Gulbrandsen, Ib T. og Just, Sine N.: Strategizing Communication: Theory and Practice. Copenhagen: Samfundslitteratur. Kap. 8.
I dette kapitlet fokuserer forfatterne på at verden nå er tilgjengelig fra et objekt vi har i lommen. Via dette holder vi oss oppdatert om hva som skjer akkurat når det skjer. Eksempler er Charlie Hebdoe massakren, og flyktningekrisen. Dette forandrer hvilke valg organisasjoner kan ta, siden de når som helst kan holdes til ansvar for noe de ikke hadde forventet.
Globaliseringen er et faktum, det vi kan diskutere er om den er god, nøytral eller dårlig for oss, delt inn i tre "bølger" av tenkning. Tabell 8.1. gir en oversikt over hvordan. En konsekvens av mer informasjon er at det forandrer folks forventninger og ønsker om hvordan de vil leve, og hva som er et godt liv. Dette skaper store forflytninger av mennesker, noe Bauman deler opp i turister og vagabonder, den nye sosiale samfunnsmodellen. Samtidig oppleves en McDonaldisation - at samfunnets verdier ensrettes, vi kan finne det samme uansett hvor i verden vi reiser.
Dette fører til at konflikter blir tydeligere og mer påtrengende, fordi de eksisterende kulturkonfliktene blir mer synlige og viktigere. Samtidig blir det lokale også viktigere. Eksemplet i boken: nudler spises over hele verden, men de brukes forskjellig avhengig av hvor vi er.
Vi ser at kulturelle konflikter og opprop om kulturell enhet blir tydeligere side om side, kulturell isolasjon og kulturell diversitet er nå et dagligdags tema. Dette kommer ikke til å bli borte, siden globaliseringen er kompleks og griper inn i alle detaljer av et liv. De fleste kulturer kan best forståes som hybrider, blandinger av det autentiske og det tilgjorte.
Dagens redskap for målretting av informasjon er bedre enn noen sinne, men samtidig vet vi ingenting om hva publikum vil gjøre med vårt budskap. Hybridene fører til transgresjoner, men også til forhandlinger rundt sosiale normer, og forsterking av disse. Hybridkultur er sentralt plassert for å forhandle mellom ytterpunkter i de kulturene de er satt sammen av.
Organisasjoner forsøker gjerne å utvikle hybridkulturer gjennom tiltak for mangfold, som f. ex. å ansette nye medarbeidere fra minoritetsgrupper. Den indre kulturen i organisasjoner er så sterk at dette ofte virker mot sin hensikt: minoritetene adopterer de eksisterende verdiene heller enn å endre organisasjonen. Mangfold i en organisasjon er altså ikke en enkelt handling, men en prosess. Og hvis organisasjonen vil være i stand til å forhandle med mer enn en gruppe, har de bruk for å utvikle en hybridkultur, en kultur som har i seg mange forskjellige kulturer.
Hallahan, K. (2006), ”Responsible Online Communication.” I: K.
Fitzpatrick & C. Bronstein (red.) Ethics in Public Relations: Responsible
Advocacy. London: Sage Publications. S. 107-130.
Hallahan gir oss lister over gode og mindre gode praksiser for etisk kommunikasjon på nettet. De tar utgangspunkt i mer generelle praksiser for etisk strategisk kommunikasjon, og trekker det videre inn i internettalderen. Til tross for alderen på artikkelen er mange av retningslinjene aktuelle. På s. 116 finner vi for eksempel "ten commandments of computer ethics", ti bud som det kanskje er forbausende vanskelig å sverge på at vi alltid har overholdt.
Sentralt i artikkelen står at kommunikasjon digitalt ikke er fundamentalt anderledes enn annen kommunikasjon mellom mennesker. Likevel tillater 'nettet noen spesielle problemer. For å tenke kritisk på disse viser Spinello til tre typer moral og etikk: konsekvensbasert, pliktbasert og rettighetsbasert moral. Konsekvensbasert er en utilitaristisk form for moral, hvor det handler om opplyst egoisme: hvordan kan vi alle komme best mulig ut av en situasjon? Pliktbasert vil si at det finnes noen absolutte imperativer, enkelte ting er alltid umoralske, uansett hva målet er. Rettighetsbasert vil si at først og fremst skal noen grunnleggende rettigheter møtes.
Så følger åtte sentrale tema for et rammeverk for etisk PR på nettet:
Adgang og valgmuligheter - så mange som mulig skal ha adgang, på sin egen måte. Presist innhold - både verbalt og visuelt skal innholdet være presist og lett tilgjengelig. Uærlig praksis - det er feil å bruke andres materiale, å skjule problemer gjennom lay-out, gjøre regelverk vanskelig å finne, skjule klausuler eller kunnskap som ikke er til senderens fordel via vanskelige strukturer på nettsider og app-er. Gi seg ut for å være en annen, spoofe (etterligne) andres nettsider, lage adware og spyware, stjele privat informasjon og selge denne videre. Pålitelighet - dette inkluderer å være tilgjengelig, oppdatere nettsider eller programvare. Interaktivitet og engasjement - å svare på henvendelser, ta muligheten for interaksjon på alvor og benytte seg av den. Personalisering og tilrettelegging - dette har å gjøre med muligheten for å ta hensyn til problemer som f. ex. dysleksi, blindhet, hørselproblemer etc. Privatliv og trygghet - datasikkerhet og respekt for brukernes privatliv. Ikke del informasjon som gjør at brukerne kan identifiseres. Nytte og bruk - etisk kommunikasjon er å dele brukbar og nyttig informasjon i et format som gjør at mottakerne faktisk kan nyttiggjøre seg denne.
Eberwein, T., & C. Porlezza. (2016), “Both Sides of the Story:
Communication Ethics in Mediatized Worlds.” Journal of
Communication, 66(2): 328–342.
Denne artikkelen tar for seg problemer med forskning rundt journalistisk etikk, og hvilke konsekvenser det har for hvordan vi taler om etikk i journalistikk i dag. Nye kommunikasjonsredskaper og -modeller fører til nye problemer som hverken forskning eller journalistiske organisasjoner har redskaper til å diskutere etter kritisere. Det gjelder både form og overbygning, og inkluderer f. ex. datasikkerhet og privatliv, og den ujevne adgangen til Internettet.
Det finnes en normativ tilgang til medieetikk, som legger vekt på medienes betydning for demokratiet. Men generelt er medieetikk et spørsmål om individuell praksis og den enkelte journalistens eller organisasjonens forståelse av hva som er "korrekt" å publisere, noe som fører til forskjelligartet praksis.
Nye begreper som innføres, som netverksjournalistikk, utfordrer journalistens rolle, det samme gjør publikums deltakelse og motsvar til journalistikken. Studier av medieinstitusjoner viser at de blir i økende grad utsatt for kritikk basert på hvordan nyhetsmediene bruker og behandler tema som kommer opp på Internettet. Det gjelder Facebook og Twitter, kommentarfelt og lenker: alt berører og påvirker profesjonell journalistikk.
Artikkelen nevner tre viktige former for etikk: Gatekeeper ethics - journalistens rolle i å vedta hva som er en "sak". Relationship ethics - journalisten som ledd i et større nettverk innebærer å bygge tillit. Monomedia vs multimedia ethics - omhandler hvordan informasjonen samles, produseres, hvor innholdet kommer fra og hvordan det bearbeides i forhold til offentligheten.
I de fleste tilfelle i denne studien har ikke de Europeiske journalistiske standardene oppdaget Internettalderen. Viktige nye forandringer som må tas med i etiske retningslinjer er: Forholdet til publikum, og evnene til å svare på henvendelser eller kommentarer. Dette fører til et større behov for transparens og evne til redegjørelse. Det ser vi gjennom en rekke nye metoder: blogger som følger media, cyber-ombudsmenn, mediekritikk på sosiale medier, en form for deltakende medieregulering.
Trolling og uttrykk for hat skjer i kommentarfeltene, og det finnes måter å hanskes med dette. Problemet er at det også kan føre til utvidede problemer med filterbobler.
Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at en ny etikk automatisk skal bygges på empirisk forskning, siden det ikke er sagt at den beste måten å forholde seg til nettjournalistikk allerede finnes. Det kan hende at den skal utvikles, at vi altså taler om en etikk basert på sannsynlighet (plausability) og fornuft.
Ethicnet - samling av etiske koder for journalistikk i Europa.
Fact-checking Trump - og nyhetsmedienes etikk er mer aktuell enn noensinne.
Forskning: Fake News spres raskere på sosiale media enn faktiske nyheter.
-----
Saker vi diskuterer onsdag:
Global og lokal:
Infografikk fra 2012 - hvordan reiser en iphone for å komme til en butikk i USA?
Flyktningekrisen
Kart over krigen i Syria. Jevnlig oppdatert.
Et kart fra Aljazeera til sammenligning.
Cambridge Analytica:
Skryter av svindel og manipulasjon av data, og såkalte "honningfeller".
The Guardian: The Cambridge Analytica Files
Facebook - helt alminnelig å høste data fra Facebook.
Wired om Facebook og Cambridge Analytica.
boing boing om hvorfor ingen har gjort det enklere å unngå problemet.
Du bør sjekke dine app-innstillinger nå!
Sylvi Listhaug:
Hva hun gjorde - et angrep på Arbeiderpartiet, hvor hun hevder at de støtter terrorister. Listhaug forsøkte å slette det etter sterk kritikk, men dette er Internettet, og det finnes selvsagt skjermbilder.
Listhaug får støtte etter at hun blir kritisert - en høyreekstrem gruppe oppfordrer medlemmer om å sende blomster, og hun får flere hundre buketter til kontoret, noe hun takker for. Det blir et problem, og hun tar avstand fra disse gruppene, deriblant Facebook-gruppen "slå ring om Norge".
Dette er ikke nok, og det blir fremmet et mistillitsforslag mot Listhaug, hvor politikere på tvers av fløyer ber om at regjeringen må gjøre noe. Mandag ber Listhaug om unnskyldning åtte ganger i Stortinget.
I løpet av natt til tirsdag blir det forhandlet i regjeringen og på Stortinget. det er etter hvert klart at hvis Listhaug blir i regjeringen vil det bli stilt kabinettspørsmål, og det vil ha nok støtte til å felle regjeringen. Listhaug velger derfor å gå av som justisminister.
Hun kaller norsk politikk en barnehage, og opptrer som offer for sensur. Det fører til kommentarer i flere norske aviser, hvor jurister sier klart ifra om at dette er en helt korrekt politisk uenighet, og at hun ikke har blitt sensurert (tvert imot).
Twittermeldinger fra Utøya
----
Definisjoner av moral (og etikk) på dansk.
Definisjoner på engelsk - merk at store danske leksikon hevder at definisjonene er omvendte på dansk og engelsk.
-----
tirsdag, mars 20, 2018
tirsdag, mars 13, 2018
Identitetsformationer - Strategisk kommunikation 14.03.2018
Gulbrandsen, Ib T. og Just, Sine N. (2017): Strategizing Communication: Theory and Practice. Copenhagen: Samfundslitteratur. Kap. 7.
Dette kapitlet viser hvordan branding starter med å reflektere over organisasjonens interne kultur, og hvordan reklame ofte også har en intern målgruppe. Et sentralt poeng her er hvordan organisasjoner er avgrenset gjennom kommunikasjon. Se fig. 7.1 for hvordan kommunikasjon flyter i organisasjoner. Forhandling av medlemskap: slik bestemmes forholdet mellom publikum og organisasjonen. Organisasjonen strukturerer seg selv via kontroll og refleksjon over kommunikasjon, dette skiller den fra organiske ad-hoc bevegelser. Det er denne struktureringen av kommunikasjon som via medlemmenes praksis skaper selve organisasjonen. Aktivitetskoordinering er hvordan denne praksisen og strukturen blir styrt og spesifisert. Institusjonens posisjonering er den strømmen som mest eksplisitt er styrt i retning av omgivelsene.
Stakeholders eller interessenter: alle som har et forhold til en bestemt organisasjon. Disse kan deles i tre grupper: de mektige, de legitime og de påtrengende. Interessentene kan også sees på som "publics" - offentligheter. De er mer eller mindre selv-organiserende, noen i den grad at de skaper egne organisasjoner, og mens de er beslektet med offentligheter generelt, er de fleste mer aktive, "ville", høylydte og og motivert av egeninteresse. Noen ganger finnes en organisasjon's offentlighet før organisasjonen, og jobben består i å forstå og gjenkjenne den.
Organisasjoner som ikke forstår hva deres omgivelser består av med tanke på interessenter får store problemer. (10 biggest business scandals of 2017).
Konsekvensen for branding er at en organisasjons brand starter inne i organisasjonen. De er drevet av behovet for å tillegge et produkt ikke bare en funksjon, men også en symbolsk verdi. Det er dette som er "semio-narrative" branding. Det kommer sammen i VCI-modellen, vision, culture, image.
Marwick, A.E. (2013). Status Update: Celebrity, Publicity & Branding in the Social Media Age. New Haven: Yale University Press. Kap. 4.
Denne boken er basert på en form for sosialantropologi, og mye er derfor mer historiefortelling enn litteraturreferanser og analyse. Det vil derfor se ut som om mye av poenget er å fortelle litt mindre relevante anekdoter, men de har et innhold.
"Self-branding" er selv brandet. Det er ikke til å komme forbi at det er mulig å bygge et brand på egenhånd, men det krever innsats og et solid nettverk. Det er en reaksjon på store offentlige brands - en måte å bringe det å ha en merkevare innenfor rekkevidde for individet. Sosiale medier har gitt individer en mulighet til å bli berømte - noen av dem bare for å være berømte!
Det å selge seg selv krever orginalitet og en form for autentisitet som skal være godt planlagt. En rekke markedsføringsstrategier for individet - som også skal klare å takle reaksjonene på markedsføring. Det er emosjonelt slitsomt og opprørende. Det handler om å konstant levere interessant innhold, vedlikeholde nettverk og skape kontakt til andre i den relevante bransjen, og til publikum.
Dette kapitlet kobler denne typen selvpromosjon både til tanken om å ta makten tilbake fra de store aktørene, og til neo-liberalistisk individualisme. Flere av personene Marwick intervjuer har radikale synspunkt på hvordan finne seg til rette i samfunnet, og en egen, individuell plattform for en liten målgruppe er ideell. Og det å ha sin egen nettside eller tilstedeværelse på sosiale medier er en liten investering, selv om de fleste informantene viser til at den store investeringen er tid. Denne tiden brukes på å vedlikeholde et strengt redigert selv, hvor bare de korrekte sidene ved individet kommer ut. Se for eksempel s. 194: fem dokumenter for å planlegge hvordan selge seg selv, en plan rettet mot nettverk, blogger, CV, samtale (elevator pitch), twitter, profil med tre stikkord, etc. Selv-branding er et rollespill som skal vedlikeholdes.
Selvpromosjonens paradoks: "If one's projected self is both "authentic" and "businesslike", the assumption becomes that people never do anything that would be considered unbusinesslike, illegal or controversial in any way." (s. 199)
Hunting, K. (2015). ”Fashioning Feminine Fandom: Fashion Blogging and the Expression of Mediated Identity.” I: E. Levine (red.), Cupcakes, Pinterest and Ladyporn: Feminized Popular Culture in the Early TwentyFirst century. Urbana: University of Illinois Press. S. 116-136
Dette kapittelet tar for seg moteblogger for fans av fantasy og science fiction. Dette er en nisje innenfor en nisje. Men ved å studere nisjeblogger som dette kan vi se hvordan bearbeider og forholder seg til normene i samfunnet. De stiller spørsmål ved grensene for det akseptable i sine miljøer, og avdekker fordommer, forventninger og rammer for alt fra omgangstone til kroppspress.
Bloggene er gjerne noder i samtaler mellom flere deler av fansfæren, og på den måten er bloggene større enn seg selv, de er definert av dialogen, eller kommunikasjonen, som foregår via kommentarfeltene.
I kjernen på fanblogging finner vi autentisitet.
-----
Bystater i Hellas (Grekenland), hvordan oppsto disse?
En bonde fra eller til: Felleskjøpet - reklame og branding. Intern eller ekstern målgruppe?
På 6. plass for Danske brands 2017, Danske Spil med Lotto. Samtale og engasjement med spillerne.
Big Tobacco - reklame de er pålagt å sende.
Organisasjon som protesterer mot røyking og tobakk.
Brands - parodi.
IKEA katalogen 2015.
Produktplassering i musikkvideoer.
Blondinbella - kanskje Nordens første moteblogger eller "social influencer".
Sofie Elise - norsk rosablogger
10 danske bloggere - skal du følge dem? Danica Chloe sier så!
Men bloggere er ut, nå er det Instagram!
Josephine Skriver, en kjent dansk instagrampersonlighet i 2017.
Copenhagen Cycle Chic - motebloggen som ble en bevegelse.
Nova Cosplay - å bygge sitt eget kostyme
Fangirlblog
The Kessel Runway
Dette kapitlet viser hvordan branding starter med å reflektere over organisasjonens interne kultur, og hvordan reklame ofte også har en intern målgruppe. Et sentralt poeng her er hvordan organisasjoner er avgrenset gjennom kommunikasjon. Se fig. 7.1 for hvordan kommunikasjon flyter i organisasjoner. Forhandling av medlemskap: slik bestemmes forholdet mellom publikum og organisasjonen. Organisasjonen strukturerer seg selv via kontroll og refleksjon over kommunikasjon, dette skiller den fra organiske ad-hoc bevegelser. Det er denne struktureringen av kommunikasjon som via medlemmenes praksis skaper selve organisasjonen. Aktivitetskoordinering er hvordan denne praksisen og strukturen blir styrt og spesifisert. Institusjonens posisjonering er den strømmen som mest eksplisitt er styrt i retning av omgivelsene.
Stakeholders eller interessenter: alle som har et forhold til en bestemt organisasjon. Disse kan deles i tre grupper: de mektige, de legitime og de påtrengende. Interessentene kan også sees på som "publics" - offentligheter. De er mer eller mindre selv-organiserende, noen i den grad at de skaper egne organisasjoner, og mens de er beslektet med offentligheter generelt, er de fleste mer aktive, "ville", høylydte og og motivert av egeninteresse. Noen ganger finnes en organisasjon's offentlighet før organisasjonen, og jobben består i å forstå og gjenkjenne den.
Organisasjoner som ikke forstår hva deres omgivelser består av med tanke på interessenter får store problemer. (10 biggest business scandals of 2017).
Konsekvensen for branding er at en organisasjons brand starter inne i organisasjonen. De er drevet av behovet for å tillegge et produkt ikke bare en funksjon, men også en symbolsk verdi. Det er dette som er "semio-narrative" branding. Det kommer sammen i VCI-modellen, vision, culture, image.
Marwick, A.E. (2013). Status Update: Celebrity, Publicity & Branding in the Social Media Age. New Haven: Yale University Press. Kap. 4.
Denne boken er basert på en form for sosialantropologi, og mye er derfor mer historiefortelling enn litteraturreferanser og analyse. Det vil derfor se ut som om mye av poenget er å fortelle litt mindre relevante anekdoter, men de har et innhold.
"Self-branding" er selv brandet. Det er ikke til å komme forbi at det er mulig å bygge et brand på egenhånd, men det krever innsats og et solid nettverk. Det er en reaksjon på store offentlige brands - en måte å bringe det å ha en merkevare innenfor rekkevidde for individet. Sosiale medier har gitt individer en mulighet til å bli berømte - noen av dem bare for å være berømte!
Det å selge seg selv krever orginalitet og en form for autentisitet som skal være godt planlagt. En rekke markedsføringsstrategier for individet - som også skal klare å takle reaksjonene på markedsføring. Det er emosjonelt slitsomt og opprørende. Det handler om å konstant levere interessant innhold, vedlikeholde nettverk og skape kontakt til andre i den relevante bransjen, og til publikum.
Dette kapitlet kobler denne typen selvpromosjon både til tanken om å ta makten tilbake fra de store aktørene, og til neo-liberalistisk individualisme. Flere av personene Marwick intervjuer har radikale synspunkt på hvordan finne seg til rette i samfunnet, og en egen, individuell plattform for en liten målgruppe er ideell. Og det å ha sin egen nettside eller tilstedeværelse på sosiale medier er en liten investering, selv om de fleste informantene viser til at den store investeringen er tid. Denne tiden brukes på å vedlikeholde et strengt redigert selv, hvor bare de korrekte sidene ved individet kommer ut. Se for eksempel s. 194: fem dokumenter for å planlegge hvordan selge seg selv, en plan rettet mot nettverk, blogger, CV, samtale (elevator pitch), twitter, profil med tre stikkord, etc. Selv-branding er et rollespill som skal vedlikeholdes.
Selvpromosjonens paradoks: "If one's projected self is both "authentic" and "businesslike", the assumption becomes that people never do anything that would be considered unbusinesslike, illegal or controversial in any way." (s. 199)
Hunting, K. (2015). ”Fashioning Feminine Fandom: Fashion Blogging and the Expression of Mediated Identity.” I: E. Levine (red.), Cupcakes, Pinterest and Ladyporn: Feminized Popular Culture in the Early TwentyFirst century. Urbana: University of Illinois Press. S. 116-136
Dette kapittelet tar for seg moteblogger for fans av fantasy og science fiction. Dette er en nisje innenfor en nisje. Men ved å studere nisjeblogger som dette kan vi se hvordan bearbeider og forholder seg til normene i samfunnet. De stiller spørsmål ved grensene for det akseptable i sine miljøer, og avdekker fordommer, forventninger og rammer for alt fra omgangstone til kroppspress.
Bloggene er gjerne noder i samtaler mellom flere deler av fansfæren, og på den måten er bloggene større enn seg selv, de er definert av dialogen, eller kommunikasjonen, som foregår via kommentarfeltene.
I kjernen på fanblogging finner vi autentisitet.
-----
Bystater i Hellas (Grekenland), hvordan oppsto disse?
En bonde fra eller til: Felleskjøpet - reklame og branding. Intern eller ekstern målgruppe?
På 6. plass for Danske brands 2017, Danske Spil med Lotto. Samtale og engasjement med spillerne.
Big Tobacco - reklame de er pålagt å sende.
Organisasjon som protesterer mot røyking og tobakk.
Brands - parodi.
IKEA katalogen 2015.
Produktplassering i musikkvideoer.
Blondinbella - kanskje Nordens første moteblogger eller "social influencer".
Sofie Elise - norsk rosablogger
10 danske bloggere - skal du følge dem? Danica Chloe sier så!
Men bloggere er ut, nå er det Instagram!
Josephine Skriver, en kjent dansk instagrampersonlighet i 2017.
Copenhagen Cycle Chic - motebloggen som ble en bevegelse.
Nova Cosplay - å bygge sitt eget kostyme
Fangirlblog
The Kessel Runway
tirsdag, mars 06, 2018
En verden av forbindelser: strat. kom. 2018.
Øvelser i løpet av forelesningen onsdag 7. mars:
3 x 10 minutter i løpet av undervisningen.
1) Finn en video på Youtube og send en link til meg på Twitter, evnt. legg ut i Facebookgruppen og ping en av hjelpelærerne. Tema: Fan video! Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om videoen. (Penrod - participatory pleasure)
2) Se på ditt personlige sosiale medie nettsted. Forsøk å følge lenker som fører deg ut fra nettstedet. Hvis du sluttet å bruke dette, hva ville du gå glipp av? (van Dijk - lock in, fence off). Tenk ut et kort svar, send gjerne som tweet eller til en hjelpelærer på FB.
3) Finn en bedrift på sosiale medier, se på hva de gjør for å reagere på brukernes kommentarer. Send en lenke til meg på Twitter, evnt... Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om nettstedet og hva de gjør. (Sundararajan & Sundararajan - push vs pull)
Penrod, D. (2010). ”Writing and Rhetoric for Ludic Democracy: YouTube, Fandom and Participatory Pleasure.” I: H. Urbanski (red.), Writing and the Digital Generation. Jefferson: McFarland & Company.
Diane Penrod ser på skillet mellom det optisk korrekte og det politisk korrekte, og argumenterer for at et virtuelt demokrati er et ludisk demokrati, hvor lek og parodier er like viktige som andre former for informasjon.
Optisk korrekthet: brukerne på Youtube leker med offentlige bilder og lager nytt innhold. Gleden ved å delta er synlig i hvor mange, og også hvor flyktige, fanprodukter er. Også profesjonelle aktører lager fan-videoer - ex. DR 3 - Skamdinavisk. Fans blir på den måten deltakere heller enn seere, og de involveres i og forandrer universet de elsker.
Penrod viser til det Jenkins kaller å lese "against the grain", som Stuart Hall kaller "oppositional reading" eller "oppositional position". Dette er både interessant fantaktikk, hvor de analyserer seg fram til informasjon som ellers ikke er helt i overflaten, og god analysestrategi for forskere.
(På side 164 har Penrod en liste over begreper som er nødvendige for å forstå den videre lesningen av artikkelen. Dette er en av grunnene til at vi ber dere om å definere begreper i vitenskapelige artikler. Husk dette til dere skal skrive deres oppgave.)
Penrod viser gjennom sin analyse av tre fanfelt at fans ikke er passive og ubevisste konsumenter, men aktive deltakere som gjør tekstene til sine egne. Denne leken med teksten og alternative bruken er selve grunnlaget for det hun kaller et "ludisk demokrati".
van Dijck, J. (2013). The Culture of Connectivity: a critical history of social media. Oxford: Oxford University Press. Kap. 8. "The Ecosystem of Connective Media: Lock in, Fence off, Opt Out?"
José van Dijck ser i dette kapitlet på hvordan vår micro-adferd har makro-konsekvenser. Hun studerer hvordan algoritmer legger til rette for salg og informasjonskontroll via Google, Facebook og Twitter, hovedsaklig. Hun nevner også systemet "Klout", som følger med hvor stor gjennomslagskraft en konto har på nettet. De tre største har delt markedet seg imellom gjennom Facebook med sosiale nettverk, Twitter med trender og følgere, og Google med søkemotorer og sammenhengende plattformer. Ved å overvåke og programmere vår bruk av forskjellige plattformer, har de gjort "peer pressure" til et teknologisk system: "a hybrid social and technological force; connections between people inform automated connections and vice versa." Googles Eric Schmidt snakker om "augmented humanity". Andre kaller det "technological unconscius" - en underbevissthet vi ikke har kontroll over, og som det er vanskelig å få innsikt i.
Side 158 - 160 handler om bruk og brukere - se forelesning om de forskjellige publikum fra Aske. van Dijck legger vekt på at det opprinnelig ideologiske i deleøkonomien har vist seg å være ekstremt vanskelig å rettferdiggjøre i møtet med kommersiell drift. Hun forsøker å demonstrere brukerinvolvering gjennom eksplisitte og implisitte brukere, hvor de implisitte blir dratt inn (locked in) av mediets flyt, mens de eksplisitte velger å moderere, forandre eller motstå rollene de er tildelt fra teknologien. Fra s 160 skriver hun om innhold - content - hvor det nå i større grad handler om å administrere innhold enn å skape det. Innenfor disse mediene er vi og vårt innhold varen som selges - Facebook, Twitter og Google selger oss, våre tanker, følelser, reaksjoner og venner, til høystbydende, enten som mål for reklame, eller som datapunkt i deres analyser over trender og preferanser.
Fra s. 163 skriver hun om hvordan systemer enten er proprietære - som Apple, som ikke ønsker at andre skal kunne benytte seg av deres teknologi eller data - eller allestedesnærværende som Google, som deler alt med alle, og henter inn opplysninger om våre handlemønster fra alle steder de kan komme til med sine crawlere - edderkoppene som samler informasjon til søkemotorene. Et eksempel på Googles bruk av dele-ideologi er Google Scholar. Der kan vi finne vitenskapelige artikler fra hele verden. (Men de blir organisert etter samme geografiske og sosiale algoritmer som Googles andre søkemotorer, noe som gjør dem ustabile og upålitelige. Bruk andre metoder for å finne litteratur i tillegg til Google! - Torill.)
Opting out: krever konstant oppmerksomhet på hvordan plattformer fungerer, hva de gjør for meg med oss, og hvordan de kan brukes til vår fordel. Det krever også konstant oppmerksomhet på sosiale og kulturelle normer. Hva er det forventet at vi skal få med oss og dele?
s. 175: "... it is important to make explicit the ideological structures that undergird microsystems and their ecology."
Sundararajan, B., & M. Sundararajan (2013). “Like Us on Facebook and Follow Us on Twitter: Corporate Identity Management across Social Media Platforms.” I: C. Cunningham (red.), Social Networking and Impression Management. London: Lexington Books. S. 129-148.
Sundararajan og Sundararajan har en artikkel med en ganske direkte argumentasjon for hvorfor organisasjoner bør ha en gjennomtenkt strategi for sosiale medier som går videre enn en direkte fortjeneste. De sentrale begrepene er identitet, CSR - Corporate Social Responsibility - og push vs pull kommunikasjon.
(Bildet er hentet herfra)
I denne artikkelen behandles organisasjoner langt på vei som om de er personer, og reglene om tillit gjelder som for individer, men det er understreket at ikke alle organisasjoner forstår at de er nødt til å bygge denne tilliten gjennom å være til stede for publikum. De er vant til enten push (sende informasjonen til mottakeren, reklame, annonser, oppsøkende virksomhet) eller pull (gjøre informasjonen tilgjengelig for når brukeren vil ha den) strategi. Sosiale medier krever konstant vedlikehold og nettverksbygging, mer likt et personlig forhold enn tidligere massekommunikajsonsmodeller.
----
Skam fanvideo med "O Helga Natt".
Danske lærere i Skam-stil.
Hva annonsører vet om oss.
Hvordan Facebook velger annonser for oss.
NB: irriterende video med reklame: Hvordan se alt Google vet om deg.
Klout og Klout score.
XKCD om Klout.
Klout ble solgt og brukt i sine enkelte deler - men folk flest sluttet å bry seg om sin Klout score.
Opinionslederteorien eller tostegshypotesen.
Wikipedia om markedsundersøkelser, en kortfattet artikkel med litt nyttig terminologi (i alle fall i dag. :) )
Tragedy of the commons - Almenningens tragedie - enkel liten video om konseptet.
Commercial stupidity - de verste markedsføringsforsøkene i 2017.
Stephen Colbert om Kendall Jenner's "attractive lives matter" annonse. Se fra ca 5.28.
Tiki Torches - hvordan en fakkel ble bildet på amerikansk rasisme.
3 x 10 minutter i løpet av undervisningen.
1) Finn en video på Youtube og send en link til meg på Twitter, evnt. legg ut i Facebookgruppen og ping en av hjelpelærerne. Tema: Fan video! Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om videoen. (Penrod - participatory pleasure)
2) Se på ditt personlige sosiale medie nettsted. Forsøk å følge lenker som fører deg ut fra nettstedet. Hvis du sluttet å bruke dette, hva ville du gå glipp av? (van Dijk - lock in, fence off). Tenk ut et kort svar, send gjerne som tweet eller til en hjelpelærer på FB.
3) Finn en bedrift på sosiale medier, se på hva de gjør for å reagere på brukernes kommentarer. Send en lenke til meg på Twitter, evnt... Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om nettstedet og hva de gjør. (Sundararajan & Sundararajan - push vs pull)
Penrod, D. (2010). ”Writing and Rhetoric for Ludic Democracy: YouTube, Fandom and Participatory Pleasure.” I: H. Urbanski (red.), Writing and the Digital Generation. Jefferson: McFarland & Company.
Diane Penrod ser på skillet mellom det optisk korrekte og det politisk korrekte, og argumenterer for at et virtuelt demokrati er et ludisk demokrati, hvor lek og parodier er like viktige som andre former for informasjon.
Optisk korrekthet: brukerne på Youtube leker med offentlige bilder og lager nytt innhold. Gleden ved å delta er synlig i hvor mange, og også hvor flyktige, fanprodukter er. Også profesjonelle aktører lager fan-videoer - ex. DR 3 - Skamdinavisk. Fans blir på den måten deltakere heller enn seere, og de involveres i og forandrer universet de elsker.
Penrod viser til det Jenkins kaller å lese "against the grain", som Stuart Hall kaller "oppositional reading" eller "oppositional position". Dette er både interessant fantaktikk, hvor de analyserer seg fram til informasjon som ellers ikke er helt i overflaten, og god analysestrategi for forskere.
(På side 164 har Penrod en liste over begreper som er nødvendige for å forstå den videre lesningen av artikkelen. Dette er en av grunnene til at vi ber dere om å definere begreper i vitenskapelige artikler. Husk dette til dere skal skrive deres oppgave.)
Penrod viser gjennom sin analyse av tre fanfelt at fans ikke er passive og ubevisste konsumenter, men aktive deltakere som gjør tekstene til sine egne. Denne leken med teksten og alternative bruken er selve grunnlaget for det hun kaller et "ludisk demokrati".
van Dijck, J. (2013). The Culture of Connectivity: a critical history of social media. Oxford: Oxford University Press. Kap. 8. "The Ecosystem of Connective Media: Lock in, Fence off, Opt Out?"
José van Dijck ser i dette kapitlet på hvordan vår micro-adferd har makro-konsekvenser. Hun studerer hvordan algoritmer legger til rette for salg og informasjonskontroll via Google, Facebook og Twitter, hovedsaklig. Hun nevner også systemet "Klout", som følger med hvor stor gjennomslagskraft en konto har på nettet. De tre største har delt markedet seg imellom gjennom Facebook med sosiale nettverk, Twitter med trender og følgere, og Google med søkemotorer og sammenhengende plattformer. Ved å overvåke og programmere vår bruk av forskjellige plattformer, har de gjort "peer pressure" til et teknologisk system: "a hybrid social and technological force; connections between people inform automated connections and vice versa." Googles Eric Schmidt snakker om "augmented humanity". Andre kaller det "technological unconscius" - en underbevissthet vi ikke har kontroll over, og som det er vanskelig å få innsikt i.
Side 158 - 160 handler om bruk og brukere - se forelesning om de forskjellige publikum fra Aske. van Dijck legger vekt på at det opprinnelig ideologiske i deleøkonomien har vist seg å være ekstremt vanskelig å rettferdiggjøre i møtet med kommersiell drift. Hun forsøker å demonstrere brukerinvolvering gjennom eksplisitte og implisitte brukere, hvor de implisitte blir dratt inn (locked in) av mediets flyt, mens de eksplisitte velger å moderere, forandre eller motstå rollene de er tildelt fra teknologien. Fra s 160 skriver hun om innhold - content - hvor det nå i større grad handler om å administrere innhold enn å skape det. Innenfor disse mediene er vi og vårt innhold varen som selges - Facebook, Twitter og Google selger oss, våre tanker, følelser, reaksjoner og venner, til høystbydende, enten som mål for reklame, eller som datapunkt i deres analyser over trender og preferanser.
Fra s. 163 skriver hun om hvordan systemer enten er proprietære - som Apple, som ikke ønsker at andre skal kunne benytte seg av deres teknologi eller data - eller allestedesnærværende som Google, som deler alt med alle, og henter inn opplysninger om våre handlemønster fra alle steder de kan komme til med sine crawlere - edderkoppene som samler informasjon til søkemotorene. Et eksempel på Googles bruk av dele-ideologi er Google Scholar. Der kan vi finne vitenskapelige artikler fra hele verden. (Men de blir organisert etter samme geografiske og sosiale algoritmer som Googles andre søkemotorer, noe som gjør dem ustabile og upålitelige. Bruk andre metoder for å finne litteratur i tillegg til Google! - Torill.)
Opting out: krever konstant oppmerksomhet på hvordan plattformer fungerer, hva de gjør for meg med oss, og hvordan de kan brukes til vår fordel. Det krever også konstant oppmerksomhet på sosiale og kulturelle normer. Hva er det forventet at vi skal få med oss og dele?
s. 175: "... it is important to make explicit the ideological structures that undergird microsystems and their ecology."
Sundararajan, B., & M. Sundararajan (2013). “Like Us on Facebook and Follow Us on Twitter: Corporate Identity Management across Social Media Platforms.” I: C. Cunningham (red.), Social Networking and Impression Management. London: Lexington Books. S. 129-148.
Sundararajan og Sundararajan har en artikkel med en ganske direkte argumentasjon for hvorfor organisasjoner bør ha en gjennomtenkt strategi for sosiale medier som går videre enn en direkte fortjeneste. De sentrale begrepene er identitet, CSR - Corporate Social Responsibility - og push vs pull kommunikasjon.
I denne artikkelen behandles organisasjoner langt på vei som om de er personer, og reglene om tillit gjelder som for individer, men det er understreket at ikke alle organisasjoner forstår at de er nødt til å bygge denne tilliten gjennom å være til stede for publikum. De er vant til enten push (sende informasjonen til mottakeren, reklame, annonser, oppsøkende virksomhet) eller pull (gjøre informasjonen tilgjengelig for når brukeren vil ha den) strategi. Sosiale medier krever konstant vedlikehold og nettverksbygging, mer likt et personlig forhold enn tidligere massekommunikajsonsmodeller.
----
Skam fanvideo med "O Helga Natt".
Danske lærere i Skam-stil.
Hva annonsører vet om oss.
Hvordan Facebook velger annonser for oss.
NB: irriterende video med reklame: Hvordan se alt Google vet om deg.
Klout og Klout score.
XKCD om Klout.
Klout ble solgt og brukt i sine enkelte deler - men folk flest sluttet å bry seg om sin Klout score.
Opinionslederteorien eller tostegshypotesen.
Wikipedia om markedsundersøkelser, en kortfattet artikkel med litt nyttig terminologi (i alle fall i dag. :) )
Tragedy of the commons - Almenningens tragedie - enkel liten video om konseptet.
Commercial stupidity - de verste markedsføringsforsøkene i 2017.
Stephen Colbert om Kendall Jenner's "attractive lives matter" annonse. Se fra ca 5.28.
Tiki Torches - hvordan en fakkel ble bildet på amerikansk rasisme.
tirsdag, februar 13, 2018
Overtalelse: Strategisk kommunikasjon 14 februar 2018
Vi starter dagen med "I can't keep quiet" med Milk
Strategizing communication: Gulbrandsen og Just, 2017.
Denne boken er allerede et sammendrag av en rekke teorier, og det er derfor vanskelig å lage et sammendrag av den. Les på slutten av hvert kapittel, hvor dere finner en oversikt over viktige tema. Noen viktige poeng fra dagens to kapitler er:
Kap 2
Strategi er et redskap for ledelsen og organisasjonen. Det handler om å få en fordel i kommunikasjonsprosessen. Det er en kontrollert, formell prosess som hviler på analyse og forskning.
Kapitlet siterer Sun Tzu, Krigens kunst, og Niccolò Machiavelli, Fyrsten. Relevansen av disse ligger i at begge vektlegger kunnskap om motstanderen, kunnskap om ens egne ressurser og evner, og et godt image. Det tar også for seg Carl von Clausewitz, som understreker behovet for fleksibilitet i enhver strategi, og at den ikke kan være fullstendig rasjonell og statisk, men avhenger av følelser, både blant de som utfører den, og de som blir "utsatt" for den.
Nyere teoretikere: Alfred D. Chandler argumenterte for at struktur følger strategi, altså at organisasjonen skal formes for å utføre strategien. Igor Ansoff skriver om strategisk kommunikasjon i organisasjoner, og deler organisasjonens fokus inn i tre deler: strategisk, administrativt og operativt. Han understreker også at en organisasjon har et stort utvalg av mulige strategier, og den som vil fungere best er den som passer med organisasjonens omgivelser.
SWOT: Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats. Eksempel på SWOT analyse av et nettsted.
(analyser Kræftens Bekæmpelse) NB: Interne og eksterne faktorer med innflytelse på kommunikasjon.
Michael Porter: fem krefter med innflytelse på et marked: rivaler, leverandører, kunder, nye aktører og alternative produkter. Porters generiske strategier (s 77) fører oss bort fra krigføring og inn på salg og markedstenkning. Sidene 77-82 omhandler forskjellige markedstyper: monopol, oligopoli (noen få store leverandører), hyperkonkurranse og et homogent marked. Sidene 82-86 tar for seg PESTEL rammeverket: "political, economic, social, technological, environmental and legal." Sentralt her er å forstå kreftene som omgir organisasjonen og har betydning for effektiviteten av deres budskap.
Kap. 5
Davis Smith: Kommunikasjonsprosesser er dynamiske, rotede og betingede. Videre finnes det ikke noen "utenfor" i kommunikasjon.
Se s. 164 for sammendrag av hovedpunkt i kapitlet. 1) felles meningsskaping, 2) kan ikke planlegges rasjonelt og lineært, men er alltid del av en videre prosess, 3) kommunikatører er deltakere i en åpen og vedvarende prosess heller enn planleggere av en enkelt kampanje.
s. 165: Encoding/decoding med Stuart Hall (Stuart Hall's cultural legacy). Dette er en av de teoriene dere møter her som har overlevd best. Det er sentralt for det som kalles mottakerstudier, "reception studies", og spørsmålet er "hvordan mottar og bruker publikum medieprodukter på forskjellige måter?" Hall understreker at senderen gjør ting med ord, og beskriver talehandlinger. Men samtidig understreker han at det er ikke senderen som avgjør om et produkt blir en suksess. Det er mottakeren.
Basert på Cultural Studies tradisjonen eller det som også kalles Birminghamskolen, ser de på kommunikasjon som en prosess. S. 175 har et sitat fra et tidligere arbeide av forfatterne: "Instead, it should be fully realised that communication does not exist anywhere outside of the communicative process." Innenfor strategisk kommunikasjon er dette radikalt, siden det går bort fra ideen om at kommunikasjon er en vare som kan selges, men en prosess som skal vedlikeholdes. De legger vekt på strategisk kommunikasjon som resultat av interaksjon mellom hvordan mottakerne (leser, lytter, seer) reagerer, konteksten og talemønstre. (Min kommentar: Dette kan dere også kjenne igjen i diskusjoner av Grunig's modeller for excellence i Public Relations.) Dette skiftet fra kommunikasjon som overføring til kommunikasjon som prosess er et av de sentrale punktene i boken.
Claude Shannon, kjent som informasjonsteoriens far, kodeknekker og første forfatter for Shannon og Weavers kommunikasjonsmodell.
Norsk Rødt Fe - verdens beste ku (Se Ansoff's bruk av kuen som bilde for produksjon)
Simons, H. W. (2001) Persuasion in Society. London, Sage publication. Chapt. 2
The Psychology of Persuasion
Holdninger (attitudes) er satt sammen av overbevisninger (beliefs) og verdier (values). Holdninger fungerer som kunnskapsstrukturer, eller skjema, som hjelper oss å filtrere informasjon. Artikkelen bruker Clinton-affæren som eksempel, vi ser på valget av Trump i undervisningen.
I denne artikkelen er holdninger en vurdering av hvorvidt en gitt ting/situasjon er god eller dårlig. Overbevisninger er vurderinger av hva som er sant eller sannsynlig. Verdier er vurderinger av hva noe er verd, hvor viktig det er. Endelige verdier (terminal values) er mål i seg selv, som f. ex. lykke. Alle disse er forbundet. For å forandre en holdning kan vi appellere til verdier eller overbevisning, for eksempel.
Overtalelse skjer ikke direkte, men gradvis. Vi kan forme en respons, styrke en respons, eller forandre en respons, men sjelden direkte forandre holdningen. Derimot kan holdningen flyttes til å omfatte responsen. Overtalelse er ikke noe som skjer i ett, men er en prosess. Modellene 2.1, 2.2 og 2.3 demonstrerer dette.
Skjema er holdninger som kunnskapsstrukturer, formet av verdier og overbevisning, og de styrer hvordan vi lærer. Eksempelet i boka er om velferdsreformen i USA, og viser hvordan de skaper fordommer.
Vi skal se på en effektiv manipulasjon av skjema: Adam ruins everything fra youtube snakker om McDonalds og kaffeskandalen.
Fra holdninger til handlinger - subjektive normer. Hvorfor kan en som er mot (prevensjonspiller i dette tilfellet) likevel bruke det de er imot? Fishbein og Ajzen taler om intensjoner, som er en kombinasjon av holdning til oppførsel, og subjektive normer. Handlingene avhenger så av forholdet mellom andres oppfatning av oss (attitudes towards behavior) og vår egen vilje (subjective norms).
Direkte og perifer rute til overtalelse. Den direkte er transparent, for vi kan vise til den rasjonelle logikken i avgjørelsene som fører fra A til B, den tar gjerne mer tid, siden vi tenker over hvert steg. Den perifere ruten er uklar, for den avhenger av fordommer og tidligere handlinger og ideer, og er ofte raskere, siden vi ikke gjør oss bevisst hvert steg av prosessen.
Hvor hurtig kan en vits misforståes: https://www.snopes.com/did-trump-tweet-president-dow-joans/
Til slutt: overtalelse ved å balansere og bringe ut av balanse. Anders liker Lise, og Anders liker Pizza, men Lise liker ikke pizza. Kan Anders fortsette å like Lise? Kan Lise like Anders? Dette er en triade i ubalanse. For å bringe denne i balanse kan følgende skje. a) Anders slutter å like Pizza. b) Anders slutter å like Lise. c) Lise begynner å like Pizza.
Benoit W. L. and P. J. Benoit. (2008). Persuasive Messages, the Process of Influence. Malden: Blackwell Publishing. Chap. 8.
Dette kapittelet er en eneste lang liste med oversikt over forskjellige symboler og stilarter. Det som er verd å merke seg er at de alle kan brukes til overtalelse, men at de alle kan komme til å slå tilbake. For dere fungerer dette kapitlet best som en referanse mens dere er i den innledende fasen av å analysere en tekst. Den går gjennom teorier og begreper for tekstanalyse, når dere ser etter overtalelse. På slutten av kapitlet er det en ordliste dere kan ha god nytte av.
Vi ser på
Pepe the Frog
Pussyhats - merk: å følge denne lenken kan føre til ufine bilder og reklamer på grunn av algoritmene som leser populære søkeord.
Trumps talestil.
Blom J. N. og K. Reinecke. (2016). "Derfor skal du lese denne artikel: Retoriske stiltræk i nyhedsmediernes rubrikker på nettet." Rhetorica Scandinavica (71-72): 72-93.
Denne artikkelen er også en nyttig oversikt for analyse. De ser på hvordan nettjournalister overtaler oss til å klikke inn på nettsidene, og beskriver følgende elementer.
Kataforer - fremadpekende setninger. (Den er jo ganske underholdende, den serien du ser på Netflix.)
Resumerende, spørrende og oppfordrende rubrikker. (Overskrifter som gjør at du ønsker å fylle ut helheten.)
Slørete rolleledd, ellipset og kataforer. (Utelater detaljer som gjør at du er nødt til å klikke for å få svar.)
Blikkfang. (Første ord er dramatisk og oppsiktsvekkende.)
Fynd. (Språklig kompakt og malende.)
Stilistiske operasjoner - se tabell 1 for en oversikt over eksempler.
Troper. (Bildespråk og metaforer, f. ex. "The good, the bad and the ugly" og de uendelige variasjonene av dette.) Se liste s 89 for en rekke typiske troper.
Disse virkemidlene skal pirre nysgjerrigheten, bryte forventningene, aktivere forestillingsevnen og stimulere symmetrisk tenkning. Alt for å få leseren til å fortsette videre inn i teksten.
-------------------
Forbindelsesleddet mellom disse forskjellige artiklene er kultur og kvalitativ analyse. Strategisk kommunikasjon er en fortolkende og kvalitativ kunst, ikke faktuell og kvantitativ. Fakta, tall og kvantitative metoder er viktige redskaper som brukes med nensom, fortolkende hånd.
Strategizing communication: Gulbrandsen og Just, 2017.
Denne boken er allerede et sammendrag av en rekke teorier, og det er derfor vanskelig å lage et sammendrag av den. Les på slutten av hvert kapittel, hvor dere finner en oversikt over viktige tema. Noen viktige poeng fra dagens to kapitler er:
Kap 2
Strategi er et redskap for ledelsen og organisasjonen. Det handler om å få en fordel i kommunikasjonsprosessen. Det er en kontrollert, formell prosess som hviler på analyse og forskning.
Kapitlet siterer Sun Tzu, Krigens kunst, og Niccolò Machiavelli, Fyrsten. Relevansen av disse ligger i at begge vektlegger kunnskap om motstanderen, kunnskap om ens egne ressurser og evner, og et godt image. Det tar også for seg Carl von Clausewitz, som understreker behovet for fleksibilitet i enhver strategi, og at den ikke kan være fullstendig rasjonell og statisk, men avhenger av følelser, både blant de som utfører den, og de som blir "utsatt" for den.
Nyere teoretikere: Alfred D. Chandler argumenterte for at struktur følger strategi, altså at organisasjonen skal formes for å utføre strategien. Igor Ansoff skriver om strategisk kommunikasjon i organisasjoner, og deler organisasjonens fokus inn i tre deler: strategisk, administrativt og operativt. Han understreker også at en organisasjon har et stort utvalg av mulige strategier, og den som vil fungere best er den som passer med organisasjonens omgivelser.
SWOT: Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats. Eksempel på SWOT analyse av et nettsted.
(analyser Kræftens Bekæmpelse) NB: Interne og eksterne faktorer med innflytelse på kommunikasjon.
Michael Porter: fem krefter med innflytelse på et marked: rivaler, leverandører, kunder, nye aktører og alternative produkter. Porters generiske strategier (s 77) fører oss bort fra krigføring og inn på salg og markedstenkning. Sidene 77-82 omhandler forskjellige markedstyper: monopol, oligopoli (noen få store leverandører), hyperkonkurranse og et homogent marked. Sidene 82-86 tar for seg PESTEL rammeverket: "political, economic, social, technological, environmental and legal." Sentralt her er å forstå kreftene som omgir organisasjonen og har betydning for effektiviteten av deres budskap.
Kap. 5
Davis Smith: Kommunikasjonsprosesser er dynamiske, rotede og betingede. Videre finnes det ikke noen "utenfor" i kommunikasjon.
Se s. 164 for sammendrag av hovedpunkt i kapitlet. 1) felles meningsskaping, 2) kan ikke planlegges rasjonelt og lineært, men er alltid del av en videre prosess, 3) kommunikatører er deltakere i en åpen og vedvarende prosess heller enn planleggere av en enkelt kampanje.
s. 165: Encoding/decoding med Stuart Hall (Stuart Hall's cultural legacy). Dette er en av de teoriene dere møter her som har overlevd best. Det er sentralt for det som kalles mottakerstudier, "reception studies", og spørsmålet er "hvordan mottar og bruker publikum medieprodukter på forskjellige måter?" Hall understreker at senderen gjør ting med ord, og beskriver talehandlinger. Men samtidig understreker han at det er ikke senderen som avgjør om et produkt blir en suksess. Det er mottakeren.
Basert på Cultural Studies tradisjonen eller det som også kalles Birminghamskolen, ser de på kommunikasjon som en prosess. S. 175 har et sitat fra et tidligere arbeide av forfatterne: "Instead, it should be fully realised that communication does not exist anywhere outside of the communicative process." Innenfor strategisk kommunikasjon er dette radikalt, siden det går bort fra ideen om at kommunikasjon er en vare som kan selges, men en prosess som skal vedlikeholdes. De legger vekt på strategisk kommunikasjon som resultat av interaksjon mellom hvordan mottakerne (leser, lytter, seer) reagerer, konteksten og talemønstre. (Min kommentar: Dette kan dere også kjenne igjen i diskusjoner av Grunig's modeller for excellence i Public Relations.) Dette skiftet fra kommunikasjon som overføring til kommunikasjon som prosess er et av de sentrale punktene i boken.
Claude Shannon, kjent som informasjonsteoriens far, kodeknekker og første forfatter for Shannon og Weavers kommunikasjonsmodell.
Norsk Rødt Fe - verdens beste ku (Se Ansoff's bruk av kuen som bilde for produksjon)
Simons, H. W. (2001) Persuasion in Society. London, Sage publication. Chapt. 2
The Psychology of Persuasion
Holdninger (attitudes) er satt sammen av overbevisninger (beliefs) og verdier (values). Holdninger fungerer som kunnskapsstrukturer, eller skjema, som hjelper oss å filtrere informasjon. Artikkelen bruker Clinton-affæren som eksempel, vi ser på valget av Trump i undervisningen.
I denne artikkelen er holdninger en vurdering av hvorvidt en gitt ting/situasjon er god eller dårlig. Overbevisninger er vurderinger av hva som er sant eller sannsynlig. Verdier er vurderinger av hva noe er verd, hvor viktig det er. Endelige verdier (terminal values) er mål i seg selv, som f. ex. lykke. Alle disse er forbundet. For å forandre en holdning kan vi appellere til verdier eller overbevisning, for eksempel.
Overtalelse skjer ikke direkte, men gradvis. Vi kan forme en respons, styrke en respons, eller forandre en respons, men sjelden direkte forandre holdningen. Derimot kan holdningen flyttes til å omfatte responsen. Overtalelse er ikke noe som skjer i ett, men er en prosess. Modellene 2.1, 2.2 og 2.3 demonstrerer dette.
Skjema er holdninger som kunnskapsstrukturer, formet av verdier og overbevisning, og de styrer hvordan vi lærer. Eksempelet i boka er om velferdsreformen i USA, og viser hvordan de skaper fordommer.
Vi skal se på en effektiv manipulasjon av skjema: Adam ruins everything fra youtube snakker om McDonalds og kaffeskandalen.
Fra holdninger til handlinger - subjektive normer. Hvorfor kan en som er mot (prevensjonspiller i dette tilfellet) likevel bruke det de er imot? Fishbein og Ajzen taler om intensjoner, som er en kombinasjon av holdning til oppførsel, og subjektive normer. Handlingene avhenger så av forholdet mellom andres oppfatning av oss (attitudes towards behavior) og vår egen vilje (subjective norms).
Direkte og perifer rute til overtalelse. Den direkte er transparent, for vi kan vise til den rasjonelle logikken i avgjørelsene som fører fra A til B, den tar gjerne mer tid, siden vi tenker over hvert steg. Den perifere ruten er uklar, for den avhenger av fordommer og tidligere handlinger og ideer, og er ofte raskere, siden vi ikke gjør oss bevisst hvert steg av prosessen.
Hvor hurtig kan en vits misforståes: https://www.snopes.com/did-trump-tweet-president-dow-joans/
Til slutt: overtalelse ved å balansere og bringe ut av balanse. Anders liker Lise, og Anders liker Pizza, men Lise liker ikke pizza. Kan Anders fortsette å like Lise? Kan Lise like Anders? Dette er en triade i ubalanse. For å bringe denne i balanse kan følgende skje. a) Anders slutter å like Pizza. b) Anders slutter å like Lise. c) Lise begynner å like Pizza.
Benoit W. L. and P. J. Benoit. (2008). Persuasive Messages, the Process of Influence. Malden: Blackwell Publishing. Chap. 8.
Dette kapittelet er en eneste lang liste med oversikt over forskjellige symboler og stilarter. Det som er verd å merke seg er at de alle kan brukes til overtalelse, men at de alle kan komme til å slå tilbake. For dere fungerer dette kapitlet best som en referanse mens dere er i den innledende fasen av å analysere en tekst. Den går gjennom teorier og begreper for tekstanalyse, når dere ser etter overtalelse. På slutten av kapitlet er det en ordliste dere kan ha god nytte av.
Vi ser på
Pepe the Frog
Pussyhats - merk: å følge denne lenken kan føre til ufine bilder og reklamer på grunn av algoritmene som leser populære søkeord.
Trumps talestil.
Blom J. N. og K. Reinecke. (2016). "Derfor skal du lese denne artikel: Retoriske stiltræk i nyhedsmediernes rubrikker på nettet." Rhetorica Scandinavica (71-72): 72-93.
Denne artikkelen er også en nyttig oversikt for analyse. De ser på hvordan nettjournalister overtaler oss til å klikke inn på nettsidene, og beskriver følgende elementer.
Kataforer - fremadpekende setninger. (Den er jo ganske underholdende, den serien du ser på Netflix.)
Resumerende, spørrende og oppfordrende rubrikker. (Overskrifter som gjør at du ønsker å fylle ut helheten.)
Slørete rolleledd, ellipset og kataforer. (Utelater detaljer som gjør at du er nødt til å klikke for å få svar.)
Blikkfang. (Første ord er dramatisk og oppsiktsvekkende.)
Fynd. (Språklig kompakt og malende.)
Stilistiske operasjoner - se tabell 1 for en oversikt over eksempler.
Troper. (Bildespråk og metaforer, f. ex. "The good, the bad and the ugly" og de uendelige variasjonene av dette.) Se liste s 89 for en rekke typiske troper.
Disse virkemidlene skal pirre nysgjerrigheten, bryte forventningene, aktivere forestillingsevnen og stimulere symmetrisk tenkning. Alt for å få leseren til å fortsette videre inn i teksten.
-------------------
Forbindelsesleddet mellom disse forskjellige artiklene er kultur og kvalitativ analyse. Strategisk kommunikasjon er en fortolkende og kvalitativ kunst, ikke faktuell og kvantitativ. Fakta, tall og kvantitative metoder er viktige redskaper som brukes med nensom, fortolkende hånd.
onsdag, november 23, 2016
Transmedial storytelling 24.11.2016
Have we managed to create a storyworld?
Have we achieved transmediality?
Is there a franchise in this?
Do we invite others to participate?
What do we offer a "Behind the Veil" fan?
A Prezi discussing Marie-Laure Ryan's article.
Using the example of Skam from NRK:
Expansion - minor figures gets larger roles.
Modification - presenting different versions of the protoworld
Transposition - moving the world in Space or time. This is hard to demonstrate using Skam, but easier with LEGO.
Brickartist building art from LEGO.
Tintin game.
Hero with a thousand faces, J. Campbell, summary from wikipedia.
LEGO refuses to sell bricks to artist Ai WeiWei, then repents.
Ai Weiwei's art at Alcatraz.
Wired describes the Maori Cyber attack on BZPower
About the Maori activist attack on BZPower
Counter strike against the Maori activists
The Guardian on the Maori victory of LEGO
Tales of the Tohunga described at Brickipedia
Challenge of the day:
We want to promote a show, but we don't want anybody to know we are doing it.
How do we use transmedia? Why do we use transmedia?
Have we achieved transmediality?
Is there a franchise in this?
Do we invite others to participate?
What do we offer a "Behind the Veil" fan?
A Prezi discussing Marie-Laure Ryan's article.
Using the example of Skam from NRK:
Expansion - minor figures gets larger roles.
Modification - presenting different versions of the protoworld
Transposition - moving the world in Space or time. This is hard to demonstrate using Skam, but easier with LEGO.
Brickartist building art from LEGO.
Tintin game.
Hero with a thousand faces, J. Campbell, summary from wikipedia.
LEGO refuses to sell bricks to artist Ai WeiWei, then repents.
Ai Weiwei's art at Alcatraz.
Wired describes the Maori Cyber attack on BZPower
About the Maori activist attack on BZPower
Counter strike against the Maori activists
The Guardian on the Maori victory of LEGO
Tales of the Tohunga described at Brickipedia
Challenge of the day:
We want to promote a show, but we don't want anybody to know we are doing it.
How do we use transmedia? Why do we use transmedia?
onsdag, november 02, 2016
Transmedial storytelling 3rd of November
Interconnected media, strategic cross-media
Last year's entry with links.
Lord of the ring lego game cutscenes.
Sherlock Fanfic - NSFW.
Sherlock/Dr Who crossover fanfic.
Ten interactive stories. These are a mix of media, but not necessarily transmedial. They are still interesting for how they mix media not normally considered combined, and how they break or play with linerarity.
Social media/video integration, Periscope and Meerkat/houseparty.
Alternate reality games: Project Architeutis - from the American Navy, on Facebook.
Social media branding - engaging with users to tell the story of a box. Zappo's delivery box.
Increasing interest for Wikipedia by using Pinterest.
Orlando shooting Fusion news coverage - from different media and different points of view.
#Morethanmean - creating a story from fragments online, repositioning the messages and words and then recounting the story, to see it be retold in new fragments over different media.
New storytelling genres in journalism; Snowfall from New York Times, Gutten i plastposen from Dagbladet.
"Native transmedia journalism" - many sources pulled together into growing and developing stories.
Crossover fanfiction: Sherlock Holmes and Dr. Who.
Last year's entry with links.
Lord of the ring lego game cutscenes.
Sherlock Fanfic - NSFW.
Sherlock/Dr Who crossover fanfic.
Ten interactive stories. These are a mix of media, but not necessarily transmedial. They are still interesting for how they mix media not normally considered combined, and how they break or play with linerarity.
Social media/video integration, Periscope and Meerkat/houseparty.
Alternate reality games: Project Architeutis - from the American Navy, on Facebook.
Social media branding - engaging with users to tell the story of a box. Zappo's delivery box.
Increasing interest for Wikipedia by using Pinterest.
Orlando shooting Fusion news coverage - from different media and different points of view.
#Morethanmean - creating a story from fragments online, repositioning the messages and words and then recounting the story, to see it be retold in new fragments over different media.
New storytelling genres in journalism; Snowfall from New York Times, Gutten i plastposen from Dagbladet.
"Native transmedia journalism" - many sources pulled together into growing and developing stories.
Crossover fanfiction: Sherlock Holmes and Dr. Who.
onsdag, oktober 05, 2016
Transmedial storytelling Oct. 6th. 2016
Jenkins - Transmedia Storytelling 101
Eisenstein - Battleship Potemkin, Odessa steps scene.
Battleship Potemkin resumé from Wikipedia.
Game of Thrones games.
Game of Thrones game described on Wikipedia.
Eisenstein - Battleship Potemkin, Odessa steps scene.
Battleship Potemkin resumé from Wikipedia.
Game of Thrones games.
Game of Thrones game described on Wikipedia.
tirsdag, oktober 04, 2016
Bildet former verden
Ravenna, Den nye St. Apollinare basilikaen fra ca 600 etter Kristus.
Facebook diskusjon om vietnambildet - Aftenpostens åpne brev til Mark Zuckerberg.
Bildet av Kim Phuc fra Vietnam etter napalm-bombing under vietnamkrigen forandret verdens syn på krigen. Daily Mail Online har et intervju med den voksne kvinnen.
Kopenhagen art guide om Ulrik Heltoft's utstilling på Gammel Holte Gård.
Bilder som grunnlag for et fagfelt: etnografi
Mer om John Thomsons bilder
Top 10 doctored photos - slideshow
Dansk stumfilm fra 1911, Balletdanserinden.
Danske filmhistoriske klipp.
Den Hvide Slavehandel - Danmarks, og kanskje verdens, første spillefilm.
Et eksempel på Japansk Benshi i moderne tid.
Dokumentar om de første danske talefilmer, "Eskimo" og "Præsten i Vejlby."
Dansk filminstitutt - dansk filmhistorie.
Facebook diskusjon om vietnambildet - Aftenpostens åpne brev til Mark Zuckerberg.
Bildet av Kim Phuc fra Vietnam etter napalm-bombing under vietnamkrigen forandret verdens syn på krigen. Daily Mail Online har et intervju med den voksne kvinnen.
Kopenhagen art guide om Ulrik Heltoft's utstilling på Gammel Holte Gård.
Bilder som grunnlag for et fagfelt: etnografi
Mer om John Thomsons bilder
Top 10 doctored photos - slideshow
Dansk stumfilm fra 1911, Balletdanserinden.
Danske filmhistoriske klipp.
Den Hvide Slavehandel - Danmarks, og kanskje verdens, første spillefilm.
Et eksempel på Japansk Benshi i moderne tid.
Dokumentar om de første danske talefilmer, "Eskimo" og "Præsten i Vejlby."
Dansk filminstitutt - dansk filmhistorie.
onsdag, september 28, 2016
Transmedial storytelling 29 sept. Fictional protocols
Today's text: Eco, Umberto (1993): Six Walks in
the Fictional Woods. Harvard University Press: Cambridge MA and London.
Chapter 6, "Fictional Protocols", pp. 117-142
Wikipedia page on the Protocols of the Elders of Sion, cited by Eco on page 137.
The Marvel Universe Lego mix version with Norse mythology - The Wikipedia page.
Skam, Norwegian television series with a strong transmedial format.
Skam is being told through the week, with a weekly traditional video at the end of each week on television.
All the characters have social media pages, you can find an overview here.
1979 Revolution - documentary as game, beyond the concept gaming of Molleindustria, which many of you have seen before.
Important key words for discussion:
Mixing genre
Disjointed universes
Constructed realities
Conspiracy theories
Suspension of disbelief
Wikipedia page on the Protocols of the Elders of Sion, cited by Eco on page 137.
The Marvel Universe Lego mix version with Norse mythology - The Wikipedia page.
Skam, Norwegian television series with a strong transmedial format.
Skam is being told through the week, with a weekly traditional video at the end of each week on television.
All the characters have social media pages, you can find an overview here.
1979 Revolution - documentary as game, beyond the concept gaming of Molleindustria, which many of you have seen before.
Important key words for discussion:
Mixing genre
Disjointed universes
Constructed realities
Conspiracy theories
Suspension of disbelief
onsdag, april 27, 2016
Digital Retorik 27-28 april
Hva er retorikk?
Giraffen Marius og Dyrehaven. Her i Politiken.
Danske Bank og "A new normal" - som gikk viralt og ble kritisert over hele verden, men særlig i USA etter bruk av bilder fra Occupy-bevegelsen. Kampanjen sammenlignes med Bennetons reklame.
"Get moving" fra Sundhedsstyrelsen på Facebook og Youtube
Lyrics: Bob Dylan
Rhetoric refers to the study and uses of written, spoken and visual language. It investigates how language is used to organize and maintain social groups, construct meanings and identities, coordinate behavior, mediate power, produce change, and create knowledge. Rhetoricians often assume that language is constitutive (we shape and are shaped by language), dialogic (it exists in the shared territory between self and other), closely connected to thought (mental activity as "inner speech") and integrated with social, cultural and economic practices. Rhetorical study and written literacy are understood to be essential to civic, professional and academic life.
Rhetoric began 2500 years ago as the study of the forms of communication and argument essential to public, political and legal life in Ancient Greece. It has since evolved a rich and diverse body of research, texts, and pedagogies.
Giraffen Marius og Dyrehaven. Her i Politiken.
Danske Bank og "A new normal" - som gikk viralt og ble kritisert over hele verden, men særlig i USA etter bruk av bilder fra Occupy-bevegelsen. Kampanjen sammenlignes med Bennetons reklame.
"Get moving" fra Sundhedsstyrelsen på Facebook og Youtube
Lyrics: Bob Dylan
tirsdag, mars 15, 2016
Rethinking media transitions
Open texts
Klavierstück XI, Stockhausen, at the German Wikipedia.
YouTube hits for the same piece.
The James Joyce Center
Ulysses as Comic
James Joyce's Ulysses on Google Maps.
Rhizome.org
My Body, a Wunderkammer
Transmedia textures
Twitter
Reddit
YouTube
Pinterest
Deviantart
Crafts - DIY - open source
The Whole Earth 'Lectronic Link - The Well
Howard Rheingold and his self-painted shoes.
Etsy
Ravelry
Klavierstück XI, Stockhausen, at the German Wikipedia.
YouTube hits for the same piece.
The James Joyce Center
Ulysses as Comic
James Joyce's Ulysses on Google Maps.
Rhizome.org
My Body, a Wunderkammer
Transmedia textures
YouTube
Deviantart
Crafts - DIY - open source
The Whole Earth 'Lectronic Link - The Well
Howard Rheingold and his self-painted shoes.
Etsy
Ravelry
tirsdag, mars 08, 2016
Digital Retorikk 9-10 mars 2016, linker til forelesningen.
"Dokumentar" av Anonymous om Anonymous.
Vertikal integrasjon.
"Sealions of Wikipedia"
Mark Bernstein om Wikipedia og administrative prossesser.
Bernstein om hvordan Wikipedia behandlet hans kritikk av dem.
Hvor er "der Techniker"?
Trolling er en del av kulturen, og online og offline blandes.
Edward Snowden statue i Brooklyn, installert ulovlig natt til mandag 6 April - for ett år siden.
Ett hologram av den samme statuen, etter at den var fjernet.
Fra 4chan til 8chan
The mods are always asleep: Dan Olson beskriver hvordan 8chan forholder seg til barnepornografi.
8chan vil ha et kurs i hvordan doxxe.
Vertikal integrasjon.
"Sealions of Wikipedia"
Mark Bernstein om Wikipedia og administrative prossesser.
Bernstein om hvordan Wikipedia behandlet hans kritikk av dem.
Hvor er "der Techniker"?
Trolling er en del av kulturen, og online og offline blandes.
Edward Snowden statue i Brooklyn, installert ulovlig natt til mandag 6 April - for ett år siden.
Ett hologram av den samme statuen, etter at den var fjernet.
Fra 4chan til 8chan
The mods are always asleep: Dan Olson beskriver hvordan 8chan forholder seg til barnepornografi.
8chan vil ha et kurs i hvordan doxxe.
Sammendrag Digital Retorikk 9-10 mars 2016
Enli, Gunn (2015): ”Towards a theory of mediated authenticity”. I G. Enli: Mediated authenticity: How the media constructs reality, New York: Peter Lang Publishing, Inc., (131-137.)
Enli begynner dette siste kapitlet i boken med å slå fast at det er ikke spørsmål om hvorvidt mediene manipulerer og forandrer det vi får vite i de enkelte sakene som kommer fram, men i hvor stor grad de manipulerer, og hvor mye som er igjen av sannheten.
Vi kan se på Enlis bok som en bok om autensitetens retorikk, særlig når hun presenterer de mange måtene å konstruere autensitet via mediene som her i siste kapittel. Les særlig listen på side 136 – 137 som presenterer elementer som produserer en mer troverdig autensitet: 1) Forutsigbarhet 2) Spontanitet 3) Umiddelbarhet 4) Tilståelser 5) Hverdagslighet 6) Ambivalens og nøling 7) Feilbarlighet.
Tidligere i kapittelet presenterer hun en rekke forskjellige typer autensitet eller ”authenticity illusions”:
Van, Dijck, José (2013): "The Ecosystem of Connective Media”. I The Culture of Connectivity: A Critical History of Social Media. Oxford: Oxford University Press, (154-177).
Eksemplet med barnas erfaringer med sosiale media algoritmer brukes til å introdusere bruken av algoritmer og kulturell integrasjon av sosiale medieplattformer i dagliglivet.
Google innfører Google+ med ”vennesirkler”, Facebook svarer med en annen plug-in som ikke er kompatibel med Google. Utviklingen av nye platformer fører til forandrigner i de eksisterende platformene, noe som underbygger idéen om at dette er et økosystem: et gjensidig avhengig system. De forskjellige systemene er også konkurrenter om ressurser, og det er en økonomisk fordel i å holde på vår oppmerksomhet også i bevegelsene mellom mikrosystemer.
Van Dijck skiller mellom brukerdrevet idealism og liberalisme i tidlig web 2.0, og kommersiell, korporativ økonomisk tekning. Brukerne deltok i å utvikle de platformene som i dag bryter regler om privat informasjon og utnytter brukerne økonomisk. Avsnittet diskuterer hvordan forskjeller oppstår på sosiale medier, og hvor mye større innflytelse de som skaper mediene har enn de som bruker dem – og hvor usynlig denne makten er. Samtidig understreker van Dijk at brukere har forlatt andre medier i store mengder, som MySpace og Flickr, og vi kan fremdeles se en viss grad av exodus fra Facebook.
Dette var en revolusjon av produksjonsmediene, hvor redskapene for kreativ produksjon overlates til amatører og borgere, noe som var forventet å frigi innholdet fra kulturelle og økonomiske begrensninger. I dag er imidlertid ikke gratis innhold noe som skal deles fritt, men noe som skal utnyttes og kontrolleres. Dette skjer gjennom Big Data, ved å følge trender og også gjennom mikroopplysninger om hver enkelt bruker. Disse samles, følges og selges, mens de behandles som umedierte og uredigerte utsagn fra individer, ikke som redigerte meldinger til og fra sosiale og kulturelle enheter. I denne sammenhengen er innhold og administrasjon synonymer, hvor innhold krever kontroll og administrasjon for å fungere (ex. Wikipedia).
Facebook, Microsoft og Google (apple på mobile plattformer) eier de fleste av våre sosiale medier, våre ”selvstendige” muligheter til å publisere. Denne delen fokuserer på både teknisk og politisk økonomi, og understreker at de store sosiale mediene opererer innenfor begge prisipper. Dette fører til at den offentlige sektoren blir stengt ute fra en rekke tjenester. Det er ikke interessant å integrere funksjoner og tjenester de store aktørene ikke kan tjene penger på, (som f. Ex. eboks.dk, min kommentar). De gjør det også ekstremt vanskelig å velge bort bruken av egne data, og i flere tilfeller har det vært EU reguleringer som har ført til bedre sikkerhet for brukerne internasjonalt, etter at Facebook har innført endringer i Europa.
Dette avsnittet demonstrer hvordan selve systemene opprettholder og faciliterer gitte prossesser, som dermed legger til rette for en bestemt adferd. På sosiale medier er alt bygget opp for at vi skal være konstant knyttet til for å beholde vår verdi. Gjennom rangering, likes og scores blir det problematisk å ikke være online. Et system som dette legger til rette for en helt bestemt type innhold og en helt bestemt oppførsel, det får derfor innflytelse på innhold og bruk.
Whitney Phillips: ”The House That Fox Built: Anonymous, Spectacle, and Cycles of Amplification."
Denne artikkelen diskuterer kulturen på 4chans board /b/, som er et av samlingsstedene på nettet for troll, og stedet hvor den kjente gruppen Anonymous oppstod. Hun viser også hvordan Fox News bidro til å gjøre Anonymous til en enhetlig gruppe, og skapte flere av memene som lever videre i trollkulturen på internettet.
Fox News dekker 4chan/b/, og beskriver det uten noen spesiell kilde både som tenåringer som kjeder seg, og en ”Internet hate machine.” Det siste griper brukerne av /b/ som en hedersbetegnelse. Den vanlige fremstillingen av chan’ere som patetiske geeker som bor i kjelleren hos mor er også en viktig del av chankulturens identitet: Drop-outs, alternative tenkere, de som har tid og mulighet til å gjør hva ingen andre våger.
Phillips påpeker at trollene har en demografi, og denne er langt på vei definert av rase, kjønn, klasse og ikke minst økonomi, hvorvidt de kan komme online. Hun ser likevel først og fremst på hva trollene gjør, ikke hvem de er. The Internet Hate Machine har titusenvis av deltakere, som alle ser på seg selv som troll, brukere som elsker å være transgressive og forstyrrende. De bruker slang og aggressivt språk, og samtalene er tilfeldige og løst sammenhengene. Alle kommentarer er alltid anonyme, og de aller fleste unngår å identifisere seg selv. Språket er obskønt engelsk, og de er mest opptatt av amerikansk kultur, med noe japansk. Adferden indikerer hvite deltakere, og denne hvitheten er implisitt. De er imidlertid ikke nødvendigvis heteroseksuelle, selv om det er mulig å spørre om ikke mye av den ”homoseksuelle” adferden er en påtatt ikke normativ seksualitet. De bruker ordet ”faggot” konstant, og de poster rasistiske, sexistiske, homophobe og illegale utsagn, inkludert barnepornografi. I 2008 hadde 4chan 8,5 mill hits hver dag, med mer enn 3.3 millioner unike gjester hver måned.
Phillips går videre og beskriver begrepet ”troll” og refererer gruppen ”something awful” og distinksjonen ”goons”. Hun går også inn på hva ”lulz” betyr, og hvor viktig det er. Hun viser også hvordan Anonymous vokser frem gjennom avatarene de bruker, fra ”greenman” til ”Guy Fawkes”. Men etter at Fox’s rapport on Anonymous ble posted på YouTube fikk de blod på tann og en sterkere identitet som ”hackers on steroids.” De ble et brand. Senere gjør deres raids på Scientologene dem stuerene, og etter at Anonymous hacket Sarah Palin’s webside ble de sett på som farlige. De gikk også ut mot Fox og Bill O’Reilly, og spammet O’Reilly med bilder og vennlige meldinger. Dette skapte subkulturen for det som vi kjenner som chan culture. Phillips begynner også å tale om ”trollspace” – et eget rom hvor trolling er normen.
Videre avdekkes sammenhengen mellom chankulturen og pedofili, og hvordan et nytt meme oppstår av kritikk mot barnepornografi. Dette demonsterer hvordan memer får liv og utvikler seg – ”over 9000” betyr at et utsagn har kommet over på trollenes territorie.
Coleman, E. Gabriella (2014): Hacker, hoaxer, whistleblower, spy; the many faces of anonymous. London: Verso. Kapitel 1, s. 19-51, Conclusion, s. 377-400.
Gabriella Coleman skriver også en fortelling, denne om hvordan hun kom i kontakt med og studerte Anonymous. Hun begynner med å introdusere ”weev”, representant for GNAA – ”Gay Nigger Association of America”- et navn designet for å provosere og skape avsky. Weev var på et tidspunkt et av de mest avskyelige trollene på internettet, og han spredde m seg med hat mot jøder og afrikanske amerikanere som er så hatefulle at andre troll tar avstand. Han er også overbevist om at samfunnsvitenskapen er designet for å gi hvite ungdommer komplekser for å være født hvite, og fremme jødiske bolsjevikiske marxistiske ideologier.
Så begynner hun å beskrive troll mer generelt, og legger da spesielt vekt på LULZ, som er en mer ondsinnet, mørkere form av LOLs, hvor nådeløshet er vesentlig for å skape denne formen for latter. LULZ er som hun sier ”imbued with danger and mystery, and this speak foremost to the pleasures of transgression.” LULZ er et våpen for angrep og ydmykelse, men dermed også et sterkt verktøy for å skape samhold innenfor en subkultur. Å forstå og vite om LULZ er verd å tåle og selv bli utsatt for dem. På grunn av disse sammenligner hun trollene med mytiske figurer som for eksempel Loke, guden som spiller alle et puss, også gudene.
Hun gir en rask oversikt over Internettroll, hvor hun starter med telefonfreaker og derfra til tidlige hackere og deres angrep på mennesker de var uenige med. Den største forskjellen fra disse tidligste hackerne til i dag er at disse ikke ville ha noen form for oppmerksomhet. Coleman viser hvordan disse trollene provoserte fram diskusjoner om akseptabel tale og grensene for talefrihet på nettet, noe som blant annet har informert en rekke av funksjonene for dagens sosiale medier. Og det er nettopp det vi kaller ”affordances” – funksjonene til de forskjellige mediene – som har vært sentral for utviklingen av kulturen på 4chan. Poster på 4chan forsvinner av etter 14 sider hvis ingen er interessert, noe som fører til en generell glemsomhet. Dette oppmuntrer til eksperimentering og senker det personlige ansvaret. Eksperimentene er f. ex. å lage memer, trolle, og mobbing av andre brukere. LOLcats oppsto på 4chan, men også forferdelige kampanjer for trakassering. Språket er hardt og ekstremt, og fungerer til å sortere ut deltakere som ikke er villige til å delta på subkulturens premisser. De sensurerer også alle som vil opptre under eget navn, og ikke er villige til å være anonyme.
Konklusjonen setter Anonymous i en større sammenheng, hvor politiske aktivister og forkjempere for talefrihet tar i bruk hackernes redskap for å kjempe for digital frihet og vern av privatlivets fred.
Enli begynner dette siste kapitlet i boken med å slå fast at det er ikke spørsmål om hvorvidt mediene manipulerer og forandrer det vi får vite i de enkelte sakene som kommer fram, men i hvor stor grad de manipulerer, og hvor mye som er igjen av sannheten.
Vi kan se på Enlis bok som en bok om autensitetens retorikk, særlig når hun presenterer de mange måtene å konstruere autensitet via mediene som her i siste kapittel. Les særlig listen på side 136 – 137 som presenterer elementer som produserer en mer troverdig autensitet: 1) Forutsigbarhet 2) Spontanitet 3) Umiddelbarhet 4) Tilståelser 5) Hverdagslighet 6) Ambivalens og nøling 7) Feilbarlighet.
Tidligere i kapittelet presenterer hun en rekke forskjellige typer autensitet eller ”authenticity illusions”:
- Autensitetskontrakt: en avtale mellom oss og produsentene om at det er ok å redigere litt på virkeligheten, men det er ikke akseptert å produsere ren fiksjon.
- Autensitetsskandaler: Feilkommunikasjon, eller når virkeligheten er justert på litt feil måte, slik at publikum reagerer.
- Autensitetsmysterier: Feilkommunikasjon som ingen reagerer på, som fortsetter å være litt underlig eller usikkert. F. ex. med en politiker, når opptrer han/hun i følge planen, og når er reaksjonen autentisk og spontan?
Van, Dijck, José (2013): "The Ecosystem of Connective Media”. I The Culture of Connectivity: A Critical History of Social Media. Oxford: Oxford University Press, (154-177).
Eksemplet med barnas erfaringer med sosiale media algoritmer brukes til å introdusere bruken av algoritmer og kulturell integrasjon av sosiale medieplattformer i dagliglivet.
Google innfører Google+ med ”vennesirkler”, Facebook svarer med en annen plug-in som ikke er kompatibel med Google. Utviklingen av nye platformer fører til forandrigner i de eksisterende platformene, noe som underbygger idéen om at dette er et økosystem: et gjensidig avhengig system. De forskjellige systemene er også konkurrenter om ressurser, og det er en økonomisk fordel i å holde på vår oppmerksomhet også i bevegelsene mellom mikrosystemer.
Van Dijck skiller mellom brukerdrevet idealism og liberalisme i tidlig web 2.0, og kommersiell, korporativ økonomisk tekning. Brukerne deltok i å utvikle de platformene som i dag bryter regler om privat informasjon og utnytter brukerne økonomisk. Avsnittet diskuterer hvordan forskjeller oppstår på sosiale medier, og hvor mye større innflytelse de som skaper mediene har enn de som bruker dem – og hvor usynlig denne makten er. Samtidig understreker van Dijk at brukere har forlatt andre medier i store mengder, som MySpace og Flickr, og vi kan fremdeles se en viss grad av exodus fra Facebook.
Dette var en revolusjon av produksjonsmediene, hvor redskapene for kreativ produksjon overlates til amatører og borgere, noe som var forventet å frigi innholdet fra kulturelle og økonomiske begrensninger. I dag er imidlertid ikke gratis innhold noe som skal deles fritt, men noe som skal utnyttes og kontrolleres. Dette skjer gjennom Big Data, ved å følge trender og også gjennom mikroopplysninger om hver enkelt bruker. Disse samles, følges og selges, mens de behandles som umedierte og uredigerte utsagn fra individer, ikke som redigerte meldinger til og fra sosiale og kulturelle enheter. I denne sammenhengen er innhold og administrasjon synonymer, hvor innhold krever kontroll og administrasjon for å fungere (ex. Wikipedia).
Facebook, Microsoft og Google (apple på mobile plattformer) eier de fleste av våre sosiale medier, våre ”selvstendige” muligheter til å publisere. Denne delen fokuserer på både teknisk og politisk økonomi, og understreker at de store sosiale mediene opererer innenfor begge prisipper. Dette fører til at den offentlige sektoren blir stengt ute fra en rekke tjenester. Det er ikke interessant å integrere funksjoner og tjenester de store aktørene ikke kan tjene penger på, (som f. Ex. eboks.dk, min kommentar). De gjør det også ekstremt vanskelig å velge bort bruken av egne data, og i flere tilfeller har det vært EU reguleringer som har ført til bedre sikkerhet for brukerne internasjonalt, etter at Facebook har innført endringer i Europa.
Dette avsnittet demonstrer hvordan selve systemene opprettholder og faciliterer gitte prossesser, som dermed legger til rette for en bestemt adferd. På sosiale medier er alt bygget opp for at vi skal være konstant knyttet til for å beholde vår verdi. Gjennom rangering, likes og scores blir det problematisk å ikke være online. Et system som dette legger til rette for en helt bestemt type innhold og en helt bestemt oppførsel, det får derfor innflytelse på innhold og bruk.
Whitney Phillips: ”The House That Fox Built: Anonymous, Spectacle, and Cycles of Amplification."
Denne artikkelen diskuterer kulturen på 4chans board /b/, som er et av samlingsstedene på nettet for troll, og stedet hvor den kjente gruppen Anonymous oppstod. Hun viser også hvordan Fox News bidro til å gjøre Anonymous til en enhetlig gruppe, og skapte flere av memene som lever videre i trollkulturen på internettet.
Fox News dekker 4chan/b/, og beskriver det uten noen spesiell kilde både som tenåringer som kjeder seg, og en ”Internet hate machine.” Det siste griper brukerne av /b/ som en hedersbetegnelse. Den vanlige fremstillingen av chan’ere som patetiske geeker som bor i kjelleren hos mor er også en viktig del av chankulturens identitet: Drop-outs, alternative tenkere, de som har tid og mulighet til å gjør hva ingen andre våger.
Phillips påpeker at trollene har en demografi, og denne er langt på vei definert av rase, kjønn, klasse og ikke minst økonomi, hvorvidt de kan komme online. Hun ser likevel først og fremst på hva trollene gjør, ikke hvem de er. The Internet Hate Machine har titusenvis av deltakere, som alle ser på seg selv som troll, brukere som elsker å være transgressive og forstyrrende. De bruker slang og aggressivt språk, og samtalene er tilfeldige og løst sammenhengene. Alle kommentarer er alltid anonyme, og de aller fleste unngår å identifisere seg selv. Språket er obskønt engelsk, og de er mest opptatt av amerikansk kultur, med noe japansk. Adferden indikerer hvite deltakere, og denne hvitheten er implisitt. De er imidlertid ikke nødvendigvis heteroseksuelle, selv om det er mulig å spørre om ikke mye av den ”homoseksuelle” adferden er en påtatt ikke normativ seksualitet. De bruker ordet ”faggot” konstant, og de poster rasistiske, sexistiske, homophobe og illegale utsagn, inkludert barnepornografi. I 2008 hadde 4chan 8,5 mill hits hver dag, med mer enn 3.3 millioner unike gjester hver måned.
Phillips går videre og beskriver begrepet ”troll” og refererer gruppen ”something awful” og distinksjonen ”goons”. Hun går også inn på hva ”lulz” betyr, og hvor viktig det er. Hun viser også hvordan Anonymous vokser frem gjennom avatarene de bruker, fra ”greenman” til ”Guy Fawkes”. Men etter at Fox’s rapport on Anonymous ble posted på YouTube fikk de blod på tann og en sterkere identitet som ”hackers on steroids.” De ble et brand. Senere gjør deres raids på Scientologene dem stuerene, og etter at Anonymous hacket Sarah Palin’s webside ble de sett på som farlige. De gikk også ut mot Fox og Bill O’Reilly, og spammet O’Reilly med bilder og vennlige meldinger. Dette skapte subkulturen for det som vi kjenner som chan culture. Phillips begynner også å tale om ”trollspace” – et eget rom hvor trolling er normen.
Videre avdekkes sammenhengen mellom chankulturen og pedofili, og hvordan et nytt meme oppstår av kritikk mot barnepornografi. Dette demonsterer hvordan memer får liv og utvikler seg – ”over 9000” betyr at et utsagn har kommet over på trollenes territorie.
Coleman, E. Gabriella (2014): Hacker, hoaxer, whistleblower, spy; the many faces of anonymous. London: Verso. Kapitel 1, s. 19-51, Conclusion, s. 377-400.
Gabriella Coleman skriver også en fortelling, denne om hvordan hun kom i kontakt med og studerte Anonymous. Hun begynner med å introdusere ”weev”, representant for GNAA – ”Gay Nigger Association of America”- et navn designet for å provosere og skape avsky. Weev var på et tidspunkt et av de mest avskyelige trollene på internettet, og han spredde m seg med hat mot jøder og afrikanske amerikanere som er så hatefulle at andre troll tar avstand. Han er også overbevist om at samfunnsvitenskapen er designet for å gi hvite ungdommer komplekser for å være født hvite, og fremme jødiske bolsjevikiske marxistiske ideologier.
Så begynner hun å beskrive troll mer generelt, og legger da spesielt vekt på LULZ, som er en mer ondsinnet, mørkere form av LOLs, hvor nådeløshet er vesentlig for å skape denne formen for latter. LULZ er som hun sier ”imbued with danger and mystery, and this speak foremost to the pleasures of transgression.” LULZ er et våpen for angrep og ydmykelse, men dermed også et sterkt verktøy for å skape samhold innenfor en subkultur. Å forstå og vite om LULZ er verd å tåle og selv bli utsatt for dem. På grunn av disse sammenligner hun trollene med mytiske figurer som for eksempel Loke, guden som spiller alle et puss, også gudene.
Hun gir en rask oversikt over Internettroll, hvor hun starter med telefonfreaker og derfra til tidlige hackere og deres angrep på mennesker de var uenige med. Den største forskjellen fra disse tidligste hackerne til i dag er at disse ikke ville ha noen form for oppmerksomhet. Coleman viser hvordan disse trollene provoserte fram diskusjoner om akseptabel tale og grensene for talefrihet på nettet, noe som blant annet har informert en rekke av funksjonene for dagens sosiale medier. Og det er nettopp det vi kaller ”affordances” – funksjonene til de forskjellige mediene – som har vært sentral for utviklingen av kulturen på 4chan. Poster på 4chan forsvinner av etter 14 sider hvis ingen er interessert, noe som fører til en generell glemsomhet. Dette oppmuntrer til eksperimentering og senker det personlige ansvaret. Eksperimentene er f. ex. å lage memer, trolle, og mobbing av andre brukere. LOLcats oppsto på 4chan, men også forferdelige kampanjer for trakassering. Språket er hardt og ekstremt, og fungerer til å sortere ut deltakere som ikke er villige til å delta på subkulturens premisser. De sensurerer også alle som vil opptre under eget navn, og ikke er villige til å være anonyme.
Konklusjonen setter Anonymous i en større sammenheng, hvor politiske aktivister og forkjempere for talefrihet tar i bruk hackernes redskap for å kjempe for digital frihet og vern av privatlivets fred.
tirsdag, mars 01, 2016
Digital Retorik 2-3 mars 2016, linker til undervisningen.
Taylor Swift "out of the woods" - hvilke synsvinkler ser vi her?
Bogost s. 25 inneholder en definisjon og kritikk av digital retorikk. Få med dere denne.
Proceduralitet
"Every day the same dream" Vi starter med å spille igjennom dette.
Code vs Law: Lessig
Eliza, automatisk terapeut.
Treningsapp
Slankeapp
Page:
Høy fortellingsverdi - Hannes blogg.
Van Eyck, Arnolfini
Om Arnolfinimaleriet på Wikipedia
Facebook i Westeros, flyttes fra høy til lav fortellingsverdi.
Unmanned
Hvordan teknologien forandrer fortellingen fra medium til medium.
Hvis Westeros hadde Tinder
Dating med Tinder anno 1980
Fra Tinder til live opptreden til youtube.
Assassin's Creed - the Musical
Shadow of Mordor rap
Thon:
point of view
Point of view as opinion
Dog point of view for wedding.
Drunk point of view from Mean Street
Subjective/dream point of view from Trainspotting.
Article on point of view in film from Bordwell and Thompson.
And because it's too funny, squirrel thief point of view
Bogost s. 25 inneholder en definisjon og kritikk av digital retorikk. Få med dere denne.
Proceduralitet
"Every day the same dream" Vi starter med å spille igjennom dette.
Code vs Law: Lessig
Eliza, automatisk terapeut.
Treningsapp
Slankeapp
Page:
Høy fortellingsverdi - Hannes blogg.
Van Eyck, Arnolfini
Om Arnolfinimaleriet på Wikipedia
Facebook i Westeros, flyttes fra høy til lav fortellingsverdi.
Unmanned
Hvordan teknologien forandrer fortellingen fra medium til medium.
Hvis Westeros hadde Tinder
Dating med Tinder anno 1980
Fra Tinder til live opptreden til youtube.
Assassin's Creed - the Musical
Shadow of Mordor rap
Thon:
point of view
Point of view as opinion
Dog point of view for wedding.
Drunk point of view from Mean Street
Subjective/dream point of view from Trainspotting.
Article on point of view in film from Bordwell and Thompson.
And because it's too funny, squirrel thief point of view
mandag, februar 29, 2016
Sammendrag Digital Retorik, Transmedialitet og prosesser, 2 og 3 mars 2016
Ian Bogost (2007): ”Procedural
Rhetoric,” chapter 1 in Persuasive Games
– the Exressive Power of Video Games. Massachusetts: The MIT Press. (pp
1-64).
(oppdatert kommentar:
Prosedyrer kan både være rutiner, og dermed et uttrykk for en presedens, autoritet eller makt, og prosesser, en beskrivelse av hva som faktisk skjer. Innenfor digital kommunikasjon er prosedyren det som fører oss videre i alt fra et word-dokument til et komplekst spill. Hvilke steg skal vi ta, og hva betyr disse stegene. )
(oppdatert kommentar:
Procedural retorikk beskriver en
overtalende og ekspressiv praksis eksemplifisert ved spill. Proseduralitet viser til en måte å skape,
forklare og forstå prosesser. Prosesser definerer hvordan ting fungerer,
metoder, teknikker og logikker som driver systemer.
Prosedyrer kan både være rutiner, og dermed et uttrykk for en presedens, autoritet eller makt, og prosesser, en beskrivelse av hva som faktisk skjer. Innenfor digital kommunikasjon er prosedyren det som fører oss videre i alt fra et word-dokument til et komplekst spill. Hvilke steg skal vi ta, og hva betyr disse stegene. )
Ian Bogost
introduced the concept of procedural rhetoric: The rhetoric of the process or
the procedure. The name comes from the procedure, a set of actions bound by
rules, tradition or law. While a procedure can also be an entirely functional
process, as in the procedure for building a house, where each step needs to be
finished before the next starts, Bogost focuses on the conventional procedure,
where the process is based on decisions rather than function, and as such can
be manipulated.
Bogost
takes the idea of procedurality from Janet Murray’s book Hamlet on the Holodeck, and cites her essential properties of
digital artifacts: procedurality, participation, spatiality and encyclopedic
scope (see p 6). He specifies that for his purposes, procedural expression must
entail symbolic manipulation. Bogost does not specifically mention semiotics,
but this understanding of expression can be understood semiotically, which is concerned
with the production of meaning. For Bogost, the main issue is with the
computer’s ability to perform procedures, and hence create representations of
processes.
This unique
property of the computer as medium is not only part of the affordances, but
also the restrictions. In order to understand the potential of the computer, we
need to understand what processes it can represent, and how it can be done. It
also means that we can use the procedures in two major ways: as simulation,
descriptively to demonstrate how something is done, but also critically, to
question and explore how something is done, and even suggest alternative roads
of action.
Reading
tip: In the attempt of describing procedures, Bogost mentions several examples of
software and games. If the different types of procedurality are hard to grasp,
make the effort to visit these.
The book
also mentions different genres of procedural rhetoric, and the main inspiration
for this is Noah Wardrip-Fruin with his term operational logic (see p 13). He distinguishes between graphical and textual
logic. Graphical logics are typical of video games, and include movement and
collisions, while textual logics are for instance demonstrated in Eliza – “the
online therapist".
Bogost
spends pages 15 – 24 on rhetoric. This is a good repetition of other literature
on the topic for this course. On page 24 he reaches digital rhetoric, where he cites Lev Manovich, who claims that the
digital media means the end of rhetoric,
Laura Gurak and Elisabeth Losh, who work on creating a new understanding
of rhetoric based on digital media.
On this
background he suggests procedural rhetoric as a new rhetorical domain, a domain
that may open up to understanding how things work, how the process creates
meaning. Again, he brings several examples of different processes, and makes
suggestions to how a different process may convey a different meaning. From
page 46 he discusses persuasive games, with an emphasis on the potential of
videogames to communicate understanding of complex processes often ignored and
badly understood. He puts the idea of persuasive games against the idea of
serious games, a term he finds covers mainly authoritative games – games that
convey actions and processes which have been sanctioned: the corrct procedures
by a given political regime. Here Bogost’s understanding and argument becomes
both political and functional.
The next
step in his discussion is persuasive technology, where he leans heavily on B.
J. Fogg’s understanding and his concept of captology.
The overall
purpose of this chapter is to frame and explain the idea of procedural
rhetoric. In Bogost’s words: “In particular, a procedural rhetorician should
strive to understand the affordances of the materials from which a procedural
argument is formed.”
Page, Ruth E. (2012): ”Storytelling Styles in Facebook Updates” i Stories and Social Media; Identities and Interaction. New York: Routledge, kapitel 4, (66–92). (NB: Samme forfatter som kapitlet om celebrities.)
Ruth Page beskriver i dette kapittelet hvordan folk forteller sine historier på Facebook. Hun har undersøkt 2000 oppdateringer i to omganger: 2008 og 2010. Et sentralt begrep i denne sammenhengen er ”tellability”, som jeg vil oversette med ”fortellingsverdi”. Skillet mellom høy og lav fortellingsverdi avhenger av form og innhold i fortellingen. Høy fortellingsverdi er historier som er veldig interessante, spesielle og viktige for mange, og de blir som regel levert i et polert format og retorisk iscenesatt. Lav fortellingsverdi er alminnelige historier om hva som skjer i dagliglivet, små gløtt av hverdag. Disse er ofte ujevne, nølende og mangler et klart poeng. Det er disse som typisk blir gjenfortalt på Facebook. Når større begivenheter ble delt (nyheter, offentlige opptredener), var det som en felles opplevelse, en bekreftelse av at flere i gruppen gjorde det samme. Små fortellinger er typisk rettet mot å bekrefte sosialt samhold, og er fleksible, uavsluttede og dukker som regel opp som deler av samtaler. Eksempler på innhold i små historier på Facebook er ”fortid”, ”nyheter”, ”framtid” (projections) og ”felles historier”, historier som forteller deler av interaksjon med andre i gruppen. Dette arbeidet med å understreke fellesskapet i nettoffentligheten har strenge begrensninger. Brukerne unngår bevisst å fortelle om dype, betydningsfulle begivenheter, og velger det enkle, overfladiske og ufarlige, siden de ikke vet hvem som kommer til å se oppdateringene på hvilket tidspunkt.
For å unngå at oppdateringene blir helt meningsløse brukes det tegn som angir følelse (affective discourse). De skriver om meninger, reaksjoner og følelsesladede reaksjoner på opplevelser. Dette er arbeide for å skape og bevare gode mellommenneskelige forhold innenfor gruppen, og arbeidet med å kommunisere følelser blir mer synlig når det handler om sosial kommunikasjon enn om sak. Page ser på typografiske forsterkere som eksempler på denne type kommunikasjon. Hun ser også på ”appraisal” eller vurdering, som er delt inn i følelser (affect), dom (judgement) og påskjønnelse (appreciation). Her viser hun at påskjønnelse blir brukt mer enn negative følelsesladede former, og at positive vurderinger er generelt vanligere. Videre viser hun til ikke-verbale tegn på følelse: emoticons, kyss og latter, og hun viser at disse blir vanligere i 2010. Det samme gjelder forsterkere som utropstegn og latter, og ord som meget (very), så (so) og virkelig (very).
Page sjekker hele tiden for kjønn, og generelt er kvinner noe hyppigere brukere av følelseladede markører, men forskjellen er liten. Det blir noe tydligere at det finens en kjønning (gendering) av facebookoffentlighetene når vi ser på interaksjon i form av kommentarer og liker. Kvinner kommenterer mest til kvinner, menn kommenterer til menn – noe flere kvinner kommenterer til menn enn omvendt – og kvinner får litt flere kommentarer enn menn på sine statusoppdateringer. Dette er imidlertid ikke for alle aldersgruppene, de yngre og eldre er mer likestilte her.
Page trekker konklusjonen at bruken av små historier eller oppdateringer med lav fortellingsverdi kombinert med stort sett positive kommentarer til andre handler om facework (se Goffman). Samtidig som det er viktig å opprettholde en positiv front, fordi de aldri vet hvem som i siste instans ser oppdateringene, så tillater Facebook følelsemessig innhold som ellers kan bli pinlig, ubehagelig eller utroverdig ansikt til ansikt.
Thon, Jan-Nöel (2014):
”Subjectivity across media” i Marie-Laure Ryan and Jan-Nöel Thon (ed),
Storyworlds across media; toward a media-conscious narratology. Lincoln
and London: University of Nebraska Press
Thon ser på hvordan subjektivitet uttrykkes i film, tegneserier og computerspill. Med subjektivitet mener han den subjektive eller personlige, individuelle, representasjonen av bevisstheten. Hensikten med kapitlet er å se på a) noen subjektive måter å representere deler av en karakters bevissthet, og b) en transmedial narratologi som forblir bevisst på det enkelte mediet, men også ser på hvordan strategiene er mediespesifikke og hvordan funksjonene de fyller også endres fra medium til medium.
Thon velger fire måter å representere subjektivitet.
Page, Ruth E. (2012): ”Storytelling Styles in Facebook Updates” i Stories and Social Media; Identities and Interaction. New York: Routledge, kapitel 4, (66–92). (NB: Samme forfatter som kapitlet om celebrities.)
Ruth Page beskriver i dette kapittelet hvordan folk forteller sine historier på Facebook. Hun har undersøkt 2000 oppdateringer i to omganger: 2008 og 2010. Et sentralt begrep i denne sammenhengen er ”tellability”, som jeg vil oversette med ”fortellingsverdi”. Skillet mellom høy og lav fortellingsverdi avhenger av form og innhold i fortellingen. Høy fortellingsverdi er historier som er veldig interessante, spesielle og viktige for mange, og de blir som regel levert i et polert format og retorisk iscenesatt. Lav fortellingsverdi er alminnelige historier om hva som skjer i dagliglivet, små gløtt av hverdag. Disse er ofte ujevne, nølende og mangler et klart poeng. Det er disse som typisk blir gjenfortalt på Facebook. Når større begivenheter ble delt (nyheter, offentlige opptredener), var det som en felles opplevelse, en bekreftelse av at flere i gruppen gjorde det samme. Små fortellinger er typisk rettet mot å bekrefte sosialt samhold, og er fleksible, uavsluttede og dukker som regel opp som deler av samtaler. Eksempler på innhold i små historier på Facebook er ”fortid”, ”nyheter”, ”framtid” (projections) og ”felles historier”, historier som forteller deler av interaksjon med andre i gruppen. Dette arbeidet med å understreke fellesskapet i nettoffentligheten har strenge begrensninger. Brukerne unngår bevisst å fortelle om dype, betydningsfulle begivenheter, og velger det enkle, overfladiske og ufarlige, siden de ikke vet hvem som kommer til å se oppdateringene på hvilket tidspunkt.
For å unngå at oppdateringene blir helt meningsløse brukes det tegn som angir følelse (affective discourse). De skriver om meninger, reaksjoner og følelsesladede reaksjoner på opplevelser. Dette er arbeide for å skape og bevare gode mellommenneskelige forhold innenfor gruppen, og arbeidet med å kommunisere følelser blir mer synlig når det handler om sosial kommunikasjon enn om sak. Page ser på typografiske forsterkere som eksempler på denne type kommunikasjon. Hun ser også på ”appraisal” eller vurdering, som er delt inn i følelser (affect), dom (judgement) og påskjønnelse (appreciation). Her viser hun at påskjønnelse blir brukt mer enn negative følelsesladede former, og at positive vurderinger er generelt vanligere. Videre viser hun til ikke-verbale tegn på følelse: emoticons, kyss og latter, og hun viser at disse blir vanligere i 2010. Det samme gjelder forsterkere som utropstegn og latter, og ord som meget (very), så (so) og virkelig (very).
Page sjekker hele tiden for kjønn, og generelt er kvinner noe hyppigere brukere av følelseladede markører, men forskjellen er liten. Det blir noe tydligere at det finens en kjønning (gendering) av facebookoffentlighetene når vi ser på interaksjon i form av kommentarer og liker. Kvinner kommenterer mest til kvinner, menn kommenterer til menn – noe flere kvinner kommenterer til menn enn omvendt – og kvinner får litt flere kommentarer enn menn på sine statusoppdateringer. Dette er imidlertid ikke for alle aldersgruppene, de yngre og eldre er mer likestilte her.
Page trekker konklusjonen at bruken av små historier eller oppdateringer med lav fortellingsverdi kombinert med stort sett positive kommentarer til andre handler om facework (se Goffman). Samtidig som det er viktig å opprettholde en positiv front, fordi de aldri vet hvem som i siste instans ser oppdateringene, så tillater Facebook følelsemessig innhold som ellers kan bli pinlig, ubehagelig eller utroverdig ansikt til ansikt.
Thon ser på hvordan subjektivitet uttrykkes i film, tegneserier og computerspill. Med subjektivitet mener han den subjektive eller personlige, individuelle, representasjonen av bevisstheten. Hensikten med kapitlet er å se på a) noen subjektive måter å representere deler av en karakters bevissthet, og b) en transmedial narratologi som forblir bevisst på det enkelte mediet, men også ser på hvordan strategiene er mediespesifikke og hvordan funksjonene de fyller også endres fra medium til medium.
Thon velger fire måter å representere subjektivitet.
- Romlige synspunktsekvenser (point-of-view, POV), hvor vi ikke ser karakteren vi følger, men hvor vi trekker konklusjoner fra hvordan vi ser rommet.
- (Kvasi)perseptuelle synspunktsekvenser, hvor vi bytter mellom hvem som ser og hva som blir sett.
- (Kvasi)perseptuelle lag (overlay), hvor vi bytter mellom samme synspunkt, men forskjellige lag av persepsjon, illustrert her gjennom hallusinasjoner.
- Indre verdener, hvor det vi ser gjennom karakterens øyne ikke lenger er den fortellingen karakteren er en del av.
onsdag, februar 24, 2016
Linker til undervisningen Strategisk kommunikasjon II, 24-25 februar 2016
Beyonce: Formation
Banksy - katt i Gaza - fordi ingen vil se bilder på internettet hvis de ikke inneholder katter.
Kaptain bruker begrepet Ambient Intelligence.
"That's one for Cyborgs" - om empati.
Kunstig empati - festival for spesielt interesserte.
Ambient intelligence fra Wikipedia
Robot children learning to express emotion.
Siri love song.
(bonus: en serie med videoer om "the uncanny valley")
Hvis kildene ikke finnes - skap dem. En stemme for menn (som ikke liker kvinner) og Kongene vender tilbake (og de liker kvinner som vil ha sex med dem). For perspektiv på disse: We hunted the Mammoth.
Presentasjon av Diesels "be stupid" kampanje.
Always: Like a Girl - kampanje som ble sett mer enn 55 millioner ganger. En artikkel om denne kampanjen.
PDF med link til artikkel om den kontroversielle påstanden Kaptain påpeker: at holdninger kan være genetisk bestemt. Dette er gjort på grunnlag av tvillingstudier. Det er fremdeles en kontroversiell påstand, artikkelen er inkludert for de som er nysgjerrige og gjerne vil se mer selv.
Huffington post artikkel om superbowl og "like a girl".
Årets Superbowl sensasjon, Beyonce og Formation
Brody: å bevare ansiktet
Negative og positive "FTA'S"
Live-tweeting et annet par og deres problemer. Positiv eller negativ FTA?
Fogg: teknologi og empati
Molleindustria - Radical games
Debt Ski
Corporation.inc
The social swipe - gjør det enklere å gi (modeling the action).
Punktlighet og engasjement - SAS reklame.
Bartlett: Sosiale media og public relations
Sosial kapital
Artikkel av Pierre Bourdieu om forskjellige former for kapital.
Hva var den arabiske våren?
Den arabiske våren som PR kampanje eller en faktisk bevegelse?
Banksy - katt i Gaza - fordi ingen vil se bilder på internettet hvis de ikke inneholder katter.
Kaptain bruker begrepet Ambient Intelligence.
"That's one for Cyborgs" - om empati.
Kunstig empati - festival for spesielt interesserte.
Ambient intelligence fra Wikipedia
Robot children learning to express emotion.
Siri love song.
(bonus: en serie med videoer om "the uncanny valley")
Hvis kildene ikke finnes - skap dem. En stemme for menn (som ikke liker kvinner) og Kongene vender tilbake (og de liker kvinner som vil ha sex med dem). For perspektiv på disse: We hunted the Mammoth.
Presentasjon av Diesels "be stupid" kampanje.
Always: Like a Girl - kampanje som ble sett mer enn 55 millioner ganger. En artikkel om denne kampanjen.
PDF med link til artikkel om den kontroversielle påstanden Kaptain påpeker: at holdninger kan være genetisk bestemt. Dette er gjort på grunnlag av tvillingstudier. Det er fremdeles en kontroversiell påstand, artikkelen er inkludert for de som er nysgjerrige og gjerne vil se mer selv.
Huffington post artikkel om superbowl og "like a girl".
Årets Superbowl sensasjon, Beyonce og Formation
Brody: å bevare ansiktet
Negative og positive "FTA'S"
Live-tweeting et annet par og deres problemer. Positiv eller negativ FTA?
Fogg: teknologi og empati
Molleindustria - Radical games
Debt Ski
Corporation.inc
The social swipe - gjør det enklere å gi (modeling the action).
Punktlighet og engasjement - SAS reklame.
Bartlett: Sosiale media og public relations
Sosial kapital
Artikkel av Pierre Bourdieu om forskjellige former for kapital.
Hva var den arabiske våren?
Den arabiske våren som PR kampanje eller en faktisk bevegelse?
tirsdag, februar 23, 2016
Sammendrag til Strategisk Kommunikasjon II, 24 og 25 februar 2016
Kaptain, Maurits Clemens, Panos Markopoulos, Boris de Ruyter og Emilie Aarts (2010): “Persuasion in Ambient Intelligence” i Journal of Ambient Intelligence and Humanized Computing, 1(1), (43–56).
Kaptain, Markopoulos, de Ruyter og Aarts lager en omfattende modell for overtalelse, og diskuterer hvordan denne kan brukes innenfor begrepet Ambient Intelligence – kunstig intelligens som reagerer på menneskelig nærvær. Fig. 1 er en modell for ”ambient persuasion” eller ”omgivelsesovertalelse” (finn gjerne en bedre oversettelse). Modellen bygger på forskning på overtalelse som ikke inkluderer kunstig intelligens, men den er tilpasset til hva en maskinintelligens kan etterligne slik vi kjenner dem i dag, for å formulere en hypotese om hvordan intelligente omgivelser kan påvirke.
Fogg, B. J. (2003): ”Overview of Captology: Defining Persuasion”, ”The Functional Triad: Computers in Persuasive Roles” og ”Computer as Persuasive Social Actors” Uddrag fra Persuasive Technology: Using Computers to Change What We Think and Do. Boston: Morgan Kaufmann Publishers, kapitel 1, 2 og 5, (15–23, og 89–120).
Fogg bruker begrepet ”captologi” om hvordan teknologi kan brukes til å overtale, og viser til at overtalelse i denne sammenhengen er planlagt og eroverlagt eller bevisst. Disse kapitlene handler om computere som overtalende aktører, og viser hvordan mennesker har en tendens til å antropomorfisere det meste. Videre deler Fogg overtalelse inn i to typer “persuasion” - “microsuasion” og “macrosuasion”. Microsuasion innebærer at teknologien legger til rette for bestemte måter å oppføre seg på, og er designet inn i grensesnittet mellom menneske og maskin, f. ex muligheten til å få positive tilbakemeldinger for å fullføre oppgaver, eller tjene nivå og achievements i spill. Macrosuasion er den overgripende retningen på overtalelsen. Han viser hvordan computeren kan brukes til å overtale brukere til handlinger som ad omveier fører mot det planlagte målet med overtalelsen. Fogg lister opp fem sosiale signal for overtalelse, se tabell 5.1. Han viser videre hvordan hvordan hardware og software kan legges til rette for å utnytte disse.
Bartlett, Jennifer, L. & Bartlett, George. (2012): ”Kaleidoscopes and Contradictions: The Legitimacy of Social Media for Public Relations”. I New Media and Public Relations, ed. Sandra Duhé: Peter Lang Publishing.
Bartlett og Bartlett forbinder sosiale media og sosial kapital, et begrep de har lånt fra Bourdieu. Sosiale medier forandrer hvordan vi finner informasjon (ex. Wikileaks), hvordan vi bruker den (se forandringer i moderne journalistikk) og utfordrer tradisjonelle media.
Etter en rask diskusjon om hva de mener med sosiale media og en liten historie, som starter online med blogging (s 14), går de til hvordan sosiale medier forandrer eierskaps- og produsentmodellene for medier. De går fra noen få eiere som kommuniserer med de mange, til det de kaller kaleidoskop-modellen, eller mange-til-mange. Forandringer de legger vekt på er mer effektiv kommunikasjon, bedre redskap for å støtte image og omdømme, og bedre kontroll over oppfatningene rundt corporate social responsibility, eller CSR. Dette er grunner til at det er en fordel for organisasjoner å bli engasjert på sosiale medier (s 16).
De mener også at økte deltakelse fra interessegrupper og medborgeres engasjement kan ha innflytelse på og gjøre organisasjoner til skamme. Stikkord i denne sammenhengen er demokrati, regjeringens rolle, forandringer og revolusjoner som f.ex. den arabiske våren. Sosiale medias rolle for å legge til rette for transparens er sentralt for PR-bruk, særlig når det gjelder å vise og strukturere CSR.
Forfatterne kategoriserer sosiale nettverk applikasjoner som kunnskapsdeling, innholdsdeling, blogging og sosialt nettverksarbeide. De fremhever særlig det potensielle publikummet for stratetisk kommunikasjon, som omgår de tradisjonelle mediene. Dette gjelder særlig for krisekommunikasjon. Ideelt promoterer sosiale media opplysning gjennom adgang til kunnskap.
Samtidig blir sosiale media beskyldt for å føre til de tradisjonelle medienes kollaps, og fallet i respekt for eksperter. Dette skjer gjennom at skillet mellom front/back stage (Goffman) oppheves, og folk flest lett får adgang til spesielalisert kunnskap, samtidig som filtrene de etablerte mediene representerte med profesjonelle kommunikatører forsvinner. Sociale media brukes ikke så mye til å faktisk finne og dele informasjon som til å bekrefte sitt eget selvbilde. Det er heller ikke alltis så skapende. 1% hypotesen: 1% skaper, 9 % redigerer, 90 % leser uten å delta. Vi ser særlig at aktivisme i sosiale media sjelden når utenfor seg selv, det er enkelt å trykke ”like2, men vanskelig å faktisk handle. Dermed, mener de, forblir den demokratiserende effekten av sosiale media en myte. En annen myte er imidlertid at det er nettet som gjør at de tradisjonelle mediene kollapser. Nedgangen i trykte medier særlig var startet flere tiår tidiger, og kom først og fremst av trusselen fra TV.
Konklusjonen på artikkelen er at der er få ting som tyder på at sosiale media har noen spesiell effekt på public relations. Det er først og fremst en kilde til informasjon for journalister, og en ny arena for agenda-setting.
Brody, Nicholas and Jorge Peña (2013):”Face Threatening Messages and Attraction in Social Networking Sites: Reconciling Strategic Self-Preservation with Negative Online Perceptions.”I Carolyn Cunningham (ed): Social Networking and Impression Management: Self-Preservation in the Digital Age. Lanham, Ma: Lexington Books.
Dette er en rapport fra en undersøkelse av meldinger på Facebook som truer ”ansikt” – Face Threatening Acts, FTAs. De forventer at fordi digitale medier fører til forandringer i hastigheten i kommunikasjon, og også forandrer det som ser ut til å være en dialog en-til-en til en massemediert situasjon hvor en sender meldinger til mange, så vil det finnes flere positive FTAs enn negative. (En positiv FTA er en som skader omdømme eller oppfatning, som kritikk, impliserte mangler eller å fremheve svakhet offentlig. En negativ FTA begrenser hva den andre kan gjøre i fremtiden, ved å lage en avtale, gi en ordre eller komme med et utsagn som krever en form for gjengjeldelse – f. Ex. Si ”jeg liker deg” og vente å høre noe lignende tilbake.) De har utviklet tre hypoteser og gjengit også ett forskningsspørsmål:
Hypotese (H) 1: Individer som poster om taboo tema vil sees på som mindre sosialt attractive.
H2: Sendere vil poste flere positive FTA meldinger enn negative.
H3: Positive FTA vil bli sett på som mindre overveide/ikke planlagte i forhod til negative FTA.
Forskningsspørsmål (RQ) 2ser på hvordan mottakerne vurderer sendernes intent.
En liste over FTA kategorier finnes på sidene 213-214.
H1 ble bekreftet, med god margin. H2 ble bekreftet, med hovedvekt på ekstremt følelsesladde meldinger, fulgt av skryt/selvgode meldinger. H3 ble bekreftet, med at positive FTA ble sett på som uhell, blundere, forårsaket av den noe underlige sammenstillingen av det private og det offentlige som Facebook og andre SNS’er er. RQ2 viser at meldinger som ikke hadde noe med saken å gjøre sees på som mindre planlagte enn alle andre FT typer, mens påminnelser var de mest planlagte. Overfølsomme og taboo meldinger var også relativt tilfeldige, mens ordrer og forespørsler er planlagte/intentionelle.
Vi ser at det som er har mest innflytelse på hvordan andre ser på en som skriver på en SNS er om meldingene tar for seg tabuer som sex, politikk og religion. Dette fører til at oppfatningen av attraktivitet synker dramatisk. Dette selv om disse meldingene var sjeldne. De hadde med andre ord kraftig innflytelse på hvordan vi oppfatter andre i sosiale media.
Den generelle hypotesen om at selve mediet ville føre til flere positive enn sosiale FTAer ble bekreftet, og de mener at dette kommer av manglende samtidig tilstedeværelse (copresence). At meldinger som kom i feil sammenheng ikke hadde spesielt stor innflytelse kommer av at de fleste har ganske mange, men forskjellige venner på f. Ex. Facebook, og det dermed enkelt skjer at noen kommer med en melding utenfor sammenhengen.
Den samlende konklusjonen er at selv om vi bruker nye media for å kommunisere, så reagerer og handler vi i forhold til gamle oppfatninger om hva som er høflig og hva som er en blunder.
Kaptain, Markopoulos, de Ruyter og Aarts lager en omfattende modell for overtalelse, og diskuterer hvordan denne kan brukes innenfor begrepet Ambient Intelligence – kunstig intelligens som reagerer på menneskelig nærvær. Fig. 1 er en modell for ”ambient persuasion” eller ”omgivelsesovertalelse” (finn gjerne en bedre oversettelse). Modellen bygger på forskning på overtalelse som ikke inkluderer kunstig intelligens, men den er tilpasset til hva en maskinintelligens kan etterligne slik vi kjenner dem i dag, for å formulere en hypotese om hvordan intelligente omgivelser kan påvirke.
Fogg, B. J. (2003): ”Overview of Captology: Defining Persuasion”, ”The Functional Triad: Computers in Persuasive Roles” og ”Computer as Persuasive Social Actors” Uddrag fra Persuasive Technology: Using Computers to Change What We Think and Do. Boston: Morgan Kaufmann Publishers, kapitel 1, 2 og 5, (15–23, og 89–120).
Fogg bruker begrepet ”captologi” om hvordan teknologi kan brukes til å overtale, og viser til at overtalelse i denne sammenhengen er planlagt og eroverlagt eller bevisst. Disse kapitlene handler om computere som overtalende aktører, og viser hvordan mennesker har en tendens til å antropomorfisere det meste. Videre deler Fogg overtalelse inn i to typer “persuasion” - “microsuasion” og “macrosuasion”. Microsuasion innebærer at teknologien legger til rette for bestemte måter å oppføre seg på, og er designet inn i grensesnittet mellom menneske og maskin, f. ex muligheten til å få positive tilbakemeldinger for å fullføre oppgaver, eller tjene nivå og achievements i spill. Macrosuasion er den overgripende retningen på overtalelsen. Han viser hvordan computeren kan brukes til å overtale brukere til handlinger som ad omveier fører mot det planlagte målet med overtalelsen. Fogg lister opp fem sosiale signal for overtalelse, se tabell 5.1. Han viser videre hvordan hvordan hardware og software kan legges til rette for å utnytte disse.
Bartlett, Jennifer, L. & Bartlett, George. (2012): ”Kaleidoscopes and Contradictions: The Legitimacy of Social Media for Public Relations”. I New Media and Public Relations, ed. Sandra Duhé: Peter Lang Publishing.
Bartlett og Bartlett forbinder sosiale media og sosial kapital, et begrep de har lånt fra Bourdieu. Sosiale medier forandrer hvordan vi finner informasjon (ex. Wikileaks), hvordan vi bruker den (se forandringer i moderne journalistikk) og utfordrer tradisjonelle media.
Etter en rask diskusjon om hva de mener med sosiale media og en liten historie, som starter online med blogging (s 14), går de til hvordan sosiale medier forandrer eierskaps- og produsentmodellene for medier. De går fra noen få eiere som kommuniserer med de mange, til det de kaller kaleidoskop-modellen, eller mange-til-mange. Forandringer de legger vekt på er mer effektiv kommunikasjon, bedre redskap for å støtte image og omdømme, og bedre kontroll over oppfatningene rundt corporate social responsibility, eller CSR. Dette er grunner til at det er en fordel for organisasjoner å bli engasjert på sosiale medier (s 16).
De mener også at økte deltakelse fra interessegrupper og medborgeres engasjement kan ha innflytelse på og gjøre organisasjoner til skamme. Stikkord i denne sammenhengen er demokrati, regjeringens rolle, forandringer og revolusjoner som f.ex. den arabiske våren. Sosiale medias rolle for å legge til rette for transparens er sentralt for PR-bruk, særlig når det gjelder å vise og strukturere CSR.
Forfatterne kategoriserer sosiale nettverk applikasjoner som kunnskapsdeling, innholdsdeling, blogging og sosialt nettverksarbeide. De fremhever særlig det potensielle publikummet for stratetisk kommunikasjon, som omgår de tradisjonelle mediene. Dette gjelder særlig for krisekommunikasjon. Ideelt promoterer sosiale media opplysning gjennom adgang til kunnskap.
Samtidig blir sosiale media beskyldt for å føre til de tradisjonelle medienes kollaps, og fallet i respekt for eksperter. Dette skjer gjennom at skillet mellom front/back stage (Goffman) oppheves, og folk flest lett får adgang til spesielalisert kunnskap, samtidig som filtrene de etablerte mediene representerte med profesjonelle kommunikatører forsvinner. Sociale media brukes ikke så mye til å faktisk finne og dele informasjon som til å bekrefte sitt eget selvbilde. Det er heller ikke alltis så skapende. 1% hypotesen: 1% skaper, 9 % redigerer, 90 % leser uten å delta. Vi ser særlig at aktivisme i sosiale media sjelden når utenfor seg selv, det er enkelt å trykke ”like2, men vanskelig å faktisk handle. Dermed, mener de, forblir den demokratiserende effekten av sosiale media en myte. En annen myte er imidlertid at det er nettet som gjør at de tradisjonelle mediene kollapser. Nedgangen i trykte medier særlig var startet flere tiår tidiger, og kom først og fremst av trusselen fra TV.
Konklusjonen på artikkelen er at der er få ting som tyder på at sosiale media har noen spesiell effekt på public relations. Det er først og fremst en kilde til informasjon for journalister, og en ny arena for agenda-setting.
Brody, Nicholas and Jorge Peña (2013):”Face Threatening Messages and Attraction in Social Networking Sites: Reconciling Strategic Self-Preservation with Negative Online Perceptions.”I Carolyn Cunningham (ed): Social Networking and Impression Management: Self-Preservation in the Digital Age. Lanham, Ma: Lexington Books.
Dette er en rapport fra en undersøkelse av meldinger på Facebook som truer ”ansikt” – Face Threatening Acts, FTAs. De forventer at fordi digitale medier fører til forandringer i hastigheten i kommunikasjon, og også forandrer det som ser ut til å være en dialog en-til-en til en massemediert situasjon hvor en sender meldinger til mange, så vil det finnes flere positive FTAs enn negative. (En positiv FTA er en som skader omdømme eller oppfatning, som kritikk, impliserte mangler eller å fremheve svakhet offentlig. En negativ FTA begrenser hva den andre kan gjøre i fremtiden, ved å lage en avtale, gi en ordre eller komme med et utsagn som krever en form for gjengjeldelse – f. Ex. Si ”jeg liker deg” og vente å høre noe lignende tilbake.) De har utviklet tre hypoteser og gjengit også ett forskningsspørsmål:
Hypotese (H) 1: Individer som poster om taboo tema vil sees på som mindre sosialt attractive.
H2: Sendere vil poste flere positive FTA meldinger enn negative.
H3: Positive FTA vil bli sett på som mindre overveide/ikke planlagte i forhod til negative FTA.
Forskningsspørsmål (RQ) 2ser på hvordan mottakerne vurderer sendernes intent.
En liste over FTA kategorier finnes på sidene 213-214.
H1 ble bekreftet, med god margin. H2 ble bekreftet, med hovedvekt på ekstremt følelsesladde meldinger, fulgt av skryt/selvgode meldinger. H3 ble bekreftet, med at positive FTA ble sett på som uhell, blundere, forårsaket av den noe underlige sammenstillingen av det private og det offentlige som Facebook og andre SNS’er er. RQ2 viser at meldinger som ikke hadde noe med saken å gjøre sees på som mindre planlagte enn alle andre FT typer, mens påminnelser var de mest planlagte. Overfølsomme og taboo meldinger var også relativt tilfeldige, mens ordrer og forespørsler er planlagte/intentionelle.
Vi ser at det som er har mest innflytelse på hvordan andre ser på en som skriver på en SNS er om meldingene tar for seg tabuer som sex, politikk og religion. Dette fører til at oppfatningen av attraktivitet synker dramatisk. Dette selv om disse meldingene var sjeldne. De hadde med andre ord kraftig innflytelse på hvordan vi oppfatter andre i sosiale media.
Den generelle hypotesen om at selve mediet ville føre til flere positive enn sosiale FTAer ble bekreftet, og de mener at dette kommer av manglende samtidig tilstedeværelse (copresence). At meldinger som kom i feil sammenheng ikke hadde spesielt stor innflytelse kommer av at de fleste har ganske mange, men forskjellige venner på f. Ex. Facebook, og det dermed enkelt skjer at noen kommer med en melding utenfor sammenhengen.
Den samlende konklusjonen er at selv om vi bruker nye media for å kommunisere, så reagerer og handler vi i forhold til gamle oppfatninger om hva som er høflig og hva som er en blunder.
tirsdag, februar 16, 2016
Linker Strategisk kommunikasjon 2016.
En annen (oppdatert og populær) utgave av teksten fra kompendiet, Wilson og Ogden, som PDF.
Røde Kors Danmark søker frivillige.
Open Water Svømming.
Debatt om Open Water Svømming.
Open Water swømning på Facebook.
Gendered emotions - Liberman bruker begrepet "alter-gendered emotions." Dette er ikke mitt spesialfelt, så jeg inviterer de som er interessert til å lese om "gendered emotions" og reflektere over konstruksjonen av spesielle følelser knyttet til kjønn. Bruken av begrepet her viser imidlertid til hvordan vi ikke er styrt av biologi, men vel så mye av kultur, og at vi dermed kan snakke om å være noe biologisk determinert, men handle hovedsaklig kulturelt konstruert.
A rape in Cyberspace: Denne artikkelen er ikke på pensum, men interessant lesning hvis du tenker på betydningen av identitet. Julian Dibbell viser her hvordan det er mulig å identifisere seg å kraftig med sin karakter at et ufrivillig sexuelt rollespill oppleves som en voldtekt.
Karen Cerulo - dette er artikkelen Liberman argumenterer med i første del av sin artikkel. Dessverre bak betalingsvegg, prøv å lese fra et av de større universitetsbibliotekene.
Wikipedia om hva et MUD er, og et kort sammendrag av Turkle's "Life on the Screen."
WEIRD research: om hvorfor det kanskje ikke alltid er en god idé å trekke slutninger på grunnlag av tester på sine egne studenter.
Sminkereklame, Shiseido , High School Girl.
Androidereklame: Friends Furever: Be together, not the same.
Martin Shkreli Pharma Bro møter kongressen.
Her på YouTube: Shkreli.
Twitter for branding: Forfatterne Neil Gaiman og John Scalzi som profesjonelle twitterbrukere.
Danmarks image i utlandet, er det i fare?
Hvordan ikke takle negativ (?) PR: Tinder i Twitterstorm.
Twitter og betydningen av å være oppmerksom på hvor mange mediet egentlig når fram til. Eksempelet Justine Sacco. Sam Biddle i denne artikkelen er imidlertid ikke alltid like gjennomtenkt, og med denne tweeten (omtalt i artikkelen) fyrer han godt under mobbekampanjen GamerGate.
Gawker forsøker å roe ned gemyttene etter Biddle's noe uheldige tweet. Dette gjorde så ham til mål for mennesker som var minst like verbale og forurettede på egne og andres vegne som han selv var.
Røde Kors Danmark søker frivillige.
Open Water Svømming.
Debatt om Open Water Svømming.
Open Water swømning på Facebook.
Gendered emotions - Liberman bruker begrepet "alter-gendered emotions." Dette er ikke mitt spesialfelt, så jeg inviterer de som er interessert til å lese om "gendered emotions" og reflektere over konstruksjonen av spesielle følelser knyttet til kjønn. Bruken av begrepet her viser imidlertid til hvordan vi ikke er styrt av biologi, men vel så mye av kultur, og at vi dermed kan snakke om å være noe biologisk determinert, men handle hovedsaklig kulturelt konstruert.
A rape in Cyberspace: Denne artikkelen er ikke på pensum, men interessant lesning hvis du tenker på betydningen av identitet. Julian Dibbell viser her hvordan det er mulig å identifisere seg å kraftig med sin karakter at et ufrivillig sexuelt rollespill oppleves som en voldtekt.
Karen Cerulo - dette er artikkelen Liberman argumenterer med i første del av sin artikkel. Dessverre bak betalingsvegg, prøv å lese fra et av de større universitetsbibliotekene.
Wikipedia om hva et MUD er, og et kort sammendrag av Turkle's "Life on the Screen."
WEIRD research: om hvorfor det kanskje ikke alltid er en god idé å trekke slutninger på grunnlag av tester på sine egne studenter.
Sminkereklame, Shiseido , High School Girl.
Leave it to a Japanese cosmetics brand to make the year's most remarkable ad about gender, a topic that hit a cultural flashpoint in 2015. The spot isn't overtly political. Indeed, it's an elaborate product demo. With its artful camera move through what we think is a group of high school girls—and then back through the same group, when a different reality becomes clear—the spot indelibly makes it point."Preroll video" - reklamen vi helst bare vil hoppe over på YouTube, for Geico forsikring.
Androidereklame: Friends Furever: Be together, not the same.
With 6.5 million online shares, it's the most viral ad ever, according to Unruly. "We knew we might get some flack from industry folks, but we didn't make it for them. We made it for everyone else," say group creative directors Ray Del Savio and Jerry Hoak.Hentet fra Ad Weeks 10 beste reklamefilmer for 2015.
Martin Shkreli Pharma Bro møter kongressen.
Her på YouTube: Shkreli.
Twitter for branding: Forfatterne Neil Gaiman og John Scalzi som profesjonelle twitterbrukere.
Danmarks image i utlandet, er det i fare?
Hvordan ikke takle negativ (?) PR: Tinder i Twitterstorm.
Twitter og betydningen av å være oppmerksom på hvor mange mediet egentlig når fram til. Eksempelet Justine Sacco. Sam Biddle i denne artikkelen er imidlertid ikke alltid like gjennomtenkt, og med denne tweeten (omtalt i artikkelen) fyrer han godt under mobbekampanjen GamerGate.
Gawker forsøker å roe ned gemyttene etter Biddle's noe uheldige tweet. Dette gjorde så ham til mål for mennesker som var minst like verbale og forurettede på egne og andres vegne som han selv var.