Vi starter dagen med "I can't keep quiet" med Milk
Strategizing communication: Gulbrandsen og Just, 2017.
Denne boken er allerede et sammendrag av en rekke teorier, og det er derfor vanskelig å lage et sammendrag av den. Les på slutten av hvert kapittel, hvor dere finner en oversikt over viktige tema. Noen viktige poeng fra dagens to kapitler er:
Kap 2
Strategi er et redskap for ledelsen og organisasjonen. Det handler om å få en fordel i kommunikasjonsprosessen. Det er en kontrollert, formell prosess som hviler på analyse og forskning.
Kapitlet siterer Sun Tzu, Krigens kunst, og Niccolò Machiavelli, Fyrsten. Relevansen av disse ligger i at begge vektlegger kunnskap om motstanderen, kunnskap om ens egne ressurser og evner, og et godt image. Det tar også for seg Carl von Clausewitz, som understreker behovet for fleksibilitet i enhver strategi, og at den ikke kan være fullstendig rasjonell og statisk, men avhenger av følelser, både blant de som utfører den, og de som blir "utsatt" for den.
Nyere teoretikere: Alfred D. Chandler argumenterte for at struktur følger strategi, altså at organisasjonen skal formes for å utføre strategien. Igor Ansoff skriver om strategisk kommunikasjon i organisasjoner, og deler organisasjonens fokus inn i tre deler: strategisk, administrativt og operativt. Han understreker også at en organisasjon har et stort utvalg av mulige strategier, og den som vil fungere best er den som passer med organisasjonens omgivelser.
SWOT: Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats. Eksempel på SWOT analyse av et nettsted.
(analyser Kræftens Bekæmpelse) NB: Interne og eksterne faktorer med innflytelse på kommunikasjon.
Michael Porter: fem krefter med innflytelse på et marked: rivaler, leverandører, kunder, nye aktører og alternative produkter. Porters generiske strategier (s 77) fører oss bort fra krigføring og inn på salg og markedstenkning. Sidene 77-82 omhandler forskjellige markedstyper: monopol, oligopoli (noen få store leverandører), hyperkonkurranse og et homogent marked. Sidene 82-86 tar for seg PESTEL rammeverket: "political, economic, social, technological, environmental and legal." Sentralt her er å forstå kreftene som omgir organisasjonen og har betydning for effektiviteten av deres budskap.
Kap. 5
Davis Smith: Kommunikasjonsprosesser er dynamiske, rotede og betingede. Videre finnes det ikke noen "utenfor" i kommunikasjon.
Se s. 164 for sammendrag av hovedpunkt i kapitlet. 1) felles meningsskaping, 2) kan ikke planlegges rasjonelt og lineært, men er alltid del av en videre prosess, 3) kommunikatører er deltakere i en åpen og vedvarende prosess heller enn planleggere av en enkelt kampanje.
s. 165: Encoding/decoding med Stuart Hall (Stuart Hall's cultural legacy). Dette er en av de teoriene dere møter her som har overlevd best. Det er sentralt for det som kalles mottakerstudier, "reception studies", og spørsmålet er "hvordan mottar og bruker publikum medieprodukter på forskjellige måter?" Hall understreker at senderen gjør ting med ord, og beskriver talehandlinger. Men samtidig understreker han at det er ikke senderen som avgjør om et produkt blir en suksess. Det er mottakeren.
Basert på Cultural Studies tradisjonen eller det som også kalles Birminghamskolen, ser de på kommunikasjon som en prosess. S. 175 har et sitat fra et tidligere arbeide av forfatterne: "Instead, it should be fully realised that communication does not exist anywhere outside of the communicative process." Innenfor strategisk kommunikasjon er dette radikalt, siden det går bort fra ideen om at kommunikasjon er en vare som kan selges, men en prosess som skal vedlikeholdes. De legger vekt på strategisk kommunikasjon som resultat av interaksjon mellom hvordan mottakerne (leser, lytter, seer) reagerer, konteksten og talemønstre. (Min kommentar: Dette kan dere også kjenne igjen i diskusjoner av Grunig's modeller for excellence i Public Relations.) Dette skiftet fra kommunikasjon som overføring til kommunikasjon som prosess er et av de sentrale punktene i boken.
Claude Shannon, kjent som informasjonsteoriens far, kodeknekker og første forfatter for Shannon og Weavers kommunikasjonsmodell.
Norsk Rødt Fe - verdens beste ku (Se Ansoff's bruk av kuen som bilde for produksjon)
Simons, H. W. (2001) Persuasion in Society. London, Sage publication. Chapt. 2
The Psychology of Persuasion
Holdninger (attitudes) er satt sammen av overbevisninger (beliefs) og verdier (values). Holdninger fungerer som kunnskapsstrukturer, eller skjema, som hjelper oss å filtrere informasjon. Artikkelen bruker Clinton-affæren som eksempel, vi ser på valget av Trump i undervisningen.
I denne artikkelen er holdninger en vurdering av hvorvidt en gitt ting/situasjon er god eller dårlig. Overbevisninger er vurderinger av hva som er sant eller sannsynlig. Verdier er vurderinger av hva noe er verd, hvor viktig det er. Endelige verdier (terminal values) er mål i seg selv, som f. ex. lykke. Alle disse er forbundet. For å forandre en holdning kan vi appellere til verdier eller overbevisning, for eksempel.
Overtalelse skjer ikke direkte, men gradvis. Vi kan forme en respons, styrke en respons, eller forandre en respons, men sjelden direkte forandre holdningen. Derimot kan holdningen flyttes til å omfatte responsen. Overtalelse er ikke noe som skjer i ett, men er en prosess. Modellene 2.1, 2.2 og 2.3 demonstrerer dette.
Skjema er holdninger som kunnskapsstrukturer, formet av verdier og overbevisning, og de styrer hvordan vi lærer. Eksempelet i boka er om velferdsreformen i USA, og viser hvordan de skaper fordommer.
Vi skal se på en effektiv manipulasjon av skjema: Adam ruins everything fra youtube snakker om McDonalds og kaffeskandalen.
Fra holdninger til handlinger - subjektive normer. Hvorfor kan en som er mot (prevensjonspiller i dette tilfellet) likevel bruke det de er imot? Fishbein og Ajzen taler om intensjoner, som er en kombinasjon av holdning til oppførsel, og subjektive normer. Handlingene avhenger så av forholdet mellom andres oppfatning av oss (attitudes towards behavior) og vår egen vilje (subjective norms).
Direkte og perifer rute til overtalelse. Den direkte er transparent, for vi kan vise til den rasjonelle logikken i avgjørelsene som fører fra A til B, den tar gjerne mer tid, siden vi tenker over hvert steg. Den perifere ruten er uklar, for den avhenger av fordommer og tidligere handlinger og ideer, og er ofte raskere, siden vi ikke gjør oss bevisst hvert steg av prosessen.
Hvor hurtig kan en vits misforståes: https://www.snopes.com/did-trump-tweet-president-dow-joans/
Til slutt: overtalelse ved å balansere og bringe ut av balanse. Anders liker Lise, og Anders liker Pizza, men Lise liker ikke pizza. Kan Anders fortsette å like Lise? Kan Lise like Anders? Dette er en triade i ubalanse. For å bringe denne i balanse kan følgende skje. a) Anders slutter å like Pizza. b) Anders slutter å like Lise. c) Lise begynner å like Pizza.
Benoit W. L. and P. J. Benoit. (2008). Persuasive Messages, the Process of Influence. Malden: Blackwell Publishing. Chap. 8.
Dette kapittelet er en eneste lang liste med oversikt over forskjellige symboler og stilarter. Det som er verd å merke seg er at de alle kan brukes til overtalelse, men at de alle kan komme til å slå tilbake. For dere fungerer dette kapitlet best som en referanse mens dere er i den innledende fasen av å analysere en tekst. Den går gjennom teorier og begreper for tekstanalyse, når dere ser etter overtalelse. På slutten av kapitlet er det en ordliste dere kan ha god nytte av.
Vi ser på
Pepe the Frog
Pussyhats - merk: å følge denne lenken kan føre til ufine bilder og reklamer på grunn av algoritmene som leser populære søkeord.
Trumps talestil.
Blom J. N. og K. Reinecke. (2016). "Derfor skal du lese denne artikel: Retoriske stiltræk i nyhedsmediernes rubrikker på nettet." Rhetorica Scandinavica (71-72): 72-93.
Denne artikkelen er også en nyttig oversikt for analyse. De ser på hvordan nettjournalister overtaler oss til å klikke inn på nettsidene, og beskriver følgende elementer.
Kataforer - fremadpekende setninger. (Den er jo ganske underholdende, den serien du ser på Netflix.)
Resumerende, spørrende og oppfordrende rubrikker. (Overskrifter som gjør at du ønsker å fylle ut helheten.)
Slørete rolleledd, ellipset og kataforer. (Utelater detaljer som gjør at du er nødt til å klikke for å få svar.)
Blikkfang. (Første ord er dramatisk og oppsiktsvekkende.)
Fynd. (Språklig kompakt og malende.)
Stilistiske operasjoner - se tabell 1 for en oversikt over eksempler.
Troper. (Bildespråk og metaforer, f. ex. "The good, the bad and the ugly" og de uendelige variasjonene av dette.) Se liste s 89 for en rekke typiske troper.
Disse virkemidlene skal pirre nysgjerrigheten, bryte forventningene, aktivere forestillingsevnen og stimulere symmetrisk tenkning. Alt for å få leseren til å fortsette videre inn i teksten.
-------------------
Forbindelsesleddet mellom disse forskjellige artiklene er kultur og kvalitativ analyse. Strategisk kommunikasjon er en fortolkende og kvalitativ kunst, ikke faktuell og kvantitativ. Fakta, tall og kvantitative metoder er viktige redskaper som brukes med nensom, fortolkende hånd.