Sammendrag Strategisk kommunikasjon II, 3 mars 2015

Kaptain, Maurits Clemens, Panos Markopoulos, Boris de Ruyter og Emilie Aarts (2010): “Persuasion in Ambient Intelligence” i Journal of Ambient Intelligence and Humanized Computing, 1(1), (43–56).
 Kaptain, Markopoulos, de Ruyter og Aarts lager en omfattende modell for overtalelse, og diskuterer hvordan denne kan brukes innenfor begrepet Ambient Intelligence – kunstig intelligens som reagerer på menneskelig nærvær. Fig. 1 er en modell for ”ambient persuasion” eller ”omgivelsesovertalelse” (finn gjerne en bedre oversettelse). Modellen bygger på forskning på overtalelse som ikke inkluderer kunstig intelligens, men den er tilpasset til hva en maskinintelligens kan etterligne slik vi kjenner dem i dag, for å formulere en hypotese om hvordan intelligente omgivelser kan påvirke.

Fogg, B. J. (2003): ”Overview of Captology: Defining Persuasion”, ”The Functional Triad: Computers in Persuasive Roles” og ”Computer as Persuasive Social Actors” Uddrag fra Persuasive Technology: Using Computers to Change What We Think and Do. Boston: Morgan Kaufmann Publishers, kapitel 1, 2 og 5, (15–23, og 89–120).

Fogg bruker begrepet ”captologi” om hvordan teknologi kan brukes til å overtale, og viser til at overtalelse i denne sammenhengen er planlagt og eroverlagt eller bevisst. Disse kapitlene handler om computere som overtalende aktører, og viser hvordan mennesker har en tendens til å antropomorfisere det meste. Videre deler Fogg overtalelse inn i to typer “persuasion” - “microsuasion” og “macrosuasion”. Microsuasion innebærer at teknologien legger til rette for bestemte måter å oppføre seg på, og er designet inn i grensesnittet mellom menneske og maskin, f. ex muligheten til å få positive tilbakemeldinger for å fullføre oppgaver, eller tjene nivå og achievements i spill. Macrosuasion er den overgripende retningen på overtalelsen. Han viser hvordan computeren kan brukes til å overtale brukere til handlinger som ad omveier fører mot det planlagte målet med overtalelsen. Fogg lister opp fem sosiale signal for overtalelse, se tabell 5.1. Han viser videre hvordan hvordan hardware og software kan legges til rette for å utnytte disse.

McClung, Alfred (1945): ”The Analysis of Propaganda: A Clinical Summary”. The American Journal of Sociology, 51(2), (126–135).

McLungs artikkel fra 1945 er en gjennomgang av hvilke teknikker som blir brukt i propaganda. De er like gyldige i dag som for 70 år siden, og kan brukes til å analysere moderne kommunikasjon. McClung ser på fra en rekke ulike posisjoner, ex.: Samfunnstilgang: Usynlige handlinger, kontinuitet og utholdenhet, varierende intensitet, konstant skiftende slagmark. Sosial-Psykologisk tilgang: Appellerer til alminnelige følelser, sosiale enigheter, klisjéer. Er disse delt mellom nok personer til at de kan utnyttes effektivt? Hva forsøker propagandisten å oppnå gjennom følelsesapellene? Kommunikasjonstilgang: Publisitetspotensiale i mediet, hvordan kan mediet maksimeres (speed, reach), hvordan finansieres tilgangen, hva er mediets regler og standpunkt, og hvor viktige er disse? Hvor godt bruker propagandisten mediet? Psykologisk tilgang, Teknisk tilgang. Se særlig del 5 for en oversikt over propagandateknikker.

Daniels, Jessie (2009): “Cloaked Websites: Propaganda, Cyber-racism and Epistemology in the Digital Era” i New Media & Society, 11, (659–683).

Denne artikkelen handler om ”cloaked websites”, eller websider som skjuler hva de egentlig er. Den tar for seg hvordan rasister i USA bruker nettets potensiale for anonymitet til å spre propaganda (Se Miller: ethopoeia). De bruker en kombinasjon av skjult avsender, linker til tilsynelatende troverdige kilder, halve sannheter fra troverdige kilder, villedende domenenavn, retorikk og usannheter til å framstå som noe helt annet enn hva de er. I mange tilfelle er det umulig å vite hva vi faktisk ser uten inngående kjennskap til politikk, historie, akademiske publikasjoner og peer-review prosesser, og amerikansk rase-historie. Flere eksempler i artikkelen viser at det er nødvendig å sjekke hvem som eier de ulike domenenavnene for å finne ut hvem som er den egentlige avsenderen av informasjonen. Artikkelen avslutter med å knytte innholdet i disse nettstedene til anti-intellektuelle tenke-tanker og grupper som arbeider bevisst mot rasjonalitet og logisk tenkning, som kreasjonister og tilhengere av intelligent design. Det viktigste redskapet for å finne og avsløre slike nettsteder er kritisk tenkning, evne til kritisk lesning, kunnskap om mediet og god politisk og historisk utdanning.

Linker til Strategisk kommunikasjon I 17 feb -15

En annen (oppdatert og populær) utgave av teksten fra kompendiet, Wilson og Ogden, som PDF.

Gendered emotions - Liberman bruker begrepet "alter-gendered emotions." Dette er ikke mitt spesialfelt, så jeg inviterer de som er interessert til å lese om "gendered emotions" og reflektere over konstruksjonen av spesielle følelser knyttet til kjønn. Bruken av begrepet her viser imidlertid til hvordan vi ikke er styrt av biologi, men vel så mye av kultur, og at vi dermed kan snakke om å være noe biologisk determinert, men handle som noe kulturelt konstruert.

A rape in Cyberspace: Denne artikkelen er ikke på pensum, men interessant lesning hvis du tenker på betydningen av identitet. Julian Dibbell viser her hvordan det er mulig å identifisere seg å kraftig med sin karakter at et ufrivillig sexuelt rollespill oppleves som en voldtekt.

Karen Cerulo - dette er artikkelen Liberman argumenterer med i første del av sin artikkel. Dessverre bak betalingsvegg, prøv å lese fra et av de større universitetsbibliotekene.

Wikipedia om hva et MUD er, og et kort sammendrag av Turkle's "Life on the Screen."

WEIRD research: om hvorfor det kanskje ikke alltid er en god idé å trekke slutninger på grunnlag av tester på sine egne studenter.


Twitter for branding: Forfatterne Neil Gaiman og John Scalzi som profesjonelle twitterbrukere.

Danske eksempler:
Rune Langhoff for WWF. (Hva synes dere om hans tweet til teenagepikene?)
Rasmus Bech for TV 3 Sport.

Twitter og betydningen av å være oppmerksom på hvor mange mediet egentlig når fram til. Eksempelet Justine Sacco. Sam Biddle i denne artikkelen er imidlertid ikke alltid like gjennomtenkt, og med denne tweeten (omtalt i artikkelen) fyrer han godt under mobbekampanjen GamerGate.

Gawker forsøker å roe ned gemyttene etter Biddle's noe uheldige tweet. Dette gjorde så ham til mål for mennesker som var minst like verbale og forurettede på egne og andres vegne som han selv var.

Oppgaver til 17 februar 2015, strategisk kommunikasjon

Wilson og Ogden: 
Du er helt alene på et nytt sted, og du vil gjerne fortsette å praktisere din hobby. Hva gjør du for å få kontakt med andre med samme interesse? Tenk strategi først, så taktikk.
Du skal bruke internett til dette.

Lieberman: 
For at dine potensielle nye venner skal ha lyst til å la deg delta i deres aktiviteter, skal du presentere deg selv så godt som mulig. Planlegg en profil på et sosialt medium (valgt tidligere), som gjør deg så tiltrekkende som mulig.

Gilpin:
Dine nye venner kontakter deg på Twitter. Panikk, du har aldri brukt Twitter på denne måten før! Lag en liste over hva du skal gjøre for å opprettholde ditt eget “brand” også med 140 tegn om gangen.

Benoit:
Du gjorde noe ualminnelig dumt. Nå er det på tide å redde ansikt. La din gruppe eller partner bestemme hva du gjorde/bestem for dem.
Så er det tid for deg å bestemme hva du gjør.

Sammendrag Strategisk kommunikasjon I, 17 februar 2015.

Liberman, Corey Jay (2013): ”Branding as Social Discourse: Itdentity Construction Using Online Social and Professional Networking Sites” in Carolyn Cunningham (ed): Social Networking and Impression Management. Self Presentation in the Digital Age. Plymouth, UK: Lexington Books.

Liberman ser på hvordan identitet formes på Facebook og Linkedin, med hovedvekt på Facebook, og hvordan dette kan forståes som en personlig form for branding. Stikkord for dette er kildesentrert (source-centered), mottakersentrert (receiver-centered) og prosessentrert (process-centered). Han tar utgangspunkt i tidligere studier av identitet: Goffman, som viser hvordan identitet er konstruert og koreografert, og hvor kilden har kontroll over konstruksjonen av sin identitet, men hvor det også er sentralt at mottakeren aksepterer denne. Berger og Luckman blir brukt for å understreke hvordan identitet blir konstruert. Spørsmålet er, hva skjer med konstruksjonen av identitet når den ikke lenger skjer ansikt til ansikt, men via Internettet?

Liberman ser videre på hvordan Internettet har blitt brukt til å eksperimentere med alternative identiteter gjennom rollespill i MUDs (Sherry Turkle) og til å forme og kommunisere sin egen identitet f. Ex. på Facebook og Linkedin, som i følge ham deler behovet for å konstruere sitt eget brand, brande seg selv. Branding blir så diskutert som en aktivitet for bedrifter for 1. å skape en selvstendig idé om en bedrift, og 2. for å skille seg ut i mengden av andre lignende bedrifter/produkter. Skjer dette i sosiale, interaktive prosesser?

For å teste dette intervjuer Liberman 50 studenter, 19-23 år gamle. Gjennom ustrukturerte intervjuer finner han tre mekanismer for å ”brande” seg selv: 1: antall følgere. 2: antall og innhold i Facebook grupper profilen er med i. 3: den viktigste er oppdateringer, bilder og videoer av en selv. Konklusjonen er at Facebook brukere ikke brander seg selv til fremmede, men til kjente og venner. Derfor gjør de så mye informasjon tilgjengelig.

Linkedin er mer profesjonelt fokusert, og her brander brukerne  seg helt klart til fremtidige arbeidsgivere eller ansatte, noe som fører til en helt annen måte å tenke på kontakter, og legge ut informasjon. Men både på Facebook og Linkedin markedsfører brukerne seg selv.

Wilson og Ogden: Strategic Communications Planning, chapter 7; "Designing strategies and tactics to send messages."

Wilson og Ogden gir noen gode råd for hvordan planlegge selve kommunikasjonsprosjektet. De begynner med å snakke om kreativitet, og går derfra til å understreke betydningen av kanalen. Boken er litt gammel, så deres oversikt over kanaler med og uten interaktivitet er litt utdatert. Modellen over interaktivitet/ikke interaktivitet er et nyttig utgangspunkt for å vurdere denne funksjonen hos sosiale medier.

William L. Benoit: "En teori om imagegenoprettelse"

Benoit skriver om informasjonskriser og krisetiltak. ”To grundantagelser udgør fundamentet for denne teori. For det første at kommunikation bedst kan forstås som en målrettet aktivitet. For det andet at bevarelsen af et positivt omdømme er et af de centrale mål for kommunikationen.” Benoit begynner med å diskutere kommunikasjon som målrettet aktivitet, bevisst og intendert aktivitet. Han viser til at ”alle budskaber har indholds- og relationelle dimensioner.” (s 15). Han modifiserer dette noe ved å påpeke at ikke alle mål og ikke alle kommunikative handlinger er like presise, noen ganger er både mål og handling vag eller vanskelig å definere (skjulte dagsordener). Benoit understreker at et godt omdømme er sentralt for å opprettholde kommunikasjonen, og derfor er det helt sentralt å gjenopprette et godt omdømme når det har blitt skadet. I denne diskusjonen bruker han begrepet face (s 18), og linker til Goffman om face-work. For å gjenopprette image etter å ha tapt ansikt viser Benoit til noen strategier: 1) Benekte at den skadelige hendelsen fant sted. 2) Unndra seg ansvar og dermed omstøte oppfattelsen av hendelsen ved for eksempel å vise til ytre omstendigheter som førte til den, og forskyve skyld, eller hevde at det var et uhell eller at det var gjort med gode intensjoner. 3) Redusere begivenhetens krenkende karakter ved å avstive image ved å forsterke det, eller minimere betydningen av hendelsen. Her er det også alternativer å angripe anklageren eller tilby kompensasjon. Se s. 28 for en liste av strategier.

Dawn R Gilpin: "Working the twittersphere"
Gilpins analyse viser at den viktigste bruken av twitter er å etablere forbindelser. Identitet konstrueres gjennom en kombinasjon av sosiale nettverk og innhold som understreker forhold. Når dette skjer gjennom nettverk som twitter brukes det nettverket som Gilpin beskriver det med referanser til boyd & Heer: ”Connections to other users on such sites have been described as ’public displays of connection’ that add value and validity to an individual’ identity performance.” Gilpin fortsetter med å demonstrere hvordan Twitter gjør dette gjennom bruk av funksjoner som ”reply” (@noen), ”retweet” og # eller hashtags som angir viktige tema. Hun behandler de ulike forbindelsene som et retorisk uttrykk, og analyserer dem som utsagn, som retorikk. Gilpin understreker også hvordan et sosialt medium får betydning gjennom at det blir brukt, uavhengig av dets funksjon. Som et selvoppfyllende profeti blir twitter viktig for kommunikasjonsarbeidere fordi andre kommunikasjonsarbeidere (journalister, PR-arbeidere, informasjonsarbeidere) bruker twitter.