Charles Babbage
Augusta Ada Byron, Lady Lovelace
Alan Turing
Vannevar Bush, As we may think.
Eliza, the computer therapist.
Antropomorfisering: Lama Drama
E-poesi,
John Cayley, elektronisk poesi
Story-generating engine
Jason Nelson Digital Poetry Interfaces: Spill, endeløs zooming, som i en Prezi,
The flattering man: Push-up muscle shirt
Synoptiks syntest
Airbnb.com
Berlingske Tidende - fra sosiale medier til tradisjonelle medier - og tilbake?
Texts from Hillary
Sammendrag:
Zappen, James P. (2005): "Digital Rhetoric: Toward an Integrated Theory," i Technical Communication Quarterly, 14(3), Lawrence Erlbaum Associates, inc.
Zappen gir et sammendrag av forskning på digital retorikk og literacy eller leseferdighet. Han siterer en rekke studier. Disse organiserer han etter brukernes strategier for å uttrykke seg selv og samarbeide, medieteknologiens karakteristika, muligheter og begrensninger, og dannelsen av identiteter og samfunn. Han konklusjon er at digital retorikk endrer den tradisjonelle retorikken ved at den demonstrerer at overtalelse ikke nødvendigvis er det viktigste målet med retorikk.
Carolyn R. Miller (2001): "Writing in a Culture of Simulations: Ethos Online," i Patrick Coppock (red) The Semiotics of Writing: Transdisciplinary Perspectives on the Technology of Writing. Brepolis.
Miller lager en kompleks overgang fra chatbotter som Eliza og Julia til klassisk retorikk med Isocrates, Aristoteles og Plato. Hun tar utgangspunkt i forskningen på NPC-er, non-playing characters i MUDs, og viser hvordan disse blir behandlet som spillere. Dette fører henne til kunstig intelligens, og til Turing-testen, som igjen fører henne til simulasjon. Hovedpoenget i hennes argumentasjon er at opplevelsen av intelligens i simulasjoner kommer av det menneskelige behovet for å antropomorfisere, altså å tillegge menneskelige trekk til reaksjoner som vi tror vi kjenner igjen. Hun argumenterer med at vår evne til å lese følelser inn i simulasjoner er grunnleggende for at vi kan ha glede av litteratur, film og musikk. Dermed blir dette sentralt for hvordan retorikk fungerer, og hun knytter antropomorfisering til retoriske begrep som ethopoeia, og viser også hvordan antropomorfisering er sentralt for ethos. Hovedpoenget hennes er at antagelsen om at den vi kommuniserer med forstår hva vi sier, og at reaksjonene er meningsfulle i forhold til hva vi selv har kommunisert er helt grunnleggende for at vi i det hele tatt skal kunne kommunisere med hverandre. Dermed er det alltid vår egen antakelse om at vi blir forstått som ligger til grunn for all samhandling med omverdenen, og det er på disse premissene vi forstår andre.
Meyrowitz, Joshua(1997): Tre paradigmer i medieforskningen:
Meyrowitz presenterer tre ”metaforer” for
medieforskning, som han hevder er paradigmer. Dette dreier seg om media som kanal,
media som språk og media som miljø. De ulike synene på media fører til at
forskerne utforsker ulike tema og stiller ulike spørsmål til mediene. Media som
kanal oppfatter media som en måte å overføre innhold, og spørsmålene vil derfor
handle om nettopp innholdet. Media som språk gjør at man ser på særtrekkene og
mulighetene ved de ulike media som elementer som kan endres og manipuleres for
å skape en ønsket effekt. Media som miljø gjør at forskerne ser på hvordan
særtrekk ved de ulike mediene gjør at de brukes på bestemte måter, og passer inn
i og endrer omgivelsene på bestemte måter.
Denne artikkelen er spesielt nyttig for å gi
en metaforståelse av egen og andres forskning, og se på hvilke typer spørsmål
dere har muligheten for å stille til mediene, og ikke minst hvordan ulike
tankesett og tilgangsmåter fanger dere i bestemte mønstre som gir begrensede
svar.
Walther, Joseph P., Caleb T. Carr, Scott Seung W. Choi, David C. DeAndrea, Jinsuk Kim, Stephanie Tom Tong og Brandon Van Der Heide (2011): "Interaction of Interpersonal, Peer, and Media Interaction of Interpersonal, Peer and Media Influence Sources Online - A Research Agenda for Technology Convergence," i Zizi Papacharissi (red): A Networked Self - Identity, Community and Culture on Social Network Sites. Routledge, New York.
Denne artikkelen tar for seg medieforskningen fra 70-80 tallet til i dag, og ser på hvordan den nye teknologien krever at vi angriper forholdet mellom medier og publikum på nye måter. Deres hovedtese er at nye media ender hvordan vi oppfatter informasjon, hvilken informasjon vi har tillit til, og hvordan vi søker etter informasjon.
Deres viktigste teoretiske utgangspunkt er tostegshypotesen, eller opinionslederteorien, som understreker at vi ikke uten videre har tillit til massemediert informasjon, men at informasjon henter sin ethos fra en hel rekke andre elementer. Det viktigste er i hvor stor grad vi identifiserer oss med avsenderen. De bruker eksempler som kommentarer på Youtube fra brukere som er interessert i det samme som oss selv, karakterisert gjennom interesser og sammenfallende smak, og vurderinger av elektroniske produkter fra anonyme brukere som har sier de har prøvd produktene. De viser også til eksperimenter med profiler på sosiale medier som Facebook, og hvordan profilbildene til venner påvirker hvordan vi vurderer profilbildene til eksperimentprofilene. De viser også til forskning som viser at vi ikke ser igjennom treff ut over side 1 på Google, og at vi kaster alle fornuftige kriterier for kildekritikk overbord når vi stoler på Googles algoritmer.
Dette mener forfatterne betyr at sosiale medier opphever det tidligere strenge skillet mellom massemedier og privat kommunikasjon. Dette ser vi ikke minst i forståelsen av begrepet interaksjon, i forhold til hvordan det blir brukt i forbindelse med tradisjonelle medier, eller en til en kommunikasjon.
Penrod, Diane (2010): ”Writing and Rhetoric for a Ludic Democracy: YouTube, fandom and participatory pleasure,” i Heather Urbanski: Writing and the Digital Generation,
McFarland &Company inc., North Carolina and London. Her brukes
fan-fiction og spesielt fan-videoer lastet opp til Youtube som et
eksempel på "Agency" blant mediebrukere. Dette er en gjennomgang av
aktiviteter som understreker kreativitet, evne til egne uttrykk og
kritikk, dannelsen av grupper og samfunn rundt ulike tema, og overgangen
fra bruker til deltaker.