mandag, april 25, 2005

Hypertekstualitet

litteratur: Schwebs og Otnes: tekst.no

Linker, pekere og noder. Vi følger denne pekeren til Jilltxt.net, som er linket hit. Da blir Jilltxt en node, og derfra kan vi følge andre pekere som lenker til andre noder.

pekerne - referansesteder
linkene - relasjoner

Linearitet

ikkelineært
fraktaler og kaos
Interaktiv fiksjon

Multilineært
Net Art Idea Line

Hypertekst og literære former

Spatial Hypertext

Sendertekst og mottakertekst:
Umberto Eco er den mest kjente teoretikeren som skriver om forholdet leser/forfatter.
Roland Barthes utforsket det samme forholdet, og gjorde kjent ideen om forfatterens død, om blant annet hvordan teksten er avhengig først og fremst av leseren.
Wolfgang Iser utforsker leserens forhold til teksten, og hvordan teksten er avhengig av leserens medvirkning for å bli realisert, og teksten former leseren som leseren former teksten.

Elastisk tekst: ex stretchtext

Ted Nelson og Xanadu: Gammel Wired artikkel fra 1995, Beskrivelse av Ted Nelson og Xanadu fra The Electronic Labyrinth, i seg selv et typisk eksempel på en hypertekst, Xanadu prosjektet, Ted Nelson's hjemmeside, Og en presentasjon av Ted Nelson sammen med andre internet pionerer.

Skillet tekst/medium. Er dette entydig på internettet?
def analog
def digital
Analoge forløpere til hypertekst
Aviser, Hexapla, I Ching, Det broderte Bayeuxteppet, Raymond Queneau's oppslagsdiktbok Cent mille milliards de poèmes.
Noen hypertext-typer

As We May Think: Vannevar Bush, memex
Xanadu, se over
WWW: ikke xanadu - linkråte, bare noen kan legge inn og endre tekster, ikke alle relevante dokumenter er forbundet

hypertekststrukturer: tre, stjerne, nettverk
Rhizome

Labyrinten, hjernen, tanken og navigering gjennom tekst og ideer.

Bokens konvensjoner
Tankens system
Konstruksjonen av fortellingen - konstruksjonen av livet
Navigasjonsmetaforer - fysiske, gjerne reise-relaterte

Hypertekstens konvensjoner
pekere, vi ser på dagbladet
Interne linker - fra forsiden til en artikkel, linkene holder seg innenfor dagbladets nettområde
Eksterne linker: fra dagbladets artikkel og til andre nettsider
Intralinker - til et annet sted på samme siden
Dictung Digital har også rammer

Hypertekst fiksjon
Mystery Games, Sister Stories av Michael Joyce et. al.

scriptible and lisible, writerly and readerly - Roland Barthes, fra S/Z

George Landow and Paul Delany: interaktive og passive systemer
Jon Hoem diskuterer åpne og lukkede tekster, interaktive og passive systemer
Et lignende skille kan trekkes mellom interaktive- og passive system (Delany & Landow 1991:21). Interaktive system tillater leseren å redigere teksten, samt tilføye ny tekst og nye lenker. Passive system er derimot designet av eksperter for å presentere et emne mest mulig effektivt og gir ikke brukeren mulighet til å forandre teksten.
Reisemetaforen kan også knyttes til hvordan selve teksten er strukturert. Der hvor den reisende ville stått ovenfor et landskap, med sine karakteristika, må brukeren av en elektronisk tekst forholde seg til en eller annen form for videobilde. Ved å gi lenker og noder med tematisk sammenheng et eget visuelt uttrykk kan brukeren ta seg frem seg på en måte som er sammmenlignbar med hvordan hun ville orientert seg i et landskap. Imidlertid har en slik reisemetafor en vesentlig svakhet. I den lineære verden har en kun mulighet til å bevege seg framover eller tilbake. I en hypertekst beveger man seg imidlertid mye friere, uten lineære begrensninger. Ved å følge et par lenker kan man befinne seg svært langt fra utgangspunktet, tematisk sett. Sjansen for å gå seg vill er derfor betraktelig større enn når en orienterer seg i den fysiske verden.
Jon Hoem, hypertekst
Kan dette sammenlignes med lisible/scriptible?

Sterkere vekt på forfatterrollen - se Eco og Barthes
Landow: leseren frigjort fra forfatterens enevelde gjennom hyperteksten
Literary sampling
Palimpsest

Hyperteksten: Tekstkulturens revolusjon?

tirsdag, april 19, 2005

Helsepedagogikk - evaluering og publikum

Kampanjer og evaluering
Utspekulert kjedelige antirøykekampanjer
Sjokk som virkemiddel i røykekampanjer: Bilder fra den nye kampanjen i EU
Nettstedet til kampanjen "Help for a life without tobacco"

MARK - Medisinstudentenes Alternative Røykfri Kampanje
Rapport fra en skoleklasse

Tobakk dreper
Bli en tobakksbaron du også

Tine melk reklame Bollywood og Ku.
Vegvesenet: Bruk bilbelte
Mål for bilbelteaksjonen 2003


Eksperimentell og kvasi-eksperimentell forskningsdesign.

Validitet: Den grad en test eller en instrumentmåler måler det den har til hensikt å måle. Fra Reliabilitet og validitet, en forelesning ved NTNU.

Beta koeffisient
En annen type koeffisienter, Beta-koeffisient (standardiserte regresjonskoeffisienter), uttrykker hver enkelt uavhengige variabels betydning i forhold til den avhengige variabelen i hver enkelt analyse. Helt konkret er den et uttrykk for hvor stor endring man har i den avhengige variabelen for en enhets endring i den uavhengige variabelen, tenkt at man holder verdien på de andre uavhengige variablene konstant. Fortegnet sier hvilken retning det er på sammenhengene, størrelsen på tallet sier noe om hvor sterk denne sammenhengen er. Beta-koeffisientene er standardisert, dvs. at man kan sammenlikne koeffisientene for de ulike uavhengige variablene med hverandre.

Avhengig variabel
Ein variabel som blir påverka av ein annan variabel, som regel den variabelen som er utgangspunktet for det vi ynskjer å studere. Spørsmål som måler holdningar, er typiske avhengige variablar.

Uavhengig variabel
Ein variabel som påverkar ein annan variabel. Kjønn, alder og utdanning er typiske uavhengige variablar.


Publikum, fra mottaker til deltaker:

Målgruppen som mottaker, klassiske informasjonsstrategier:
Statens helsetilsyn
Helsekampanje i Ontario
En kritikk av kampanjestrategier fra syskrinet.no

Målgruppen som bruker
Brenda Dervin og "The Sense-making Approach"
Lommelegen.no - søkbar, og mulig å stille spørsmål til eksperter
Om lommelegen, eierforhold og drift
Norsk Diabetes Forbund

Målgruppen som deltaker
Individ til individ: Monicas side om bekkenløsning
Hva snakker menn om? Tekniske ting, selvsagt.
Eller, de diskuterer de tekniske sidene ved kroppen: tech nutrition