Torsdag 28 januar skal vi bruke Google Wave, så hvis du ikke har en google-konto, lag en så raskt som mulig. Det gjør du for eksempel ved å lage deg en gmail-konto på gmail.com. Hvis noen av dere allerede har Google Wave kontoer ber jeg pent om litt bistand til å invitere andre, slik at alle kan delta. Vi skal bruke Google Wave for å se hvordan denne eksperimentelle (eksperimentell? Det var nytt da de gjorde det i ICQ på nitti-tallet) teknologien kanskje kan brukes i enkelte sammenhenger.
Til innholdet
Citizen blogs:
Bjørn Stærk, en av de svært tidlige norske bloggene, laget sin "Warblog" etter 11 september 2001. Denne er nå lagt ned, og han har laget nye blogger siden.
Hjorten, en "tidlig majoritet" - en som var veldig tidlig ute med å lage sin blogg i en periode da blogger var i ferd med å bli kjent i Norge. Han skriver om begivenheter, nyheter og politikk, blandet med kultur og litteratur.
Audience blogs:
VGs lesere - VGpublikumet - har sine egne områder for blogger innenfor rammene av VG. Bloggere hos VG har akseptert VGs politikk for publisering.
Dagbladet har sosiale nettsider, blink.no.
Journalist blogs:
Journalist og journalistlærer Svein Brurås.
Freelancejournalist og forfatter Thomas Marthinsen.
Økonomijournalisten Michael Mandel flytter fra Business Week til sin egen blogg.
Media blogs:
The Guardian har en hel rekke blogger, flere av disse er lenket herfra.
Dagbladet var veldig tidlig ute med mediablogger. De forsøkte seg også med journalistblogger.
onsdag, januar 27, 2010
mandag, januar 25, 2010
INF211, V2010, Larsson kap 4-8
Statoil og fornybar energi Er det nødvendig å komme ut med denne informasjonen, løser den et problem og er det relevant for virksomheten?
Framtiden i våre hender - Informasjon med hensikt å opplyse, endre holdninger og endre handlinger - altså påvirke adferd.
Fra s 127, Larsson (2009) Tillämpad kommunikationsvetenskap, han siterer Mintzberg:
Om kampanjeplanlegging, råd hentet fra Rogers & Storey 1987 (i Berger @ Chaffe 1987) og Rice & Atkin (red) 2001.
Preben Sepstrup: Tilrettelæggelse af information, en nyere utgave av boken Larsson nevner.
Lars-Åke Larsson siterer på side 165:
A strategy is the pattern or the plan that integrates an organisation's major goals, policies and action sequences into a cohesive whole. A well-formulated strategy helps to marshal and allocate an organisation's resources into a unique and viable posture based on its relative internal competencies and short-comings, anticipated changes in the environment, and contingent moves by intelligent opponents (Quinn 2003:10).
Framtiden i våre hender - Informasjon med hensikt å opplyse, endre holdninger og endre handlinger - altså påvirke adferd.
Fra s 127, Larsson (2009) Tillämpad kommunikationsvetenskap, han siterer Mintzberg:
Planning is a formalized procedure to produce an articulated result, in the form of an integrated system of decisions.
Om kampanjeplanlegging, råd hentet fra Rogers & Storey 1987 (i Berger @ Chaffe 1987) og Rice & Atkin (red) 2001.
Preben Sepstrup: Tilrettelæggelse af information, en nyere utgave av boken Larsson nevner.
Lars-Åke Larsson siterer på side 165:
A strategy is the pattern or the plan that integrates an organisation's major goals, policies and action sequences into a cohesive whole. A well-formulated strategy helps to marshal and allocate an organisation's resources into a unique and viable posture based on its relative internal competencies and short-comings, anticipated changes in the environment, and contingent moves by intelligent opponents (Quinn 2003:10).
tirsdag, januar 19, 2010
INF213, digitale media
Denne forelesningen tar utgangspunkt i to veldig ulike pensumbiter. Den første handler om FN's satsing for å muliggjøre et verdensomspennende kunnskapssamfunn, den andre er en veldig spesifikk gjennomgang av hvordan påvirknings skjer på nettet. Disse to veldig ulike temaene møtes i et skjæringspunkt som handler om hegemoni og kontroll av kommunikasjon, og dermed dialog, diskurs og tenkning.
Bruk av internett på verdensbasis, anslag fra 2009.
FN's anslag for internettbrukere i verden, 2001-2007.
FN henter sine data fra International Telecommunications Union, ITU.
Unesco - Towards knowledge societies. Kap 1 og 2 er pensum.
Informasjonssamfunnet
Kunnskapssamfunnet - regjeringen.no og i Universitas, debattinnlegg om det norske kunnskapssamfunnet.
Metadata, eksempel delicious.com
Søk for muslimer som ønsker å bruke nettet, men være halal, I'm halal - lignende system som å bruke "adult" filter i andre søkemotorer, f.eks. ved å søke i google med sikkert søk.
Sensur:
2006, Google aksepterer sensur i Kina
2010, Google protesterer mot sensur i Kina.
Bruk av internett på verdensbasis, anslag fra 2009.
FN's anslag for internettbrukere i verden, 2001-2007.
FN henter sine data fra International Telecommunications Union, ITU.
Unesco - Towards knowledge societies. Kap 1 og 2 er pensum.
Informasjonssamfunnet
Kunnskapssamfunnet - regjeringen.no og i Universitas, debattinnlegg om det norske kunnskapssamfunnet.
Metadata, eksempel delicious.com
Søk for muslimer som ønsker å bruke nettet, men være halal, I'm halal - lignende system som å bruke "adult" filter i andre søkemotorer, f.eks. ved å søke i google med sikkert søk.
Sensur:
2006, Google aksepterer sensur i Kina
2010, Google protesterer mot sensur i Kina.
mandag, januar 18, 2010
Larsson, Innføring i tilpasset kommunikasjon
Mandag 18 januar 2010, noen linker til interessante tema og historiske hendelser som kan støtte pensumlesingen.
Muckraking: Wikipedia har mange interessante eksempler på Muckraking, som absolutt er verd å følge opp for å forstå denne historiske og på det tidspunktet grensesprengende journalistiske praksisen.
Uncle Sam: I want you - plakat fra 1917. Denne bygger på den tre år eldre britiske Lord Kitchener plakaten.
New Deal - Franklin Roosevelts store reformprogram.
1961: John F. Kennedy lover at det første mennesket skal være på månen innen 1970.
Sammenflettingen av verdensøkonomien: Den stadig økende betydningen av Verdensbanken.
Max Weber nevnes av Larsson som en sentral og tidlig teoretiker som ser på spørsmål rundt legitimitet og makt.
Jacquie L'Etang - Universitetet i Stirling.
Rogers - Diffusion of innovations.
Muckraking: Wikipedia har mange interessante eksempler på Muckraking, som absolutt er verd å følge opp for å forstå denne historiske og på det tidspunktet grensesprengende journalistiske praksisen.
Uncle Sam: I want you - plakat fra 1917. Denne bygger på den tre år eldre britiske Lord Kitchener plakaten.
New Deal - Franklin Roosevelts store reformprogram.
1961: John F. Kennedy lover at det første mennesket skal være på månen innen 1970.
Sammenflettingen av verdensøkonomien: Den stadig økende betydningen av Verdensbanken.
Max Weber nevnes av Larsson som en sentral og tidlig teoretiker som ser på spørsmål rundt legitimitet og makt.
Jacquie L'Etang - Universitetet i Stirling.
Rogers - Diffusion of innovations.
søndag, november 08, 2009
INF111 - Mediert demokrati
James Curran, professor i kommunikasjon.
James Curran om mediekonsentrasjon på nettstedet openDemocracy.
Hvilke selskap eier TV-stasjonene? (og andre media)
Global media ownership - artikler fra opendemocracy.com
I Norge fører medietilsynet tilsyn med eierskapet, som er underlagt strenge regler. De utarbeider jevnlig rapporter om tilstanden i Norge.
For studenter i Volda som er interessert i medieerskap, anbefaler jeg at de følger Johann Roppens forelesninger.
Tilsvarsretten eller Right of Reply avvist i USA.
Caco Barcello og drapene i Sao Paulo, fra hans bok Rota 66
Om El Mercurio og deres forhold til Pinochet, Chile.
De ulike ordningene i pressestøtten.
Den norske pressestøtten på wikipedia.
James Curran om mediekonsentrasjon på nettstedet openDemocracy.
Hvilke selskap eier TV-stasjonene? (og andre media)
Global media ownership - artikler fra opendemocracy.com
I Norge fører medietilsynet tilsyn med eierskapet, som er underlagt strenge regler. De utarbeider jevnlig rapporter om tilstanden i Norge.
For studenter i Volda som er interessert i medieerskap, anbefaler jeg at de følger Johann Roppens forelesninger.
Tilsvarsretten eller Right of Reply avvist i USA.
Caco Barcello og drapene i Sao Paulo, fra hans bok Rota 66
Om El Mercurio og deres forhold til Pinochet, Chile.
De ulike ordningene i pressestøtten.
Den norske pressestøtten på wikipedia.
torsdag, november 05, 2009
Hvor går bloggsferen: Revolusjon og leketøy
Det trivielle
For å kunne ytre seg fritt er det absolutt nødvendig å ha en del grunnleggende kompetanse. Fra min artikkel fra 2004, Personal publication and public attention:
Den moderne litterære salongen?
Blogg.no
VOE - norsk bloggejente
Green apples - strikkeblogg
Xtreme-Knitting Blog
I am a bass fisherman - Fiskeblogger
The happy anachronism
Baghdad Girl
Ikke lenger like trivielle
De glattere nettsidene, kjente og profilerte, har vært her lenger og hatt mer ressurser.
Technorati organiserer og profilerer blogger
Boingboing.net startet som en hvilken som helst gruppeblogg skrevet av en gjeng som ville gjøre noe sammen, og gjorde det, helt gratis.
Journalistisk
Huffington post - kommentarer. Arkivene går tilbake til 2008.
Christopher Allbritton med Back to Iraq og Insurgency watch
Back to Iraq's første post i september 2002.
Hvem blogger fra Boston? - 2004.
Iran i sommer: bloggernes land?
Twitter og Iran i TIME
Revolutionary road med bilder og filmer fra Iran. Var forfatteren i Iran, eller samlet han bildene utenfra? Det er noe uklart, men 4 november i år er han i alle fall i Iran, og blogger direkte fra urolighetene ved universitetet i Teheran.
Bloggen som ga Irak et menneskelig ansikt: Where is Raed?
Fra New York Times 12 september 2001
For å kunne ytre seg fritt er det absolutt nødvendig å ha en del grunnleggende kompetanse. Fra min artikkel fra 2004, Personal publication and public attention:
Perhaps the weblogs today have the same function as the literary sphere of the 19th century: a place to train for a wider, more political public sphere.
Den moderne litterære salongen?
Blogg.no
VOE - norsk bloggejente
Green apples - strikkeblogg
Xtreme-Knitting Blog
I am a bass fisherman - Fiskeblogger
The happy anachronism
Baghdad Girl
Ikke lenger like trivielle
De glattere nettsidene, kjente og profilerte, har vært her lenger og hatt mer ressurser.
Technorati organiserer og profilerer blogger
Boingboing.net startet som en hvilken som helst gruppeblogg skrevet av en gjeng som ville gjøre noe sammen, og gjorde det, helt gratis.
Journalistisk
Huffington post - kommentarer. Arkivene går tilbake til 2008.
Christopher Allbritton med Back to Iraq og Insurgency watch
Back to Iraq's første post i september 2002.
Hvem blogger fra Boston? - 2004.
Iran i sommer: bloggernes land?
Twitter og Iran i TIME
Revolutionary road med bilder og filmer fra Iran. Var forfatteren i Iran, eller samlet han bildene utenfra? Det er noe uklart, men 4 november i år er han i alle fall i Iran, og blogger direkte fra urolighetene ved universitetet i Teheran.
Bloggen som ga Irak et menneskelig ansikt: Where is Raed?
Fra New York Times 12 september 2001
tirsdag, oktober 27, 2009
Barn og spill, MEV 111 oktober 2009
Entertainment Software Association: Game Player Data
The Daedalus Project: Nick Yees spillerdata
Norsk mediebarometer: Spill, tekst-TV og telefon
BBC: Gamers in the UK
Den svenske ungdomsstyrelsens rapport om dataspillere
Blogg med kommentarer og debattinnlegg om spillforskning fra forskning.no - Spillforskerne og En alminnelig ualminnelig spiller.
Publiseringskanaler for spillforskning
Gamestudies.org
Games and Culture, Sage
Journal of Virtual Worlds Research
Eludamos: Journal for Computer Game Culture
Debattinnlegg med kraftig kritikk av mediepanikken rundt spillforskning fra Eudoxa
Angsten for mediebruken, et mye brukt videoklipp fra youtube: Rasende tysk gutt
Spilleksempler fra World of Warcraft (Blizzard 2004), og ulike spill fra Facebook.com.
The Daedalus Project: Nick Yees spillerdata
Norsk mediebarometer: Spill, tekst-TV og telefon
BBC: Gamers in the UK
Den svenske ungdomsstyrelsens rapport om dataspillere
Blogg med kommentarer og debattinnlegg om spillforskning fra forskning.no - Spillforskerne og En alminnelig ualminnelig spiller.
Publiseringskanaler for spillforskning
Gamestudies.org
Games and Culture, Sage
Journal of Virtual Worlds Research
Eludamos: Journal for Computer Game Culture
Debattinnlegg med kraftig kritikk av mediepanikken rundt spillforskning fra Eudoxa
Angsten for mediebruken, et mye brukt videoklipp fra youtube: Rasende tysk gutt
Spilleksempler fra World of Warcraft (Blizzard 2004), og ulike spill fra Facebook.com.
tirsdag, september 22, 2009
INF111, 12:24 H2009
Ihlen og Robstad kap 7-8, tirsdag 22 september.
kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)
Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.
Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.
Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.
Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.
Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.
Modeller for etisk beslutningstaking:
Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte
Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk
Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.
Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.
Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?
Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.
CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia
Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.
Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.
kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.
Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.
Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.
Wikipedia om kritikk.
Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.
Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.
kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)
Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.
Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.
Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.
Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.
Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.
Modeller for etisk beslutningstaking:
Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte
Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk
Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.
Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.
Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?
Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.
CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia
Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.
Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.
kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.
Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.
Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.
Wikipedia om kritikk.
Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.
Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.
fredag, september 18, 2009
INF111, 11:24 H2009
Dagens tekst er hentet fra Ihlen og Robstad, kap 5 og 6.
Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:
2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu
2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.
Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.
Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:
2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu
2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.
Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.
torsdag, september 10, 2009
Mev111, Semiotikk 1&2
Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
mandag, september 07, 2009
Inf111, Rettsstat og demokrati
Borgernes rettigheter, nedfelt i Grunnloven.
Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.
Krav for statsborgerskap i Norge.
Definisjon av makt:
Utøvende makt: regjeringen.
Lovgivende makt: Stortinget.
Dømmende makt: Domstolene.
Føderalt styresett: Eksempel Sveits
Stortingsvalg
Sivilombudsmannen
Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.
Riksrevisjonen
Kringkastingsrådet
Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.
Varslere
Minoriteter
Offentlighetsprinsippet
Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.
Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.
Krav for statsborgerskap i Norge.
Definisjon av makt:
En klassisk definisjon av makt er gitt av Robert Dahl: ”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort.” (jfr. Østerud 1991:38). Dahls definisjon setter fokus på beslutningsatferd i saker der interessekonflikten er åpenbar. A og B har ulike interesser i en bestemt sak, og ved hjelp av en eller annen form for maktbruk søker A å endre Bs beslutningsatferd.Hentet fra Anne Therese Gullberg og Leif Helland (2003)
I boken Makt og avmakt, fra den første maktutredningen, drøfter Hernes maktbegrepet inngående. Kjernen i hans maktdefinisjon er ”evnen til å realisere sine interesser” (Hernes 1975:15; jfr. Nordby 2000:22). Hernes tar utgangspunkt i Dahls definisjon, men fremhever at aktørene – A og B – samhandler. Det finnes en relasjon mellom dem. Det er dette Hernes velger å kalle "maktens forbindelsesaspekt": A sies å ha makt over B når A har ”kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av.”
Dahls definisjon åpner for mange ulike typer maktbruk – spørsmålet er hvordan A får B til å gjøre noe annet enn B ellers ville ha gjort. Makt kan utøves ved eksempelvis å overtale, true eller ved å gi en aktør informasjon om beslutningsrelevante forhold. Å true eller love er to sider av samme sak. Essensen er at A fremsetter betingete utsagn om belønning og/eller straff som endrer Bs beslutningskalkyle.
Utøvende makt: regjeringen.
Lovgivende makt: Stortinget.
Dømmende makt: Domstolene.
Føderalt styresett: Eksempel Sveits
Stortingsvalg
Sivilombudsmannen
Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.
Riksrevisjonen
Kringkastingsrådet
Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.
Varslere
Minoriteter
Offentlighetsprinsippet
Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.
tirsdag, august 25, 2009
INF111, innføring i informasjon, kap 3 og 4
Strategisk informasjon og samfunnskontakt
Strategi - Overordnede og langsiktige beslutninger.
Taktikk - operativt og konkret, iverksettingen av strategien.
Lineær strategi: Fastlagt strategi på grunnlag av rasjonell planlegging.
Adaptiv strategi: Tilpassing til og i balanse med omgivelsene.
Fortolkende strategi: utvalgt representasjon gjennom fortolkning og innkoding.
Eks: fortolkende strategi i StatoilHydro
Morgendagens helter.
Black Gold Hunters.
Undersøkelser:
Kvalitative versus kvantitative: vi eksperimenterer!
1. Kartlegge omgivelsene
Svært mye gode data kan hentes ut fra Statistisk sentralbyrå. Her finnes både svært mange opplysninger om trender, utvikling over tid av handle, økonomi, bosetting og mediebruk, samt eksempler på hvordan utføre statistiske undersøkelser, i metodedelene av rapportene.
2. Analysere relasjoner
Dette må skje gjennom observasjon, intervju, dialog eller aksjonsforskning, gjennom å sette i gang begivenheter og se hvordan deltakerne samarbeider. For observasjon som metode, med alle dets problemer, se "Salmer fra kjøkkenet".
3. Definere utfordringen
Boka bruker et eksempel fra skolekorps - hvorfor vil ikke folk spille i korps?
4. Analysere situasjonen
Dette vil alltid være en kvalitativ prosess, ved at forskeren velger hvilken informasjon/hvilke data som skal være meningsbærende.
5. Sette mål
To typer mål, hovedmål og resultatmål. Slike kan vi finne ved å se på StatoilHydros nettsider. Hovedmål. Delmål.
6. Bestemme respons
Hva ønsker kommunikatøren å oppnå, hva er handlingen man er på jakt etter? Holdninger styres av handlinger, se f. eks. problemet med kognitiv dissonans (Leon Festinger). Derfor er det viktig å rette informasjon mot en handling (ring dette nummeret for å få vite mer om rettighetene dine, send sms nummer XXXX for å stoppe tortur, snakk med en av våre rådgivere, slik sorterer du søppelet ditt).
Eksempler på ulike virkemidler, se s. 95: Juridiske, økonomiske, tekniske/fysiske, organisatoriske, kommunikasjon.
7. Analysere målgruppene
8. Planlegge kommunikasjon
9. Gjennomføring
10. Evaluere
Eksempelet brukt i undervisningen i 2008.
Kapittel 4, retorikkens relevans og verktøy
Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.
Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.
Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.
Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian
Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen
Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak
Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.
Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.
Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.
Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.
Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.
Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning
Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.
Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.
Strategi - Overordnede og langsiktige beslutninger.
Taktikk - operativt og konkret, iverksettingen av strategien.
Lineær strategi: Fastlagt strategi på grunnlag av rasjonell planlegging.
Adaptiv strategi: Tilpassing til og i balanse med omgivelsene.
Fortolkende strategi: utvalgt representasjon gjennom fortolkning og innkoding.
Eks: fortolkende strategi i StatoilHydro
Morgendagens helter.
Black Gold Hunters.
Undersøkelser:
Kvalitative versus kvantitative: vi eksperimenterer!
1. Kartlegge omgivelsene
Svært mye gode data kan hentes ut fra Statistisk sentralbyrå. Her finnes både svært mange opplysninger om trender, utvikling over tid av handle, økonomi, bosetting og mediebruk, samt eksempler på hvordan utføre statistiske undersøkelser, i metodedelene av rapportene.
2. Analysere relasjoner
Dette må skje gjennom observasjon, intervju, dialog eller aksjonsforskning, gjennom å sette i gang begivenheter og se hvordan deltakerne samarbeider. For observasjon som metode, med alle dets problemer, se "Salmer fra kjøkkenet".
3. Definere utfordringen
Boka bruker et eksempel fra skolekorps - hvorfor vil ikke folk spille i korps?
4. Analysere situasjonen
Dette vil alltid være en kvalitativ prosess, ved at forskeren velger hvilken informasjon/hvilke data som skal være meningsbærende.
5. Sette mål
To typer mål, hovedmål og resultatmål. Slike kan vi finne ved å se på StatoilHydros nettsider. Hovedmål. Delmål.
6. Bestemme respons
Hva ønsker kommunikatøren å oppnå, hva er handlingen man er på jakt etter? Holdninger styres av handlinger, se f. eks. problemet med kognitiv dissonans (Leon Festinger). Derfor er det viktig å rette informasjon mot en handling (ring dette nummeret for å få vite mer om rettighetene dine, send sms nummer XXXX for å stoppe tortur, snakk med en av våre rådgivere, slik sorterer du søppelet ditt).
Eksempler på ulike virkemidler, se s. 95: Juridiske, økonomiske, tekniske/fysiske, organisatoriske, kommunikasjon.
7. Analysere målgruppene
8. Planlegge kommunikasjon
9. Gjennomføring
10. Evaluere
Eksempelet brukt i undervisningen i 2008.
Kapittel 4, retorikkens relevans og verktøy
Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.
Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.
Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.
Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian
Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen
Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak
Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.
Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.
Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.
Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.
Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.
Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning
Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.
Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.
Opplysningsikoner
Et eksempel på et ikon som speilet en viktig endring sosialt, kulturelt og økonomisk var Rosie the Riveteer, en Saturday Evening Post forside av Norman Rockwell, og et begrep brukt i omtalen av kvinner som gikk inn i tungindustrien under andre verdenskrig i USA.
Rosie blir ofte forvekslet med J. Howard Millers "We can do it" plakat fra samme periode.
Sangen om Rosie :
Rosie blir ofte forvekslet med J. Howard Millers "We can do it" plakat fra samme periode.
Sangen om Rosie :
.
Rosie the Riveter
Lyrics by Redd Evans and John Jacob Loeb, 1942
All the day long,
Whether rain or shine,
She's a part of the assembly line.
She's making history,
Working for victory,
Rosie the Riveter.
Keeps a sharp lookout for sabatoge,
Sitting up there on the fuselage.
That little girl will do more than a male will do.
Rosie's got a boyfriend, Charlie.
Charlie, he's a Marine.
Rosie is protecting Charlie,
Working overtime on the riveting machine.
When they gave her a production "E,"
She was as proud as she could be.
There's something true about,
Red, white, and blue about,
Rosie the Riveter
mandag, august 24, 2009
Inf111, innføring i informasjon
Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt, kap 1-2
Tirsdag 24 august 2009
Informasjon og samfunnskontakt, også kjent som strategisk kommunikasjon, Public Relations, PR, mediekontakt, pressearbeid og propaganda. Hvor relevante er disse ulike betegnelsene?
Språket som arena for makt og kontroll, også i denne sammenhengen. Benevnelser som politiske og sosiale merkelapper, med en historie og ideologisk bagasje som gører fram mot den nåtidige forståelsen.
Side 14 i Informasjon og Samfunnskontakt: Cutlip, Center, Broom:
Også side 14, Grunig og Hunt:
Og på samme side, Heath:
Disse definisjonene legger vekt på informasjon som ledelsesfunksjon, på kommunikasjonsprosessen, og på hvordan informasjon bør være (normativt).
Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.
P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.
Kommunikasjonsforeningen
Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring
Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer
Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.
Systemteori, kap 2
Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.
Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av
Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.
Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).
Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.
Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.
Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.
Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)
Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.
Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.
Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.
Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.
Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.
Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.
noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne
Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger
Ulike typer omverdensanalyse
Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.
Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler
Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.
Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.
Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:
Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.
Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium
Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.
Tirsdag 24 august 2009
Informasjon og samfunnskontakt, også kjent som strategisk kommunikasjon, Public Relations, PR, mediekontakt, pressearbeid og propaganda. Hvor relevante er disse ulike betegnelsene?
Språket som arena for makt og kontroll, også i denne sammenhengen. Benevnelser som politiske og sosiale merkelapper, med en historie og ideologisk bagasje som gører fram mot den nåtidige forståelsen.
Side 14 i Informasjon og Samfunnskontakt: Cutlip, Center, Broom:
Public Relations is the management function that establishes and maintains mutually beneficial relationships between an organization and the publics on whom its success or failure depends (Cutlip, Center Broom 1999:6).
Også side 14, Grunig og Hunt:
Public Relations… describe the overall planning, execution, and evaluation of an oranization’s communication with both external and internal publics – groups that affect the ability of an organization to meet its goals. (Grunig og Hunt 1992:4)
Og på samme side, Heath:
Public Relations is the management function that rhetorically adapts organizations to peoples’ interests and peoples’ interests to organizations by co-creating meaning and co-managing cultures to achieve mutually beneficial relationships (Heath 2001:36).
Disse definisjonene legger vekt på informasjon som ledelsesfunksjon, på kommunikasjonsprosessen, og på hvordan informasjon bør være (normativt).
Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.
P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.
Kommunikasjonsforeningen
Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring
Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer
Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.
Systemteori, kap 2
Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.
Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av
Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.
Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).
Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.
Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.
Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.
Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)
Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.
Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.
Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.
Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.
Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.
Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.
noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne
Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger
Ulike typer omverdensanalyse
Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.
Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler
Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.
...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.
Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.
Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:
Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.
Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium
Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.
fredag, mars 20, 2009
Spill og kultur
20 mars 2009, Blikk-konferansen, Utstein Kloster
Teknologideterminisme
Kulturdeterminisme
Hnefatafl: vikingspill kjent i Skandinavia fra omlag år 400.
Merels: romersk spill.
Alquerque: Spill fra Midt-østen.
Sjakk via telegrafen.
Pong
The Colossal Cave Adventure.
Go: Kinesisk strategispill
Teknologideterminisme
Kulturdeterminisme
Hnefatafl: vikingspill kjent i Skandinavia fra omlag år 400.
Merels: romersk spill.
Alquerque: Spill fra Midt-østen.
Sjakk via telegrafen.
Pong
The Colossal Cave Adventure.
Go: Kinesisk strategispill
lørdag, mars 14, 2009
Sentrale utfordringer for medieforskningen
Bergen, 16 mars 2009
Torill Mortensen (2009): Perceiving Play; the art and study of computer games.
The New Media Reader: Noah Wardrip-Fruin og Nick Montfort (2003).
Vannevar Bush: As We May Think
Douglas Engelbart og "The mother of all demos", også i Wardrip-Fruin og Montfort (2003).
Rupert Murdock på wikipedia, og uenighetene rundt Wapping-flyttingen, også fra wikipedia.
The Well - nettsamfunn siden 1985.
British Legends - eller MUD1
Lady Lovelace - på wikipedia.
Excellende in Public Relations: James E. Grunig
Managing Public Relations: James E. Grunig, Todd Hunt.
Den kinesiske melke-skandalen: nyhetsmedienes dekning kom etter bloggernes dekning.
Unesco 2005: Towards Knowledge Societies (pdf)
Howard Rheingold: Smart Mobs, the next social revolution.
Dan Gillmor: We, the media; Grassroot journalism by the people for the people. Åpen nettutgave av boken.
Wired: Who, What, Where, Why and Web
journalism.co.uk (2003): Blogging, the new journalism?
Nieman reports (2003): Blogs and journalism need each other?
Who's blogging the convention? (2004)
Henry Jenkins: Convergence Culture, Textual Poachers
Hvem oppfant videospillet? Om William Higinbotham og Tennis for to.
Oskilloskop - på wikipedia
Espen Aarseth: Cybertext
Torill Mortensen (2009): Perceiving Play; the art and study of computer games.
The New Media Reader: Noah Wardrip-Fruin og Nick Montfort (2003).
Vannevar Bush: As We May Think
Douglas Engelbart og "The mother of all demos", også i Wardrip-Fruin og Montfort (2003).
Rupert Murdock på wikipedia, og uenighetene rundt Wapping-flyttingen, også fra wikipedia.
The Well - nettsamfunn siden 1985.
British Legends - eller MUD1
Lady Lovelace - på wikipedia.
Excellende in Public Relations: James E. Grunig
Managing Public Relations: James E. Grunig, Todd Hunt.
Den kinesiske melke-skandalen: nyhetsmedienes dekning kom etter bloggernes dekning.
Unesco 2005: Towards Knowledge Societies (pdf)
Howard Rheingold: Smart Mobs, the next social revolution.
Dan Gillmor: We, the media; Grassroot journalism by the people for the people. Åpen nettutgave av boken.
Wired: Who, What, Where, Why and Web
journalism.co.uk (2003): Blogging, the new journalism?
Nieman reports (2003): Blogs and journalism need each other?
Who's blogging the convention? (2004)
Henry Jenkins: Convergence Culture, Textual Poachers
Hvem oppfant videospillet? Om William Higinbotham og Tennis for to.
Oskilloskop - på wikipedia
Espen Aarseth: Cybertext
torsdag, mars 12, 2009
Media and Democracy - old and new
The Yellow Kid and the yellow press.
Joseph Pulitzer and the Pulitzer Price.
ENG Electronic news gathering: 1940-50, Murrow - reported for CBS during the second world war.
Citizen journalism
Jay Rosen and the PressThink weblog
Aggregators or news readers
Society of Professional Journalists: Code of Ethics
Norwegian Media Barometer 2007
The Entertainment Software Association, ESA: The transformation of the game industry.
ESA game player data
Kaiser Family foundation, Media in the lives of 8 - 18 year olds.
Hypertext literature resources.
On Barack Obama's online campaign. * * *
Selling the Kuwait war to the world.
Joseph Pulitzer and the Pulitzer Price.
ENG Electronic news gathering: 1940-50, Murrow - reported for CBS during the second world war.
Citizen journalism
Jay Rosen and the PressThink weblog
Aggregators or news readers
Society of Professional Journalists: Code of Ethics
Norwegian Media Barometer 2007
The Entertainment Software Association, ESA: The transformation of the game industry.
ESA game player data
Kaiser Family foundation, Media in the lives of 8 - 18 year olds.
Hypertext literature resources.
On Barack Obama's online campaign. * * *
Selling the Kuwait war to the world.
fredag, mars 06, 2009
Leangkollen 6 mars 2009
Linker til forelesning om spill, leger og psykologer.
Dark and shattered lands - MUD
Elitist Jerks - theorycraft
wowwiki.com - In-jokes
torillsin.blogspot - mythbusting
Dark and shattered lands - MUD
Elitist Jerks - theorycraft
wowwiki.com - In-jokes
torillsin.blogspot - mythbusting
tirsdag, mars 03, 2009
Overtalelse
INF211, fjerde mars 2009.
Herbert W. Simons: Persuasion in society.
Eksempel: NRK Brennpunkt: Spillet om oljen.
kap 1: skille mellom
overtalelse (persuasion)
forhandling (inducement)
press (coercion)
Definerende kjennetegn:
Kommunikasjon
Klar hensikt om å overtale
Selvstendige avgjørelsen og handlinger av de andre.
Gråsonene: Ikke alltid tydelig om noen formidler fakta eller vrir dem i en bestemt retning. Ikke alltid like lett å være helt presis i forhold til hva man formidler.
s. 20: Overtalelse er definert som kommunikasjon laget for å ha innflytelse på den frivillige valgene og handlingene til andre.
kap 2: Tro, verdier, målgrupper, skjema
Holdning: vurdering av fenomener som gode eller dårlige.
Tro: vurdering av hva som er sant eller sannsynlig.
Verdier: vurderinger av fenomeners relative verdi.
Skjema: Holdninger er kunnskapsstrukturer. Knyttet til fordommer. En fordom er ikke nødvendigvis en negativ oppfatning, men en dom som er gjort (mening som er oppgjort) på forhånd, en for-dom.
Fishbein og Ajzen: fornuftsbasert handling - forholdet mellom holdninger, hensikter og handlinger.
kap 3: Innhold, fortielse, objektivitetsmyten og ideologier
Kommunikasjon er både om innhold og om forhold/posisjonering. Svært mye kommunikasjon er statuskommunikasjon. s. 49.
Akkurat som vi alltid kommuniserer uttrykker vi alltid noe som kan tolkes mot overtaling: holdninger og meninger som undertoner i materialet. Effektiv overtalelse kan ofte være å ikke åpenlyst overtale. s. 51
Objektivitet som overtalelse: en retorisk posisjon hvor talerens ethos hviler på at vedkommende ikke har egeninteresse, og ikke tar stilling til de ulike sidene. Fakta, tall og kvantifiserbare data oppleves ofte som svært "objektive".
Kap 13: Konflikter, samarbeid og konkurranse, konfliktkontroll, forhandlinger, debatter og den overtalende dialogen.
Sosiale konflikter er kollisjoner over delvis ikke kompatible interesser. For at to grupper skal ha interesser som ikke er kompatible, må begge være en hindring for at den andre skal kunne realisere sine interesser. s. 300 og 301.
Konflikter: symmetriske vs asymmetriske. Lik makt og innflytelse - symmetrisk konflikt. Ulike forhold - asymmetrisk konflikt.
Velg dine konflikter (Pick your battles): Bestem deg for hvorfor du vil slåss, om du vil slåss, når du vil slåss og hvordan du vil slåss.
Dialogen som overtaling: Posisjoner presenteres med dyktighet, men ikke manipulerende. Forutsetning: kombinasjon av empatisk lytting og kritisk lytting, dette er kunsten i overtalingsdialogen. s. 315.
Kap 14: Sosiale bevegelser: Hva er de, hvilke typer har vi, hvilke strategier velger de, hva er forholdet mellom sosial protest og massemedia.
En sosial bevegelse er et ikkeinstitusjonalisert fellesskap som blir vedlikeholdt for å utøve press på vegne av bevegelsen. s. 332.
I følge Simons, typer bevegelser: Reformister arbeider for lovendringer, revolusjonære vil bytte ut og endre de rådende ideologiene, motstandere vil ikke ha endring, heller hindre den og bevare status quo, (restorative) konservative/nostalgiske bevegelser vil tilbake til en tidligere, eldre og kanskje bedre livsstil, mens (expressivist) livsstilsgrupper vil endre individer, ikke institusjoner eller lover. s. 333-334
Strategier: konfrontasjoner og kulturpolitikk.
Herbert W. Simons: Persuasion in society.
Eksempel: NRK Brennpunkt: Spillet om oljen.
kap 1: skille mellom
overtalelse (persuasion)
forhandling (inducement)
press (coercion)
Definerende kjennetegn:
Kommunikasjon
Klar hensikt om å overtale
Selvstendige avgjørelsen og handlinger av de andre.
Gråsonene: Ikke alltid tydelig om noen formidler fakta eller vrir dem i en bestemt retning. Ikke alltid like lett å være helt presis i forhold til hva man formidler.
s. 20: Overtalelse er definert som kommunikasjon laget for å ha innflytelse på den frivillige valgene og handlingene til andre.
kap 2: Tro, verdier, målgrupper, skjema
Holdning: vurdering av fenomener som gode eller dårlige.
Tro: vurdering av hva som er sant eller sannsynlig.
Verdier: vurderinger av fenomeners relative verdi.
Skjema: Holdninger er kunnskapsstrukturer. Knyttet til fordommer. En fordom er ikke nødvendigvis en negativ oppfatning, men en dom som er gjort (mening som er oppgjort) på forhånd, en for-dom.
Fishbein og Ajzen: fornuftsbasert handling - forholdet mellom holdninger, hensikter og handlinger.
kap 3: Innhold, fortielse, objektivitetsmyten og ideologier
Kommunikasjon er både om innhold og om forhold/posisjonering. Svært mye kommunikasjon er statuskommunikasjon. s. 49.
Akkurat som vi alltid kommuniserer uttrykker vi alltid noe som kan tolkes mot overtaling: holdninger og meninger som undertoner i materialet. Effektiv overtalelse kan ofte være å ikke åpenlyst overtale. s. 51
Objektivitet som overtalelse: en retorisk posisjon hvor talerens ethos hviler på at vedkommende ikke har egeninteresse, og ikke tar stilling til de ulike sidene. Fakta, tall og kvantifiserbare data oppleves ofte som svært "objektive".
Kap 13: Konflikter, samarbeid og konkurranse, konfliktkontroll, forhandlinger, debatter og den overtalende dialogen.
Sosiale konflikter er kollisjoner over delvis ikke kompatible interesser. For at to grupper skal ha interesser som ikke er kompatible, må begge være en hindring for at den andre skal kunne realisere sine interesser. s. 300 og 301.
Konflikter: symmetriske vs asymmetriske. Lik makt og innflytelse - symmetrisk konflikt. Ulike forhold - asymmetrisk konflikt.
Velg dine konflikter (Pick your battles): Bestem deg for hvorfor du vil slåss, om du vil slåss, når du vil slåss og hvordan du vil slåss.
Dialogen som overtaling: Posisjoner presenteres med dyktighet, men ikke manipulerende. Forutsetning: kombinasjon av empatisk lytting og kritisk lytting, dette er kunsten i overtalingsdialogen. s. 315.
Kap 14: Sosiale bevegelser: Hva er de, hvilke typer har vi, hvilke strategier velger de, hva er forholdet mellom sosial protest og massemedia.
En sosial bevegelse er et ikkeinstitusjonalisert fellesskap som blir vedlikeholdt for å utøve press på vegne av bevegelsen. s. 332.
I følge Simons, typer bevegelser: Reformister arbeider for lovendringer, revolusjonære vil bytte ut og endre de rådende ideologiene, motstandere vil ikke ha endring, heller hindre den og bevare status quo, (restorative) konservative/nostalgiske bevegelser vil tilbake til en tidligere, eldre og kanskje bedre livsstil, mens (expressivist) livsstilsgrupper vil endre individer, ikke institusjoner eller lover. s. 333-334
Strategier: konfrontasjoner og kulturpolitikk.
mandag, februar 09, 2009
Iconography and semiotics
This lecture discusses the same topics as the lecture in september 2008. I am using most of the links from that post, but I also want to post some other links.
Byzantine Icons: 1, 2
Virgin of Compassion, "Virgin Eleousa".
From wikipedia.
Still life
Metonyny
Asyndeton
Byzantine Icons: 1, 2
Virgin of Compassion, "Virgin Eleousa".
From wikipedia.
Symbolism in icons
In the icons of Eastern Orthodoxy, and of the Early Medieval West, very little room is made for artistic license. Almost everything within the image has a symbolic aspect. Christ, the saints, and the angels all have halos. Angels (and often John the Baptist) have wings because they are messengers. Figures have consistent facial appearances, hold attributes personal to them, and use a few conventional poses.
Colour too plays an important role. Gold represents the radiance of Heaven; red, divine life. Blue is the color of human life, white is the uncreated essence of God, only used for resurrection and transfiguration of Christ. If you look at icons of Jesus and Mary: Jesus wears red undergarment with a blue outer garment (God become Human) and Mary wears a blue undergarment with a red overgarment (human was granted gifts by God), thus the doctrine of deification is conveyed by icons. Letters are symbols too. Most icons incorporate some calligraphic text naming the person or event depicted. Even this is often presented in a stylized manner.
Still life
Metonyny
Asyndeton