. En strategi må utvikles på grunnlag av hva den skal oppnå, heller enn at resultatet avhenger av hvilken strategi som er valgt.

Deontological/deonotologisk: en etisk retning som legger vekt på hensikten med en handling, heller enn resultatet. En strategi som utvikles i beste mening kan være god, selv om resultatet ikke nødvendigvis var det beste.

Utilitarianisme: En handlings moralske verdi er avhengig av om den fører til mer lykke og glede hos alle involverte.

Moveon.org - nettstedet som kanskje startet ryktet om obligatorisk militærtjeneste i USA i 2004, se Kirk Hallahans artikkel.

"The Page society": Arthur W. Page Society, en organisasjon bare for inviterte PR sjefer i de rikeste og største bedriftene, medlemmer av Fortune 500, samt noen andre spesialister som har utmerket seg på feltet.
The membership consists primarily of chief communications officers of Fortune 500 corporations, the CEOs of the world's largest public relations agencies, and leading academics from the nation's top business and communications schools who have distinguished themselves teaching corporate communications. The Page Society has strict membership selection criteria, and consequently, has attracted the very best and brightest of the profession.


Electronic Frontier Foundation:
From the Internet to the iPod, technologies are transforming our society and empowering us as speakers, citizens, creators, and consumers. When our freedoms in the networked world come under attack, the Electronic Frontier Foundation (EFF) is the first line of defense. EFF broke new ground when it was founded in 1990 — well before the Internet was on most people's radar — and continues to confront cutting-edge issues defending free speech, privacy, innovation, and consumer rights today. From the beginning, EFF has championed the public interest in every critical battle affecting digital rights.

Noen eksempler på saker EFF har vært involvert i.

Electronic privacy information center:
EPIC is a public interest research center in Washington, D.C. It was established in 1994 to focus public attention on emerging civil liberties issues and to protect privacy, the First Amendment, and constitutional values.


Wiredsafety.org:
WiredSafety, Is A 501(c)(3) Program and the largest online safety, education and help group in the world. We are a cyber-neighborhood watch and operate worldwide in cyberspace through our more than 9,000 volunteers worldwide. (WiredSafety is run entirely by volunteers.)

Our work falls into four major areas:
help for online victims of cybercrime and harassment
assisting law enforcement worldwide on preventing and investigating cybercrimes
education
providing information on all aspects of online safety, privacy and security.


The USA Patriot Act var en lovendring etter 11 september 2001, som ga myndighetene mye større rettigheter enn tidligere for avlytting og overvåking av egne borgere og innbyggere.

The USA Patriot Act på Wikipedia.

Lagring av personlig informasjon for f. eks. kommersielt bruk. Se på reklamene på facebook.

fredag, januar 09, 2009

Personvern og synlighet

Til forelesning INF213 9 jan 2009. Pensum: Marika Lüders: "Personvern og synlighet," i Enli og Skogerbø (red) Digitale dilemmaer; nye medieformer, nye utfordringer, Gyldendal akademisk forlag 2008.

Personvern: regjeringens nettside om rettigheter, regler og nyheter om diskusjoner og dilemmaer rundt personvern. I 2009 ligger dette under Fornyings- og administrasjonsdepartmentet.

Personvern og informasjonssikkerhet: Datatilsynets sider om regler, rettigheter, plikter og problemer rundt datasikkerhet.

Personvern på nettet: Dette er en nyhetsside laget av Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo for å bidra til debatten rundt nettdeltakernes sikkerhet og rettigheter.

Brønnøysundregistrene: Hvor svært mye informasjon om oss blir lagret, og hvor det er mulig å søke opp detaljer for eksempel om firma, individer, eiendom og økonomi. Her er det også mulig å reservere seg mot en del av bruken av informasjonen om oss.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste administrerer meldetjenesten for forskere og studenter, personvernombudet, som fungerer som ombud i saker hvor forskning omfatter innsamling av personopplysninger.

Personopplysningsloven.

Hva er personopplysninger? Fra personopplysningsloven.

Privatlivets fred fra lovdata.no

Privatlivets fred i NOU 1999:27, Ytringsfrihed bør finde sted.

Digital snoking:
Phishing - fisking etter viktige opplysninger som fødselsnummer eller kontonummer.
Snoking i pasientjournaler - artikkel om en ny lov som forbyr dette.
Opprop mot åpne skattelister.
Sikkerhetshull og hacking i databaser.

Selveksponering og oppmerksomhet fra nye media.
Ida Wullf: framtidens kjendis?
Arianna Huffington: Dagens kjendis.
Belle de Jour er i dag en fjernsynsserie som går på TV-Norge om fredagene.
The Invisible Adjunct: Blogg brukt som systemkritikk, som førte til at bloggeren sto i fare for å bli avslørt og la ned bloggen og forlot akademia.
Queen of Sky: Flyvertinne som ble sagt opp fordi hun blogget.

torsdag, januar 08, 2009

Nettsteder for personlig eksponering

Facebook
Et personlig nettsamfunn hvor mange legger inn store mengder personlig informasjon. Denne kan sperres for personer som ikke er godtatt som venner.

Delicious.com
Et sted for å dele linker.

Twitter.com
Raskt samtalested som kan sende korte meldinger til andre brukere fra/til nettet og mobiltelefoner.

deiligst.no
Nettsted for selveksponering med bilder.

flickr.com
Nettsted for lagring av egne bilder.

furl.net
Nettsted for lagring og deling av nettsider

foto.no
Norsk nettsted for lagring og deling av nettsider.

furl.net
Nettsted for å lagre og dele nettsider.

www.archive.org
Internettarkivet, hvor alt som ligger på nettet blir lagret dersom en av arkivets programmer kommer innom.

mandag, november 03, 2008

MEV111, Spill

4 november 2008

Carsten Jessen: "Hvor møder børnene den digitale kulturformidling" i Digital Kulturformidling - børn og forskere har ordet.
Hvad bruger børnene så nettet til? Ikke overraskende scorer spil højest. 70% af børnene siger, de spiller på nettet, lidt flere drenge end piger. Spillet på nettet dækker her over alle slags spil, fra quizzer på fansider over små reklamespil
til deltagelse i store, globale onlinerollespil.


Sonia Livingstone: Young People and New Media: Childhood and the Changing Media Environment.

Behaviorisme:
Skinner og hans skinnerboks - muliggjør studiet av effekter i dyreeksperimenter.

Nyere svensk undersøkelse: Unga och nätverkskulturer.

onsdag, oktober 08, 2008

Informasjonsteori VI

INF111, forelesning VI

Ihlen og Robstad kap 6: Kommunikasjonsbransjens røtter, renomme og innflytelse.

P.T. Barnum: Vår venn sirkusdirektøren, som mente at oppmerksomhet var bedre enn sannhet, den opprinnelige spindoktoren.

Ivy Ledbetter Lee: Public Relations' far.

Ivy Lee, Edward Bernays og John Hill - Hvordan PR og tobakkindustrien vokste opp sammen.

Nyere eksempler på spindoktorer i arbeid

Gulfkrigen 1990, menneskerettigheter eller olje?

Irakkrigen: forberedelsene for PR kampanjen før angrepet på Irak i 2003.

OL i Kina
Beijing under press slår tilbake.
Kina-OL for å åpne Kina for kapitalismen, eller en politisk konflikt?
Fakkelstafetten og opptøyene i Tibet.

Tekstreklameplakaten utviklet av Norsk presseforbund.

Etterlyser etisk rammeverk fra kommunikasjonsforeningen.

Profesjonsetiske prinsipper for Norsk Kommunikasjonsforening.

NIR - Norske Informasjonsrådgivere - og deres etiske retningslinjer.

onsdag, september 17, 2008

Informasjonsteori IV

INF111, info IV
Ihlen og Robstad, kap 4, Retorikkens relevans og verktøy

Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.

Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.

Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.

Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian

Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen

Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak

Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.

Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.

Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.

Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.

Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.

Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning

Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.


Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.

mandag, september 15, 2008

MEV111 semiotikk 1 og 2

Tema og pensum for begge disse forelesningene er det samme som for mev102 i 2006 og 2007. De samme begrepene som er er brukt i disse forelesningene er derfor fremdeles relevant. Dere finner disse her.

I forelesningene 12 og 16 september 2008 ser vi på nye eksempler og drøfter og analyserer disse.

onsdag, september 10, 2008

Informasjonsteori III

11 september 2008, 09.15, INF111

Ihlen og Robstad: Informasjon og Samfunnskontakt kap 3.
strategisk informasjon og samfunnskontakt i 10 steg, eksemplifisert med lenker til rapporter fra UDI som viser hvordan UDI henter inn informasjon fra problematiske områder som del av beslutningsprosessen i organisasjonen. Når det gjelder mål, response, planlegging og gjennomføring er eksemplene hentet fra saken om asylmottak i kommunene 2008:
Kartlegge omgivelsene
Analysere relasjoner
Definere utfordringerAnalysere situasjonen
Sette mål
Bestemme respons
Analysere målgrupper
Planlegge kommunikasjon
Gjennomføring
Evaluering - respons i media

onsdag, september 03, 2008

Informasjonsteori II

4 september 2008, 09.15, INF111

Inhlen og Robstad: Informasjons og samfunnskontakt, kap. 2

Systemteori

Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.

Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av

Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.

Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).

Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.

Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.

Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.

Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)

Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.

Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.

Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.

Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.

Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.

Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.

noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne

Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger

Ulike typer omverdensanalyse

Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.

Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler

Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.
...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.

Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.

Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:

Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.

Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium

Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.

mandag, september 01, 2008

Iconography vs semiotics

Tuesday September 2nd 2008, 10.15.

Iconography: Images contain
  • Primary meaning or natural subject matter. This divides into factual and expressional.
  • Secondary meaning or conventional subject matter. Motifs, themes and concepts.
  • Intrinsic meaning or content. Iconography, Panofsky.


Primary, secondary and intrinsic meaning
  • Phenomenal meaning: Known or derived through the senses rather than through the mind.
  • Essential meaning: Constituting or being part of the essence of something.



Analysis examples are taken from diesel.com.
Diesel kids: fantastic and sci-fi environments

Semiotics
Piece from Barthes' Mythologies: Wrestling

Elements of semiology.

"Cutting off the nose to spite the face."
Political cartoon

Primavera by Botticelli is well described on wikipedia, and gives much of the contextual, or historical and cultural, meaning of the image.

tirsdag, august 26, 2008

Infoteori I, INF111

Linker fra forelesningen i dag, tirsdag 26 august.
Dagens tekst var kapittel 1 fra Ihlen og Robstad: Informasjon og Samfunnskontakt

Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.

P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.

Kommunikasjonsforeningen

Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring

Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer

Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.

mandag, mai 05, 2008

Breaking out of the game

Links and references for a lecture at ITU 8th of May 2008.

Wicca

Caillois on Mimicry was quickly nicked from this address.

Quote on Liminality: The Ritual Process, page 95, on Communitas, page 96.

On Turner and his work on rituals: Mathieu Deflem.

Playing and role-playing a warlock

"The Cruel Mistress" - RP movie on youtube

Gizmopolitan - WoW fashion maazine

Playing different characters with class.

Argent Dawn Roleplay forum: The Argent Archives

Seemos - My Life for the Horde, RP video

Serenity now attacks an ingame memorial service

A funeral march in the memory of a young man dead of a wasting muscle disease.

torsdag, mars 06, 2008

tirsdag, mai 22, 2007

Blogging og en ny medieverden

Noen notater til et nettforedrag.

Jill Walker's definisjon av blogging.

Ture Schwebs og Helge Østbye: Media i Samfunnet,2 utgave, s 23:
Massekommunikasjon tyder at bodskap blir formidla frå ein eller få sendarar til mange mottakarar, og at formidlinga føregår ved hjelp av eit medium.

Massemedia er dei organisasjonane og den teknologien som produserer og spreier bodskap slik at store grupper mottakarar tek imot same bodskap på tilnærma same tid.


Mange til mange prinsippet på Wikipedia.
Many-to-many is also a term that describes the third major Internet computing paradigm. The initial Internet applications of e-mail and FTP are characterized as "one-to-one," because they are primarily communication means from one individual to another.

With the advent of the World Wide Web, one can display information on a Web site that is accessible by many others. Thus we have the second paradigm one-to-many.

With developments such as file sharing, blogs, Wiki, and tagging, a new set of Internet applications enable

people to both contribute and receive information and,
information elements can be interlinked across different Web sites. This kind of Internet application shows the beginning of the "many-to-many" paradigm.
With the evolution to the full "many-to-many" computing paradigm, people can input and receive information to and from the Internet; they will be able to connect and communicate dynamically within a flexibly formed scope; there will be no artificial boundary between information and communication tools, and the definition of "many" will go well beyond people to include entities such as organizations, products, processes, events, concepts and so on.


Norsk mediebruk: nettet 2006

Hvem eier informasjonen? Eksempelet Facebook.

mandag, mai 07, 2007

Blogging, en medieboble?

Dave Winer Scripting News 10 år

Blogghistorie på Wikipedia

Justin Hall på Wikipedia
Justin Halls blog

Blogger.com, Evan Williams og Meg Hourihan.

Six Apart, firmaet bak Movable Type.

technorati.com - søkemotor som følger hva som skjer i blogger.

Norske blogger
Norske Blogger: en brukerstyrt tjeneste hvor medlemmer legger inn linker til blogginnlegg.

Nettdagbok.no er et norsk bloggested

VGbloggene
... makabert for noen, vakker tristesse for oss... En vakker og uendelig trist fortelling om å miste et spebarn.

Onkel Deilig - innlegg fra en fyr som helt klart må ha problemer med pikkstørrelse, feminister, goths og middelaldrende damer med fargerike sjal og en forkjærlighet for utenlandsk mat og vin.

Hvorfor gror det hår i skrævet? - humoristisk gjengivelse av en temmelig absurd samtale.

Dagbladetbloggene: blogging.no

blogging som journalistikk
2002: Annenberg School of journalism, Online Journalism Review diskuterer blogging som journalistikk i 2002. Flere artikler fra OJR om blogging.

2003: Nieman rapport om blogger og journalistikk

Christopher Allbritton: Back to Iraq

2004: Bloggere blir akkreditert som journalister ved de demokratiske partimøtet i Boston før presidentvalget.

2005: Not all that hot - blogging viser seg å ikke være et spesielt godt kjent uttrykk.

WEB 2.0
Tim O'Reilly
- det nye nettet

mandag, april 23, 2007

MEV102, semiotikk

Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107

Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)

Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.

Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifier, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)

Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.

Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.

Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.

Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.

Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.

Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).

Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.

Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.

Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.

Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning

Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.

Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.

Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.

Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.

Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.

Kultur defineres som kodefellesskap

Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.

Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.

Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.

Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.

Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.

Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne

Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.

Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."

Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.

Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.

Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.

Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.

Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).

Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.

Kultur: kodefellesskap

_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon

Semiotikk i Wikipedia

mandag, februar 12, 2007

Kjønnsperspektiver MEV102 13 feb

Feministisk kritikk slik det er på pensum for MEV102 er nært knyttet sammen med resepsjonsteori og bruksstudier. Jeg vil derfor til forelesningen tirsdag 13 februar trekke inn Ingunn Hagen i tillegg til Anne Jerslev, Tone Kolbjørnsen og Janice Radway. Oppbyggingen av forelesningen blir som følger:

Resepsjonsteori og bruksstudier: Ingunn Hagen

Kjønn og Filmopplevelse: Tone Kolbjørnsen
I denne sammenhengen: en guide til Laura Mulvey om film og kino

Tilskuerbegrepet i feministisk psykosemiotikk: Anne Jerslev. Spesielt interesserte anbefales å se David Lynch: "Blue Velvet". Ikke så veldig interesserte kan også ha glede av å se en god film.

Kvinner leser kjærlighetsromaner: Janice Radway

tirsdag, november 14, 2006

Organisasjon og kommunikasjon

Jeg har tidligere skrevet en rekke spørsmål til Erik Johnsen og Steen Hildebrandts artikler i Den kommunikerende Organisation. Disse finnes her.

tirsdag, november 07, 2006

Informasjon og etikk

INF111, onsdag 8 november
Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt

Etikk: en rettesnor for adferd, normativ
Moral: beskrivelser av adferd, deskriptiv

Grunnetisk ståsted: En bestemt oppfatning av hvordan verden er og hva som er bra.
Situasjonsetisk ståsted: Holdninger og verdier er ikke statisk, men avhengig av situasjon.

Pliktetikk: Det viktigste er at handlingen er god, konsekvensene av handlingene er mindre viktig.
Noen sentrale plikter:
Lojalitet
Takknemlighet
Rettferdighet
Velgjørenhet
Selvforbedring
Hensyn

"Ville du være tilfreds dersom situasjonen var snudd og det var deg beslutningen fikk betydning for?"

Konsekvensetikk: Det viktigste er resultatet av din handling, selve handlingen er underordnet (hensikten helliger midlet).

Utilitaristisk: en handler for å skape mest mulig lykke for flest mulig folk.

Problem: er det alltid riktig å gjøre flertallet lykkelig? Kan dette kollidere med uakseptable handlinger?

Etisk beslutningstaking: konsistens (plikt- og konsekvensetikk)
Holdningskonsistent: fraviker prinsipper om rett og galt bare under ekstreme tilstander.
Viljeskonsistent: Mål og middel henger sammen, og du er ansvarsbevisst.
Upartisk: Du bedømmer handlinger likt, uansett hvem som gjør noe.

Diskursetikk
Dialogen dyrkes: Habermas = diskursetiker
dialogen er målet, gjennom dialogen utvikles enighet og alle får delta.
problem i informasjon: dialogen er et middel, ikke et mål. Se konsekvensetikk.

Etiske retningslinjer for kommunikatører

Sosial ansvarlighet
"Bedrifter og organisasjoner har en forpliktelse på seg til å være ansvarlige, deltakende samfunnsborgere i kraft av sin størrelse og innflytelse."

Direkte ansvar: f. eks. unngå forurensing eller utnytting av barn gjennom barnearbeid.
Indirekte ansvar: Ikke handle med andre som bruker barnearbeidere, eller ikke investere i selskap som eier andre selskap som produserer klasebomber.

SA8000 - en internasjonal standard for sosialt ansvar.