INF211, fjerde mars 2009.
Herbert W. Simons: Persuasion in society.
Eksempel: NRK Brennpunkt: Spillet om oljen.
kap 1: skille mellom
overtalelse (persuasion)
forhandling (inducement)
press (coercion)
Definerende kjennetegn:
Kommunikasjon
Klar hensikt om å overtale
Selvstendige avgjørelsen og handlinger av de andre.
Gråsonene: Ikke alltid tydelig om noen formidler fakta eller vrir dem i en bestemt retning. Ikke alltid like lett å være helt presis i forhold til hva man formidler.
s. 20: Overtalelse er definert som kommunikasjon laget for å ha innflytelse på den frivillige valgene og handlingene til andre.
kap 2: Tro, verdier, målgrupper, skjema
Holdning: vurdering av fenomener som gode eller dårlige.
Tro: vurdering av hva som er sant eller sannsynlig.
Verdier: vurderinger av fenomeners relative verdi.
Skjema: Holdninger er kunnskapsstrukturer. Knyttet til fordommer. En fordom er ikke nødvendigvis en negativ oppfatning, men en dom som er gjort (mening som er oppgjort) på forhånd, en for-dom.
Fishbein og Ajzen: fornuftsbasert handling - forholdet mellom holdninger, hensikter og handlinger.
kap 3: Innhold, fortielse, objektivitetsmyten og ideologier
Kommunikasjon er både om innhold og om forhold/posisjonering. Svært mye kommunikasjon er statuskommunikasjon. s. 49.
Akkurat som vi alltid kommuniserer uttrykker vi alltid noe som kan tolkes mot overtaling: holdninger og meninger som undertoner i materialet. Effektiv overtalelse kan ofte være å ikke åpenlyst overtale. s. 51
Objektivitet som overtalelse: en retorisk posisjon hvor talerens ethos hviler på at vedkommende ikke har egeninteresse, og ikke tar stilling til de ulike sidene. Fakta, tall og kvantifiserbare data oppleves ofte som svært "objektive".
Kap 13: Konflikter, samarbeid og konkurranse, konfliktkontroll, forhandlinger, debatter og den overtalende dialogen.
Sosiale konflikter er kollisjoner over delvis ikke kompatible interesser. For at to grupper skal ha interesser som ikke er kompatible, må begge være en hindring for at den andre skal kunne realisere sine interesser. s. 300 og 301.
Konflikter: symmetriske vs asymmetriske. Lik makt og innflytelse - symmetrisk konflikt. Ulike forhold - asymmetrisk konflikt.
Velg dine konflikter (Pick your battles): Bestem deg for hvorfor du vil slåss, om du vil slåss, når du vil slåss og hvordan du vil slåss.
Dialogen som overtaling: Posisjoner presenteres med dyktighet, men ikke manipulerende. Forutsetning: kombinasjon av empatisk lytting og kritisk lytting, dette er kunsten i overtalingsdialogen. s. 315.
Kap 14: Sosiale bevegelser: Hva er de, hvilke typer har vi, hvilke strategier velger de, hva er forholdet mellom sosial protest og massemedia.
En sosial bevegelse er et ikkeinstitusjonalisert fellesskap som blir vedlikeholdt for å utøve press på vegne av bevegelsen. s. 332.
I følge Simons, typer bevegelser: Reformister arbeider for lovendringer, revolusjonære vil bytte ut og endre de rådende ideologiene, motstandere vil ikke ha endring, heller hindre den og bevare status quo, (restorative) konservative/nostalgiske bevegelser vil tilbake til en tidligere, eldre og kanskje bedre livsstil, mens (expressivist) livsstilsgrupper vil endre individer, ikke institusjoner eller lover. s. 333-334
Strategier: konfrontasjoner og kulturpolitikk.