Gulbrandsen, Ib T. og Just, Sine N. (2017): Strategizing Communication: Theory and Practice. Copenhagen: Samfundslitteratur. Kap. 7.
Dette kapitlet viser hvordan branding starter med å reflektere over organisasjonens interne kultur, og hvordan reklame ofte også har en intern målgruppe. Et sentralt poeng her er hvordan organisasjoner er avgrenset gjennom kommunikasjon. Se fig. 7.1 for hvordan kommunikasjon flyter i organisasjoner. Forhandling av medlemskap: slik bestemmes forholdet mellom publikum og organisasjonen. Organisasjonen strukturerer seg selv via kontroll og refleksjon over kommunikasjon, dette skiller den fra organiske ad-hoc bevegelser. Det er denne struktureringen av kommunikasjon som via medlemmenes praksis skaper selve organisasjonen. Aktivitetskoordinering er hvordan denne praksisen og strukturen blir styrt og spesifisert. Institusjonens posisjonering er den strømmen som mest eksplisitt er styrt i retning av omgivelsene.
Stakeholders eller interessenter: alle som har et forhold til en bestemt organisasjon. Disse kan deles i tre grupper: de mektige, de legitime og de påtrengende. Interessentene kan også sees på som "publics" - offentligheter. De er mer eller mindre selv-organiserende, noen i den grad at de skaper egne organisasjoner, og mens de er beslektet med offentligheter generelt, er de fleste mer aktive, "ville", høylydte og og motivert av egeninteresse. Noen ganger finnes en organisasjon's offentlighet før organisasjonen, og jobben består i å forstå og gjenkjenne den.
Organisasjoner som ikke forstår hva deres omgivelser består av med tanke på interessenter får store problemer. (10 biggest business scandals of 2017).
Konsekvensen for branding er at en organisasjons brand starter inne i organisasjonen. De er drevet av behovet for å tillegge et produkt ikke bare en funksjon, men også en symbolsk verdi. Det er dette som er "semio-narrative" branding. Det kommer sammen i VCI-modellen, vision, culture, image.
Marwick, A.E. (2013). Status Update: Celebrity, Publicity & Branding in
the Social Media Age. New Haven: Yale University Press. Kap. 4.
Denne boken er basert på en form for sosialantropologi, og mye er derfor mer historiefortelling enn litteraturreferanser og analyse. Det vil derfor se ut som om mye av poenget er å fortelle litt mindre relevante anekdoter, men de har et innhold.
"Self-branding" er selv brandet. Det er ikke til å komme forbi at det er mulig å bygge et brand på egenhånd, men det krever innsats og et solid nettverk. Det er en reaksjon på store offentlige brands - en måte å bringe det å ha en merkevare innenfor rekkevidde for individet. Sosiale medier har gitt individer en mulighet til å bli berømte - noen av dem bare for å være berømte!
Det å selge seg selv krever orginalitet og en form for autentisitet som skal være godt planlagt. En rekke markedsføringsstrategier for individet - som også skal klare å takle reaksjonene på markedsføring. Det er emosjonelt slitsomt og opprørende. Det handler om å konstant levere interessant innhold, vedlikeholde nettverk og skape kontakt til andre i den relevante bransjen, og til publikum.
Dette kapitlet kobler denne typen selvpromosjon både til tanken om å ta makten tilbake fra de store aktørene, og til neo-liberalistisk individualisme. Flere av personene Marwick intervjuer har radikale synspunkt på hvordan finne seg til rette i samfunnet, og en egen, individuell plattform for en liten målgruppe er ideell. Og det å ha sin egen nettside eller tilstedeværelse på sosiale medier er en liten investering, selv om de fleste informantene viser til at den store investeringen er tid. Denne tiden brukes på å vedlikeholde et strengt redigert selv, hvor bare de korrekte sidene ved individet kommer ut. Se for eksempel s. 194: fem dokumenter for å planlegge hvordan selge seg selv, en plan rettet mot nettverk, blogger, CV, samtale (elevator pitch), twitter, profil med tre stikkord, etc. Selv-branding er et rollespill som skal vedlikeholdes.
Selvpromosjonens paradoks: "If one's projected self is both "authentic" and "businesslike", the assumption becomes that people never do anything that would be considered unbusinesslike, illegal or controversial in any way." (s. 199)
Hunting, K. (2015). ”Fashioning Feminine Fandom: Fashion Blogging
and the Expression of Mediated Identity.” I: E. Levine (red.), Cupcakes,
Pinterest and Ladyporn: Feminized Popular Culture in the Early TwentyFirst
century. Urbana: University of Illinois Press. S. 116-136
Dette kapittelet tar for seg moteblogger for fans av fantasy og science fiction. Dette er en nisje innenfor en nisje. Men ved å studere nisjeblogger som dette kan vi se hvordan bearbeider og forholder seg til normene i samfunnet. De stiller spørsmål ved grensene for det akseptable i sine miljøer, og avdekker fordommer, forventninger og rammer for alt fra omgangstone til kroppspress.
Bloggene er gjerne noder i samtaler mellom flere deler av fansfæren, og på den måten er bloggene større enn seg selv, de er definert av dialogen, eller kommunikasjonen, som foregår via kommentarfeltene.
I kjernen på fanblogging finner vi autentisitet.
-----
Bystater i Hellas (Grekenland), hvordan oppsto disse?
En bonde fra eller til: Felleskjøpet - reklame og branding. Intern eller ekstern målgruppe?
På 6. plass for Danske brands 2017, Danske Spil med Lotto. Samtale og engasjement med spillerne.
Big Tobacco - reklame de er pålagt å sende.
Organisasjon som protesterer mot røyking og tobakk.
Brands - parodi.
IKEA katalogen 2015.
Produktplassering i musikkvideoer.
Blondinbella - kanskje Nordens første moteblogger eller "social influencer".
Sofie Elise - norsk rosablogger
10 danske bloggere - skal du følge dem? Danica Chloe sier så!
Men bloggere er ut, nå er det Instagram!
Josephine Skriver, en kjent dansk instagrampersonlighet i 2017.
Copenhagen Cycle Chic - motebloggen som ble en bevegelse.
Nova Cosplay - å bygge sitt eget kostyme
Fangirlblog
The Kessel Runway