Gulbrandsen, Ib T. og Just, Sine N.: Strategizing Communication: Theory and Practice. Copenhagen: Samfundslitteratur. Kap. 8.
I dette kapitlet fokuserer forfatterne på at verden nå er tilgjengelig fra et objekt vi har i lommen. Via dette holder vi oss oppdatert om hva som skjer akkurat når det skjer. Eksempler er Charlie Hebdoe massakren, og flyktningekrisen. Dette forandrer hvilke valg organisasjoner kan ta, siden de når som helst kan holdes til ansvar for noe de ikke hadde forventet.
Globaliseringen er et faktum, det vi kan diskutere er om den er god, nøytral eller dårlig for oss, delt inn i tre "bølger" av tenkning. Tabell 8.1. gir en oversikt over hvordan. En konsekvens av mer informasjon er at det forandrer folks forventninger og ønsker om hvordan de vil leve, og hva som er et godt liv. Dette skaper store forflytninger av mennesker, noe Bauman deler opp i turister og vagabonder, den nye sosiale samfunnsmodellen. Samtidig oppleves en McDonaldisation - at samfunnets verdier ensrettes, vi kan finne det samme uansett hvor i verden vi reiser.
Dette fører til at konflikter blir tydeligere og mer påtrengende, fordi de eksisterende kulturkonfliktene blir mer synlige og viktigere. Samtidig blir det lokale også viktigere. Eksemplet i boken: nudler spises over hele verden, men de brukes forskjellig avhengig av hvor vi er.
Vi ser at kulturelle konflikter og opprop om kulturell enhet blir tydeligere side om side, kulturell isolasjon og kulturell diversitet er nå et dagligdags tema. Dette kommer ikke til å bli borte, siden globaliseringen er kompleks og griper inn i alle detaljer av et liv. De fleste kulturer kan best forståes som hybrider, blandinger av det autentiske og det tilgjorte.
Dagens redskap for målretting av informasjon er bedre enn noen sinne, men samtidig vet vi ingenting om hva publikum vil gjøre med vårt budskap. Hybridene fører til transgresjoner, men også til forhandlinger rundt sosiale normer, og forsterking av disse. Hybridkultur er sentralt plassert for å forhandle mellom ytterpunkter i de kulturene de er satt sammen av.
Organisasjoner forsøker gjerne å utvikle hybridkulturer gjennom tiltak for mangfold, som f. ex. å ansette nye medarbeidere fra minoritetsgrupper. Den indre kulturen i organisasjoner er så sterk at dette ofte virker mot sin hensikt: minoritetene adopterer de eksisterende verdiene heller enn å endre organisasjonen. Mangfold i en organisasjon er altså ikke en enkelt handling, men en prosess. Og hvis organisasjonen vil være i stand til å forhandle med mer enn en gruppe, har de bruk for å utvikle en hybridkultur, en kultur som har i seg mange forskjellige kulturer.
Hallahan, K. (2006), ”Responsible Online Communication.” I: K.
Fitzpatrick & C. Bronstein (red.) Ethics in Public Relations: Responsible
Advocacy. London: Sage Publications. S. 107-130.
Hallahan gir oss lister over gode og mindre gode praksiser for etisk kommunikasjon på nettet. De tar utgangspunkt i mer generelle praksiser for etisk strategisk kommunikasjon, og trekker det videre inn i internettalderen. Til tross for alderen på artikkelen er mange av retningslinjene aktuelle. På s. 116 finner vi for eksempel "ten commandments of computer ethics", ti bud som det kanskje er forbausende vanskelig å sverge på at vi alltid har overholdt.
Sentralt i artikkelen står at kommunikasjon digitalt ikke er fundamentalt anderledes enn annen kommunikasjon mellom mennesker. Likevel tillater 'nettet noen spesielle problemer. For å tenke kritisk på disse viser Spinello til tre typer moral og etikk: konsekvensbasert, pliktbasert og rettighetsbasert moral. Konsekvensbasert er en utilitaristisk form for moral, hvor det handler om opplyst egoisme: hvordan kan vi alle komme best mulig ut av en situasjon? Pliktbasert vil si at det finnes noen absolutte imperativer, enkelte ting er alltid umoralske, uansett hva målet er. Rettighetsbasert vil si at først og fremst skal noen grunnleggende rettigheter møtes.
Så følger åtte sentrale tema for et rammeverk for etisk PR på nettet:
Adgang og valgmuligheter - så mange som mulig skal ha adgang, på sin egen måte. Presist innhold - både verbalt og visuelt skal innholdet være presist og lett tilgjengelig. Uærlig praksis - det er feil å bruke andres materiale, å skjule problemer gjennom lay-out, gjøre regelverk vanskelig å finne, skjule klausuler eller kunnskap som ikke er til senderens fordel via vanskelige strukturer på nettsider og app-er. Gi seg ut for å være en annen, spoofe (etterligne) andres nettsider, lage adware og spyware, stjele privat informasjon og selge denne videre. Pålitelighet - dette inkluderer å være tilgjengelig, oppdatere nettsider eller programvare. Interaktivitet og engasjement - å svare på henvendelser, ta muligheten for interaksjon på alvor og benytte seg av den. Personalisering og tilrettelegging - dette har å gjøre med muligheten for å ta hensyn til problemer som f. ex. dysleksi, blindhet, hørselproblemer etc. Privatliv og trygghet - datasikkerhet og respekt for brukernes privatliv. Ikke del informasjon som gjør at brukerne kan identifiseres. Nytte og bruk - etisk kommunikasjon er å dele brukbar og nyttig informasjon i et format som gjør at mottakerne faktisk kan nyttiggjøre seg denne.
Eberwein, T., & C. Porlezza. (2016), “Both Sides of the Story:
Communication Ethics in Mediatized Worlds.” Journal of
Communication, 66(2): 328–342.
Denne artikkelen tar for seg problemer med forskning rundt journalistisk etikk, og hvilke konsekvenser det har for hvordan vi taler om etikk i journalistikk i dag. Nye kommunikasjonsredskaper og -modeller fører til nye problemer som hverken forskning eller journalistiske organisasjoner har redskaper til å diskutere etter kritisere. Det gjelder både form og overbygning, og inkluderer f. ex. datasikkerhet og privatliv, og den ujevne adgangen til Internettet.
Det finnes en normativ tilgang til medieetikk, som legger vekt på medienes betydning for demokratiet. Men generelt er medieetikk et spørsmål om individuell praksis og den enkelte journalistens eller organisasjonens forståelse av hva som er "korrekt" å publisere, noe som fører til forskjelligartet praksis.
Nye begreper som innføres, som netverksjournalistikk, utfordrer journalistens rolle, det samme gjør publikums deltakelse og motsvar til journalistikken. Studier av medieinstitusjoner viser at de blir i økende grad utsatt for kritikk basert på hvordan nyhetsmediene bruker og behandler tema som kommer opp på Internettet. Det gjelder Facebook og Twitter, kommentarfelt og lenker: alt berører og påvirker profesjonell journalistikk.
Artikkelen nevner tre viktige former for etikk: Gatekeeper ethics - journalistens rolle i å vedta hva som er en "sak". Relationship ethics - journalisten som ledd i et større nettverk innebærer å bygge tillit. Monomedia vs multimedia ethics - omhandler hvordan informasjonen samles, produseres, hvor innholdet kommer fra og hvordan det bearbeides i forhold til offentligheten.
I de fleste tilfelle i denne studien har ikke de Europeiske journalistiske standardene oppdaget Internettalderen. Viktige nye forandringer som må tas med i etiske retningslinjer er: Forholdet til publikum, og evnene til å svare på henvendelser eller kommentarer. Dette fører til et større behov for transparens og evne til redegjørelse. Det ser vi gjennom en rekke nye metoder: blogger som følger media, cyber-ombudsmenn, mediekritikk på sosiale medier, en form for deltakende medieregulering.
Trolling og uttrykk for hat skjer i kommentarfeltene, og det finnes måter å hanskes med dette. Problemet er at det også kan føre til utvidede problemer med filterbobler.
Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at en ny etikk automatisk skal bygges på empirisk forskning, siden det ikke er sagt at den beste måten å forholde seg til nettjournalistikk allerede finnes. Det kan hende at den skal utvikles, at vi altså taler om en etikk basert på sannsynlighet (plausability) og fornuft.
Ethicnet - samling av etiske koder for journalistikk i Europa.
Fact-checking Trump - og nyhetsmedienes etikk er mer aktuell enn noensinne.
Forskning: Fake News spres raskere på sosiale media enn faktiske nyheter.
-----
Saker vi diskuterer onsdag:
Global og lokal:
Infografikk fra 2012 - hvordan reiser en iphone for å komme til en butikk i USA?
Flyktningekrisen
Kart over krigen i Syria. Jevnlig oppdatert.
Et kart fra Aljazeera til sammenligning.
Cambridge Analytica:
Skryter av svindel og manipulasjon av data, og såkalte "honningfeller".
The Guardian: The Cambridge Analytica Files
Facebook - helt alminnelig å høste data fra Facebook.
Wired om Facebook og Cambridge Analytica.
boing boing om hvorfor ingen har gjort det enklere å unngå problemet.
Du bør sjekke dine app-innstillinger nå!
Sylvi Listhaug:
Hva hun gjorde - et angrep på Arbeiderpartiet, hvor hun hevder at de støtter terrorister. Listhaug forsøkte å slette det etter sterk kritikk, men dette er Internettet, og det finnes selvsagt skjermbilder.
Listhaug får støtte etter at hun blir kritisert - en høyreekstrem gruppe oppfordrer medlemmer om å sende blomster, og hun får flere hundre buketter til kontoret, noe hun takker for. Det blir et problem, og hun tar avstand fra disse gruppene, deriblant Facebook-gruppen "slå ring om Norge".
Dette er ikke nok, og det blir fremmet et mistillitsforslag mot Listhaug, hvor politikere på tvers av fløyer ber om at regjeringen må gjøre noe. Mandag ber Listhaug om unnskyldning åtte ganger i Stortinget.
I løpet av natt til tirsdag blir det forhandlet i regjeringen og på Stortinget. det er etter hvert klart at hvis Listhaug blir i regjeringen vil det bli stilt kabinettspørsmål, og det vil ha nok støtte til å felle regjeringen. Listhaug velger derfor å gå av som justisminister.
Hun kaller norsk politikk en barnehage, og opptrer som offer for sensur. Det fører til kommentarer i flere norske aviser, hvor jurister sier klart ifra om at dette er en helt korrekt politisk uenighet, og at hun ikke har blitt sensurert (tvert imot).
Twittermeldinger fra Utøya
----
Definisjoner av moral (og etikk) på dansk.
Definisjoner på engelsk - merk at store danske leksikon hevder at definisjonene er omvendte på dansk og engelsk.
-----