Øyvind Ihlen og Per Robstad
Informasjon og samfunnskontakt
forelesning 30 oktober 2006, 09.15, INF111
Ihlen og Robstad bruker disse begrepene når de snakker om Bourdieu:
Felt
Kapital
Institusjonalisering
Økonomisk kapital
Kunnskapskapital
Sosial kapital
Symbolsk kapital
Framstillingen er nødvendigvis veldig forenklet. For å forstå Bourdieu og hvorfor hans tenkning er nyttig for analyse og kritisk tenkning innenfor informasjonsfaget skal vi se på noen flere begrep:
Habitus
Kulturell kapital
Distinksjon
Bourdieu er kultursosiolog, og han ser på hele samfunnet, ikke snevert på organisasjoner eller kommunikasjon mellom organisasjoner. Mens vi kan forstå organisasjoner og informasjonsarbeid på bakgrunn av hans mer generelle beskrivelse av samfunnet, er det vanskelig å se sammenhengen når den skal reduseres til å bare handle om organisasjoners informasjonsvirksomhet. Jeg vil bruke litt mer tid enn det som er satt av i dette kapittelet.
Felt:
Med felt mener Boudieu hele områder som er tematisk beslektede, uten å være ensartet. Konsum kan være ett felt, produksjon kan være et annet. Innenfor disse feltene kan det finnes mindre felt, som konsum av klær, konsum av mat, konsum av energi. Feltet klær består også av flere felt, moteklær, arbeidsklær, fritidsklær. Disse berører også smaksfeltet og stilfeltet, smaksfeltet ut fra hva du liker å konsumere, stilfeltet ut fra hva du liker å se på eller omgi deg med.
Kapital:
Kapitalen kan deles opp i mange ulike former, men generelt er det forstått som personlige ressurser. Disse ressursene kan være mye mer enn penger eller eiendom og annet som kan gjøres om til penger, de er også utdanning, sosial omgangskrets, familie og dannelse. Økonomisk kapital er ganske enkelt å forstå, Sosial kapital er vennskaps- og bekjentskapskretsen til den enkelte. Det er lett å forstå at dette kan være en ressurs hvis vi tenker på hvordan muligheter og tilbud blir spredd i enkelte kretser, men aldri når fram til andre, eller hvordan enkelte har lett for å få hjelp, mens andre ikke har noen å spørre.
Symbolsk kapital kan være litt vanskelig hvis det, som her, blir presentert løsrevet fra kulturell kapital. Symbolsk kapital er avhengig av brukerens evne til å skille mellom det som er anerkjent som godt, og det som er anerkjent som dårlig. Dette er avhengig av en klar forståelse av distinksjonen: som er skillet mellom det som gir status og det som ikke gjør det. Jeg prøver med et eksempel. To som har samme økomomiske kapital ønsker å imponere med å bruke penger på utsmykking av et stort offentlig bygg, for eksempel et bibliotek. Den ene, A, bruker masse penger på store statuer av lett påkledde damer ("muser" heter de i kunsten), den andre, B, bruker pengene på å endre selve arkitekturen i bygningen slik at det blir bedre lys, materialvalgene er vakrere og mer holdbare, hele bygningen blir hevet fra alminnelig offentlig funksjonalisme til et bygg hvor små, vakre detaljer lurer rundt hvert hjørne. Begge vil helt klart få sitt bidrag beundret, men hvem som beundrer hvilket bidrag vil være avgjørende for hvor mye "symbolsk kapital" utsmykkingen gir den enkelte. Hvis det bare er håndverkerne og bibliotekarene som forstår hvor mye vakrere og bedre bygningen er blitt ved andre materialvalg, mens kunstkritikerne skriker over seg over de fantastiske statuene, da har helt klart A scoret mer symbolsk kapital blant kunsteliten.
Kunnskapskapital: Dette er et begrep som skal omfatte både kulturell kapital og den akademiske kapital som utdanning gir. Problemet med dette begrepet er at kulturell kapital er mer subtil og ikke noe som bare kan vinnes gjennom utdanning eller praksis. Kulturell kapital handler om å kunne spise pent ved en finere middag, å kunne konversere på riktig måte på en kunstutstilling, vite hvilke tema som ikke bør diskuteres i hvilket selskap, unngå å slå vitser som kan støte i bestemte sammenhenger. Kulturell kapital er nært knyttet til et begrep som brukes lite i Norge: begrepet dannelse. Mens vi ofte tenker på dannelse som noe knyttet til en overklasse, er det i Bourdieu's forstand noe som finnes innenfor alle felt. Å komme hjem til bestemor på gården og insistere på at det er udannet med sirup over potetballen og saltkjøttet, eller avsløre at du er en håpløst langsom potetskreller og foreslå at dere bruker ris i stedet, det viser en solid mangel på den type dannelse som bestemorgenerasjonen ofte setter pris på. Kulturell kapital er altså den ubevisste kunnskapen om hva som er korrekt, og du kan ha stor kulturell kapital blant akademikere i hovedstaden uten å ha noen som helst kapital blant bønder på Sunnmøre. Nytten av din kulturelle kapital er altså bestemt av kontekst.
Og her berører vi Ihlen og Robstad's tema, og grunne til at de trekekr inn Bourdieu: Bourdieu gir et system for forståelse av hvor du befinner deg i forhold til de du kommuniserer med. Denne forståelsen kan gi deg en mulighet til å tilegne deg den nødvendige kunnskapen for å omgås den andre korrekt og altså gi uttrykk for å ha tilegnet deg deres kulturelle kapital. Og da knytter vi kunnskap til begrepet igjen, og er tilbake ved "kunnskapskapital".
Habitus-begrepet er et av de viktige og kompliserte begrepene hos Bourdieu. Habitus er både individets kunnskap om hvordan man skal oppføre seg og dets sosiale praksis, og evnen til å gjenkjenne og sette pris på sin egen og andres oppførsel i det sosiale rommet. Habitus er altså hva vi gjør, og hvordan vi ser at våre og andres handlinger bekrefter vår oppfatning av det vi gjør. Dette er også sterkt avhengig av distinksjonen.
Distinksjonen er et annet sentralt begrep, men dette er enklere å forstå. Distinksjonen er det som gjør en forskjell. Hvis vi går tilbake til utsmykningseksempelet: Begge har brukt nøyaktig like mye ressurser, men den enes bidrag blir gjenkjent som et bidrag som ikke hadde eksistert uten A's dristige smak og store generøsitet, B's bidrag blir oversett. Tenk nå 50 år fram i tiden. Bygningen med statuene har forfalt, og statuene står nedstøvet på et loft mens bygningen blir pusset opp og bygd om. Samtidig har en kjent arkitekt valgt å trekke fram den andre bygningen som et skoleeksempel på hvordan utsmykning og arkitektur kan gå hånd i hånd for å skape et varig vakkert miljø for offentligheten å bevege seg i. Fra å ha vært oversett blir nå B's utsmykning trukket fram i lyset og hyllet. Det er fremdeles nøyaktig samme ytsmykninger vi snakker om, men de blir sett på med andre øyne og får dermed ulik betydning. Forskjellen ligger i kunnskapen og ikke minst smaken til de som vurderer dem. Distinksjonen er altså ikke absolutt, og i høyeste grad kontekstuell. Den er viktig ikke i forhold til en konkret verdi av forskjeller, men i forhold til en stadig skiftende verdi av oppfatninger.
Se også: Pierre Bourdieu: Distinction, a social critique of the judgement of taste.
...............
Del IV: politikk, etikk og butikk
kommunikasjonsbransjens røtter:
P.T. Barnum, sirkusdirektør
Ivy Lee
Edward Bernays
Tvilsomme moderne eksempler
Kuwaitkrigen og Hill & Knowlton
God kilde til eksempler på lite etisk framferd fra norske informasjonsbyrå: Sigurd Allern: Når kildene byr opp til dans : søkelys på PR-byråene og journalistikken, og Kildenes makt : ytringsfrihetens politiske økonomi