Castells, Manuel. 2013. Communication Power. Oxford: Oxford University Press - s. 10-53.
Dette kapitlet fra Castells er veldig kompakt, og fullt av både uttalte og skjulte referanser. Her forsøker jeg å gjøre dem litt mer tilgjengelige ved å vise til litt viten som kan gjøre Castells enklere å lese.
Castells om makt: En relasjonell ressurs som gir sosiale aktører mulighet til å ha asymmetrisk innflytelse på andre sosiale aktører.
Jeg har tidligere holdt forelesninger om maktbegreper i kommunikasjon, og noen notater fra denne finner dere her.
En modell med oversikt over maktformer fra Jakobsen og Thorsvik (2013), Hvordan organisasjoner fungerer:
Castells: Makt er kjennetegnet ved at den sterkeste får mer av sin vilje enn andre involvert i transaksjonen, og favoriserer den sterkeste aktørens vilje, interesser og verdier.
Aktør (actor): individuelle aktører, felles aktører, organisasjoner, institusjoner og nettverk, som alle uttrykker handlingene til menneskelige aktører.
Relasjonell kapasitet (relational capacity): makt er ikke en attributt (ingen har absolutt makt), men et forhold (noen har makt over andre), og kan ikke løsrives fra bestemte forhold.
Asymmetrisk (assymmetrically): alle maktforhold er gjensidige, men det er alltid en/noen av deltakerne som har mer innflytelse enn andre.
Det er alltid mulig å protestere og avvise maktforholdet.
Dersom det ikke er mulig å avvise maktforholdet blir de ikke-sosiale forhold: "I advance the notion that sheer imposition by force is not a social relationship, because it leads to the obliteration of the dominated social actor, so that the relationship disappears with the extinction of one of its terms." (s. 11).
Demokratiske nasjonalstater bruker ikke dominans, men kommunikasjonsressurser for å overtale, og dermed legge til rette for en felles produksjon av mening som gjør at det er mulig å beholde et etablert maktforhold.
Nasjonalstater kan bruke vold til å sette igjennom sine prinsipper (tvangsmakt, se modellen), diskurs, trusselen om disiplinære handlinger, institusjonaliseringen av maktforhold og legitimering av enkelte verdier og regler for å produsere og reprodusere maktforhold.
Michael Mann sitert i Castells (s 13): i sin mest allmenne form er makt muligheten til å forfølge og oppnå mål gjennom å mestre sine omgivelser.
Sentralt i dette argumentet står at samfunn (societies) ikke er fellesskap med delte verdier og interessert, men selvmotsigende sosiale strukturer som spiller seg ut i konflikter og forhandlinger mellom forskjellige og ofte opposisjonelle sosiale aktører.
Sosial struktur (social structure) definert i Encyclopedia Britannica.
Handlefrihet/handlekraft (agency) definert i en noe mangelfull artikkel på wikipedia. Artikkelen forklarer begrepet godt, men kunne gjerne ha flere referanser. Sammenfattet: Aktørens mulighet til å handle innenfor en sosial struktur.
Sosial dynamikk (social dynamics): Definert i Encyclopedia Britannica, mest relevant for oss her er at sosial dynamikk forutsetter forandring, og at denne forandringen skjer innenfor en sosial struktur.
Structuration (Britannica igjen) er vanskelig å oversette, men det er en teori som bygger på at menneskelig adferd er styrt av et forhold mellom sosial struktur og agency.
Viktig poeng om makt, s. 15: makt finnes ikke i en bestemt sosiale sfære eller institusjon, men er distribuert gjennom alle menneskelige handlinger. Men vi ser konsentrerte uttrykk av maktforhold i enkelte sosiale former som rammer inn den generelle bruken av makt i samfunnet gjennom å utøve dominans. Makt er relasjonell, dominans er institusjonell.
Mikromakt (micro-powers): makt utøvet borte fra den politiske sfæren. Se skjult maktbruk i modellen over.
Selv om staten som institusjon kan utøve dominans, får staten sin makt fra tre kilder: vold, penger og tillit. Disse holder den politiske makten oppe (s. 16).
Vanligvis er nasjonalstatens innflytelse er bundet til et territorium. Men det er ikke alltid slik, en nasjon kan også defineres som et samfunn av følelser (sentiment). Nasjoner kan derfor også defineres som kulturelle fellesskap, og de blir til stater gjennom å erklære at de har rett til all maktutøvelse innenfor gitte territorier.
Dermed er det tydelig at nasjonalstatens eksistens er utfordret av globaliseringen, siden denne redefinerer territoriet som grense for maktutøvelse. Se f. ex. NATO, som griper direkte inn i denne retten.
Noe vi ser i dag, f. ex. gjennom diskusjonene rundt Brexit, er det Castells skriver om på side 18: hvis maktforhold eksisterer innenfor sosiale strukturer som er avgrenset i tid og rom, og disse grensene forandres, så forandres rammene for samfunnet generelt. Brexit er et forsøk på å ta tilbake makt som oppleves som distribuert og flyttet til andre institusjoner (EU heller enn GB). Spørsmålet er: Kan dette gjøres innenfor en globalisert verden hvor det er nye nettverk som kanaliserer makten? Den tradisjonelle forståelsen av samfunnet er i endring, fordi alle nettverk (økonomiske, kulturelle, politiske, teknologiske, militære, etc) har sine egne konfigurasjoner i rom, tid og organisasjonsmodeller. I dag er staten ett punkt, en node, i et nettverk av noder (s. 19).
Nettverk (network): et sett av forbundede noder. (Castells s. 19).
Castells refererer ikke til Deleuze og Guittaris begrep rhizome, noe som nesten er påfallende, med tanke på at at han snakker om nettverk. Deres begrep som nettopp illustrerer hvordan nettverk bygges opp og fungerer tar navn fra et rotnettverk, og er en politisert beskrivelse av hvordan nettverk bygges opp.
Castells om nettverk: de er komplekse kommunikasjonsstrukturer rundt et sett med mål som sikrer målrettet handling og fleksibel utførelse. De er en fundamental modell for liv (s. 21).
Maktutøvelse i nettverk er helt avhengig av kommunikasjon.
 |
| Romerriket |
Effektive nettverk er fleksible, dimensjonerbare og overlevelsesdyktige (flexibility, scalability, and survivability). De kan ha dette fordi de har adgang til hurtig kommunikasjon i alle retninger. Fleksibilitet er evnen til å forandre seg ettersom omgivelsene endres. Dimensjonering (scalability) er evnen til å kunne vokse eller minke uten store omveltninger. Overlevelse er nettverkenes hovedstyrke, siden de ikke er avhengig av ett bestemt senter.
Dette legger til rette for nettverkssamfunnet - Network Society. Nettverkssamfunnets sosiale struktur er organisert rundt nettverk som aktiviseres og vedlikeholdes gjennom informasjon som kommuniseres via mikroelektronikk og digitale prosesser (s. 24).
Nettverkssamfunnet fungerer ut fra en binær logikk om inklusjon/eksklusjon, basert på hvordan de forskjellige programmene fungerer/opererer. Du deltar eller ikke, du har adgang eller ikke.
Hva har verdi i nettverkssamfunnet? Verdi er hva de dominante institusjonene i dette samfunnet bestemmer at det er! La oss si at dette er militærmakt. Nettopp nå foregår det en kamp om kontroll over 5G nettverket internasjonalt, hvor Huawei vil bygge dette ut, men det kan skade amerikanske og europeiske interesser hvis et kinesisk eid foretak legger til rette for neste generasjon med mobilkommunikasjon.
For Google, Facebook og andre innholdsdistributører, er verdi muligheten til å styre hva vi klikker på, og altså selge vår oppmerksomhet. De selger også vår informasjon til andre aktører som ønsker å finslipe sin jakt på vår oppmerksomhet.
For spillorganisasjoner som baserer seg på abonnementer er det vår tid, og dermed vår vilje til å betale for et abonnement, som er av verdi.
Men først og fremst er verdi (value) et uttrykk av makt: den som har makt bestemmer hva som er verdifullt.
I dette samfunnet får vi, i følge Castells, tre klasser. Vi har de kreative klassene, det han kaller den selv-programmerbare arbeideren (self-programmable labor), som er i stand til å finne og kombinere informasjon. Vi får den generiske arbeideren (generic labor), som er enkelt erstattet med maskiner eller flyttet til lavkostland. Denne utfører enkle, men viktige, oppgaver som ofte blir undervurdert. Disse blir splittet opp, og i tillegg blir kravene til dem at de blir mer og mer fleksible, i stand til .å arbeide deltid og ta kortere, løse oppgaver. Dette er en av betingelsene for at et nettverk skal kunne være dimensjonerbart, så derfor er arbeiderne nødt til å være fleksible. Se s 30-31 - Castells argument for hvorfor dette gjør kvinner til de ideelle arbeiderne i nettverksøkonomien, og hvorfor flere og flere jobber blir "feminisert" på den måten at menn er nødt til å tilpasse seg arbeidsforhold som tidligere var forbeholdt kvinner.
Den tredje gruppen er de som er strukturelt irrelevante. De fungerer ikke som arbeidere eller konsumenter, de er ikke kreative og de er ikke i stand til å tilpasse seg kravene fra institusjonene. Dette er den gruppen som faller helt utenfor å nettverkssamfunnet (s. 33).
Nettverksstaten
Kjennetegn ved nettverksstaten er at den deler herredømme (sovereignity) med andre stater, og også mellom de forskjellige nivåer av regjeringen. Eksempler på dette er Danmark, Skandinavia, Norden. Det danske politiske system er tredelt, den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Samtidig forhandler Danmark konstant med de andre deltakerne i Skandinavia, som har en rekke spesielle samarbeidsavtaler, og Norden, som har enda et nivå av avtaler, og så igjen med EU, NATO, UN, etc.
Dette fører til at nettverksstaten får, i følge Castells, et organisasjonsproblem, det er en rekke instanser som ønsker å kontrollere sitt område. Et teknisk problem, det er vanskelig å få alle de forskjellige nettverkene til å fungere internt, og enda vanskeligere å få dem til å fungere sammen. Et politisk problem, da alle disse forskjellige instansene ønsker å beholde så mye kontroll over sitt felt som mulig. Et ideologisk problem, da samarbeide som dette krever felles verdier og språk. Et geopolitisk problem, da nasjonalstater har en tendens til å se på verdenspolitikken som et forhandlingsbord hvor det gjelder å komme best mulig ut av forhandlingen for seg selv, ikke for fellesskapet (se USA og klimapolitikken).
Makt i disse nettverkene avhenger av å være i stand til å vedlikeholde kommunikasjonen - derfor er det et problem når Trump ikke utpeker personell til ambassadene - og se hvordan de forskjellige nettverkene har innflytelse på hverandre - derfor er det et problem når Trump dytter presidenten av Montenegro til side, han forstår ikke at han dermed forrykker balansen i alle de nettverkene som omgir ham i den situasjonen, og at han plasserer seg selv i et hjørne.
via GIPHY
S. 46: Alle nettverk deler noen felles trekk: ideer, visjoner og rammer, som skaper "programmet" eller "koden". Dette er kulturelle materialer, og det er dermed kultur som styrer nettverket.
De styres også i de punktene hvor forskjellige nettverk berører hverandre. Det er her Castells' "switchers" sørger for at saker eller tema berører eller ikke berører hverandre. Se f. ex. berøringspunkt mellom forskning og politisk ledelse i klimadebatten.
Andre vanskelige begreper: Timeless time - øyeblikket, uten referanse til det som gikk før eller etter.