INF111, 12:24 H2009

Ihlen og Robstad kap 7-8, tirsdag 22 september.

kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)

Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.

Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.

Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.

Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.

Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.

Modeller for etisk beslutningstaking:

Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte

Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk

Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.

Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.

Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?

Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.

CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia

Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.

Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.

kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.

Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.

Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.

Wikipedia om kritikk.

Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.

Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.

INF111, 11:24 H2009

Dagens tekst er hentet fra Ihlen og Robstad, kap 5 og 6.

Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:

2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu

2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.

Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.

Inf111, Rettsstat og demokrati

Borgernes rettigheter, nedfelt i Grunnloven.

Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.

Krav for statsborgerskap i Norge.

Definisjon av makt:

En klassisk definisjon av makt er gitt av Robert Dahl: ”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort.” (jfr. Østerud 1991:38). Dahls definisjon setter fokus på beslutningsatferd i saker der interessekonflikten er åpenbar. A og B har ulike interesser i en bestemt sak, og ved hjelp av en eller annen form for maktbruk søker A å endre Bs beslutningsatferd.

I boken Makt og avmakt, fra den første maktutredningen, drøfter Hernes maktbegrepet inngående. Kjernen i hans maktdefinisjon er ”evnen til å realisere sine interesser” (Hernes 1975:15; jfr. Nordby 2000:22). Hernes tar utgangspunkt i Dahls definisjon, men fremhever at aktørene – A og B – samhandler. Det finnes en relasjon mellom dem. Det er dette Hernes velger å kalle "maktens forbindelsesaspekt": A sies å ha makt over B når A har ”kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av.”

Dahls definisjon åpner for mange ulike typer maktbruk – spørsmålet er hvordan A får B til å gjøre noe annet enn B ellers ville ha gjort. Makt kan utøves ved eksempelvis å overtale, true eller ved å gi en aktør informasjon om beslutningsrelevante forhold. Å true eller love er to sider av samme sak. Essensen er at A fremsetter betingete utsagn om belønning og/eller straff som endrer Bs beslutningskalkyle.

Hentet fra Anne Therese Gullberg og Leif Helland (2003)

Utøvende makt: regjeringen.

Lovgivende makt: Stortinget.

Dømmende makt: Domstolene.

Føderalt styresett: Eksempel Sveits

Stortingsvalg

Sivilombudsmannen

Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.

Riksrevisjonen

Kringkastingsrådet

Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.

Varslere

Minoriteter

Offentlighetsprinsippet

Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.

INF111, innføring i informasjon, kap 3 og 4

Strategisk informasjon og samfunnskontakt
Strategi - Overordnede og langsiktige beslutninger.
Taktikk - operativt og konkret, iverksettingen av strategien.

Lineær strategi: Fastlagt strategi på grunnlag av rasjonell planlegging.
Adaptiv strategi: Tilpassing til og i balanse med omgivelsene.
Fortolkende strategi: utvalgt representasjon gjennom fortolkning og innkoding.

Eks: fortolkende strategi i StatoilHydro

Morgendagens helter.
Black Gold Hunters.

Undersøkelser:
Kvalitative versus kvantitative: vi eksperimenterer!

1. Kartlegge omgivelsene
Svært mye gode data kan hentes ut fra Statistisk sentralbyrå. Her finnes både svært mange opplysninger om trender, utvikling over tid av handle, økonomi, bosetting og mediebruk, samt eksempler på hvordan utføre statistiske undersøkelser, i metodedelene av rapportene.

2. Analysere relasjoner
Dette må skje gjennom observasjon, intervju, dialog eller aksjonsforskning, gjennom å sette i gang begivenheter og se hvordan deltakerne samarbeider. For observasjon som metode, med alle dets problemer, se "Salmer fra kjøkkenet".

3. Definere utfordringen
Boka bruker et eksempel fra skolekorps - hvorfor vil ikke folk spille i korps?

4. Analysere situasjonen
Dette vil alltid være en kvalitativ prosess, ved at forskeren velger hvilken informasjon/hvilke data som skal være meningsbærende.

5. Sette mål
To typer mål, hovedmål og resultatmål. Slike kan vi finne ved å se på StatoilHydros nettsider. Hovedmål. Delmål.

6. Bestemme respons
Hva ønsker kommunikatøren å oppnå, hva er handlingen man er på jakt etter? Holdninger styres av handlinger, se f. eks. problemet med kognitiv dissonans (Leon Festinger). Derfor er det viktig å rette informasjon mot en handling (ring dette nummeret for å få vite mer om rettighetene dine, send sms nummer XXXX for å stoppe tortur, snakk med en av våre rådgivere, slik sorterer du søppelet ditt).

Eksempler på ulike virkemidler, se s. 95: Juridiske, økonomiske, tekniske/fysiske, organisatoriske, kommunikasjon.

7. Analysere målgruppene

8. Planlegge kommunikasjon

9. Gjennomføring

10. Evaluere

Eksempelet brukt i undervisningen i 2008.

Kapittel 4, retorikkens relevans og verktøy

Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.

Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.

Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.

Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian

Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen

Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak

Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.

Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.

Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.

Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.

Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.

Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning

Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.


Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.

Inf111, innføring i informasjon

Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt, kap 1-2
Tirsdag 24 august 2009

Informasjon og samfunnskontakt, også kjent som strategisk kommunikasjon, Public Relations, PR, mediekontakt, pressearbeid og propaganda. Hvor relevante er disse ulike betegnelsene?

Språket som arena for makt og kontroll, også i denne sammenhengen. Benevnelser som politiske og sosiale merkelapper, med en historie og ideologisk bagasje som gører fram mot den nåtidige forståelsen.

Side 14 i Informasjon og Samfunnskontakt: Cutlip, Center, Broom:

Public Relations is the management function that establishes and maintains mutually beneficial relationships between an organization and the publics on whom its success or failure depends (Cutlip, Center Broom 1999:6).

Også side 14, Grunig og Hunt:

Public Relations… describe the overall planning, execution, and evaluation of an oranization’s communication with both external and internal publics – groups that affect the ability of an organization to meet its goals. (Grunig og Hunt 1992:4)

Og på samme side, Heath:

Public Relations is the management function that rhetorically adapts organizations to peoples’ interests and peoples’ interests to organizations by co-creating meaning and co-managing cultures to achieve mutually beneficial relationships (Heath 2001:36).

Disse definisjonene legger vekt på informasjon som ledelsesfunksjon, på kommunikasjonsprosessen, og på hvordan informasjon bør være (normativt).

Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.

P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.

Kommunikasjonsforeningen

Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring

Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer

Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.

Systemteori, kap 2

Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.

Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av

Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.

Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).

Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.

Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.

Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.

Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)

Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.

Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.

Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.

Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.

Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.

Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.

noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne

Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger

Ulike typer omverdensanalyse

Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.

Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler

Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.

...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.

Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.

Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:

Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.

Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium

Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.

Informasjonsteori VI

INF111, forelesning VI

Ihlen og Robstad kap 6: Kommunikasjonsbransjens røtter, renomme og innflytelse.

P.T. Barnum: Vår venn sirkusdirektøren, som mente at oppmerksomhet var bedre enn sannhet, den opprinnelige spindoktoren.

Ivy Ledbetter Lee: Public Relations' far.

Ivy Lee, Edward Bernays og John Hill - Hvordan PR og tobakkindustrien vokste opp sammen.

Nyere eksempler på spindoktorer i arbeid

Gulfkrigen 1990, menneskerettigheter eller olje?

Irakkrigen: forberedelsene for PR kampanjen før angrepet på Irak i 2003.

OL i Kina
Beijing under press slår tilbake.
Kina-OL for å åpne Kina for kapitalismen, eller en politisk konflikt?
Fakkelstafetten og opptøyene i Tibet.

Tekstreklameplakaten utviklet av Norsk presseforbund.

Etterlyser etisk rammeverk fra kommunikasjonsforeningen.

Profesjonsetiske prinsipper for Norsk Kommunikasjonsforening.

NIR - Norske Informasjonsrådgivere - og deres etiske retningslinjer.

Informasjonsteori IV

INF111, info IV
Ihlen og Robstad, kap 4, Retorikkens relevans og verktøy

Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.

Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.

Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.

Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian

Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen

Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak

Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.

Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.

Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.

Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.

Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.

Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning

Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.


Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.

Informasjonsteori III

11 september 2008, 09.15, INF111

Ihlen og Robstad: Informasjon og Samfunnskontakt kap 3.
strategisk informasjon og samfunnskontakt i 10 steg, eksemplifisert med lenker til rapporter fra UDI som viser hvordan UDI henter inn informasjon fra problematiske områder som del av beslutningsprosessen i organisasjonen. Når det gjelder mål, response, planlegging og gjennomføring er eksemplene hentet fra saken om asylmottak i kommunene 2008:
Kartlegge omgivelsene
Analysere relasjoner
Definere utfordringerAnalysere situasjonen
Sette mål
Bestemme respons
Analysere målgrupper
Planlegge kommunikasjon
Gjennomføring
Evaluering - respons i media

Informasjonsteori II

4 september 2008, 09.15, INF111

Inhlen og Robstad: Informasjons og samfunnskontakt, kap. 2

Systemteori

Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.

Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av

Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.

Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).

Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.

Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.

Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.

Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)

Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.

Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.

Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.

Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.

Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.

Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.

noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne

Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger

Ulike typer omverdensanalyse

Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.

Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler

Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.

...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.

Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.

Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:

Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.

Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium

Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.

Infoteori I, INF111

Linker fra forelesningen i dag, tirsdag 26 august.
Dagens tekst var kapittel 1 fra Ihlen og Robstad: Informasjon og Samfunnskontakt

Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.

P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.

Kommunikasjonsforeningen

Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring

Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer

Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.