tirsdag, november 14, 2006
Organisasjon og kommunikasjon
Jeg har tidligere skrevet en rekke spørsmål til Erik Johnsen og Steen Hildebrandts artikler i Den kommunikerende Organisation. Disse finnes her.
tirsdag, november 07, 2006
Informasjon og etikk
INF111, onsdag 8 november
Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt
Etikk: en rettesnor for adferd, normativ
Moral: beskrivelser av adferd, deskriptiv
Grunnetisk ståsted: En bestemt oppfatning av hvordan verden er og hva som er bra.
Situasjonsetisk ståsted: Holdninger og verdier er ikke statisk, men avhengig av situasjon.
Pliktetikk: Det viktigste er at handlingen er god, konsekvensene av handlingene er mindre viktig.
Noen sentrale plikter:
Lojalitet
Takknemlighet
Rettferdighet
Velgjørenhet
Selvforbedring
Hensyn
"Ville du være tilfreds dersom situasjonen var snudd og det var deg beslutningen fikk betydning for?"
Konsekvensetikk: Det viktigste er resultatet av din handling, selve handlingen er underordnet (hensikten helliger midlet).
Utilitaristisk: en handler for å skape mest mulig lykke for flest mulig folk.
Problem: er det alltid riktig å gjøre flertallet lykkelig? Kan dette kollidere med uakseptable handlinger?
Etisk beslutningstaking: konsistens (plikt- og konsekvensetikk)
Holdningskonsistent: fraviker prinsipper om rett og galt bare under ekstreme tilstander.
Viljeskonsistent: Mål og middel henger sammen, og du er ansvarsbevisst.
Upartisk: Du bedømmer handlinger likt, uansett hvem som gjør noe.
Diskursetikk
Dialogen dyrkes: Habermas = diskursetiker
dialogen er målet, gjennom dialogen utvikles enighet og alle får delta.
problem i informasjon: dialogen er et middel, ikke et mål. Se konsekvensetikk.
Etiske retningslinjer for kommunikatører
Sosial ansvarlighet
"Bedrifter og organisasjoner har en forpliktelse på seg til å være ansvarlige, deltakende samfunnsborgere i kraft av sin størrelse og innflytelse."
Direkte ansvar: f. eks. unngå forurensing eller utnytting av barn gjennom barnearbeid.
Indirekte ansvar: Ikke handle med andre som bruker barnearbeidere, eller ikke investere i selskap som eier andre selskap som produserer klasebomber.
SA8000 - en internasjonal standard for sosialt ansvar.
Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt
Etikk: en rettesnor for adferd, normativ
Moral: beskrivelser av adferd, deskriptiv
Grunnetisk ståsted: En bestemt oppfatning av hvordan verden er og hva som er bra.
Situasjonsetisk ståsted: Holdninger og verdier er ikke statisk, men avhengig av situasjon.
Pliktetikk: Det viktigste er at handlingen er god, konsekvensene av handlingene er mindre viktig.
Noen sentrale plikter:
Lojalitet
Takknemlighet
Rettferdighet
Velgjørenhet
Selvforbedring
Hensyn
"Ville du være tilfreds dersom situasjonen var snudd og det var deg beslutningen fikk betydning for?"
Konsekvensetikk: Det viktigste er resultatet av din handling, selve handlingen er underordnet (hensikten helliger midlet).
Utilitaristisk: en handler for å skape mest mulig lykke for flest mulig folk.
Problem: er det alltid riktig å gjøre flertallet lykkelig? Kan dette kollidere med uakseptable handlinger?
Etisk beslutningstaking: konsistens (plikt- og konsekvensetikk)
Holdningskonsistent: fraviker prinsipper om rett og galt bare under ekstreme tilstander.
Viljeskonsistent: Mål og middel henger sammen, og du er ansvarsbevisst.
Upartisk: Du bedømmer handlinger likt, uansett hvem som gjør noe.
Diskursetikk
Dialogen dyrkes: Habermas = diskursetiker
dialogen er målet, gjennom dialogen utvikles enighet og alle får delta.
problem i informasjon: dialogen er et middel, ikke et mål. Se konsekvensetikk.
Etiske retningslinjer for kommunikatører
Sosial ansvarlighet
"Bedrifter og organisasjoner har en forpliktelse på seg til å være ansvarlige, deltakende samfunnsborgere i kraft av sin størrelse og innflytelse."
Direkte ansvar: f. eks. unngå forurensing eller utnytting av barn gjennom barnearbeid.
Indirekte ansvar: Ikke handle med andre som bruker barnearbeidere, eller ikke investere i selskap som eier andre selskap som produserer klasebomber.
SA8000 - en internasjonal standard for sosialt ansvar.
Internett og organisasjoner
Forelesning INF212, nov 2006
tekster:
Jan van Dijk (2000): "Widening Information Gaps and Policies of Prevention" i Kenneth L. Hacker and Jan van Dijk (ed): Digital Democracy: Issues of Theory and PRactice, Sage, London.
Johan Peter Paludan (2000): "Den Kommunikerende organisation i fremtiden" i Petersen, Helle og Anne Katrine Lund (ed): Den kommunikerende organisation, Forlaget Samfundslitteratur, Fredriksberg.
Dette er noen linker for å belyse relevante problemstillinger i Jan van Dijks artikkel.
Norge.no: en veiviser i det offenlige Norge på nettet.
Jenter som databrukere: Et debattinnlegg om holdninger og oppfatninger om bruk av data.
Mediebruk i Norge: viser at internettbruk kanskje ikke stjeler tid fra TV-titting likevel, og at boklesingen øker. Der fantes også en statistikk over spillbruk.
Andel personer fra 9-79 år med tilgang til ulike media i Norge. Fra Statistisk årbok 2006, utviklingen fra 1983 til 2005.
Amerikanske ressurser for internettbruk i USA.
Pew Internet and American Life Project: forskning på internet bruk, spredning og adapsjon. Viser for eksempel at i løpet av 2005 - 2006 økte andelen bredbåndbrukere blant alminnelige amerikanere dobbelt så forst som året før. I dag har 42% av amerikanerne bredbånd hjemme, og 48 millioner (for det meste de med bredbånd hjemme) har postet ett elelr annet på nettet.
tekster:
Jan van Dijk (2000): "Widening Information Gaps and Policies of Prevention" i Kenneth L. Hacker and Jan van Dijk (ed): Digital Democracy: Issues of Theory and PRactice, Sage, London.
Johan Peter Paludan (2000): "Den Kommunikerende organisation i fremtiden" i Petersen, Helle og Anne Katrine Lund (ed): Den kommunikerende organisation, Forlaget Samfundslitteratur, Fredriksberg.
Dette er noen linker for å belyse relevante problemstillinger i Jan van Dijks artikkel.
Norge.no: en veiviser i det offenlige Norge på nettet.
Jenter som databrukere: Et debattinnlegg om holdninger og oppfatninger om bruk av data.
Mediebruk i Norge: viser at internettbruk kanskje ikke stjeler tid fra TV-titting likevel, og at boklesingen øker. Der fantes også en statistikk over spillbruk.
Andel personer fra 9-79 år med tilgang til ulike media i Norge. Fra Statistisk årbok 2006, utviklingen fra 1983 til 2005.
Amerikanske ressurser for internettbruk i USA.
Pew Internet and American Life Project: forskning på internet bruk, spredning og adapsjon. Viser for eksempel at i løpet av 2005 - 2006 økte andelen bredbåndbrukere blant alminnelige amerikanere dobbelt så forst som året før. I dag har 42% av amerikanerne bredbånd hjemme, og 48 millioner (for det meste de med bredbånd hjemme) har postet ett elelr annet på nettet.
søndag, oktober 29, 2006
Bourdieu og kommunikasjonsyrkets røtter
Øyvind Ihlen og Per Robstad
Informasjon og samfunnskontakt
forelesning 30 oktober 2006, 09.15, INF111
Ihlen og Robstad bruker disse begrepene når de snakker om Bourdieu:
Felt
Kapital
Institusjonalisering
Økonomisk kapital
Kunnskapskapital
Sosial kapital
Symbolsk kapital
Framstillingen er nødvendigvis veldig forenklet. For å forstå Bourdieu og hvorfor hans tenkning er nyttig for analyse og kritisk tenkning innenfor informasjonsfaget skal vi se på noen flere begrep:
Habitus
Kulturell kapital
Distinksjon
Bourdieu er kultursosiolog, og han ser på hele samfunnet, ikke snevert på organisasjoner eller kommunikasjon mellom organisasjoner. Mens vi kan forstå organisasjoner og informasjonsarbeid på bakgrunn av hans mer generelle beskrivelse av samfunnet, er det vanskelig å se sammenhengen når den skal reduseres til å bare handle om organisasjoners informasjonsvirksomhet. Jeg vil bruke litt mer tid enn det som er satt av i dette kapittelet.
Felt:
Med felt mener Boudieu hele områder som er tematisk beslektede, uten å være ensartet. Konsum kan være ett felt, produksjon kan være et annet. Innenfor disse feltene kan det finnes mindre felt, som konsum av klær, konsum av mat, konsum av energi. Feltet klær består også av flere felt, moteklær, arbeidsklær, fritidsklær. Disse berører også smaksfeltet og stilfeltet, smaksfeltet ut fra hva du liker å konsumere, stilfeltet ut fra hva du liker å se på eller omgi deg med.
Kapital:
Kapitalen kan deles opp i mange ulike former, men generelt er det forstått som personlige ressurser. Disse ressursene kan være mye mer enn penger eller eiendom og annet som kan gjøres om til penger, de er også utdanning, sosial omgangskrets, familie og dannelse. Økonomisk kapital er ganske enkelt å forstå, Sosial kapital er vennskaps- og bekjentskapskretsen til den enkelte. Det er lett å forstå at dette kan være en ressurs hvis vi tenker på hvordan muligheter og tilbud blir spredd i enkelte kretser, men aldri når fram til andre, eller hvordan enkelte har lett for å få hjelp, mens andre ikke har noen å spørre.
Symbolsk kapital kan være litt vanskelig hvis det, som her, blir presentert løsrevet fra kulturell kapital. Symbolsk kapital er avhengig av brukerens evne til å skille mellom det som er anerkjent som godt, og det som er anerkjent som dårlig. Dette er avhengig av en klar forståelse av distinksjonen: som er skillet mellom det som gir status og det som ikke gjør det. Jeg prøver med et eksempel. To som har samme økomomiske kapital ønsker å imponere med å bruke penger på utsmykking av et stort offentlig bygg, for eksempel et bibliotek. Den ene, A, bruker masse penger på store statuer av lett påkledde damer ("muser" heter de i kunsten), den andre, B, bruker pengene på å endre selve arkitekturen i bygningen slik at det blir bedre lys, materialvalgene er vakrere og mer holdbare, hele bygningen blir hevet fra alminnelig offentlig funksjonalisme til et bygg hvor små, vakre detaljer lurer rundt hvert hjørne. Begge vil helt klart få sitt bidrag beundret, men hvem som beundrer hvilket bidrag vil være avgjørende for hvor mye "symbolsk kapital" utsmykkingen gir den enkelte. Hvis det bare er håndverkerne og bibliotekarene som forstår hvor mye vakrere og bedre bygningen er blitt ved andre materialvalg, mens kunstkritikerne skriker over seg over de fantastiske statuene, da har helt klart A scoret mer symbolsk kapital blant kunsteliten.
Kunnskapskapital: Dette er et begrep som skal omfatte både kulturell kapital og den akademiske kapital som utdanning gir. Problemet med dette begrepet er at kulturell kapital er mer subtil og ikke noe som bare kan vinnes gjennom utdanning eller praksis. Kulturell kapital handler om å kunne spise pent ved en finere middag, å kunne konversere på riktig måte på en kunstutstilling, vite hvilke tema som ikke bør diskuteres i hvilket selskap, unngå å slå vitser som kan støte i bestemte sammenhenger. Kulturell kapital er nært knyttet til et begrep som brukes lite i Norge: begrepet dannelse. Mens vi ofte tenker på dannelse som noe knyttet til en overklasse, er det i Bourdieu's forstand noe som finnes innenfor alle felt. Å komme hjem til bestemor på gården og insistere på at det er udannet med sirup over potetballen og saltkjøttet, eller avsløre at du er en håpløst langsom potetskreller og foreslå at dere bruker ris i stedet, det viser en solid mangel på den type dannelse som bestemorgenerasjonen ofte setter pris på. Kulturell kapital er altså den ubevisste kunnskapen om hva som er korrekt, og du kan ha stor kulturell kapital blant akademikere i hovedstaden uten å ha noen som helst kapital blant bønder på Sunnmøre. Nytten av din kulturelle kapital er altså bestemt av kontekst.
Og her berører vi Ihlen og Robstad's tema, og grunne til at de trekekr inn Bourdieu: Bourdieu gir et system for forståelse av hvor du befinner deg i forhold til de du kommuniserer med. Denne forståelsen kan gi deg en mulighet til å tilegne deg den nødvendige kunnskapen for å omgås den andre korrekt og altså gi uttrykk for å ha tilegnet deg deres kulturelle kapital. Og da knytter vi kunnskap til begrepet igjen, og er tilbake ved "kunnskapskapital".
Habitus-begrepet er et av de viktige og kompliserte begrepene hos Bourdieu. Habitus er både individets kunnskap om hvordan man skal oppføre seg og dets sosiale praksis, og evnen til å gjenkjenne og sette pris på sin egen og andres oppførsel i det sosiale rommet. Habitus er altså hva vi gjør, og hvordan vi ser at våre og andres handlinger bekrefter vår oppfatning av det vi gjør. Dette er også sterkt avhengig av distinksjonen.
Distinksjonen er et annet sentralt begrep, men dette er enklere å forstå. Distinksjonen er det som gjør en forskjell. Hvis vi går tilbake til utsmykningseksempelet: Begge har brukt nøyaktig like mye ressurser, men den enes bidrag blir gjenkjent som et bidrag som ikke hadde eksistert uten A's dristige smak og store generøsitet, B's bidrag blir oversett. Tenk nå 50 år fram i tiden. Bygningen med statuene har forfalt, og statuene står nedstøvet på et loft mens bygningen blir pusset opp og bygd om. Samtidig har en kjent arkitekt valgt å trekke fram den andre bygningen som et skoleeksempel på hvordan utsmykning og arkitektur kan gå hånd i hånd for å skape et varig vakkert miljø for offentligheten å bevege seg i. Fra å ha vært oversett blir nå B's utsmykning trukket fram i lyset og hyllet. Det er fremdeles nøyaktig samme ytsmykninger vi snakker om, men de blir sett på med andre øyne og får dermed ulik betydning. Forskjellen ligger i kunnskapen og ikke minst smaken til de som vurderer dem. Distinksjonen er altså ikke absolutt, og i høyeste grad kontekstuell. Den er viktig ikke i forhold til en konkret verdi av forskjeller, men i forhold til en stadig skiftende verdi av oppfatninger.
Se også: Pierre Bourdieu: Distinction, a social critique of the judgement of taste.
...............
Del IV: politikk, etikk og butikk
kommunikasjonsbransjens røtter:
P.T. Barnum, sirkusdirektør
Ivy Lee
Edward Bernays
Tvilsomme moderne eksempler
Kuwaitkrigen og Hill & Knowlton
God kilde til eksempler på lite etisk framferd fra norske informasjonsbyrå: Sigurd Allern: Når kildene byr opp til dans : søkelys på PR-byråene og journalistikken, og Kildenes makt : ytringsfrihetens politiske økonomi
Informasjon og samfunnskontakt
forelesning 30 oktober 2006, 09.15, INF111
Ihlen og Robstad bruker disse begrepene når de snakker om Bourdieu:
Felt
Kapital
Institusjonalisering
Økonomisk kapital
Kunnskapskapital
Sosial kapital
Symbolsk kapital
Framstillingen er nødvendigvis veldig forenklet. For å forstå Bourdieu og hvorfor hans tenkning er nyttig for analyse og kritisk tenkning innenfor informasjonsfaget skal vi se på noen flere begrep:
Habitus
Kulturell kapital
Distinksjon
Bourdieu er kultursosiolog, og han ser på hele samfunnet, ikke snevert på organisasjoner eller kommunikasjon mellom organisasjoner. Mens vi kan forstå organisasjoner og informasjonsarbeid på bakgrunn av hans mer generelle beskrivelse av samfunnet, er det vanskelig å se sammenhengen når den skal reduseres til å bare handle om organisasjoners informasjonsvirksomhet. Jeg vil bruke litt mer tid enn det som er satt av i dette kapittelet.
Felt:
Med felt mener Boudieu hele områder som er tematisk beslektede, uten å være ensartet. Konsum kan være ett felt, produksjon kan være et annet. Innenfor disse feltene kan det finnes mindre felt, som konsum av klær, konsum av mat, konsum av energi. Feltet klær består også av flere felt, moteklær, arbeidsklær, fritidsklær. Disse berører også smaksfeltet og stilfeltet, smaksfeltet ut fra hva du liker å konsumere, stilfeltet ut fra hva du liker å se på eller omgi deg med.
Kapital:
Kapitalen kan deles opp i mange ulike former, men generelt er det forstått som personlige ressurser. Disse ressursene kan være mye mer enn penger eller eiendom og annet som kan gjøres om til penger, de er også utdanning, sosial omgangskrets, familie og dannelse. Økonomisk kapital er ganske enkelt å forstå, Sosial kapital er vennskaps- og bekjentskapskretsen til den enkelte. Det er lett å forstå at dette kan være en ressurs hvis vi tenker på hvordan muligheter og tilbud blir spredd i enkelte kretser, men aldri når fram til andre, eller hvordan enkelte har lett for å få hjelp, mens andre ikke har noen å spørre.
Symbolsk kapital kan være litt vanskelig hvis det, som her, blir presentert løsrevet fra kulturell kapital. Symbolsk kapital er avhengig av brukerens evne til å skille mellom det som er anerkjent som godt, og det som er anerkjent som dårlig. Dette er avhengig av en klar forståelse av distinksjonen: som er skillet mellom det som gir status og det som ikke gjør det. Jeg prøver med et eksempel. To som har samme økomomiske kapital ønsker å imponere med å bruke penger på utsmykking av et stort offentlig bygg, for eksempel et bibliotek. Den ene, A, bruker masse penger på store statuer av lett påkledde damer ("muser" heter de i kunsten), den andre, B, bruker pengene på å endre selve arkitekturen i bygningen slik at det blir bedre lys, materialvalgene er vakrere og mer holdbare, hele bygningen blir hevet fra alminnelig offentlig funksjonalisme til et bygg hvor små, vakre detaljer lurer rundt hvert hjørne. Begge vil helt klart få sitt bidrag beundret, men hvem som beundrer hvilket bidrag vil være avgjørende for hvor mye "symbolsk kapital" utsmykkingen gir den enkelte. Hvis det bare er håndverkerne og bibliotekarene som forstår hvor mye vakrere og bedre bygningen er blitt ved andre materialvalg, mens kunstkritikerne skriker over seg over de fantastiske statuene, da har helt klart A scoret mer symbolsk kapital blant kunsteliten.
Kunnskapskapital: Dette er et begrep som skal omfatte både kulturell kapital og den akademiske kapital som utdanning gir. Problemet med dette begrepet er at kulturell kapital er mer subtil og ikke noe som bare kan vinnes gjennom utdanning eller praksis. Kulturell kapital handler om å kunne spise pent ved en finere middag, å kunne konversere på riktig måte på en kunstutstilling, vite hvilke tema som ikke bør diskuteres i hvilket selskap, unngå å slå vitser som kan støte i bestemte sammenhenger. Kulturell kapital er nært knyttet til et begrep som brukes lite i Norge: begrepet dannelse. Mens vi ofte tenker på dannelse som noe knyttet til en overklasse, er det i Bourdieu's forstand noe som finnes innenfor alle felt. Å komme hjem til bestemor på gården og insistere på at det er udannet med sirup over potetballen og saltkjøttet, eller avsløre at du er en håpløst langsom potetskreller og foreslå at dere bruker ris i stedet, det viser en solid mangel på den type dannelse som bestemorgenerasjonen ofte setter pris på. Kulturell kapital er altså den ubevisste kunnskapen om hva som er korrekt, og du kan ha stor kulturell kapital blant akademikere i hovedstaden uten å ha noen som helst kapital blant bønder på Sunnmøre. Nytten av din kulturelle kapital er altså bestemt av kontekst.
Og her berører vi Ihlen og Robstad's tema, og grunne til at de trekekr inn Bourdieu: Bourdieu gir et system for forståelse av hvor du befinner deg i forhold til de du kommuniserer med. Denne forståelsen kan gi deg en mulighet til å tilegne deg den nødvendige kunnskapen for å omgås den andre korrekt og altså gi uttrykk for å ha tilegnet deg deres kulturelle kapital. Og da knytter vi kunnskap til begrepet igjen, og er tilbake ved "kunnskapskapital".
Habitus-begrepet er et av de viktige og kompliserte begrepene hos Bourdieu. Habitus er både individets kunnskap om hvordan man skal oppføre seg og dets sosiale praksis, og evnen til å gjenkjenne og sette pris på sin egen og andres oppførsel i det sosiale rommet. Habitus er altså hva vi gjør, og hvordan vi ser at våre og andres handlinger bekrefter vår oppfatning av det vi gjør. Dette er også sterkt avhengig av distinksjonen.
Distinksjonen er et annet sentralt begrep, men dette er enklere å forstå. Distinksjonen er det som gjør en forskjell. Hvis vi går tilbake til utsmykningseksempelet: Begge har brukt nøyaktig like mye ressurser, men den enes bidrag blir gjenkjent som et bidrag som ikke hadde eksistert uten A's dristige smak og store generøsitet, B's bidrag blir oversett. Tenk nå 50 år fram i tiden. Bygningen med statuene har forfalt, og statuene står nedstøvet på et loft mens bygningen blir pusset opp og bygd om. Samtidig har en kjent arkitekt valgt å trekke fram den andre bygningen som et skoleeksempel på hvordan utsmykning og arkitektur kan gå hånd i hånd for å skape et varig vakkert miljø for offentligheten å bevege seg i. Fra å ha vært oversett blir nå B's utsmykning trukket fram i lyset og hyllet. Det er fremdeles nøyaktig samme ytsmykninger vi snakker om, men de blir sett på med andre øyne og får dermed ulik betydning. Forskjellen ligger i kunnskapen og ikke minst smaken til de som vurderer dem. Distinksjonen er altså ikke absolutt, og i høyeste grad kontekstuell. Den er viktig ikke i forhold til en konkret verdi av forskjeller, men i forhold til en stadig skiftende verdi av oppfatninger.
Se også: Pierre Bourdieu: Distinction, a social critique of the judgement of taste.
...............
Del IV: politikk, etikk og butikk
kommunikasjonsbransjens røtter:
P.T. Barnum, sirkusdirektør
Ivy Lee
Edward Bernays
Tvilsomme moderne eksempler
Kuwaitkrigen og Hill & Knowlton
God kilde til eksempler på lite etisk framferd fra norske informasjonsbyrå: Sigurd Allern: Når kildene byr opp til dans : søkelys på PR-byråene og journalistikken, og Kildenes makt : ytringsfrihetens politiske økonomi
tirsdag, oktober 17, 2006
Retorikk, tekst, kontekst og analyse
INF111, onsdag 18.10 09.15
Fra Robstad og Ihlen, Informasjon og Samfunnskontakt
Retorikk i bruk, rhetorica utens: strategisk kommunikasjon, hvordan retoren kommuniserer i praksis
Retorisk teori, rhetorica docens: Teori om retorikk, hvordan retoren kommuniserer, utviklet av retorikerne
Studier av retorikk, rhetorica studens: bruk av retorisk teori for å studere og analysere retorikk i bruk
oppbygning: Introduksjon, bevisførsel, konklusjon
350 f kr: Aristoteles begynner å undervise i retorikk
Den retoriske kanon:
inventio - å finne stoff
* kairos - analysere konteksten, rett ord til rett tid
* topikk - lager av tema og argumenter, ex definisjon, sammenlikning, relasjoner, omstendigheter, vitnesbyrd
Audi, definisjon
Mac/apple, sammenlikning
Dove-reklame, relasjoner
Max Havelaar produktmerke, omstendigheter
vitnesbyrd
Men hvor plasserer vi for eksempel Diesel?
dispositio - å disponere talen
* innledning, exordium
* Innføring i tema for talen, narratio
* presentasjon av hovedpoeng eller -påstand, propositio
* argumenter som underbygger påstanden, argumentatio
* avslutning, conclusio
En klassisk, standard disposisjon som kan brukes like godt på semesteroppgaver som på taler.
elocutio - å utforme talen
* stilnivå, formell tale, avisartikkel, personlig brev?
* stilfigurer:
** troper - brukes til å si mer enn det som blir sagt, ex metafor
** ornamenter - stilistiske virkemiddel som gjentakelser, rim, rytme, bokstavrim
memoria - lære den utenat
actio - framføre den
ethos - demonsterer kunnskap, vis god moralsk karakter, vis god vilje
logos - slutninger, induktive (hva et stort materiale viser) og deduktive (hva vi kan slutte ut fra gitte premisser)
pathos - vekke følelser
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark), i angitt stilart. Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar de svenske politikerne ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar de svenske politikerne ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for de svenske politikerne.
4) Angrip de svenske politikerne ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip de svenske politikerne ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe de svenske politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som forholdene for kvinner i politikken i Norge.
Fra Robstad og Ihlen, Informasjon og Samfunnskontakt
Retorikk i bruk, rhetorica utens: strategisk kommunikasjon, hvordan retoren kommuniserer i praksis
Retorisk teori, rhetorica docens: Teori om retorikk, hvordan retoren kommuniserer, utviklet av retorikerne
Studier av retorikk, rhetorica studens: bruk av retorisk teori for å studere og analysere retorikk i bruk
oppbygning: Introduksjon, bevisførsel, konklusjon
350 f kr: Aristoteles begynner å undervise i retorikk
Den retoriske kanon:
inventio - å finne stoff
* kairos - analysere konteksten, rett ord til rett tid
* topikk - lager av tema og argumenter, ex definisjon, sammenlikning, relasjoner, omstendigheter, vitnesbyrd
Audi, definisjon
Mac/apple, sammenlikning
Dove-reklame, relasjoner
Max Havelaar produktmerke, omstendigheter
vitnesbyrd
Men hvor plasserer vi for eksempel Diesel?
dispositio - å disponere talen
* innledning, exordium
* Innføring i tema for talen, narratio
* presentasjon av hovedpoeng eller -påstand, propositio
* argumenter som underbygger påstanden, argumentatio
* avslutning, conclusio
En klassisk, standard disposisjon som kan brukes like godt på semesteroppgaver som på taler.
elocutio - å utforme talen
* stilnivå, formell tale, avisartikkel, personlig brev?
* stilfigurer:
** troper - brukes til å si mer enn det som blir sagt, ex metafor
** ornamenter - stilistiske virkemiddel som gjentakelser, rim, rytme, bokstavrim
memoria - lære den utenat
actio - framføre den
ethos - demonsterer kunnskap, vis god moralsk karakter, vis god vilje
logos - slutninger, induktive (hva et stort materiale viser) og deduktive (hva vi kan slutte ut fra gitte premisser)
pathos - vekke følelser
øvingsoppgave:
Skriv 10 linjer om angitt tema (se utdelt ark), i angitt stilart. Framfør disse for gruppa etterpå.
1) Forsvar de svenske politikerne ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
2) Forsvar de svenske politikerne ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
3) Dissassosier, og bruk dette til forsvar for de svenske politikerne.
4) Angrip de svenske politikerne ut fra en rasjonell og logisk argumentasjon.
5) Angrip de svenske politikerne ut fra en følelsesmessig argumentasjon.
6) Dissassosier, og bruk dette til å angripe de svenske politikerne.
7) Benytt anledningen til å snakke om noe helt annet, som forholdene for kvinner i politikken i Norge.
mandag, oktober 16, 2006
Strategisk informasjon
Inf111, Ihlen og Robstad: Informasjon og samfunnskontakt
Strategi: langsiktig handlingsplan for å nå et mål.
Taktikk: de konkrete handlingene som brukes for å fullføre strategien.
Skillet mellom strategi og taktikk handler om hvilke mål den enkelte har.
Lineær strategi: planlagt, proaktiv i stabile omgivelser.
Adaptiv strategi: målet er tilpassing til omgivelsene, som er i stadig endring/ overlevelse i et krevende og usikkert miljø. Omverdensanalyse er sentralt.
Fortolkende strategi: organisasjonen som sosial konstruksjon og fortolkende enhet. Den velger å fokusere på visse deler av virkeligheten.
Overordnet strategi: for hele virksomheten
delstrategier: for noen deler av virksomheten
tiltaksplaner: for enkelttiltak
Alle planer inneholder:
Hva organisasjonen vil oppnå
Hva den vil gjøre for å oppnå dette
hvordan den prioriterer for å nå målet
Forutsetning for planlegging:
Definert mål
Kunnskap om omgivelsene
Kartlegging av andre interessenter og forholdet til disse
Definere utfordringer
Analyse av situasjonen
Når vi vet dette kan vi:
Justere mål (Hovedmål og delmål)
Bestemme taktikken (virkemiddel og målgrupper)
Planlegge selve kommunikasjonen
Gjennomføre
Evaluere
Krisekommunikasjonens dilemma: Hvordan planlegge for kriser?
Strategi: langsiktig handlingsplan for å nå et mål.
Taktikk: de konkrete handlingene som brukes for å fullføre strategien.
Skillet mellom strategi og taktikk handler om hvilke mål den enkelte har.
Lineær strategi: planlagt, proaktiv i stabile omgivelser.
Adaptiv strategi: målet er tilpassing til omgivelsene, som er i stadig endring/ overlevelse i et krevende og usikkert miljø. Omverdensanalyse er sentralt.
Fortolkende strategi: organisasjonen som sosial konstruksjon og fortolkende enhet. Den velger å fokusere på visse deler av virkeligheten.
Overordnet strategi: for hele virksomheten
delstrategier: for noen deler av virksomheten
tiltaksplaner: for enkelttiltak
Alle planer inneholder:
Hva organisasjonen vil oppnå
Hva den vil gjøre for å oppnå dette
hvordan den prioriterer for å nå målet
Forutsetning for planlegging:
Definert mål
Kunnskap om omgivelsene
Kartlegging av andre interessenter og forholdet til disse
Definere utfordringer
Analyse av situasjonen
Når vi vet dette kan vi:
Justere mål (Hovedmål og delmål)
Bestemme taktikken (virkemiddel og målgrupper)
Planlegge selve kommunikasjonen
Gjennomføre
Evaluere
Krisekommunikasjonens dilemma: Hvordan planlegge for kriser?
onsdag, september 27, 2006
Finnes det en bloggetikk?
Etikkseminar, Høgskulen i Volda, Avdeling for Mediefag
Rebecca Blood: Weblog Ethics
Blogger er ikke kommersielle og trenger ikke tekkes eiere eller annonsører - men har dermed heller ikke noe press på seg for å være etterrettelige, for de har svært lite å tape.
For å likevel framstå som etterrettelige anbefaler Rebecca Blood at bloggere skal:
Punkt 4 er blitt så grundig og ofte syndet mot av enkelte høyt profilerte bloggere, at fenomenet har fått et navn: Doing a Dave
Jonathan Delacour: Blog Ethics - doing a Dave
Dave Winer
om integritet og blogging
Doing a Dave: Å forandre posten slik at andres linker til den gjør alle andre til løgnere. Strategi mye brukt av Dave Winer i nettdiskusjoner hvor han oppdaget at han kanskje hadde vært for skarp, ikke hadde rett eller var rett og slett hadde ombestemt seg. Et berømt og typisk eksempel var når han hadde bestemt seg for å stenge hele web domenet sitt, tok ned serveren hvor alle andres blogger lå og la ut en video hvor han forklarte hvorfor han ikke ville fortsette å være vært for userland bloggene. Etter kort tid var denne videoen borte, og alle spor etter at Dave Winer hadde tenkt å stenge domenet var slettet - Fra Dave Winer's side. Andre, som på dette tidspunktet hadde laget spesielle Winer-watcher rutiner, kunne bringe ulike utgaver av samme post. Winer-watcher var en rutine som kopierte alle hans poster med kort tids mellomrom - 5-10 minutter. Den ble implementert for å kunne påvise at Dave Winer hadde forandret postene sine, og dermed dokumentere at alle de som hadde reagert med stort sinne på hans utspill ikke var helt uetterrettelige - slik det så ut når de alle med stor forargelse linket til en helt uskyldig post.
Andre tips om etikk og etikette
About.Com, 10 tips om etikk og etikette
Cyberjournalist.net har laget en "blogger's code" basert på retningslinjer for god journalistikk.
Dette forutsetter at det viktigste med en blogg er de aspektene som ligner på journalistikk: At bloggen SKAL være etterrettelig.
Poynter Online om bloggetikk, humor og etterrettelighet
Poynter online er et forum for diskusjon av nettjournalistikk, tidlig ute med bloggdiskusjoner.
Spørsmålet: er blgging journalistikk og skal det sammenlignes med journalistikk?
Blogging kan være fiction. Ikke alt som blogges bør være like åpent og etterrettelig som journalistikk.
Bitch.PhD
Invisible Adjunct
Isabella
Hvis Jeg var Beathe
Blogging som dagbok/journal
Blogging som fiksjon
Blogging som kanal for holdninger/meninger
Potensielle problemer
Hensikten med bloggen kan være noe annet enn forventningene til leserne.
Hensikten med bloggen kan være å forvirre.
Bloggen kan ta for seg et kontroversielt og vanskelig tema hvor det er umulig å etterleve alle de ulike punktene om åpenhet (Where is Raed)
Kontroll av bloggmoral
Blogger er ikke organiserte eller på andre måter koblet sammen formelt. Det kan ikke finnes noe bloggsensurråd eller en BlogWatch som kan styre utviklingen ovenfra. I den grad bloggpraksisen kan styres skjer det gjennom utviklingen av en kultur, uskrevne normer og sosial kontroll.
Det sterkeste redskapet for kontroll av innholdet i blogger er enkeltindividets tilbakemeldinger til bloggeren. Dette skjer gjennom emailer, kommentarer på bloggene, og linker til andre.
Rebecca Blood: Weblog Ethics
Blogger er ikke kommersielle og trenger ikke tekkes eiere eller annonsører - men har dermed heller ikke noe press på seg for å være etterrettelige, for de har svært lite å tape.
For å likevel framstå som etterrettelige anbefaler Rebecca Blood at bloggere skal:
1. Publish as fact only that which you believe to be true.Dette ser ganske enkelt ut, og noen av punktene er rutine. Linking er for eksempel et grunnelement i blogging. Det er linkene som skaper blogg nettverk, som trekker lesere, som gir høyere google rank og flere treff = lesere og eksponering. Det blir også ganske fort klart for en blogger at det er nødvendig å være etterrettelig. Bloggere skriver for mikropublikum som stort sett består av interessegrupper. Det betyr at de fleste leserne av en blogg er eksperter på temaet, på søken etter andre eksperters uttalelser. En slurvete post vil raskt få kommentarer, enten direkte på bloggen eller på andre måter knyttet til denne.
2. If material exists online, link to it when you reference it.
3. Publicly correct any misinformation.
4. Write each entry as if it could not be changed; add to, but do not rewrite or delete, any entry.
5. Disclose any conflict of interest.
6. Note questionable and biased sources.
Punkt 4 er blitt så grundig og ofte syndet mot av enkelte høyt profilerte bloggere, at fenomenet har fått et navn: Doing a Dave
Jonathan Delacour: Blog Ethics - doing a Dave
Dave Winer
om integritet og blogging
Doing a Dave: Å forandre posten slik at andres linker til den gjør alle andre til løgnere. Strategi mye brukt av Dave Winer i nettdiskusjoner hvor han oppdaget at han kanskje hadde vært for skarp, ikke hadde rett eller var rett og slett hadde ombestemt seg. Et berømt og typisk eksempel var når han hadde bestemt seg for å stenge hele web domenet sitt, tok ned serveren hvor alle andres blogger lå og la ut en video hvor han forklarte hvorfor han ikke ville fortsette å være vært for userland bloggene. Etter kort tid var denne videoen borte, og alle spor etter at Dave Winer hadde tenkt å stenge domenet var slettet - Fra Dave Winer's side. Andre, som på dette tidspunktet hadde laget spesielle Winer-watcher rutiner, kunne bringe ulike utgaver av samme post. Winer-watcher var en rutine som kopierte alle hans poster med kort tids mellomrom - 5-10 minutter. Den ble implementert for å kunne påvise at Dave Winer hadde forandret postene sine, og dermed dokumentere at alle de som hadde reagert med stort sinne på hans utspill ikke var helt uetterrettelige - slik det så ut når de alle med stor forargelse linket til en helt uskyldig post.
Andre tips om etikk og etikette
About.Com, 10 tips om etikk og etikette
Cyberjournalist.net har laget en "blogger's code" basert på retningslinjer for god journalistikk.
Dette forutsetter at det viktigste med en blogg er de aspektene som ligner på journalistikk: At bloggen SKAL være etterrettelig.
Poynter Online om bloggetikk, humor og etterrettelighet
Poynter online er et forum for diskusjon av nettjournalistikk, tidlig ute med bloggdiskusjoner.
Spørsmålet: er blgging journalistikk og skal det sammenlignes med journalistikk?
Blogging kan være fiction. Ikke alt som blogges bør være like åpent og etterrettelig som journalistikk.
Bitch.PhD
Invisible Adjunct
Isabella
Hvis Jeg var Beathe
Blogging som dagbok/journal
Blogging som fiksjon
Blogging som kanal for holdninger/meninger
Potensielle problemer
Hensikten med bloggen kan være noe annet enn forventningene til leserne.
Hensikten med bloggen kan være å forvirre.
Bloggen kan ta for seg et kontroversielt og vanskelig tema hvor det er umulig å etterleve alle de ulike punktene om åpenhet (Where is Raed)
Kontroll av bloggmoral
Blogger er ikke organiserte eller på andre måter koblet sammen formelt. Det kan ikke finnes noe bloggsensurråd eller en BlogWatch som kan styre utviklingen ovenfra. I den grad bloggpraksisen kan styres skjer det gjennom utviklingen av en kultur, uskrevne normer og sosial kontroll.
Det sterkeste redskapet for kontroll av innholdet i blogger er enkeltindividets tilbakemeldinger til bloggeren. Dette skjer gjennom emailer, kommentarer på bloggene, og linker til andre.
tirsdag, februar 14, 2006
onsdag, februar 08, 2006
Reprise
I anledning fagkritisk dag: den opprinnelige lange versjonen av det korte regnestykket som blir gjort tilgjengelig torsdag. Merk: I 2006 har vi bare tre ansatte, den siste halve stillingen dekkes gjennom vikarer. Torill telles ikke fra 1 mars, inn kommer 1/2 stilling til ut juni, dvs at vi reellt er nede i 3 stillinger. Det går i dette tilfellet mindre ut over undervisningstilbudet, siden den halve vikaren i sin helhet er viet til undervisning.
onsdag, januar 25, 2006
Blogging og kunder
Blog på Wikipedia
Om corporate blogging, en blogg
Hvem skriver sjefens blog? - en amerikansk undersøkelse
Blogg og forretningsreiser: er det alltid så lurt å blogge alt?
Nokias strategi - Nokia N90
Marquis blogstrategi, og hva de selv skriver om opplevelsen
Macromedias blogstrategi beskrevet i Wired
Blogcount.com - noen opplysninger om bloggesfæren i USA, ikke opdatert siden april 2005
Naked conversations - ny bok om forholdet mellom foretak og kunder, basert på blogging.
Om corporate blogging, en blogg
Hvem skriver sjefens blog? - en amerikansk undersøkelse
Blogg og forretningsreiser: er det alltid så lurt å blogge alt?
Nokias strategi - Nokia N90
Marquis blogstrategi, og hva de selv skriver om opplevelsen
Macromedias blogstrategi beskrevet i Wired
Blogcount.com - noen opplysninger om bloggesfæren i USA, ikke opdatert siden april 2005
Naked conversations - ny bok om forholdet mellom foretak og kunder, basert på blogging.
mandag, januar 23, 2006
RSS, XML og informasjonsmating
Hva er RSS for programmerere
Forskjellige nyhetsmatere
En oversikt over hva RSS er fra Wikipedia
Hvordan jeg bruker RSS: Feedburner
Hvordan andre kan lese med RSS: Bloglines
Spesielle blogsøkemotorer:
technorati
the truth laid bear - blog ecosystem
blogdex
Forskjellige nyhetsmatere
En oversikt over hva RSS er fra Wikipedia
Hvordan jeg bruker RSS: Feedburner
Hvordan andre kan lese med RSS: Bloglines
Spesielle blogsøkemotorer:
technorati
the truth laid bear - blog ecosystem
blogdex
søndag, januar 15, 2006
MEV102, semiotikk 1:2
Begreper i semiotikk som vil bli brukt i forelesningen, hentet fra Mediekultur, mediesamfunn, Gripsrud 1999:107
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
Semiotikk - Tegnteori (av gresk: Semeion = tegn)
Semiologi - Tegnlære (brukt av Ferdinand de Saussure)
Dette er læren om hvordan vi forstår (eller misforstår) budskap.
Ferdinand de Saussure: sveitsisk lingvist
Tegnet består av
Materielt uttrykk = (fransk: Signifiant, engelsk: signifier)
Immaterielt innhold = (signifiè, signified)
Materielt uttrykk: selve tegnet, som kan være synlig eller hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til år formidle mening, og dermed framstå som tegn.
Immaterielt innhold: Det tegnet står for, idèen som det formidler.
Kode: En regel eller konvensjon som forbinder et uttrykk med et innhold.
Koden er tillært, vi har altså lært hvordan vi skal oppfatte tegn. Det tidspunktet hvor du forstår at du lærer å tolke tegn er når du lærer å lese, men før den tid - og etter - skjer mye av læringen i en konstant, umerkelig prosess.
Arbitrære tegn = Ingen umiddelbar sammenheng mellom tegn og innhold. F.eks: Ordet sykkel som representerer selve sykkelen. Ordet har ingen annen forbindelse med objektet enn at vi har blitt enige om at ordet viser til objektet.
Andre typer tegn er tegn som etterligner objektet (bilde, lydherming), eller tegn som er resultat av objektet (fotspor, røyk).
Konvensjonelt forhold: vi har lært at det er et forhold mellom uttrykket og innholdet.
Motivert forhold: mer umiddelbar gjenkjennelse av forholdet mellom uttrykket og objektet.
Persepsjonskoder: oppfattelseskoder, regler for eksempel for hvordan et fotografi eller en tegning skal leses/ oppfattes.
Louis Hjelmslev, dansk lingvist.
Denotasjon: direkte betydning
Konnotasjon: indirekte betydning
Denotasjon: Dette er strekene på papiret, formen som gjengir en figur i et fotografi, lyden som strømmer fra høytalerne, fargene på skjermen.
Konnotasjon: Dette er den kulturelt betingede betydningen av tegnet, ordet vi leser når strekene former bokstaver, sykkelen vi kjenner igjen på bildet.
Forholdet mellom disse er foranderlig og kulturelt bestemt, og forståelsen er avhengig av den individuelle leserens barkgrunn.
Roland Barthes: Fransk litteratur- og kunstforsker
Demonstrerte hvordan skillet mellom denotasjon og konnotasjon kan brukes i tekstanalyse.
Pragmatisk dimensjon: situasjonsbestemt betydning - kommunikasjonen bestemt av sted og formål både for sender og mottaker.
Kultur defineres som kodefellesskap
Språket er et system av forskjeller - forskjeller som konstituerer betydning. Språket både inkluderer og utelukker betydninger: STOL er ikke SOL - stol er noe vi kan sitte på, men det er ikke en sofa, som er noe mange kan sitte på. Sol er noe på himmelen som skinner, men det er ikke måne eller stjerne, som skinner uten å varme. På norsk har vi mange presise ord for snø og for stein, men eskimoene har enda flere ord for snø enn vi har.
Charles Saunders Peirce: Amerikansk filosof, fysiker og matematiker
Semiotikk
Tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Alt er tegn.
Oppfatningen av hesten er oppfatningen av heste-tegnet, og alle deler av persepsjonen av hesten er med på å sette sammen heste-tegnet.
Tegnet forholdet seg til et objekt og en interpretant.
Tegnet: tegning av sol
Objektet: vår ide om sola
Interpretanten: forståelsen av at tegningen er av ei sol: dette betyr sol.
Nytt tegn: vi vet at sola er ei stjerne
nytt objekt: vår ide om stjerner
ny interpretant: vår forståelse av at ei sol er ei stjerne og at bildet av sola kan bety stjerne.
Nytt tegn: Vi vet at det finnes andre ting som omtales som stjerner.
nytt objekt: stjerner er filmstjerner
ny interpretant: vår forståelse av at stjerne kan bety en filmstjerne
Uendelig semiose: stadig nye fortolkninger av et tegn, tegn har ingen endelig eller absolutt mening.
Peirce's tre tegntyper
Symbol: arbitrær, konvensjonell sammenheng - vi har lært at bokstavene s y k k e l satt i en bestemt rekkefølge betyr "den dingsen som vi sitter på også tråkker vi også går det framover, helst på to hjul."
Ikon: likhet - vi ser at tegnet minner om det det viser til, et bilde av en sykkel kan hjelpe oss å gjenkjenne sykkelen i andre sammenhenger.
Indeks: kausal relasjon - årsak/virkning forhold - tegnet er et resultat av det det peker mot, et sykkelspor i grusen antyder at en sykkel har kjørt forbi.
Genre i semiotisk forstand
Genren (genus - familie) styrer hvilket sett av tegn som kan kombineres på bestemte måter.
Syntagme: forløpsdimensjonen i en tekst, hva skjer i hvilken rekkefølge.
Paradigme: de mindre delene som syntagmet er satt sammen av.
Christian Metz: paradigmene består av en rekke enheter som konkurrerer om plass i den syntagmatiske rekken (se Gripsrud 1999:124 for presis referanse).
Roland Barthes - Bildets retorikk
Forankring: den verbale teksten hjelper til med å bestemme hvilken betydning bildet skal ha - hvilken tolkning som er hovedfunksjonen. NB: bildet kan også forankre verbalteksten.
Avløsning: den verbale teksten fyller ut det som bildet ikke sier.
Kultur: kodefellesskap
_____________________
noen interessante artikler:
Semiotikk er uunnværlig, i Apollon
Semiotikk i Wikipedia
mandag, januar 09, 2006
Mobil og kunst
Dette er en dekorasjon fra Subwayen i New York, om jeg ikke husker helt feil er dette Prince Street. Som dere ser er alle personene helt fokusert på mobilene sine!
Overtalelse og lydighet
INF202/213
Dagens tekst er hentet fra Guadagno, Rosanna og Robert Cialdini (2005): "Online persuasion and compliance: social influence on the Internet and beyond".
De har gjort udnersøkelser på nettet og kommet fram til:
Gode argument er bedre enn dårlige argument.
Gode argument med pen grafikk og pene bilder til er bedre enn gode argument med kjedelig grafikk. Dette gjelder særlig for menn. Kvinner ble mindre påvirket av utseendet.
Ansikt-til-ansikt var bedre for overtalelse enn email. Dette gjaldt særlig kvinner. Menn hadde like stor grad av overtalelse i begge tilfelle.
Ansikt-til-ansikt overtalelse virker dårligere for menn hvis de oppfatter den de snakker med som en konkurrent.
Både menn og kvinner er mer tilbøyelig til å gjøre det de blir bedt om på email dersom brevet har selskap av et bilde av en kvinne. Menn har en sterkere reaksjon på dette enn kvinner.
Det er mer sannsynlig at en gruppe vil adlyde en autoritet enn en de ser på som likeverdig, også når det gjelder email fra disse.
Et individ er mer tilbøyelig til å si seg enig/adlyde hvis de allerede har gått med på en liten ting som antyder at de burde være enige. Dette gjelder i større grad amerikanskfødte enn asiater.
Dagens tekst er hentet fra Guadagno, Rosanna og Robert Cialdini (2005): "Online persuasion and compliance: social influence on the Internet and beyond".
De har gjort udnersøkelser på nettet og kommet fram til:
Gode argument er bedre enn dårlige argument.
Gode argument med pen grafikk og pene bilder til er bedre enn gode argument med kjedelig grafikk. Dette gjelder særlig for menn. Kvinner ble mindre påvirket av utseendet.
Ansikt-til-ansikt var bedre for overtalelse enn email. Dette gjaldt særlig kvinner. Menn hadde like stor grad av overtalelse i begge tilfelle.
Ansikt-til-ansikt overtalelse virker dårligere for menn hvis de oppfatter den de snakker med som en konkurrent.
Både menn og kvinner er mer tilbøyelig til å gjøre det de blir bedt om på email dersom brevet har selskap av et bilde av en kvinne. Menn har en sterkere reaksjon på dette enn kvinner.
Det er mer sannsynlig at en gruppe vil adlyde en autoritet enn en de ser på som likeverdig, også når det gjelder email fra disse.
Et individ er mer tilbøyelig til å si seg enig/adlyde hvis de allerede har gått med på en liten ting som antyder at de burde være enige. Dette gjelder i større grad amerikanskfødte enn asiater.
torsdag, januar 05, 2006
Blogging 2006
Bloggene vi bruker til å utforske og drøfte den teknologiske allmenningen finner dere her:
mobilitet
Digitalt demokrati
Torill's kommentarblogg
mobilitet
Digitalt demokrati
Torill's kommentarblogg
Nye media - INF202/213
Smart Mobs - elektroniske media for sosialt samarbeid og bevegelse
Mobiltelefonen og folkemassene: friheten fra sosiale strukturer og trekk ved teknologiutviklingen. shibuya krysset
Teknologier for samarbeid: den elektroniske allmenningen, hacking, microsoft, Unix, GNU og linux
Computersvermer: fildeling, snylting og allmenningens tragedie
Oppmerksomme omgivelser: Virkeligheten blir forbedret gjennom kontinuerlig tilgjengelig informasjon. Flytter informasjon som ellers ikke er tilgjengelig for det menneskelige sanseapparatet innenfor menneskelige frekvenser.
Allestedsnærværende datamaskiner: lagret informasjon er alltid tilgjengelig når et altomsluttende nett vet hvem du er.
Spohrer , Cooltown og "calm technology" - tilbaketrukket teknologi - teknologi som går i ett med omgivelsene og vi tar for gitt.
Tags - kontrollen over metadata.
Smart people - smarte mennesker: smart teknologi informerer og dermed assisteer og forsterker den menneskelige intelligensen (ref engelbart - Augmenting human intellect.)
Ryktesystemet: en økonomi basert på omdømme. Eksempel: Amazon og deres bruk av lister, anmeldelser etc
Slashdot og Wired - Mennesker deler informasjon for å få tilbake sosial status og bedre omdømme. Sosiale spill forsterker den elektroniske allmenningen.
Anonym allmenning: Wikipedia
Trådløse lappetepper: NYCwireless og Bryant Park
MESHnetworks og Bluetooth - ulike teknologier for å forbinde kommunikasjonsteknologi uten sentrale sendere og servere
Politisk endring i Fillipinene: Generasjon txt mobiliserer en million demonstranter og feller president Joseph Estrada
Netwar, Battle of Seattle, mobiltelefonbruk i opptøyene i Paris
NYC celebrity sightings - nettverk som rapporterer hvor berømthetene er
Mobiltelefonen og folkemassene: friheten fra sosiale strukturer og trekk ved teknologiutviklingen. shibuya krysset
Teknologier for samarbeid: den elektroniske allmenningen, hacking, microsoft, Unix, GNU og linux
Computersvermer: fildeling, snylting og allmenningens tragedie
Oppmerksomme omgivelser: Virkeligheten blir forbedret gjennom kontinuerlig tilgjengelig informasjon. Flytter informasjon som ellers ikke er tilgjengelig for det menneskelige sanseapparatet innenfor menneskelige frekvenser.
Allestedsnærværende datamaskiner: lagret informasjon er alltid tilgjengelig når et altomsluttende nett vet hvem du er.
Spohrer , Cooltown og "calm technology" - tilbaketrukket teknologi - teknologi som går i ett med omgivelsene og vi tar for gitt.
Tags - kontrollen over metadata.
Smart people - smarte mennesker: smart teknologi informerer og dermed assisteer og forsterker den menneskelige intelligensen (ref engelbart - Augmenting human intellect.)
Ryktesystemet: en økonomi basert på omdømme. Eksempel: Amazon og deres bruk av lister, anmeldelser etc
Slashdot og Wired - Mennesker deler informasjon for å få tilbake sosial status og bedre omdømme. Sosiale spill forsterker den elektroniske allmenningen.
Anonym allmenning: Wikipedia
Trådløse lappetepper: NYCwireless og Bryant Park
MESHnetworks og Bluetooth - ulike teknologier for å forbinde kommunikasjonsteknologi uten sentrale sendere og servere
Politisk endring i Fillipinene: Generasjon txt mobiliserer en million demonstranter og feller president Joseph Estrada
Netwar, Battle of Seattle, mobiltelefonbruk i opptøyene i Paris
NYC celebrity sightings - nettverk som rapporterer hvor berømthetene er