Informasjonsteori IV

INF111, info IV
Ihlen og Robstad, kap 4, Retorikkens relevans og verktøy

Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.

Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.

Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.

Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian

Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen

Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak

Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.

Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.

Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.

Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.

Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.

Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning

Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.


Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.

MEV111 semiotikk 1 og 2

Tema og pensum for begge disse forelesningene er det samme som for mev102 i 2006 og 2007. De samme begrepene som er er brukt i disse forelesningene er derfor fremdeles relevant. Dere finner disse her.

I forelesningene 12 og 16 september 2008 ser vi på nye eksempler og drøfter og analyserer disse.

Informasjonsteori III

11 september 2008, 09.15, INF111

Ihlen og Robstad: Informasjon og Samfunnskontakt kap 3.
strategisk informasjon og samfunnskontakt i 10 steg, eksemplifisert med lenker til rapporter fra UDI som viser hvordan UDI henter inn informasjon fra problematiske områder som del av beslutningsprosessen i organisasjonen. Når det gjelder mål, response, planlegging og gjennomføring er eksemplene hentet fra saken om asylmottak i kommunene 2008:
Kartlegge omgivelsene
Analysere relasjoner
Definere utfordringerAnalysere situasjonen
Sette mål
Bestemme respons
Analysere målgrupper
Planlegge kommunikasjon
Gjennomføring
Evaluering - respons i media

Informasjonsteori II

4 september 2008, 09.15, INF111

Inhlen og Robstad: Informasjons og samfunnskontakt, kap. 2

Systemteori

Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.

Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av

Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.

Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).

Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.

Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.

Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.

Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)

Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.

Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.

Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.

Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.

Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.

Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.

noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne

Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger

Ulike typer omverdensanalyse

Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.

Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler

Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.

...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.

Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.

Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:

Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.

Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium

Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.

Iconography vs semiotics

Tuesday September 2nd 2008, 10.15.

Iconography: Images contain

• Primary meaning or natural subject matter. This divides into factual and expressional.
  
• Secondary meaning or conventional subject matter. Motifs, themes and concepts.
  
• Intrinsic meaning or content. Iconography, Panofsky.

Primary, secondary and intrinsic meaning

• Phenomenal meaning: Known or derived through the senses rather than through the mind.
  
• Essential meaning: Constituting or being part of the essence of something.

Analysis examples are taken from diesel.com.
Diesel kids: fantastic and sci-fi environments

Semiotics
Piece from Barthes' Mythologies: Wrestling

Elements of semiology.

"Cutting off the nose to spite the face."
Political cartoon

Primavera by Botticelli is well described on wikipedia, and gives much of the contextual, or historical and cultural, meaning of the image.