Gulbrandsen, Ib T. og Just, Sine N.: Strategizing Communication: Theory and Practice. Copenhagen: Samfundslitteratur. Kap. 8.
I dette kapitlet fokuserer forfatterne på at verden nå er tilgjengelig fra et objekt vi har i lommen. Via dette holder vi oss oppdatert om hva som skjer akkurat når det skjer. Eksempler er Charlie Hebdoe massakren, og flyktningekrisen. Dette forandrer hvilke valg organisasjoner kan ta, siden de når som helst kan holdes til ansvar for noe de ikke hadde forventet.
Globaliseringen er et faktum, det vi kan diskutere er om den er god, nøytral eller dårlig for oss, delt inn i tre "bølger" av tenkning. Tabell 8.1. gir en oversikt over hvordan. En konsekvens av mer informasjon er at det forandrer folks forventninger og ønsker om hvordan de vil leve, og hva som er et godt liv. Dette skaper store forflytninger av mennesker, noe Bauman deler opp i turister og vagabonder, den nye sosiale samfunnsmodellen. Samtidig oppleves en McDonaldisation - at samfunnets verdier ensrettes, vi kan finne det samme uansett hvor i verden vi reiser.
Dette fører til at konflikter blir tydeligere og mer påtrengende, fordi de eksisterende kulturkonfliktene blir mer synlige og viktigere. Samtidig blir det lokale også viktigere. Eksemplet i boken: nudler spises over hele verden, men de brukes forskjellig avhengig av hvor vi er.
Vi ser at kulturelle konflikter og opprop om kulturell enhet blir tydeligere side om side, kulturell isolasjon og kulturell diversitet er nå et dagligdags tema. Dette kommer ikke til å bli borte, siden globaliseringen er kompleks og griper inn i alle detaljer av et liv. De fleste kulturer kan best forståes som hybrider, blandinger av det autentiske og det tilgjorte.
Dagens redskap for målretting av informasjon er bedre enn noen sinne, men samtidig vet vi ingenting om hva publikum vil gjøre med vårt budskap. Hybridene fører til transgresjoner, men også til forhandlinger rundt sosiale normer, og forsterking av disse. Hybridkultur er sentralt plassert for å forhandle mellom ytterpunkter i de kulturene de er satt sammen av.
Organisasjoner forsøker gjerne å utvikle hybridkulturer gjennom tiltak for mangfold, som f. ex. å ansette nye medarbeidere fra minoritetsgrupper. Den indre kulturen i organisasjoner er så sterk at dette ofte virker mot sin hensikt: minoritetene adopterer de eksisterende verdiene heller enn å endre organisasjonen. Mangfold i en organisasjon er altså ikke en enkelt handling, men en prosess. Og hvis organisasjonen vil være i stand til å forhandle med mer enn en gruppe, har de bruk for å utvikle en hybridkultur, en kultur som har i seg mange forskjellige kulturer.
Hallahan, K. (2006), ”Responsible Online Communication.” I: K.
Fitzpatrick & C. Bronstein (red.) Ethics in Public Relations: Responsible
Advocacy. London: Sage Publications. S. 107-130.
Hallahan gir oss lister over gode og mindre gode praksiser for etisk kommunikasjon på nettet. De tar utgangspunkt i mer generelle praksiser for etisk strategisk kommunikasjon, og trekker det videre inn i internettalderen. Til tross for alderen på artikkelen er mange av retningslinjene aktuelle. På s. 116 finner vi for eksempel "ten commandments of computer ethics", ti bud som det kanskje er forbausende vanskelig å sverge på at vi alltid har overholdt.
Sentralt i artikkelen står at kommunikasjon digitalt ikke er fundamentalt anderledes enn annen kommunikasjon mellom mennesker. Likevel tillater 'nettet noen spesielle problemer. For å tenke kritisk på disse viser Spinello til tre typer moral og etikk: konsekvensbasert, pliktbasert og rettighetsbasert moral. Konsekvensbasert er en utilitaristisk form for moral, hvor det handler om opplyst egoisme: hvordan kan vi alle komme best mulig ut av en situasjon? Pliktbasert vil si at det finnes noen absolutte imperativer, enkelte ting er alltid umoralske, uansett hva målet er. Rettighetsbasert vil si at først og fremst skal noen grunnleggende rettigheter møtes.
Så følger åtte sentrale tema for et rammeverk for etisk PR på nettet:
Adgang og valgmuligheter - så mange som mulig skal ha adgang, på sin egen måte. Presist innhold - både verbalt og visuelt skal innholdet være presist og lett tilgjengelig. Uærlig praksis - det er feil å bruke andres materiale, å skjule problemer gjennom lay-out, gjøre regelverk vanskelig å finne, skjule klausuler eller kunnskap som ikke er til senderens fordel via vanskelige strukturer på nettsider og app-er. Gi seg ut for å være en annen, spoofe (etterligne) andres nettsider, lage adware og spyware, stjele privat informasjon og selge denne videre. Pålitelighet - dette inkluderer å være tilgjengelig, oppdatere nettsider eller programvare. Interaktivitet og engasjement - å svare på henvendelser, ta muligheten for interaksjon på alvor og benytte seg av den. Personalisering og tilrettelegging - dette har å gjøre med muligheten for å ta hensyn til problemer som f. ex. dysleksi, blindhet, hørselproblemer etc. Privatliv og trygghet - datasikkerhet og respekt for brukernes privatliv. Ikke del informasjon som gjør at brukerne kan identifiseres. Nytte og bruk - etisk kommunikasjon er å dele brukbar og nyttig informasjon i et format som gjør at mottakerne faktisk kan nyttiggjøre seg denne.
Eberwein, T., & C. Porlezza. (2016), “Both Sides of the Story:
Communication Ethics in Mediatized Worlds.” Journal of
Communication, 66(2): 328–342.
Denne artikkelen tar for seg problemer med forskning rundt journalistisk etikk, og hvilke konsekvenser det har for hvordan vi taler om etikk i journalistikk i dag. Nye kommunikasjonsredskaper og -modeller fører til nye problemer som hverken forskning eller journalistiske organisasjoner har redskaper til å diskutere etter kritisere. Det gjelder både form og overbygning, og inkluderer f. ex. datasikkerhet og privatliv, og den ujevne adgangen til Internettet.
Det finnes en normativ tilgang til medieetikk, som legger vekt på medienes betydning for demokratiet. Men generelt er medieetikk et spørsmål om individuell praksis og den enkelte journalistens eller organisasjonens forståelse av hva som er "korrekt" å publisere, noe som fører til forskjelligartet praksis.
Nye begreper som innføres, som netverksjournalistikk, utfordrer journalistens rolle, det samme gjør publikums deltakelse og motsvar til journalistikken. Studier av medieinstitusjoner viser at de blir i økende grad utsatt for kritikk basert på hvordan nyhetsmediene bruker og behandler tema som kommer opp på Internettet. Det gjelder Facebook og Twitter, kommentarfelt og lenker: alt berører og påvirker profesjonell journalistikk.
Artikkelen nevner tre viktige former for etikk: Gatekeeper ethics - journalistens rolle i å vedta hva som er en "sak". Relationship ethics - journalisten som ledd i et større nettverk innebærer å bygge tillit. Monomedia vs multimedia ethics - omhandler hvordan informasjonen samles, produseres, hvor innholdet kommer fra og hvordan det bearbeides i forhold til offentligheten.
I de fleste tilfelle i denne studien har ikke de Europeiske journalistiske standardene oppdaget Internettalderen. Viktige nye forandringer som må tas med i etiske retningslinjer er: Forholdet til publikum, og evnene til å svare på henvendelser eller kommentarer. Dette fører til et større behov for transparens og evne til redegjørelse. Det ser vi gjennom en rekke nye metoder: blogger som følger media, cyber-ombudsmenn, mediekritikk på sosiale medier, en form for deltakende medieregulering.
Trolling og uttrykk for hat skjer i kommentarfeltene, og det finnes måter å hanskes med dette. Problemet er at det også kan føre til utvidede problemer med filterbobler.
Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at en ny etikk automatisk skal bygges på empirisk forskning, siden det ikke er sagt at den beste måten å forholde seg til nettjournalistikk allerede finnes. Det kan hende at den skal utvikles, at vi altså taler om en etikk basert på sannsynlighet (plausability) og fornuft.
Ethicnet - samling av etiske koder for journalistikk i Europa.
Fact-checking Trump - og nyhetsmedienes etikk er mer aktuell enn noensinne.
Forskning: Fake News spres raskere på sosiale media enn faktiske nyheter.
-----
Saker vi diskuterer onsdag:
Global og lokal:
Infografikk fra 2012 - hvordan reiser en iphone for å komme til en butikk i USA?
Flyktningekrisen
Kart over krigen i Syria. Jevnlig oppdatert.
Et kart fra Aljazeera til sammenligning.
Cambridge Analytica:
Skryter av svindel og manipulasjon av data, og såkalte "honningfeller".
The Guardian: The Cambridge Analytica Files
Facebook - helt alminnelig å høste data fra Facebook.
Wired om Facebook og Cambridge Analytica.
boing boing om hvorfor ingen har gjort det enklere å unngå problemet.
Du bør sjekke dine app-innstillinger nå!
Sylvi Listhaug:
Hva hun gjorde - et angrep på Arbeiderpartiet, hvor hun hevder at de støtter terrorister. Listhaug forsøkte å slette det etter sterk kritikk, men dette er Internettet, og det finnes selvsagt skjermbilder.
Listhaug får støtte etter at hun blir kritisert - en høyreekstrem gruppe oppfordrer medlemmer om å sende blomster, og hun får flere hundre buketter til kontoret, noe hun takker for. Det blir et problem, og hun tar avstand fra disse gruppene, deriblant Facebook-gruppen "slå ring om Norge".
Dette er ikke nok, og det blir fremmet et mistillitsforslag mot Listhaug, hvor politikere på tvers av fløyer ber om at regjeringen må gjøre noe. Mandag ber Listhaug om unnskyldning åtte ganger i Stortinget.
I løpet av natt til tirsdag blir det forhandlet i regjeringen og på Stortinget. det er etter hvert klart at hvis Listhaug blir i regjeringen vil det bli stilt kabinettspørsmål, og det vil ha nok støtte til å felle regjeringen. Listhaug velger derfor å gå av som justisminister.
Hun kaller norsk politikk en barnehage, og opptrer som offer for sensur. Det fører til kommentarer i flere norske aviser, hvor jurister sier klart ifra om at dette er en helt korrekt politisk uenighet, og at hun ikke har blitt sensurert (tvert imot).
Twittermeldinger fra Utøya
----
Definisjoner av moral (og etikk) på dansk.
Definisjoner på engelsk - merk at store danske leksikon hevder at definisjonene er omvendte på dansk og engelsk.
-----
tirsdag, mars 20, 2018
tirsdag, mars 13, 2018
Identitetsformationer - Strategisk kommunikation 14.03.2018
Gulbrandsen, Ib T. og Just, Sine N. (2017): Strategizing Communication: Theory and Practice. Copenhagen: Samfundslitteratur. Kap. 7.
Dette kapitlet viser hvordan branding starter med å reflektere over organisasjonens interne kultur, og hvordan reklame ofte også har en intern målgruppe. Et sentralt poeng her er hvordan organisasjoner er avgrenset gjennom kommunikasjon. Se fig. 7.1 for hvordan kommunikasjon flyter i organisasjoner. Forhandling av medlemskap: slik bestemmes forholdet mellom publikum og organisasjonen. Organisasjonen strukturerer seg selv via kontroll og refleksjon over kommunikasjon, dette skiller den fra organiske ad-hoc bevegelser. Det er denne struktureringen av kommunikasjon som via medlemmenes praksis skaper selve organisasjonen. Aktivitetskoordinering er hvordan denne praksisen og strukturen blir styrt og spesifisert. Institusjonens posisjonering er den strømmen som mest eksplisitt er styrt i retning av omgivelsene.
Stakeholders eller interessenter: alle som har et forhold til en bestemt organisasjon. Disse kan deles i tre grupper: de mektige, de legitime og de påtrengende. Interessentene kan også sees på som "publics" - offentligheter. De er mer eller mindre selv-organiserende, noen i den grad at de skaper egne organisasjoner, og mens de er beslektet med offentligheter generelt, er de fleste mer aktive, "ville", høylydte og og motivert av egeninteresse. Noen ganger finnes en organisasjon's offentlighet før organisasjonen, og jobben består i å forstå og gjenkjenne den.
Organisasjoner som ikke forstår hva deres omgivelser består av med tanke på interessenter får store problemer. (10 biggest business scandals of 2017).
Konsekvensen for branding er at en organisasjons brand starter inne i organisasjonen. De er drevet av behovet for å tillegge et produkt ikke bare en funksjon, men også en symbolsk verdi. Det er dette som er "semio-narrative" branding. Det kommer sammen i VCI-modellen, vision, culture, image.
Marwick, A.E. (2013). Status Update: Celebrity, Publicity & Branding in the Social Media Age. New Haven: Yale University Press. Kap. 4.
Denne boken er basert på en form for sosialantropologi, og mye er derfor mer historiefortelling enn litteraturreferanser og analyse. Det vil derfor se ut som om mye av poenget er å fortelle litt mindre relevante anekdoter, men de har et innhold.
"Self-branding" er selv brandet. Det er ikke til å komme forbi at det er mulig å bygge et brand på egenhånd, men det krever innsats og et solid nettverk. Det er en reaksjon på store offentlige brands - en måte å bringe det å ha en merkevare innenfor rekkevidde for individet. Sosiale medier har gitt individer en mulighet til å bli berømte - noen av dem bare for å være berømte!
Det å selge seg selv krever orginalitet og en form for autentisitet som skal være godt planlagt. En rekke markedsføringsstrategier for individet - som også skal klare å takle reaksjonene på markedsføring. Det er emosjonelt slitsomt og opprørende. Det handler om å konstant levere interessant innhold, vedlikeholde nettverk og skape kontakt til andre i den relevante bransjen, og til publikum.
Dette kapitlet kobler denne typen selvpromosjon både til tanken om å ta makten tilbake fra de store aktørene, og til neo-liberalistisk individualisme. Flere av personene Marwick intervjuer har radikale synspunkt på hvordan finne seg til rette i samfunnet, og en egen, individuell plattform for en liten målgruppe er ideell. Og det å ha sin egen nettside eller tilstedeværelse på sosiale medier er en liten investering, selv om de fleste informantene viser til at den store investeringen er tid. Denne tiden brukes på å vedlikeholde et strengt redigert selv, hvor bare de korrekte sidene ved individet kommer ut. Se for eksempel s. 194: fem dokumenter for å planlegge hvordan selge seg selv, en plan rettet mot nettverk, blogger, CV, samtale (elevator pitch), twitter, profil med tre stikkord, etc. Selv-branding er et rollespill som skal vedlikeholdes.
Selvpromosjonens paradoks: "If one's projected self is both "authentic" and "businesslike", the assumption becomes that people never do anything that would be considered unbusinesslike, illegal or controversial in any way." (s. 199)
Hunting, K. (2015). ”Fashioning Feminine Fandom: Fashion Blogging and the Expression of Mediated Identity.” I: E. Levine (red.), Cupcakes, Pinterest and Ladyporn: Feminized Popular Culture in the Early TwentyFirst century. Urbana: University of Illinois Press. S. 116-136
Dette kapittelet tar for seg moteblogger for fans av fantasy og science fiction. Dette er en nisje innenfor en nisje. Men ved å studere nisjeblogger som dette kan vi se hvordan bearbeider og forholder seg til normene i samfunnet. De stiller spørsmål ved grensene for det akseptable i sine miljøer, og avdekker fordommer, forventninger og rammer for alt fra omgangstone til kroppspress.
Bloggene er gjerne noder i samtaler mellom flere deler av fansfæren, og på den måten er bloggene større enn seg selv, de er definert av dialogen, eller kommunikasjonen, som foregår via kommentarfeltene.
I kjernen på fanblogging finner vi autentisitet.
-----
Bystater i Hellas (Grekenland), hvordan oppsto disse?
En bonde fra eller til: Felleskjøpet - reklame og branding. Intern eller ekstern målgruppe?
På 6. plass for Danske brands 2017, Danske Spil med Lotto. Samtale og engasjement med spillerne.
Big Tobacco - reklame de er pålagt å sende.
Organisasjon som protesterer mot røyking og tobakk.
Brands - parodi.
IKEA katalogen 2015.
Produktplassering i musikkvideoer.
Blondinbella - kanskje Nordens første moteblogger eller "social influencer".
Sofie Elise - norsk rosablogger
10 danske bloggere - skal du følge dem? Danica Chloe sier så!
Men bloggere er ut, nå er det Instagram!
Josephine Skriver, en kjent dansk instagrampersonlighet i 2017.
Copenhagen Cycle Chic - motebloggen som ble en bevegelse.
Nova Cosplay - å bygge sitt eget kostyme
Fangirlblog
The Kessel Runway
Dette kapitlet viser hvordan branding starter med å reflektere over organisasjonens interne kultur, og hvordan reklame ofte også har en intern målgruppe. Et sentralt poeng her er hvordan organisasjoner er avgrenset gjennom kommunikasjon. Se fig. 7.1 for hvordan kommunikasjon flyter i organisasjoner. Forhandling av medlemskap: slik bestemmes forholdet mellom publikum og organisasjonen. Organisasjonen strukturerer seg selv via kontroll og refleksjon over kommunikasjon, dette skiller den fra organiske ad-hoc bevegelser. Det er denne struktureringen av kommunikasjon som via medlemmenes praksis skaper selve organisasjonen. Aktivitetskoordinering er hvordan denne praksisen og strukturen blir styrt og spesifisert. Institusjonens posisjonering er den strømmen som mest eksplisitt er styrt i retning av omgivelsene.
Stakeholders eller interessenter: alle som har et forhold til en bestemt organisasjon. Disse kan deles i tre grupper: de mektige, de legitime og de påtrengende. Interessentene kan også sees på som "publics" - offentligheter. De er mer eller mindre selv-organiserende, noen i den grad at de skaper egne organisasjoner, og mens de er beslektet med offentligheter generelt, er de fleste mer aktive, "ville", høylydte og og motivert av egeninteresse. Noen ganger finnes en organisasjon's offentlighet før organisasjonen, og jobben består i å forstå og gjenkjenne den.
Organisasjoner som ikke forstår hva deres omgivelser består av med tanke på interessenter får store problemer. (10 biggest business scandals of 2017).
Konsekvensen for branding er at en organisasjons brand starter inne i organisasjonen. De er drevet av behovet for å tillegge et produkt ikke bare en funksjon, men også en symbolsk verdi. Det er dette som er "semio-narrative" branding. Det kommer sammen i VCI-modellen, vision, culture, image.
Marwick, A.E. (2013). Status Update: Celebrity, Publicity & Branding in the Social Media Age. New Haven: Yale University Press. Kap. 4.
Denne boken er basert på en form for sosialantropologi, og mye er derfor mer historiefortelling enn litteraturreferanser og analyse. Det vil derfor se ut som om mye av poenget er å fortelle litt mindre relevante anekdoter, men de har et innhold.
"Self-branding" er selv brandet. Det er ikke til å komme forbi at det er mulig å bygge et brand på egenhånd, men det krever innsats og et solid nettverk. Det er en reaksjon på store offentlige brands - en måte å bringe det å ha en merkevare innenfor rekkevidde for individet. Sosiale medier har gitt individer en mulighet til å bli berømte - noen av dem bare for å være berømte!
Det å selge seg selv krever orginalitet og en form for autentisitet som skal være godt planlagt. En rekke markedsføringsstrategier for individet - som også skal klare å takle reaksjonene på markedsføring. Det er emosjonelt slitsomt og opprørende. Det handler om å konstant levere interessant innhold, vedlikeholde nettverk og skape kontakt til andre i den relevante bransjen, og til publikum.
Dette kapitlet kobler denne typen selvpromosjon både til tanken om å ta makten tilbake fra de store aktørene, og til neo-liberalistisk individualisme. Flere av personene Marwick intervjuer har radikale synspunkt på hvordan finne seg til rette i samfunnet, og en egen, individuell plattform for en liten målgruppe er ideell. Og det å ha sin egen nettside eller tilstedeværelse på sosiale medier er en liten investering, selv om de fleste informantene viser til at den store investeringen er tid. Denne tiden brukes på å vedlikeholde et strengt redigert selv, hvor bare de korrekte sidene ved individet kommer ut. Se for eksempel s. 194: fem dokumenter for å planlegge hvordan selge seg selv, en plan rettet mot nettverk, blogger, CV, samtale (elevator pitch), twitter, profil med tre stikkord, etc. Selv-branding er et rollespill som skal vedlikeholdes.
Selvpromosjonens paradoks: "If one's projected self is both "authentic" and "businesslike", the assumption becomes that people never do anything that would be considered unbusinesslike, illegal or controversial in any way." (s. 199)
Hunting, K. (2015). ”Fashioning Feminine Fandom: Fashion Blogging and the Expression of Mediated Identity.” I: E. Levine (red.), Cupcakes, Pinterest and Ladyporn: Feminized Popular Culture in the Early TwentyFirst century. Urbana: University of Illinois Press. S. 116-136
Dette kapittelet tar for seg moteblogger for fans av fantasy og science fiction. Dette er en nisje innenfor en nisje. Men ved å studere nisjeblogger som dette kan vi se hvordan bearbeider og forholder seg til normene i samfunnet. De stiller spørsmål ved grensene for det akseptable i sine miljøer, og avdekker fordommer, forventninger og rammer for alt fra omgangstone til kroppspress.
Bloggene er gjerne noder i samtaler mellom flere deler av fansfæren, og på den måten er bloggene større enn seg selv, de er definert av dialogen, eller kommunikasjonen, som foregår via kommentarfeltene.
I kjernen på fanblogging finner vi autentisitet.
-----
Bystater i Hellas (Grekenland), hvordan oppsto disse?
En bonde fra eller til: Felleskjøpet - reklame og branding. Intern eller ekstern målgruppe?
På 6. plass for Danske brands 2017, Danske Spil med Lotto. Samtale og engasjement med spillerne.
Big Tobacco - reklame de er pålagt å sende.
Organisasjon som protesterer mot røyking og tobakk.
Brands - parodi.
IKEA katalogen 2015.
Produktplassering i musikkvideoer.
Blondinbella - kanskje Nordens første moteblogger eller "social influencer".
Sofie Elise - norsk rosablogger
10 danske bloggere - skal du følge dem? Danica Chloe sier så!
Men bloggere er ut, nå er det Instagram!
Josephine Skriver, en kjent dansk instagrampersonlighet i 2017.
Copenhagen Cycle Chic - motebloggen som ble en bevegelse.
Nova Cosplay - å bygge sitt eget kostyme
Fangirlblog
The Kessel Runway
tirsdag, mars 06, 2018
En verden av forbindelser: strat. kom. 2018.
Øvelser i løpet av forelesningen onsdag 7. mars:
3 x 10 minutter i løpet av undervisningen.
1) Finn en video på Youtube og send en link til meg på Twitter, evnt. legg ut i Facebookgruppen og ping en av hjelpelærerne. Tema: Fan video! Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om videoen. (Penrod - participatory pleasure)
2) Se på ditt personlige sosiale medie nettsted. Forsøk å følge lenker som fører deg ut fra nettstedet. Hvis du sluttet å bruke dette, hva ville du gå glipp av? (van Dijk - lock in, fence off). Tenk ut et kort svar, send gjerne som tweet eller til en hjelpelærer på FB.
3) Finn en bedrift på sosiale medier, se på hva de gjør for å reagere på brukernes kommentarer. Send en lenke til meg på Twitter, evnt... Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om nettstedet og hva de gjør. (Sundararajan & Sundararajan - push vs pull)
Penrod, D. (2010). ”Writing and Rhetoric for Ludic Democracy: YouTube, Fandom and Participatory Pleasure.” I: H. Urbanski (red.), Writing and the Digital Generation. Jefferson: McFarland & Company.
Diane Penrod ser på skillet mellom det optisk korrekte og det politisk korrekte, og argumenterer for at et virtuelt demokrati er et ludisk demokrati, hvor lek og parodier er like viktige som andre former for informasjon.
Optisk korrekthet: brukerne på Youtube leker med offentlige bilder og lager nytt innhold. Gleden ved å delta er synlig i hvor mange, og også hvor flyktige, fanprodukter er. Også profesjonelle aktører lager fan-videoer - ex. DR 3 - Skamdinavisk. Fans blir på den måten deltakere heller enn seere, og de involveres i og forandrer universet de elsker.
Penrod viser til det Jenkins kaller å lese "against the grain", som Stuart Hall kaller "oppositional reading" eller "oppositional position". Dette er både interessant fantaktikk, hvor de analyserer seg fram til informasjon som ellers ikke er helt i overflaten, og god analysestrategi for forskere.
(På side 164 har Penrod en liste over begreper som er nødvendige for å forstå den videre lesningen av artikkelen. Dette er en av grunnene til at vi ber dere om å definere begreper i vitenskapelige artikler. Husk dette til dere skal skrive deres oppgave.)
Penrod viser gjennom sin analyse av tre fanfelt at fans ikke er passive og ubevisste konsumenter, men aktive deltakere som gjør tekstene til sine egne. Denne leken med teksten og alternative bruken er selve grunnlaget for det hun kaller et "ludisk demokrati".
van Dijck, J. (2013). The Culture of Connectivity: a critical history of social media. Oxford: Oxford University Press. Kap. 8. "The Ecosystem of Connective Media: Lock in, Fence off, Opt Out?"
José van Dijck ser i dette kapitlet på hvordan vår micro-adferd har makro-konsekvenser. Hun studerer hvordan algoritmer legger til rette for salg og informasjonskontroll via Google, Facebook og Twitter, hovedsaklig. Hun nevner også systemet "Klout", som følger med hvor stor gjennomslagskraft en konto har på nettet. De tre største har delt markedet seg imellom gjennom Facebook med sosiale nettverk, Twitter med trender og følgere, og Google med søkemotorer og sammenhengende plattformer. Ved å overvåke og programmere vår bruk av forskjellige plattformer, har de gjort "peer pressure" til et teknologisk system: "a hybrid social and technological force; connections between people inform automated connections and vice versa." Googles Eric Schmidt snakker om "augmented humanity". Andre kaller det "technological unconscius" - en underbevissthet vi ikke har kontroll over, og som det er vanskelig å få innsikt i.
Side 158 - 160 handler om bruk og brukere - se forelesning om de forskjellige publikum fra Aske. van Dijck legger vekt på at det opprinnelig ideologiske i deleøkonomien har vist seg å være ekstremt vanskelig å rettferdiggjøre i møtet med kommersiell drift. Hun forsøker å demonstrere brukerinvolvering gjennom eksplisitte og implisitte brukere, hvor de implisitte blir dratt inn (locked in) av mediets flyt, mens de eksplisitte velger å moderere, forandre eller motstå rollene de er tildelt fra teknologien. Fra s 160 skriver hun om innhold - content - hvor det nå i større grad handler om å administrere innhold enn å skape det. Innenfor disse mediene er vi og vårt innhold varen som selges - Facebook, Twitter og Google selger oss, våre tanker, følelser, reaksjoner og venner, til høystbydende, enten som mål for reklame, eller som datapunkt i deres analyser over trender og preferanser.
Fra s. 163 skriver hun om hvordan systemer enten er proprietære - som Apple, som ikke ønsker at andre skal kunne benytte seg av deres teknologi eller data - eller allestedesnærværende som Google, som deler alt med alle, og henter inn opplysninger om våre handlemønster fra alle steder de kan komme til med sine crawlere - edderkoppene som samler informasjon til søkemotorene. Et eksempel på Googles bruk av dele-ideologi er Google Scholar. Der kan vi finne vitenskapelige artikler fra hele verden. (Men de blir organisert etter samme geografiske og sosiale algoritmer som Googles andre søkemotorer, noe som gjør dem ustabile og upålitelige. Bruk andre metoder for å finne litteratur i tillegg til Google! - Torill.)
Opting out: krever konstant oppmerksomhet på hvordan plattformer fungerer, hva de gjør for meg med oss, og hvordan de kan brukes til vår fordel. Det krever også konstant oppmerksomhet på sosiale og kulturelle normer. Hva er det forventet at vi skal få med oss og dele?
s. 175: "... it is important to make explicit the ideological structures that undergird microsystems and their ecology."
Sundararajan, B., & M. Sundararajan (2013). “Like Us on Facebook and Follow Us on Twitter: Corporate Identity Management across Social Media Platforms.” I: C. Cunningham (red.), Social Networking and Impression Management. London: Lexington Books. S. 129-148.
Sundararajan og Sundararajan har en artikkel med en ganske direkte argumentasjon for hvorfor organisasjoner bør ha en gjennomtenkt strategi for sosiale medier som går videre enn en direkte fortjeneste. De sentrale begrepene er identitet, CSR - Corporate Social Responsibility - og push vs pull kommunikasjon.
(Bildet er hentet herfra)
I denne artikkelen behandles organisasjoner langt på vei som om de er personer, og reglene om tillit gjelder som for individer, men det er understreket at ikke alle organisasjoner forstår at de er nødt til å bygge denne tilliten gjennom å være til stede for publikum. De er vant til enten push (sende informasjonen til mottakeren, reklame, annonser, oppsøkende virksomhet) eller pull (gjøre informasjonen tilgjengelig for når brukeren vil ha den) strategi. Sosiale medier krever konstant vedlikehold og nettverksbygging, mer likt et personlig forhold enn tidligere massekommunikajsonsmodeller.
----
Skam fanvideo med "O Helga Natt".
Danske lærere i Skam-stil.
Hva annonsører vet om oss.
Hvordan Facebook velger annonser for oss.
NB: irriterende video med reklame: Hvordan se alt Google vet om deg.
Klout og Klout score.
XKCD om Klout.
Klout ble solgt og brukt i sine enkelte deler - men folk flest sluttet å bry seg om sin Klout score.
Opinionslederteorien eller tostegshypotesen.
Wikipedia om markedsundersøkelser, en kortfattet artikkel med litt nyttig terminologi (i alle fall i dag. :) )
Tragedy of the commons - Almenningens tragedie - enkel liten video om konseptet.
Commercial stupidity - de verste markedsføringsforsøkene i 2017.
Stephen Colbert om Kendall Jenner's "attractive lives matter" annonse. Se fra ca 5.28.
Tiki Torches - hvordan en fakkel ble bildet på amerikansk rasisme.
3 x 10 minutter i løpet av undervisningen.
1) Finn en video på Youtube og send en link til meg på Twitter, evnt. legg ut i Facebookgruppen og ping en av hjelpelærerne. Tema: Fan video! Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om videoen. (Penrod - participatory pleasure)
2) Se på ditt personlige sosiale medie nettsted. Forsøk å følge lenker som fører deg ut fra nettstedet. Hvis du sluttet å bruke dette, hva ville du gå glipp av? (van Dijk - lock in, fence off). Tenk ut et kort svar, send gjerne som tweet eller til en hjelpelærer på FB.
3) Finn en bedrift på sosiale medier, se på hva de gjør for å reagere på brukernes kommentarer. Send en lenke til meg på Twitter, evnt... Forbered en kort (5-10 ord) kommentar om nettstedet og hva de gjør. (Sundararajan & Sundararajan - push vs pull)
Penrod, D. (2010). ”Writing and Rhetoric for Ludic Democracy: YouTube, Fandom and Participatory Pleasure.” I: H. Urbanski (red.), Writing and the Digital Generation. Jefferson: McFarland & Company.
Diane Penrod ser på skillet mellom det optisk korrekte og det politisk korrekte, og argumenterer for at et virtuelt demokrati er et ludisk demokrati, hvor lek og parodier er like viktige som andre former for informasjon.
Optisk korrekthet: brukerne på Youtube leker med offentlige bilder og lager nytt innhold. Gleden ved å delta er synlig i hvor mange, og også hvor flyktige, fanprodukter er. Også profesjonelle aktører lager fan-videoer - ex. DR 3 - Skamdinavisk. Fans blir på den måten deltakere heller enn seere, og de involveres i og forandrer universet de elsker.
Penrod viser til det Jenkins kaller å lese "against the grain", som Stuart Hall kaller "oppositional reading" eller "oppositional position". Dette er både interessant fantaktikk, hvor de analyserer seg fram til informasjon som ellers ikke er helt i overflaten, og god analysestrategi for forskere.
(På side 164 har Penrod en liste over begreper som er nødvendige for å forstå den videre lesningen av artikkelen. Dette er en av grunnene til at vi ber dere om å definere begreper i vitenskapelige artikler. Husk dette til dere skal skrive deres oppgave.)
Penrod viser gjennom sin analyse av tre fanfelt at fans ikke er passive og ubevisste konsumenter, men aktive deltakere som gjør tekstene til sine egne. Denne leken med teksten og alternative bruken er selve grunnlaget for det hun kaller et "ludisk demokrati".
van Dijck, J. (2013). The Culture of Connectivity: a critical history of social media. Oxford: Oxford University Press. Kap. 8. "The Ecosystem of Connective Media: Lock in, Fence off, Opt Out?"
José van Dijck ser i dette kapitlet på hvordan vår micro-adferd har makro-konsekvenser. Hun studerer hvordan algoritmer legger til rette for salg og informasjonskontroll via Google, Facebook og Twitter, hovedsaklig. Hun nevner også systemet "Klout", som følger med hvor stor gjennomslagskraft en konto har på nettet. De tre største har delt markedet seg imellom gjennom Facebook med sosiale nettverk, Twitter med trender og følgere, og Google med søkemotorer og sammenhengende plattformer. Ved å overvåke og programmere vår bruk av forskjellige plattformer, har de gjort "peer pressure" til et teknologisk system: "a hybrid social and technological force; connections between people inform automated connections and vice versa." Googles Eric Schmidt snakker om "augmented humanity". Andre kaller det "technological unconscius" - en underbevissthet vi ikke har kontroll over, og som det er vanskelig å få innsikt i.
Side 158 - 160 handler om bruk og brukere - se forelesning om de forskjellige publikum fra Aske. van Dijck legger vekt på at det opprinnelig ideologiske i deleøkonomien har vist seg å være ekstremt vanskelig å rettferdiggjøre i møtet med kommersiell drift. Hun forsøker å demonstrere brukerinvolvering gjennom eksplisitte og implisitte brukere, hvor de implisitte blir dratt inn (locked in) av mediets flyt, mens de eksplisitte velger å moderere, forandre eller motstå rollene de er tildelt fra teknologien. Fra s 160 skriver hun om innhold - content - hvor det nå i større grad handler om å administrere innhold enn å skape det. Innenfor disse mediene er vi og vårt innhold varen som selges - Facebook, Twitter og Google selger oss, våre tanker, følelser, reaksjoner og venner, til høystbydende, enten som mål for reklame, eller som datapunkt i deres analyser over trender og preferanser.
Fra s. 163 skriver hun om hvordan systemer enten er proprietære - som Apple, som ikke ønsker at andre skal kunne benytte seg av deres teknologi eller data - eller allestedesnærværende som Google, som deler alt med alle, og henter inn opplysninger om våre handlemønster fra alle steder de kan komme til med sine crawlere - edderkoppene som samler informasjon til søkemotorene. Et eksempel på Googles bruk av dele-ideologi er Google Scholar. Der kan vi finne vitenskapelige artikler fra hele verden. (Men de blir organisert etter samme geografiske og sosiale algoritmer som Googles andre søkemotorer, noe som gjør dem ustabile og upålitelige. Bruk andre metoder for å finne litteratur i tillegg til Google! - Torill.)
Opting out: krever konstant oppmerksomhet på hvordan plattformer fungerer, hva de gjør for meg med oss, og hvordan de kan brukes til vår fordel. Det krever også konstant oppmerksomhet på sosiale og kulturelle normer. Hva er det forventet at vi skal få med oss og dele?
s. 175: "... it is important to make explicit the ideological structures that undergird microsystems and their ecology."
Sundararajan, B., & M. Sundararajan (2013). “Like Us on Facebook and Follow Us on Twitter: Corporate Identity Management across Social Media Platforms.” I: C. Cunningham (red.), Social Networking and Impression Management. London: Lexington Books. S. 129-148.
Sundararajan og Sundararajan har en artikkel med en ganske direkte argumentasjon for hvorfor organisasjoner bør ha en gjennomtenkt strategi for sosiale medier som går videre enn en direkte fortjeneste. De sentrale begrepene er identitet, CSR - Corporate Social Responsibility - og push vs pull kommunikasjon.
I denne artikkelen behandles organisasjoner langt på vei som om de er personer, og reglene om tillit gjelder som for individer, men det er understreket at ikke alle organisasjoner forstår at de er nødt til å bygge denne tilliten gjennom å være til stede for publikum. De er vant til enten push (sende informasjonen til mottakeren, reklame, annonser, oppsøkende virksomhet) eller pull (gjøre informasjonen tilgjengelig for når brukeren vil ha den) strategi. Sosiale medier krever konstant vedlikehold og nettverksbygging, mer likt et personlig forhold enn tidligere massekommunikajsonsmodeller.
----
Skam fanvideo med "O Helga Natt".
Danske lærere i Skam-stil.
Hva annonsører vet om oss.
Hvordan Facebook velger annonser for oss.
NB: irriterende video med reklame: Hvordan se alt Google vet om deg.
Klout og Klout score.
XKCD om Klout.
Klout ble solgt og brukt i sine enkelte deler - men folk flest sluttet å bry seg om sin Klout score.
Opinionslederteorien eller tostegshypotesen.
Wikipedia om markedsundersøkelser, en kortfattet artikkel med litt nyttig terminologi (i alle fall i dag. :) )
Tragedy of the commons - Almenningens tragedie - enkel liten video om konseptet.
Commercial stupidity - de verste markedsføringsforsøkene i 2017.
Stephen Colbert om Kendall Jenner's "attractive lives matter" annonse. Se fra ca 5.28.
Tiki Torches - hvordan en fakkel ble bildet på amerikansk rasisme.