To definisjoner: Løgn og bedrag, fra Carson, Thomas L.. Lying and Deception: Theory and Practice (p. 3 & 46). OUP Oxford. Kindle Edition. :
A lie is a deliberate false statement that the speaker warrants to be true.
Contrary to most standard definitions, I argue that lying does not require that the liar intends to deceive others.
In order to tell a lie, one must make a statement that one warrants to be true.
Any lie violates an implicit promise or guarantee that what one says is true.
First, unlike ’lying’, ‘deception’ implies success. An act must actually cause someone to have (or persist in) false beliefs in order to count as a case of deception.Propaganda definert av "Store Danske".
Second, although a lie must be a false statement, deception need not involve making a false statement; true statements can be deceptive, and many forms of deception do not involve making statements.
Simons, H.W. (2001). Persuasion in Society. London: Sage Publication. Kap. 3.
Overtalelse er ofte blandet med motiver som er skjult for mottakeren, eller blandet med andre former for overbevisning. Eksempler er spontane utbrudd, tilsynelatende objektivitet (flere sider i nyhetsdekning), eller ren underholdning. Grunnlaget er at alle kommunikative handlinger har mer enn en betydning. Videre står alle kommunikative handlinger i en sammenheng - en annonse har en individuell betydning, men når de aller fleste annonser sender samme budskap (f. ex. du blir lykkelig av det du eier), danner de til sammen et bilde av en ideologi. Ideologier er kulturens lim. Hegemoniske idéer er dannet og vedlikeholdt fra barndommen. Når vi mottar et budskap med ett bestemt innhold klarer vi ikke å legge til side hvordan det leveres. Innholdet overføres som regel verbalt, mens kontekst er ikke-verbalt. Vi argumenterer ofte om kontekst uten å si det rett ut.
Substantive matters - innhold - farges alltid av kontekst (relationational level of communication). Ingen unngår å kommunisere kontekst. Siden vi ikke kan unngå kommunikasjon, vil vi også alltid påvirke andre. Å unngå et bestemt budskap fører ofte til en tolkning fra den som observerer. Ofte kan det være mer effektivt enn å sende et tydelig budskap, siden det oppfattes som mer naturlig, eller autentisk.
Siden vi tolker kontekstelle budskap legges disse inn i andre budskap. Pauser, fravær, tilsynelatende impulsive utbrudd tolkes som de ekte budskapene. Andre budskap vi leser er høyde, farge, og ansiktsuttrykk. Objektivitet oppfatter vi som meget overbevisende, og hvis vi får mer enn en side av en sak oppfatter vi det som objektivt. Dette kan selvsagt effektivt manipuleres. Nyhetsreportasjer er også overbevisende, særlig hvis vi føler at vi ER på stedet. Manipulasjon for å få et bilde til å se mer realistisk ut er ikke ukjent. Vitenskapsjournalistikk manipulerer ved å velge ut bare de mest sensasjonelle delene av et full, og historiebøkene ved å velge ut hvilke deler av historien som er viktige. Og ikke minst, gjentakelse overbeviser. Når vi tror "alle" er enige, er det overbevisende.
Melania smiler til Obama under en begravelse - twitter eksploderer.
Chad loves Melania!
Melanias hemmelige meldinger.
Dronning Margrethes gravmæle
Berømte manipulerte bilder
Steve McCurry fotoskandale
Racismeparagrafen - lov om racistiske uttalelser i Danmark. Også lenker til injurieloven og FNs menneskerettighetskonvensjon.
Undskyld Grønland: Kronikk i Information om Grønland som dansk koloni.
West, Caroline (2012). "Words that Silence: Freedom of Expression and Racist Hate Speech." in ” In: I. Maitra & M.K. McGowan (red..), Speech & Harm: Controversies Over Free Speech. Oxford: Oxford University Press. S 222-248
Kan ytringsfriheten undergraves av å tillate rasistiske hatefulle utsagn? Det avhenger av hva vi mener skal til for at tale skal være fri. West setter opp to ytterpunkter: 1) Talen er fri så lenge regjeringen ikke setter restriksjoner for hva vi kan eller ikke kan si. 2) Talen er fri så lenge alle er garantert et vennlig, forståelsesfullt og lyttende publikum. I det første tilfellet kan rommet for ytringer dikteres av private aktører uten at det er et inngrep på talefriheten, i det andre tilfellet har vi neppe noen sinne opplevd ytringsfrihet.
West setter opp tre minimale betingelser for ytringsfrihet: minimal distribusjon, minimal forståelse og minimal ettertanke (consideration). Hennes mål er å vise hvordan rasistisk hat kan undergrave ytringsfrihet ved å bruke et minimum av verdier som alle som ønsker ytringsfrihet bør være enige i.
Knebling og rekkevidden av prinsippet om fri tale: Ved å regulere noen former for tale kan andre trives bedre. Ex: 'The free speech of men silences the free speech of women.' Dette er bakgrunn for å regulere pornografi, da det kan gjøre det enklere for kvinner å uttrykke seg fritt. Dworkin hevder at dette impliserer en garanti om en velvillig lytter, noe ytringsfrihet ikke kan garantere. West spør: Er det rimelig å anta at ytringsfrihet bare er retten til å distribuere meningsbærende lyder og bilder til et relativt stort publikum? Hun går videre til å definere "ytringer" (speech), og understreker at det ikke er selve ordene som er viktige og beskyttet, men ideene og meningene.
Ytringsfrihet og mangelen på forståelse: For å kommunisere en idè må taleren kunne distribuere ord, men lytterne må være i stand til å forstå hva taleren ønsker å oppnå med talen. (West s. 226). En måte å hindre ytringsfrihet er ved å hindre mottakerne fra å forstå hva som faktisk blir sagt. West spør: skal lyttere lære alle språk? Svaret: ytringsfrihet innebærer at hvis en taler sier de riktige ordene, og hvis lytterne hører hva som blir sagt, skal ingen agent (institusjon, gruppe, individ) systematisk hindre publikum fra å forstå den intenderte meningen i talen.
Ytringsfrihet og minimal ettertanke: Når vi forsøker å kommunisere med andre, for å overtale eller informere, forventer vi at vår kommunikasjon skal ha et minimum av effekt. Hvis vi er fri til å tale, men blir konsekvent ignorert, uansett hvor fornuftig det vi sier er, er talefriheten ubrukelig. (West s. 229). John Stuart Mill viste til dette ved å tale om å "lytte til" andre som en forutsetning for at sannheten skal ha en sjanse. Dette legger en plikt på mottakeren, noe som ikke bare handler om at taleren ikke blir hindret, men at mottakeren aktivt deltar i arbeidet med å skape mening av budskapet. West modererer dette til å bety at lytterne har en plikt til å ikke umiddelbart, systematisk og dogmatisk avvise nye ideer, men at de evaluerer nye ideer og oppdaterer sine egne - kanskje med forandring som resultat. Barrierer mot ettertanke og forståelse kan innebære en kostnad ved fri tale hindrer ytringsfrihet.
Rasistiske hatytringer og knebling av tale: hatytringer har til hensikt å uttrykke fornedrende følelser og holdninger rettet mot mennesker basert på rase for å 1) skade dem psykologisk, eller 2 ) gjøre andre hatefulle eller aggressive mot dem, eller begge dele. Definert på denne måten er det ikke bare diskriminering, men bevisst provokasjon med mål å skade andre. Charles Lawrence skiller hat fra fornærmelse ved å plassere det i et større nettverk av rasisme, hvor rasistisk vold er en reell del av bildet. Rasistiske ytringer er ikke en invitasjon til samtale, men fiendtlighet som lukker for heller enn å åpne, mulighetene for videre diskusjon. Forskning viser også at rasistisk baserte verbale angrep reduserer mottakerens selvfølelse og fører til usikkerhet, særlig når det gjentas ofte. Det kan føre til at målene for rasistisk hat trekker seg tilbake fra deltakelse i offentlig liv og samtale. Det er ingen grunn til å tro at det vil føre til mer variasjon i den offentlige samtalen hvis rasistiske, hatefulle ytringer ble alminnelig tillatt, da det vil føre til at mange andre stemmer blir tause.
Rasistiske hatytringer, forståelse og ettertanke: hatytringer kan hindre forståelse ved å få deltakerne til å tro at enkelte grupper ikke har noen kommunikativ intensjon i det hele tatt. Gamle idéer om noen folks overlegenhet over andre fører til manglende vilje til å forstå, da den som taler blir oppfattet omtrent som et barn som hermer etter de voksne. På denne måten hindrer hatytringer også ettertanke.
Donald Trump på Twitter, og opprinnelsen til uttrykk som "sleepy eyes".
"The eternal jew" - Wikipedia om tysk propagandafilm
Phillips, W., & R.M. Milner (2017). The Ambivalent Internet: Mischief, Oddity and Antagonism Online. Cambridge: Polity Press. Kap. 1. Folkloric Expressions
Folklore og internett innhold vasker ut normative grenser, og gjør skillet mellom da og nå, formell og folkelig, kommersiell og folkeskapt. Folklore er studiet av det folk gjør. Ofte oppfattet som mer ekte og autentisk enn formelle og offisielle handlinger, men ikke nødvendigvis mer korrekte, verdifulle eller gode. Det kan være tradisjoner og overleveringer av ritualer, men også populærkulturelle eller nåtidige vaner og handlinger.
Folklore er ofte obskønt, og alltid ambivalent. Det holdes borte fra mer formelle sammenhenger nettopp fordi det er vanskelig å hanskes med hvis det kommer fram i lyset. Det kan likevel gjerne oppleves som helt uproblematisk nettopp fordi det er gammeldags og kjent. Samtidig forutsetter det formelle at det finnes uformelle felt, hvis vi alle alltid var korrekte og høflige ville det ikke ha noen betydning. Folklore er interessant å studere fordi det avspeiler en virkelighet og en del av kulturen som ikke er lett å studere på andre måter. Ingen vil fortelle en forsker at de i all hemmelighet liker å fortelle nedrige vitser.
Et problem med å forske på folklore er at ved å studere og dokumentere handlinger, konspirasjoner og ideer blir de bevart for ettertiden og gjort alminnelige. For eksempel er memer samme type humor som tidligere ble spredd via kopimaskiner, også kjent som "Xeroxlore". De viser til og avslører en understrøm av ideologi og humor som ikke er den pene siden av samfunnet, men som er illustrerende og realistisk.
Hvorfor delta i denne type kulturelle aktiviteter? Først og fremst fordi det føles godt. Ikke nødvendigvis ideologisk godt, men det gir en følelse av tilhørighet, av frihet, av opprør, av selvstendighet. Det som kalles "subversive" gleder er en viktig del av det, følelsen av å gjøre noe du ikke bør, men kan. Men handlingene kan likevel ha ødeleggende konsekvenser for de som blir utsatt for dem, som med rasistisk eller konspirasjonsteoretisk trolling.
Mediering via nettet gjør på den ene siden at dette blir enklere å finne, arkivere og organisere. Det kan oppleves som om det er mulig å skape orden i kaos. Samtidig er det en strøm av bilder og utsagn lastet opp, skapt og modifisert om og om igjen, til de er ugjenkjennelige og umulig å finne ut når de dukket opp første gang. Denne mengden med informasjon gjør det vanskelig å stille noen til ansvar, umulig å bevise hva som er sant eller ikke, og uhåndterlig når en begivenhet blir destruktiv.
Et etisk problem er forsterking. Hva bør vi som forskere gjøre verden oppmerksom på? Enkelte ting bør kanskje få lov til å forsvinne i mengden og aldri bli snakket om. Men samtidig kan et budskap som blir viralt være ekstremt destruktivt.
Rule 34
Lisbeth Klastrup om RIP pages.
Skoleskytinger og konspirasjonsteorier.
Sandy Hook konspirasjonsteori.
Alex Jones og Infowars om Sandy Hook konspirasjonen
Falske annonser, Black Lives Matter og Facebook
Know your meme - American Chopper argument explained.