Tre av dagens artikler handler om ulike måter å forstå "agency" begrepet, og en handler om "affordances". La oss begynne med Boyd.
Boyd, Danah (2011): ”Social Network Sites as Networked Publics: Affordances, Dynamics and Implications,” i Zizi Papacharissi: A Networked Self; Identity, community and culture on social network sites, Routledge, London. (pp. 39-59). Danah Boyd ser på nettverkenes struktur for å finne hvilke "affordances" eller tillatelser disse gir. Hun mener at dette styrer en rekke av elementene i sosiale nettverkssteder, social network sites eller SNS. Hun starter med å gi en rekke eksempler på ulike forståeler av public, men holder fast ved en forståelse av begrepet som er nært knyttet til medieteknologien, som Sonia Livingstone ser på det. På denne måten kan hun hevde at SNSer er "... the very architecture of everyday life. Through networked technology people are no longer shaped just by their dwellings but by their networks." (s. 42).
Hun fortsetter videre med å liste opp noen trekk ved sns: De lar individer 1) lage en mer eller mindre offentlig profil, 2) lage en liste over andre brukere de har en forbindelse til og 3) se og bruke sin og andres liste over forbindelser. Over de neste avsnittene utdyper hun hva som menes med profiler, vennelister og andre redskap for sns. Den mest dramatiske endringen i forhold til andre media mener hun er forårsaket av at sns har: "Persistence, Replicability, Scalability and Searchability" (s 46). De neste avsnittene ser på disse begrepene. Et viktig sluttpoeng for henne er at grensene blir flytende, og det offentlige og private flyter i hverandre.
To viktige sistater til slutt, begge fra s 55:
This is not to say that what emerges in social network sites is simply determined by the technical affordances, or that the dynamics described here predict practices. Rather, participants are implicitly and explicitly contending with these affordances and dynamics as a central part of their participation. In essence, people are learning to work within the constraints and possibilities of mediated architecture, just as people have always learned to navigate structures as part of their daily lives.
As social network sites and other emergent genres of social mesia become pervasive, the affordances and dynamics of networked publics can shed light on why people engage the way they do. Thus, taking the structural elements of networked publics into account when analyzing what unfolds can provide a valuable interpretive framework. Architecture shapes and is shaped by practice in mediated environments just as in physical space.Hoff-Clausen, E. mfl (2005): ”Retorisk Agency – hvad skaber retorikken”. I Rhetorica Scandinavica nr. 33: Her beskrives "Agency" som et teoretisk begrep knyttet til retorens ethos, og som tett knyttet til det vi forstår som talehandlinger: Mulighetene til å utføre handlinger med tale (i vid forstand). Agency i retorikk på nettet blir omtalt som en betingelse for individets handlekraft, og WWW blir et demokratiserende medium. Fra Hoff-Clausen m. fl, s 63:
Agency-begrepet har understreget, at retorikken med sin forståelse af samspillet mellom taler, kontekst og publikum har gode forudsætninger for at teoretisere og kritisere fænomener, der på alternative måder søger at vinde inpas i den offentlige debat, hvad enten der er tale om faktiske ændringer i den sociale orden eller om tiltag, der af den ene eller anden grund ikke trænger igennem i den "officielle" virkelighed, eventuelt som konsekvens af en undertrykkende retorik fra samfundets magtcentre.
Penrod, Diane (2010): ”Writing and Rhetoric for a Ludic Democracy: YouTube, fandom and participatory pleasure,” i Heather Urbanski: Writing and the Digital Generation, McFarland &Company inc., North Carolina and London. Her brukes fan-fiction og spesielt fan-videoer lastet opp til Youtube som et eksempel på "Agency" blant mediebrukere. Dette er en gjennomgang av aktiviteter som understreker kreativitet, evne til egne uttrykk og kritikk, dannelsen av grupper og samfunn rundt ulike tema, og overgangen fra bruker til deltaker.
van Dijck, José (2009): “Users like you? Theorizing agency in user-generated content” i: Media, Culture & Society. Dette er en kraftig kritikk av "Agency" slik det blir omtalt og brukt i teori og kulturanalyse rundt UCG - User Generated Content - områder på nettet. Van Dijck tar spesielt for seg Youtube og Google, og demonstrerer hvordan teknologiske og sosiale betingelser legger sterke føringer på innhold og uttrykk på nettsidene. Han viser hvordan de ulike mekanismene brukes til å høste verdifull informasjon som google så kan selve videre til sine annonsører, og hvordan brukerne av nettstedet står i den klassiske publikumsrollen hvor de blir solgt til annonsørene. Inntektene fra Google (og dermed Youtube, blogger, etc) kommer ikke ut fra løse luften, men fra deres fremste handelsvare, vår oppmerksomhet.