Strategisk informasjon og samfunnskontakt
Strategi - Overordnede og langsiktige beslutninger.
Taktikk - operativt og konkret, iverksettingen av strategien.
Lineær strategi: Fastlagt strategi på grunnlag av rasjonell planlegging.
Adaptiv strategi: Tilpassing til og i balanse med omgivelsene.
Fortolkende strategi: utvalgt representasjon gjennom fortolkning og innkoding.
Eks: fortolkende strategi i StatoilHydro
Morgendagens helter.
Black Gold Hunters.
Undersøkelser:
Kvalitative versus kvantitative: vi eksperimenterer!
1. Kartlegge omgivelsene
Svært mye gode data kan hentes ut fra Statistisk sentralbyrå. Her finnes både svært mange opplysninger om trender, utvikling over tid av handle, økonomi, bosetting og mediebruk, samt eksempler på hvordan utføre statistiske undersøkelser, i metodedelene av rapportene.
2. Analysere relasjoner
Dette må skje gjennom observasjon, intervju, dialog eller aksjonsforskning, gjennom å sette i gang begivenheter og se hvordan deltakerne samarbeider. For observasjon som metode, med alle dets problemer, se "Salmer fra kjøkkenet".
3. Definere utfordringen
Boka bruker et eksempel fra skolekorps - hvorfor vil ikke folk spille i korps?
4. Analysere situasjonen
Dette vil alltid være en kvalitativ prosess, ved at forskeren velger hvilken informasjon/hvilke data som skal være meningsbærende.
5. Sette mål
To typer mål, hovedmål og resultatmål. Slike kan vi finne ved å se på StatoilHydros nettsider. Hovedmål. Delmål.
6. Bestemme respons
Hva ønsker kommunikatøren å oppnå, hva er handlingen man er på jakt etter? Holdninger styres av handlinger, se f. eks. problemet med kognitiv dissonans (Leon Festinger). Derfor er det viktig å rette informasjon mot en handling (ring dette nummeret for å få vite mer om rettighetene dine, send sms nummer XXXX for å stoppe tortur, snakk med en av våre rådgivere, slik sorterer du søppelet ditt).
Eksempler på ulike virkemidler, se s. 95: Juridiske, økonomiske, tekniske/fysiske, organisatoriske, kommunikasjon.
7. Analysere målgruppene
8. Planlegge kommunikasjon
9. Gjennomføring
10. Evaluere
Eksempelet brukt i undervisningen i 2008.
Kapittel 4, retorikkens relevans og verktøy
Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.
Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.
Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.
Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian
Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen
Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak
Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.
Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.
Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.
Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.
Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.
Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning
Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.
Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.
tirsdag, august 25, 2009
Opplysningsikoner
Et eksempel på et ikon som speilet en viktig endring sosialt, kulturelt og økonomisk var Rosie the Riveteer, en Saturday Evening Post forside av Norman Rockwell, og et begrep brukt i omtalen av kvinner som gikk inn i tungindustrien under andre verdenskrig i USA.
Rosie blir ofte forvekslet med J. Howard Millers "We can do it" plakat fra samme periode.
Sangen om Rosie :
Rosie blir ofte forvekslet med J. Howard Millers "We can do it" plakat fra samme periode.
Sangen om Rosie :
.
Rosie the Riveter
Lyrics by Redd Evans and John Jacob Loeb, 1942
All the day long,
Whether rain or shine,
She's a part of the assembly line.
She's making history,
Working for victory,
Rosie the Riveter.
Keeps a sharp lookout for sabatoge,
Sitting up there on the fuselage.
That little girl will do more than a male will do.
Rosie's got a boyfriend, Charlie.
Charlie, he's a Marine.
Rosie is protecting Charlie,
Working overtime on the riveting machine.
When they gave her a production "E,"
She was as proud as she could be.
There's something true about,
Red, white, and blue about,
Rosie the Riveter
mandag, august 24, 2009
Inf111, innføring i informasjon
Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt, kap 1-2
Tirsdag 24 august 2009
Informasjon og samfunnskontakt, også kjent som strategisk kommunikasjon, Public Relations, PR, mediekontakt, pressearbeid og propaganda. Hvor relevante er disse ulike betegnelsene?
Språket som arena for makt og kontroll, også i denne sammenhengen. Benevnelser som politiske og sosiale merkelapper, med en historie og ideologisk bagasje som gører fram mot den nåtidige forståelsen.
Side 14 i Informasjon og Samfunnskontakt: Cutlip, Center, Broom:
Også side 14, Grunig og Hunt:
Og på samme side, Heath:
Disse definisjonene legger vekt på informasjon som ledelsesfunksjon, på kommunikasjonsprosessen, og på hvordan informasjon bør være (normativt).
Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.
P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.
Kommunikasjonsforeningen
Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring
Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer
Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.
Systemteori, kap 2
Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.
Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av
Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.
Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).
Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.
Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.
Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.
Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)
Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.
Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.
Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.
Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.
Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.
Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.
noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne
Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger
Ulike typer omverdensanalyse
Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.
Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler
Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.
Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.
Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:
Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.
Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium
Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.
Tirsdag 24 august 2009
Informasjon og samfunnskontakt, også kjent som strategisk kommunikasjon, Public Relations, PR, mediekontakt, pressearbeid og propaganda. Hvor relevante er disse ulike betegnelsene?
Språket som arena for makt og kontroll, også i denne sammenhengen. Benevnelser som politiske og sosiale merkelapper, med en historie og ideologisk bagasje som gører fram mot den nåtidige forståelsen.
Side 14 i Informasjon og Samfunnskontakt: Cutlip, Center, Broom:
Public Relations is the management function that establishes and maintains mutually beneficial relationships between an organization and the publics on whom its success or failure depends (Cutlip, Center Broom 1999:6).
Også side 14, Grunig og Hunt:
Public Relations… describe the overall planning, execution, and evaluation of an oranization’s communication with both external and internal publics – groups that affect the ability of an organization to meet its goals. (Grunig og Hunt 1992:4)
Og på samme side, Heath:
Public Relations is the management function that rhetorically adapts organizations to peoples’ interests and peoples’ interests to organizations by co-creating meaning and co-managing cultures to achieve mutually beneficial relationships (Heath 2001:36).
Disse definisjonene legger vekt på informasjon som ledelsesfunksjon, på kommunikasjonsprosessen, og på hvordan informasjon bør være (normativt).
Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.
P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.
Kommunikasjonsforeningen
Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring
Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer
Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.
Systemteori, kap 2
Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.
Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av
Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.
Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).
Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.
Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.
Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.
Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)
Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.
Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.
Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.
Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.
Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.
Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.
noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne
Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger
Ulike typer omverdensanalyse
Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.
Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler
Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.
...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.
Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.
Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:
Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.
Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium
Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.