INF111 - Mediert demokrati

James Curran, professor i kommunikasjon.
James Curran om mediekonsentrasjon på nettstedet openDemocracy.

Hvilke selskap eier TV-stasjonene? (og andre media)
Global media ownership - artikler fra opendemocracy.com
I Norge fører medietilsynet tilsyn med eierskapet, som er underlagt strenge regler. De utarbeider jevnlig rapporter om tilstanden i Norge.
For studenter i Volda som er interessert i medieerskap, anbefaler jeg at de følger Johann Roppens forelesninger.

Tilsvarsretten eller Right of Reply avvist i USA.
Caco Barcello og drapene i Sao Paulo, fra hans bok Rota 66
Om El Mercurio og deres forhold til Pinochet, Chile.

De ulike ordningene i pressestøtten.
Den norske pressestøtten på wikipedia.

Hvor går bloggsferen: Revolusjon og leketøy

Det trivielle
For å kunne ytre seg fritt er det absolutt nødvendig å ha en del grunnleggende kompetanse. Fra min artikkel fra 2004, Personal publication and public attention:

Perhaps the weblogs today have the same function as the literary sphere of the 19th century: a place to train for a wider, more political public sphere.

Den moderne litterære salongen?
Blogg.no
VOE - norsk bloggejente
Green apples - strikkeblogg
Xtreme-Knitting Blog
I am a bass fisherman - Fiskeblogger
The happy anachronism
Baghdad Girl

Ikke lenger like trivielle
De glattere nettsidene, kjente og profilerte, har vært her lenger og hatt mer ressurser.
Technorati organiserer og profilerer blogger
Boingboing.net startet som en hvilken som helst gruppeblogg skrevet av en gjeng som ville gjøre noe sammen, og gjorde det, helt gratis.

Journalistisk
Huffington post - kommentarer. Arkivene går tilbake til 2008.
Christopher Allbritton med Back to Iraq og Insurgency watch
Back to Iraq's første post i september 2002.
Hvem blogger fra Boston? - 2004.

Iran i sommer: bloggernes land?
Twitter og Iran i TIME
Revolutionary road med bilder og filmer fra Iran. Var forfatteren i Iran, eller samlet han bildene utenfra? Det er noe uklart, men 4 november i år er han i alle fall i Iran, og blogger direkte fra urolighetene ved universitetet i Teheran.

Bloggen som ga Irak et menneskelig ansikt: Where is Raed?

Fra New York Times 12 september 2001

Barn og spill, MEV 111 oktober 2009

Entertainment Software Association: Game Player Data
The Daedalus Project: Nick Yees spillerdata
Norsk mediebarometer: Spill, tekst-TV og telefon
BBC: Gamers in the UK
Den svenske ungdomsstyrelsens rapport om dataspillere


Blogg med kommentarer og debattinnlegg om spillforskning fra forskning.no - Spillforskerne og En alminnelig ualminnelig spiller.

Publiseringskanaler for spillforskning
Gamestudies.org
Games and Culture, Sage
Journal of Virtual Worlds Research
Eludamos: Journal for Computer Game Culture

Debattinnlegg med kraftig kritikk av mediepanikken rundt spillforskning fra Eudoxa

Angsten for mediebruken, et mye brukt videoklipp fra youtube: Rasende tysk gutt

Spilleksempler fra World of Warcraft (Blizzard 2004), og ulike spill fra Facebook.com.

INF111, 12:24 H2009

Ihlen og Robstad kap 7-8, tirsdag 22 september.

kap. 7
Etikk og moral handler om "det gode" og "det onde", om ideer, tanker og handlinger som kan vurderes ut fra en skala hvor noen handlinger er "bedre" enn andre. (Noe uferdig artikkel fra wikipedia)(Fra Filosofi, en innføring, av Vegard Martinsen.)

Etikk: en rettesnor for hvordan livet bør leves, normativt.
Moral: Vår adferd, deskriptivt.

Grunnetisk: Noe er grunnleggende "godt," som i - det er alltid bedre å løse konflikter med diskusjon enn med tvang.
Situasjonsetisk: "Godt" vurderes fra punkt til punkt - det var kanskje ikke riktig med tvang i den forrige saken, men denne gangen må vi bruke det.

Pliktetikk: Det er alltid nødvendig å handle i forhold til et sett strenge leveregler. For eksempel - det er alltid nødvendig å fortelle sannheten.

Konsekvensetikk: Før vi forteller sannheten vurderes det om sannheten fører noe godt med seg.

Utilitarianisme: Hensynet til maksimal gode for flest mulig mennesker. For eksempel - det er nødvendig å drepe en tyrann for å sette et folk fri, det er nødvendig å starte en krig for å hindre terror.

Modeller for etisk beslutningstaking:

Potter's box:
* Definisjon av situasjonen
* Identifikasjon av verdiene
* Valg av etiske prinsipper
* Valg av lojalitet til de involverte

Konsistens:
* Holdningskonsistent
* Viljekonsistent
* Upartisk

Diskursetikk: dyrking av dialogen. Jürgen Habermas er diskursetiker. Løsningene kommer fram gjennom samtale, og enighet er viktigere enn hva man faktisk er enige om. Vekt på formen.

Etiske retningslinjer for kommunikatører.
Kommunikasjonsforeningens etikkråd.

Svakhet ved retningslinjer:
1 Troverdighet, er dette det samme som sannferdighet? Finnes sannferdighet?
2 Fungerer det best i konflikter eller i dilemmaer?

Sosial ansvarlighet: CSR (corporate social responsibility)
Omdømmetenkning koblet til sosial ansvarlighet.

CSR: Artikkel med gode referanser på wikipedia

Direkte vs indirekte ansvar: direkte asvar er i forhold til kjernevirksomheten, å sørge for at bedriften ikke forurenser, etc. Indirekte ansvar er å ta ansvar for tilligende felt, å bringe vanskelige saker fram, å bidra med løsninger eller stimulere debatt.

Operasjonalisering av sosial ansvarlighet: Hvor mange ansvarlighetspoeng er nødvendig får å nå neste level? Spill om tobakk: tobakksbaronen.

kap 8
Tre teoretiske perspektiv:
Systemteori: modeller for hvordan organisasjoner må forholde seg til omverden for å vokse.

Retorisk teori: Fokus på talehandlingen, symboler og tekstrategier.

Kritisk perspektiv: Behovet for å se på hva som faktisk skjer i bransjen og på teorien rundt, forholdet mellom disse og drøfte disse sammenhengene systematisk.

Wikipedia om kritikk.

Profesjonalisering
Wenche Sommervold om ledelse som strategi for profesjonalisering.
Erling Sivertsen om utdanning som strategi for profesjonalisering.

Opinionen og demokratiet
Kommunikasjon og demokratisering - å legge til rette for deltakelse.

INF111, 11:24 H2009

Dagens tekst er hentet fra Ihlen og Robstad, kap 5 og 6.

Jeg har omtalt dette i en del tidligere bloggposter:

2006, kapittel 5, retorikk og Bourdieu

2008, kapittel 6, kommunikasjonsbransjens røtter.

Dagens øvingsoppgave i retorikk
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark). Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar syklistene ut fraen rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for syklistene.
4) Angrip syklistene ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip syklistene ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe syklistene politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som…
energikrise i Afrika og Asia.

Mev111, Semiotikk 1&2

Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107

Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)

Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.

Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)

Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.

Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.

Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.

Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.

Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.

Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).

Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.

Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.

Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.

Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning

Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.

Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.

Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.

Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.

Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.

Kultur defineres som kodefellesskap

Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.

Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.

Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.

Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.

Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.

Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne

Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.

Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."

Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.

Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.

Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.

Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.

Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).

Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.

Kultur: kodefellesskap

_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon

Semiotikk i Wikipedia

Inf111, Rettsstat og demokrati

Borgernes rettigheter, nedfelt i Grunnloven.

Faktaside om menneskerettighetene fra FN-sambandet.

Krav for statsborgerskap i Norge.

Definisjon av makt:

En klassisk definisjon av makt er gitt av Robert Dahl: ”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort.” (jfr. Østerud 1991:38). Dahls definisjon setter fokus på beslutningsatferd i saker der interessekonflikten er åpenbar. A og B har ulike interesser i en bestemt sak, og ved hjelp av en eller annen form for maktbruk søker A å endre Bs beslutningsatferd.

I boken Makt og avmakt, fra den første maktutredningen, drøfter Hernes maktbegrepet inngående. Kjernen i hans maktdefinisjon er ”evnen til å realisere sine interesser” (Hernes 1975:15; jfr. Nordby 2000:22). Hernes tar utgangspunkt i Dahls definisjon, men fremhever at aktørene – A og B – samhandler. Det finnes en relasjon mellom dem. Det er dette Hernes velger å kalle "maktens forbindelsesaspekt": A sies å ha makt over B når A har ”kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av.”

Dahls definisjon åpner for mange ulike typer maktbruk – spørsmålet er hvordan A får B til å gjøre noe annet enn B ellers ville ha gjort. Makt kan utøves ved eksempelvis å overtale, true eller ved å gi en aktør informasjon om beslutningsrelevante forhold. Å true eller love er to sider av samme sak. Essensen er at A fremsetter betingete utsagn om belønning og/eller straff som endrer Bs beslutningskalkyle.

Hentet fra Anne Therese Gullberg og Leif Helland (2003)

Utøvende makt: regjeringen.

Lovgivende makt: Stortinget.

Dømmende makt: Domstolene.

Føderalt styresett: Eksempel Sveits

Stortingsvalg

Sivilombudsmannen

Menneskerettsrådet - human rights council
Kritikk mot menneskerettsrådet i Norge og media.

Riksrevisjonen

Kringkastingsrådet

Valgkommisjoner: Moldavia, Zimbabwe, Ukraina.

Varslere

Minoriteter

Offentlighetsprinsippet

Alan Greenspan - Amerikansk sentralbanksjef eller Chairman of the Federal Reserve.

INF111, innføring i informasjon, kap 3 og 4

Strategisk informasjon og samfunnskontakt
Strategi - Overordnede og langsiktige beslutninger.
Taktikk - operativt og konkret, iverksettingen av strategien.

Lineær strategi: Fastlagt strategi på grunnlag av rasjonell planlegging.
Adaptiv strategi: Tilpassing til og i balanse med omgivelsene.
Fortolkende strategi: utvalgt representasjon gjennom fortolkning og innkoding.

Eks: fortolkende strategi i StatoilHydro

Morgendagens helter.
Black Gold Hunters.

Undersøkelser:
Kvalitative versus kvantitative: vi eksperimenterer!

1. Kartlegge omgivelsene
Svært mye gode data kan hentes ut fra Statistisk sentralbyrå. Her finnes både svært mange opplysninger om trender, utvikling over tid av handle, økonomi, bosetting og mediebruk, samt eksempler på hvordan utføre statistiske undersøkelser, i metodedelene av rapportene.

2. Analysere relasjoner
Dette må skje gjennom observasjon, intervju, dialog eller aksjonsforskning, gjennom å sette i gang begivenheter og se hvordan deltakerne samarbeider. For observasjon som metode, med alle dets problemer, se "Salmer fra kjøkkenet".

3. Definere utfordringen
Boka bruker et eksempel fra skolekorps - hvorfor vil ikke folk spille i korps?

4. Analysere situasjonen
Dette vil alltid være en kvalitativ prosess, ved at forskeren velger hvilken informasjon/hvilke data som skal være meningsbærende.

5. Sette mål
To typer mål, hovedmål og resultatmål. Slike kan vi finne ved å se på StatoilHydros nettsider. Hovedmål. Delmål.

6. Bestemme respons
Hva ønsker kommunikatøren å oppnå, hva er handlingen man er på jakt etter? Holdninger styres av handlinger, se f. eks. problemet med kognitiv dissonans (Leon Festinger). Derfor er det viktig å rette informasjon mot en handling (ring dette nummeret for å få vite mer om rettighetene dine, send sms nummer XXXX for å stoppe tortur, snakk med en av våre rådgivere, slik sorterer du søppelet ditt).

Eksempler på ulike virkemidler, se s. 95: Juridiske, økonomiske, tekniske/fysiske, organisatoriske, kommunikasjon.

7. Analysere målgruppene

8. Planlegge kommunikasjon

9. Gjennomføring

10. Evaluere

Eksempelet brukt i undervisningen i 2008.

Kapittel 4, retorikkens relevans og verktøy

Retorikk i bruk (rhetorica utens): For eksempel på nettsidene til politiske parti.

Retorisk teori (rhetorica docens): Med nye medier må det utvikles nye teorier.

Studier av retorikk (rhetorica studens): Retorikk brukes til det meste, og kan studeres i de fleste sammenhenger.

Den retoriske kanon (som i de aksepterte og anerkjente verkene, ikke et stort skytevåpen)
Aristoteles
Cicero
Quintilian

Planleggingen og framføringen av talen:
Inventio: Å finne stoffet
Dispositio: Å disponere talen
Elocutio: Å utforme stoffet
Memoria: lære stoffet utenat
Actio: Å framføre talen

Inventio deles i kairos og topikk
Kairos - analyse av konteksten, rett ord til rett tid. I dag - timing.
Forholder seg til "den retoriske situasjon" - en situasjon som kan endres gjennom retorikk.
Topikk - hvor temaet for talen finnes - ved å takke for maten er det viktig å si noe om maten.
Liste over teknikker for å finne argumenter:
1 Definisjon - bestemme hva som diskuteres
2 Sammenlikning - enten ved likehet eller ved ulikhet fra lignende situasjon
3 Relasjoner - kausale sammenhenger, (in)kompatibilitet, motsetninger
4 Omstendigheter - vise til andre sammenhenger hvor noe er mulig/umulig
5 Vitnesbyrd - autoriteter, statistikk, tilhengere, lover, presedens, ordtak

Dispositio deles i exordium, narratio, propositio, argumentatio og conclusio
1 Exordium - innledning - skal fange pulikums oppmerksomhet.
2 Narratio - innføring i tema - hva dreier det seg om?
3 Proposition - hovedpoenget - forslag, påstand, utsagn.
4 Argumentatio - underbygger påstanden - bevismidler og argumenter.
5 Conclusio - avslutning - gjentakelse, oppsummering av poenger.

Elocutio, Memoria og Actio
Elocutio handler om formen: stil, stilnivå, estetikk og stilfigurer, troper eller språklige figurer som f. ex. metaforer til bruk når ord ikke helt strekker til, og ornamenter som gjentakelser, rim, bokstavrim som gjøre det lettere å legge merke til og å huske bestemte utsagn.
Memoria handler om å framføre noe flytende, helst utenat, men i alle fall uten å måtte stirre ned i teksten hele tiden, og lese fra arket.
Actio handler om antrekk, gester, mimikk.

Ethos, pathos, logos
Ethos
- praktisk kunnskap og autoritet, som utdanning og erfaring.
- moralsk karakter, egne erfaringer (eks. lidelseshistorie), vitnesbyrd fra andre.
- God vilje ovenfor publikum, gi bakgrunn og forklaringer, og vis til felles interesser. Ex: felles bånd, felles fiende, vi-strategi, samlende symboler.

Logos
- induktive slutninger, å samle flere mindre eksempler og konkludere fra disse som et hele.
- deduktive slutninger, syllogismer og enthymemer.

Pathos
- spille på følelser, store gester, mye språklige bilder.

Forsvarsstrategier
1. Angrep
2. Nekting
3. Bortforklaring
Retterdiggjøring
Innynde seg
Godtgjøre
Unnskyldning

Disaasosiasjon
Å skille en idé i to deler og legge vekt på den ene av disse.


Kritikk
Reduksjon av utsagn til bare retorikk.
Motsetninger mellom retorikk og realitet.
Sammenhengen mellom propaganda og retorikk.

Opplysningsikoner

Et eksempel på et ikon som speilet en viktig endring sosialt, kulturelt og økonomisk var Rosie the Riveteer, en Saturday Evening Post forside av Norman Rockwell, og et begrep brukt i omtalen av kvinner som gikk inn i tungindustrien under andre verdenskrig i USA.


Rosie blir ofte forvekslet med J. Howard Millers "We can do it" plakat fra samme periode.

Sangen om Rosie :

Rosie the Riveter

Lyrics by Redd Evans and John Jacob Loeb, 1942

All the day long,
Whether rain or shine,
She's a part of the assembly line.
She's making history,
Working for victory,
Rosie the Riveter.
Keeps a sharp lookout for sabatoge,
Sitting up there on the fuselage.
That little girl will do more than a male will do.
Rosie's got a boyfriend, Charlie.
Charlie, he's a Marine.
Rosie is protecting Charlie,
Working overtime on the riveting machine.
When they gave her a production "E,"
She was as proud as she could be.
There's something true about,
Red, white, and blue about,
Rosie the Riveter

.

Inf111, innføring i informasjon

Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt, kap 1-2
Tirsdag 24 august 2009

Informasjon og samfunnskontakt, også kjent som strategisk kommunikasjon, Public Relations, PR, mediekontakt, pressearbeid og propaganda. Hvor relevante er disse ulike betegnelsene?

Språket som arena for makt og kontroll, også i denne sammenhengen. Benevnelser som politiske og sosiale merkelapper, med en historie og ideologisk bagasje som gører fram mot den nåtidige forståelsen.

Side 14 i Informasjon og Samfunnskontakt: Cutlip, Center, Broom:

Public Relations is the management function that establishes and maintains mutually beneficial relationships between an organization and the publics on whom its success or failure depends (Cutlip, Center Broom 1999:6).

Også side 14, Grunig og Hunt:

Public Relations… describe the overall planning, execution, and evaluation of an oranization’s communication with both external and internal publics – groups that affect the ability of an organization to meet its goals. (Grunig og Hunt 1992:4)

Og på samme side, Heath:

Public Relations is the management function that rhetorically adapts organizations to peoples’ interests and peoples’ interests to organizations by co-creating meaning and co-managing cultures to achieve mutually beneficial relationships (Heath 2001:36).

Disse definisjonene legger vekt på informasjon som ledelsesfunksjon, på kommunikasjonsprosessen, og på hvordan informasjon bør være (normativt).

Tupperware party video på Youtube.
Brownie Wise - hjernen bak Tupperwares markedsføring.

P. T. Barnum - All PR er god PR: PR som Publicity - publisitet.

Kommunikasjonsforeningen

Ulike typer informasjon:
Finansiell kommunikasjon – investor relations
Community relations – nærmiljøet
Medierelasjoner – ex: pressekontakt
Myndighetskontakt eller lobbying
Produkt-PR, overlapper markedsføring

Ulike informasjonsroller
Strategen
Teknikeren
Kommunikasjonsbyråer

Tre måter å klassifisere forskningen på Informasjon og samfunnskontakt:
Systemteori: forstå informasjonens rolle som grensesnitt mellom ulike aktører i et system
Retorikk: Hvordan oppnå resultater med informasjon ved å være bevisst kommunikasjon og språkbruk.
Kritikk: Betydningen av informasjon i samfunnet, moral og etikk.

Systemteori, kap 2

Systembegrepet
Bertalanffy: et system som et sett av deler som står i forhold til hverandre.

Tre nivåer av systemer:
systemet i seg selv
subsystemene: delene systemene er sammensatt av
suprasystemet: den større helheten som systemet er del av

Lukkede system
Systemet blir ikke endret av omverdenen. Ser vi på organisasjoner som lukkede systemer ser vi bare på hvordan de fungerer uavhengig av omgivelsene, den indre organiseringen.

Åpne system
systemer som blir påvirket av omverdenen.
Organisasjoner blir sett på som eksempler på åpne systemer. Mary Jo Hatch i boka Organization Theory beskriver hvordan tenkningen rundt organisasjoner ble endret fra lukkede systemer til åpne, og hvordan omgivelser og miljø ble viktig for å forstå organisasjoner på 1950-tallet (s. 77).

Informasjon som en strategisk ressurs i en organisasjon:
Stakeholders -> Publics -> Issues
I denne sammenhenger er informasjon den viktigste ressursen for å oppdage og reagere på muligheter og trusler.

Stakeholders eller interessenter:
De som har interesser i et felt, f. eks. eiendomsinteresser i en utbyggingssak, økonomiske interesser ved endring av skattelovgivning, personlige interessert i slektskapsforhold, politiske interesser ved strategiske omlegginger. Alle for hvem en organisasjons handlinger har konsekvenser.

Rammesettere: lover, regler, økonomi, geografi, politikk, religion.

Tilførere: leverandører (Grunig og Hunt ser også på ansatte og arbeidstakerorganisasjoner som leverandører.)

Mottakere: klienter, kunder, brukere, medlemmer.

Allierte: deler interesser, utfordringer, mål eller verdier med organisasjonen.

Ad-hoc interessenter: har av og til sammenfallende eller motstridende interesser med organisasjonen.

Berørte interessenter: beskrivelse fra mediehåndteringskurs i NHO.

Dette var en tenkemåte som er knyttet til det som kalles "issues management" eller å håndtere utfordrende saker.

Artikkel om issues management hos kommunikasjonsforeningen.

noen strategier for å reagere på saker som oppstår i omverdenen:
reaktiv - motsette seg endring
adaptiv - imøtekomme endring
dynamisk - imøtekomme krav, men samtidig prøve å styre denne

Sense-making - forstå omverden
Knowledge-building - øke kunnskapen om omverden
Decision-making - ta beslutninger

Ulike typer omverdensanalyse

Ufokuserte undersøkelser - organisasjonen følger generelt med i hva som skjer rundt den.
Fokuserte undersøkelser - organisasjonen søker etter informasjon på bestemte saker.
Iscenesette undersøkelser - eksperimentell metode, utfører eksperimenter, tester og utfordrer gjeldende regler. Eks: debatten om søndagsåpent for byggvarekjeder og plantasjen.
Skanning - åpen innsamling av informasjon for å forstå omgivelsene mest mulig generelt, systematisk, bruk av ulike metoder, for å få grunnlag for opplyste beslutninger om driften av organisasjonen.

Intern kommunikasjon
En organisasjon som system består av subsystemer. Disse må kunne kommunisere.
Formelle kanaler
Uformelle kanaler

Forhold til andre systemer, relasjonene:
publisitetsmodellen: enveis, også kalt propagandamodellen - sannheten er underordnet
Informasjonsmodellen: enveis, men pålitelig
Toveis asymmetrisk: senderstyrt overtalelse med mulighet for innhenting av informasjon/feedback
Toveis symmetrisk: Det Grunig og Hunt omtaler som den mest etiske kommunikasjonsmodellen.

...excellent public relations is based on the worldview that public relations is symmetrical, idealistic in its social role, and managerial.

Grunig and White, side 56 i Excellence in Public Relations.

Excellence-prosjektet
Spesielt god informasjon eller PR er kjennetegnet av:

Ekspertise:
- kompetanse til å lede informasjon strategisk - analyse, segmentering av omgivelser, kommunikasjonsplanlegging og evaluering.
- kompetanse til symmtrisk og asymmetrisk toveis kommunikasjon
- kompetanse i tradisjonell kommunikasjon - skriving, visuell kommunikasjon, mediekontakt.

Spillteoretisk perspektiv
game theory
Nash equilibrium

Basert på rasjonalitet og kunnskap om motparten.

Spill og kultur

20 mars 2009, Blikk-konferansen, Utstein Kloster

Teknologideterminisme
Kulturdeterminisme

Hnefatafl: vikingspill kjent i Skandinavia fra omlag år 400.
Merels: romersk spill.
Alquerque: Spill fra Midt-østen.

Sjakk via telegrafen.
Pong
The Colossal Cave Adventure.

Go: Kinesisk strategispill

Sentrale utfordringer for medieforskningen

Bergen, 16 mars 2009

Torill Mortensen (2009): Perceiving Play; the art and study of computer games.

The New Media Reader: Noah Wardrip-Fruin og Nick Montfort (2003).

Vannevar Bush: As We May Think

Douglas Engelbart og "The mother of all demos", også i Wardrip-Fruin og Montfort (2003).

Rupert Murdock på wikipedia, og uenighetene rundt Wapping-flyttingen, også fra wikipedia.

The Well - nettsamfunn siden 1985.

British Legends - eller MUD1

Lady Lovelace - på wikipedia.

Excellende in Public Relations: James E. Grunig

Managing Public Relations: James E. Grunig, Todd Hunt.

Den kinesiske melke-skandalen: nyhetsmedienes dekning kom etter bloggernes dekning.

Unesco 2005: Towards Knowledge Societies (pdf)

Howard Rheingold: Smart Mobs, the next social revolution.

Dan Gillmor: We, the media; Grassroot journalism by the people for the people. Åpen nettutgave av boken.

Wired: Who, What, Where, Why and Web

journalism.co.uk (2003): Blogging, the new journalism?

Nieman reports (2003): Blogs and journalism need each other?

Who's blogging the convention? (2004)

Henry Jenkins: Convergence Culture, Textual Poachers

Hvem oppfant videospillet? Om William Higinbotham og Tennis for to.

Oskilloskop - på wikipedia

Espen Aarseth: Cybertext

Media and Democracy - old and new

The Yellow Kid and the yellow press.
Joseph Pulitzer and the Pulitzer Price.

ENG Electronic news gathering: 1940-50, Murrow - reported for CBS during the second world war.

Citizen journalism
Jay Rosen and the PressThink weblog
Aggregators or news readers

Society of Professional Journalists: Code of Ethics

Norwegian Media Barometer 2007

The Entertainment Software Association, ESA: The transformation of the game industry.
ESA game player data

Kaiser Family foundation, Media in the lives of 8 - 18 year olds.

Hypertext literature resources.

On Barack Obama's online campaign. * * *

Selling the Kuwait war to the world.

Leangkollen 6 mars 2009

Linker til forelesning om spill, leger og psykologer.

Dark and shattered lands - MUD
Elitist Jerks - theorycraft
wowwiki.com - In-jokes
torillsin.blogspot - mythbusting

Overtalelse

INF211, fjerde mars 2009.
Herbert W. Simons: Persuasion in society.

Eksempel: NRK Brennpunkt: Spillet om oljen.

kap 1: skille mellom
overtalelse (persuasion)
forhandling (inducement)
press (coercion)

Definerende kjennetegn:
Kommunikasjon
Klar hensikt om å overtale
Selvstendige avgjørelsen og handlinger av de andre.

Gråsonene: Ikke alltid tydelig om noen formidler fakta eller vrir dem i en bestemt retning. Ikke alltid like lett å være helt presis i forhold til hva man formidler.

s. 20: Overtalelse er definert som kommunikasjon laget for å ha innflytelse på den frivillige valgene og handlingene til andre.

kap 2: Tro, verdier, målgrupper, skjema
Holdning: vurdering av fenomener som gode eller dårlige.
Tro: vurdering av hva som er sant eller sannsynlig.
Verdier: vurderinger av fenomeners relative verdi.

Skjema: Holdninger er kunnskapsstrukturer. Knyttet til fordommer. En fordom er ikke nødvendigvis en negativ oppfatning, men en dom som er gjort (mening som er oppgjort) på forhånd, en for-dom.

Fishbein og Ajzen: fornuftsbasert handling - forholdet mellom holdninger, hensikter og handlinger.

kap 3: Innhold, fortielse, objektivitetsmyten og ideologier
Kommunikasjon er både om innhold og om forhold/posisjonering. Svært mye kommunikasjon er statuskommunikasjon. s. 49.

Akkurat som vi alltid kommuniserer uttrykker vi alltid noe som kan tolkes mot overtaling: holdninger og meninger som undertoner i materialet. Effektiv overtalelse kan ofte være å ikke åpenlyst overtale. s. 51

Objektivitet som overtalelse: en retorisk posisjon hvor talerens ethos hviler på at vedkommende ikke har egeninteresse, og ikke tar stilling til de ulike sidene. Fakta, tall og kvantifiserbare data oppleves ofte som svært "objektive".

Kap 13: Konflikter, samarbeid og konkurranse, konfliktkontroll, forhandlinger, debatter og den overtalende dialogen.
Sosiale konflikter er kollisjoner over delvis ikke kompatible interesser. For at to grupper skal ha interesser som ikke er kompatible, må begge være en hindring for at den andre skal kunne realisere sine interesser. s. 300 og 301.

Konflikter: symmetriske vs asymmetriske. Lik makt og innflytelse - symmetrisk konflikt. Ulike forhold - asymmetrisk konflikt.

Velg dine konflikter (Pick your battles): Bestem deg for hvorfor du vil slåss, om du vil slåss, når du vil slåss og hvordan du vil slåss.

Dialogen som overtaling: Posisjoner presenteres med dyktighet, men ikke manipulerende. Forutsetning: kombinasjon av empatisk lytting og kritisk lytting, dette er kunsten i overtalingsdialogen. s. 315.

Kap 14: Sosiale bevegelser: Hva er de, hvilke typer har vi, hvilke strategier velger de, hva er forholdet mellom sosial protest og massemedia.
En sosial bevegelse er et ikkeinstitusjonalisert fellesskap som blir vedlikeholdt for å utøve press på vegne av bevegelsen. s. 332.

I følge Simons, typer bevegelser: Reformister arbeider for lovendringer, revolusjonære vil bytte ut og endre de rådende ideologiene, motstandere vil ikke ha endring, heller hindre den og bevare status quo, (restorative) konservative/nostalgiske bevegelser vil tilbake til en tidligere, eldre og kanskje bedre livsstil, mens (expressivist) livsstilsgrupper vil endre individer, ikke institusjoner eller lover. s. 333-334

Strategier: konfrontasjoner og kulturpolitikk.

Iconography and semiotics

This lecture discusses the same topics as the lecture in september 2008. I am using most of the links from that post, but I also want to post some other links.

Byzantine Icons: 1, 2
Virgin of Compassion, "Virgin Eleousa".

From wikipedia.

Symbolism in icons
In the icons of Eastern Orthodoxy, and of the Early Medieval West, very little room is made for artistic license. Almost everything within the image has a symbolic aspect. Christ, the saints, and the angels all have halos. Angels (and often John the Baptist) have wings because they are messengers. Figures have consistent facial appearances, hold attributes personal to them, and use a few conventional poses.

Colour too plays an important role. Gold represents the radiance of Heaven; red, divine life. Blue is the color of human life, white is the uncreated essence of God, only used for resurrection and transfiguration of Christ. If you look at icons of Jesus and Mary: Jesus wears red undergarment with a blue outer garment (God become Human) and Mary wears a blue undergarment with a red overgarment (human was granted gifts by God), thus the doctrine of deification is conveyed by icons. Letters are symbols too. Most icons incorporate some calligraphic text naming the person or event depicted. Even this is often presented in a stylized manner.

Still life
Metonyny
Asyndeton

INF213, 29 januar 2009

INF213, torsdag 29 januar 2009.

Larissa A. Grunig og Elisabeth Toth: "The ethics of communicating with and about difference in a changing society" (kap. 3) og Kirk Hallahan: "Responsible online communication" (kap 7) i Kathy Fitzpatrick og Carolyn Bronstein (2006) (red): Ethics in Public Relations; Responsible Advocacy, Sage Publications, London.

Befolkningen i Norge, statistikk.
Innvandrerbefolkningen i 2007.

Kvinner og utseende: Kvinner blir tilrådd å kle seg for å ikke distrahere menn, samtidig som de skal være representative, og noe organisasjonen kan være stolte av.

Teleological/teleologisk: Det finnes en årsak for alt som eksisterer, altså at form følger funksjon (vi har øyne fordi vi trenger å kunne se), i motsetning til for eksempel metafysisk naturalisme, som sier at funksjon følger form (vi kan se fordi vi har øyne). Som etisk retning: Det som er viktig er hva en handling fører til, konsekvensene er viktigere enn årsaken. En strategi må utvikles på grunnlag av hva den skal oppnå, heller enn at resultatet avhenger av hvilken strategi som er valgt.

Deontological/deonotologisk: en etisk retning som legger vekt på hensikten med en handling, heller enn resultatet. En strategi som utvikles i beste mening kan være god, selv om resultatet ikke nødvendigvis var det beste.

Utilitarianisme: En handlings moralske verdi er avhengig av om den fører til mer lykke og glede hos alle involverte.

Moveon.org - nettstedet som kanskje startet ryktet om obligatorisk militærtjeneste i USA i 2004, se Kirk Hallahans artikkel.

"The Page society": Arthur W. Page Society, en organisasjon bare for inviterte PR sjefer i de rikeste og største bedriftene, medlemmer av Fortune 500, samt noen andre spesialister som har utmerket seg på feltet.

The membership consists primarily of chief communications officers of Fortune 500 corporations, the CEOs of the world's largest public relations agencies, and leading academics from the nation's top business and communications schools who have distinguished themselves teaching corporate communications. The Page Society has strict membership selection criteria, and consequently, has attracted the very best and brightest of the profession.

Electronic Frontier Foundation:

From the Internet to the iPod, technologies are transforming our society and empowering us as speakers, citizens, creators, and consumers. When our freedoms in the networked world come under attack, the Electronic Frontier Foundation (EFF) is the first line of defense. EFF broke new ground when it was founded in 1990 — well before the Internet was on most people's radar — and continues to confront cutting-edge issues defending free speech, privacy, innovation, and consumer rights today. From the beginning, EFF has championed the public interest in every critical battle affecting digital rights.

Noen eksempler på saker EFF har vært involvert i.

Electronic privacy information center:

EPIC is a public interest research center in Washington, D.C. It was established in 1994 to focus public attention on emerging civil liberties issues and to protect privacy, the First Amendment, and constitutional values.

Wiredsafety.org:

WiredSafety, Is A 501(c)(3) Program and the largest online safety, education and help group in the world. We are a cyber-neighborhood watch and operate worldwide in cyberspace through our more than 9,000 volunteers worldwide. (WiredSafety is run entirely by volunteers.)

Our work falls into four major areas:
help for online victims of cybercrime and harassment
assisting law enforcement worldwide on preventing and investigating cybercrimes
education
providing information on all aspects of online safety, privacy and security.

The USA Patriot Act var en lovendring etter 11 september 2001, som ga myndighetene mye større rettigheter enn tidligere for avlytting og overvåking av egne borgere og innbyggere.

The USA Patriot Act på Wikipedia.

Lagring av personlig informasjon for f. eks. kommersielt bruk. Se på reklamene på facebook.

Personvern og synlighet

Til forelesning INF213 9 jan 2009. Pensum: Marika Lüders: "Personvern og synlighet," i Enli og Skogerbø (red) Digitale dilemmaer; nye medieformer, nye utfordringer, Gyldendal akademisk forlag 2008.

Personvern: regjeringens nettside om rettigheter, regler og nyheter om diskusjoner og dilemmaer rundt personvern. I 2009 ligger dette under Fornyings- og administrasjonsdepartmentet.

Personvern og informasjonssikkerhet: Datatilsynets sider om regler, rettigheter, plikter og problemer rundt datasikkerhet.

Personvern på nettet: Dette er en nyhetsside laget av Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo for å bidra til debatten rundt nettdeltakernes sikkerhet og rettigheter.

Brønnøysundregistrene: Hvor svært mye informasjon om oss blir lagret, og hvor det er mulig å søke opp detaljer for eksempel om firma, individer, eiendom og økonomi. Her er det også mulig å reservere seg mot en del av bruken av informasjonen om oss.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste administrerer meldetjenesten for forskere og studenter, personvernombudet, som fungerer som ombud i saker hvor forskning omfatter innsamling av personopplysninger.

Personopplysningsloven.

Hva er personopplysninger? Fra personopplysningsloven.

Privatlivets fred fra lovdata.no

Privatlivets fred i NOU 1999:27, Ytringsfrihed bør finde sted.

Digital snoking:
Phishing - fisking etter viktige opplysninger som fødselsnummer eller kontonummer.
Snoking i pasientjournaler - artikkel om en ny lov som forbyr dette.
Opprop mot åpne skattelister.
Sikkerhetshull og hacking i databaser.

Selveksponering og oppmerksomhet fra nye media.
Ida Wullf: framtidens kjendis?
Arianna Huffington: Dagens kjendis.
Belle de Jour er i dag en fjernsynsserie som går på TV-Norge om fredagene.
The Invisible Adjunct: Blogg brukt som systemkritikk, som førte til at bloggeren sto i fare for å bli avslørt og la ned bloggen og forlot akademia.
Queen of Sky: Flyvertinne som ble sagt opp fordi hun blogget.

Nettsteder for personlig eksponering

Facebook
Et personlig nettsamfunn hvor mange legger inn store mengder personlig informasjon. Denne kan sperres for personer som ikke er godtatt som venner.

Delicious.com
Et sted for å dele linker.

Twitter.com
Raskt samtalested som kan sende korte meldinger til andre brukere fra/til nettet og mobiltelefoner.

deiligst.no
Nettsted for selveksponering med bilder.

flickr.com
Nettsted for lagring av egne bilder.

furl.net
Nettsted for lagring og deling av nettsider

foto.no
Norsk nettsted for lagring og deling av nettsider.

furl.net
Nettsted for å lagre og dele nettsider.

www.archive.org
Internettarkivet, hvor alt som ligger på nettet blir lagret dersom en av arkivets programmer kommer innom.