Larsson, kap 4,5,6, info 1
forelesning 3 sept 2004
Kjapp beskrivelse av hva SWOT analyse er (engelsk).
Etiske retningslinjer for kommunikasjonsforeningen.
Link til stikkordene fra presentasjonen. Merk: bare fordi dere spurte så pent - og fordi jeg tilfeldigvis hadde laget en powerpoint. Vanligvis har jeg ikke notater som er organisert slik at de er til nytte for andre.
Linker, notater og kommentarer til forelesninger jeg holder ved IT-Universitetet i København og i verden utenfor.
torsdag, mai 06, 2004
Organisasjonsteori 3:3
7. mai 2004
En oppgave:
Kjenn din organisasjon
Velg en organisasjon. Tegn et kart over den, med de ulike funksjonene. Skriv en kort liten presentasjon. Ta med disse faktorene:
Hvilken type organisasjon er dette?
Hvordan skjer rekrutteringen?
Hvordan struktureres informasjonen?
Hvordan defineres grensene?
Hva regulerer reglene?
Hvordan blir lederen gitt makt?
Hva er medlemmenes rolle?
Hva er organisasjonens domene?
Hva er organisasjonens felt?
Vi presenterer fire-fem organisasjoner.
7. mai 2004
En oppgave:
Kjenn din organisasjon
Velg en organisasjon. Tegn et kart over den, med de ulike funksjonene. Skriv en kort liten presentasjon. Ta med disse faktorene:
Hvilken type organisasjon er dette?
Hvordan skjer rekrutteringen?
Hvordan struktureres informasjonen?
Hvordan defineres grensene?
Hva regulerer reglene?
Hvordan blir lederen gitt makt?
Hva er medlemmenes rolle?
Hva er organisasjonens domene?
Hva er organisasjonens felt?
Vi presenterer fire-fem organisasjoner.
Organisasjonsteori 2:3
Det jeg klarte å forberede av over-header, men aldri fikk laget og vist:
Endring
Omgivelser Organisasjon
Organisasjon Omgivelser
1) organisasjoners fødsel og død defineres på mange flere måter enn organismers.
2) Organisasjonens potensielle udødelighet.
3) Mangelen på klare foreldre til organisasjonen.
4) fraværet av genetisk overføring av informasjon i organisasjonens verden.
5) Den lagdelte, delvis oppløselige strukturen i strukturen i formelle organisasjoner.
6) De store ulikehetene innenfor en organisasjonspopulasjon (skole og skole kan være svært ulike organisasjoner).
7) Organisasjonens evne til å endre seg selv, og dermed bytte populasjon (fra barnehage til skole, fra skole til restaurant – jamie oliver).
8) Organisasjonens store evne til å forme sine egne omgivelser (arbeiderpartiet).
Ut fra institusjonsperspektivet (institusjonen som organisasjon med egen karakter) springer begrepet organisasjonelle felt
Dette skilles fra organisasjonelle domener ved:
Domene – tjenester, klienter, rekkevidde
Felt – samling av gjensidig avhengige organisasjoner med felles regler, normer og meningssystem.
Ikke all realitet er sosialt konstruert. Det finnes hva Searle kaller ”harde fakta”: Verden av fysiske objekter og naturlover. Men det finnes også en rekke sosiale fakta som bare er fakta gjennom menneskelig enighet, for eks:
Språksystemene
Juridiske institusjoner
Pengesystemer
Nasjonale grenser
Sosiale forhold som favoriserer utviklingen av organisasjoner
1) Utdanning
2) urbanisering
3) pengeøkonomi
4) politisk revolusjon
5) økt differensiering mellom roller
6) tildeling av roller ut fra kompetanse heller enn personlige trekk
7) Økt uenighet mellom sosiale grupper om hva som er viktige mål
8) konkurranse mellom sosiale grupper om ressurser
Plan – bevisst handling
Ploy – planlagt for å forvirre andre
Pattern – et vedvarende mønster av handlinger
Position – handlingsrommet
Perspective – en måte å se på verden
s. 294, Scott
Det jeg klarte å forberede av over-header, men aldri fikk laget og vist:
Endring
Omgivelser Organisasjon
Organisasjon Omgivelser
1) organisasjoners fødsel og død defineres på mange flere måter enn organismers.
2) Organisasjonens potensielle udødelighet.
3) Mangelen på klare foreldre til organisasjonen.
4) fraværet av genetisk overføring av informasjon i organisasjonens verden.
5) Den lagdelte, delvis oppløselige strukturen i strukturen i formelle organisasjoner.
6) De store ulikehetene innenfor en organisasjonspopulasjon (skole og skole kan være svært ulike organisasjoner).
7) Organisasjonens evne til å endre seg selv, og dermed bytte populasjon (fra barnehage til skole, fra skole til restaurant – jamie oliver).
8) Organisasjonens store evne til å forme sine egne omgivelser (arbeiderpartiet).
Ut fra institusjonsperspektivet (institusjonen som organisasjon med egen karakter) springer begrepet organisasjonelle felt
Dette skilles fra organisasjonelle domener ved:
Domene – tjenester, klienter, rekkevidde
Felt – samling av gjensidig avhengige organisasjoner med felles regler, normer og meningssystem.
Ikke all realitet er sosialt konstruert. Det finnes hva Searle kaller ”harde fakta”: Verden av fysiske objekter og naturlover. Men det finnes også en rekke sosiale fakta som bare er fakta gjennom menneskelig enighet, for eks:
Språksystemene
Juridiske institusjoner
Pengesystemer
Nasjonale grenser
Sosiale forhold som favoriserer utviklingen av organisasjoner
1) Utdanning
2) urbanisering
3) pengeøkonomi
4) politisk revolusjon
5) økt differensiering mellom roller
6) tildeling av roller ut fra kompetanse heller enn personlige trekk
7) Økt uenighet mellom sosiale grupper om hva som er viktige mål
8) konkurranse mellom sosiale grupper om ressurser
Plan – bevisst handling
Ploy – planlagt for å forvirre andre
Pattern – et vedvarende mønster av handlinger
Position – handlingsrommet
Perspective – en måte å se på verden
s. 294, Scott
søndag, april 25, 2004
Organisasjonsteori 1:3
Max Weber: 1864 - 1920
Robert Michels: 1876 - 1936
Teksten på transparentene:
· Kennedy hadde bare tre alternativer for å reagere under Cuba-krisen: en blokade av sjøfarten, et ”kirurgisk” luftangrep og en massiv invasjon av selve landet. Ikke fordi det ikke var teoretisk mulig å reagere på andre måter, men fordi dette var de viktigste organiseringsrutinene Pentagon hadde utarbeidet.
· Selv om vi vil ha ”helse” når vi går til legen, er det vi får ”behandling”. Klientene blir oppfordret til å se på dette som synonymer, sev om det ikke trenger å være noen sammenheng. Noen ganger kan behandling føre til dårligere helse.
· Mens de fleste tror skolen er til for å gi mer kunnskap og ferdigheter til studentene, kan den viktigste funksjonen like gjerne være å forberede studentene på å ta en underdanig rolle i det organiserte samfunnet, å bli pålitelige ansatte
· Organisasjonene påvirker medlemmene kanskje bare i liten grad, men vil fremdeles ha innflytelse i enkelte situasjoner fordi de utrykker og eksemplifiserer målrettet og ansvarlig handling. De uttrykker rasjonalitet, og synliggjør hvordan ressurser utnyttes i forhold til et mål, for eksempel et politisk mål.
-------------
Kjennetrekk ved organisasjoner
De fleste organisasjoner blir sett på som:
Sosiale strukturer skapt av individer for felles oppfølging og streben mot spesifikke mål.
Alle organisasjoner har noen felles problemer
Alle må definere og redefinere sine hensikter og mål
Alle må oppmuntre deltakerne til å bidra med sine tjenester
Alle må kontrollere og koordinere disse bidragene
Ressurser må høstes fra omgivelsene og produkter og tjenester må bli spredd
Deltakerne må velges, trenes og erstattes
Det må eksistere en funksjonell enighet med omgivelsene/naboene
I tillegg kommer organisasjonenes forbannelse: ikke alle ressursene kan være tilegnet målet, organisasjonen må også bruke ressurser på å vedlikeholde seg selv. I noen tilfeller blir organisasjonen målet.
------------------------
Flat struktur – få ledd i hierarkiet, mye makt til deltakerne, kort vei til beslutningstakerne, mye ansvar delegert til alle medlemmene
Hierarkisk struktur – mange ledd i ledelsen, klare kommandolinjer, lite selvstendighet hos deltakerne, klare maktforhold
Prosjekt: midlertidige grupper på tvers av kommandolinjer og etablerte organisasjonsstrukturer
Matrix: både vertikale og horisontale samarbeids- og kommandolinjer (s. 242)
Nettverk: løse allianser av organisasjoner: små grupper med egne prosjekt samarbeider med andre som har lignende eller parallelle mål. (s. 281)
-------------------
Å definere begrepet organisasjon
Den rasjonelle definisjonen s. 27:
Organizations are collectivities oriented to the pursuit of relatively specific goals and exhibiting highly formalised social structure.
En naturlig system definisjon:
Organizations are collectivities whose participants are pursuing multiple interests, both disparate and common, but who recognize the value of perpetuating the organization as an important resource. The informal structure of relations that develops among participants is more influential in guiding the behavior of participants than is the formal structure.
En åpen system definisjon s. 29:
Organizations are congeries of interdependent flows and activities linking shifting coalitions of participants embedded in wider material-resource and institutional environments.
----------------------------
Definisjonen av byråkrati i dag: Byråkrati er definert som eksistensen av en spesialisert administrativ stab.
Webers definisjon: Byråkrati viser til en spesiell type administrativ struktur, utviklet i samband med den rasjonelle-legale typen av autoritet.
· Fast deling av arbeid mellom deltakerne
· Et hierarki av kontor
· Et sett med generelle regler som styrer oppførselen
· Skiller det personlige ut fra offisielle områder og rettigheter
· Personalet velges på basis av tekniske kvalifikasjoner
· Ansettelse/jobb sett på som en karriere av deltakerne
--------------------------------
McGregor, s 64
Teori X: en teori innenfor administrasjonstenkningen
Teori Y – en teori innenfor den naturlige org. Teorien
Teori X:
· Individer misliker å arbeide, og vil forsøke å unngå det
· Derfor må folk flest bli overtalt, styrt og truet med straff for å få dem til å anstrenge seg for å oppnå individuelle mål.
· Gjenomsnittsmennesket foretrekker å bli styrt, ønsker å unngå ansvar, har få ambisjoner og ønsker trygghet framfor alt annet.
Teori Y:
· De fleste mennesker misliker ikke arbeid i utgangspunktet, å bruke energi i arbeidet er like naturlig som å leke eller hvile.
· Ekstern kontroll og trusselen om straff er ikke den eneste måten for en organisasjon å motivere medlemmene til å arbeide fot å oppnå sine mål
· Den viktigste belønningen henger sammen med tilfredsstillelsen av jeg-et og selvrealiserende mål.
----------------------------------
Parson’s AGIL skjema (s 73)
Adaptation – problemet med å finne tilstrekkelige ressurser
Goal attainment – problemet med å sette og implementere mål
Integration – problemet med å opprettholde solidaritet og koordinering mellom underenhetene i et system
Latency – problemet med å skape, vedlikeholde og overføre systemets kultur og verdier
Max Weber: 1864 - 1920
Robert Michels: 1876 - 1936
Teksten på transparentene:
· Kennedy hadde bare tre alternativer for å reagere under Cuba-krisen: en blokade av sjøfarten, et ”kirurgisk” luftangrep og en massiv invasjon av selve landet. Ikke fordi det ikke var teoretisk mulig å reagere på andre måter, men fordi dette var de viktigste organiseringsrutinene Pentagon hadde utarbeidet.
· Selv om vi vil ha ”helse” når vi går til legen, er det vi får ”behandling”. Klientene blir oppfordret til å se på dette som synonymer, sev om det ikke trenger å være noen sammenheng. Noen ganger kan behandling føre til dårligere helse.
· Mens de fleste tror skolen er til for å gi mer kunnskap og ferdigheter til studentene, kan den viktigste funksjonen like gjerne være å forberede studentene på å ta en underdanig rolle i det organiserte samfunnet, å bli pålitelige ansatte
· Organisasjonene påvirker medlemmene kanskje bare i liten grad, men vil fremdeles ha innflytelse i enkelte situasjoner fordi de utrykker og eksemplifiserer målrettet og ansvarlig handling. De uttrykker rasjonalitet, og synliggjør hvordan ressurser utnyttes i forhold til et mål, for eksempel et politisk mål.
-------------
Kjennetrekk ved organisasjoner
De fleste organisasjoner blir sett på som:
Sosiale strukturer skapt av individer for felles oppfølging og streben mot spesifikke mål.
Alle organisasjoner har noen felles problemer
Alle må definere og redefinere sine hensikter og mål
Alle må oppmuntre deltakerne til å bidra med sine tjenester
Alle må kontrollere og koordinere disse bidragene
Ressurser må høstes fra omgivelsene og produkter og tjenester må bli spredd
Deltakerne må velges, trenes og erstattes
Det må eksistere en funksjonell enighet med omgivelsene/naboene
I tillegg kommer organisasjonenes forbannelse: ikke alle ressursene kan være tilegnet målet, organisasjonen må også bruke ressurser på å vedlikeholde seg selv. I noen tilfeller blir organisasjonen målet.
------------------------
Flat struktur – få ledd i hierarkiet, mye makt til deltakerne, kort vei til beslutningstakerne, mye ansvar delegert til alle medlemmene
Hierarkisk struktur – mange ledd i ledelsen, klare kommandolinjer, lite selvstendighet hos deltakerne, klare maktforhold
Prosjekt: midlertidige grupper på tvers av kommandolinjer og etablerte organisasjonsstrukturer
Matrix: både vertikale og horisontale samarbeids- og kommandolinjer (s. 242)
Nettverk: løse allianser av organisasjoner: små grupper med egne prosjekt samarbeider med andre som har lignende eller parallelle mål. (s. 281)
-------------------
Å definere begrepet organisasjon
Den rasjonelle definisjonen s. 27:
Organizations are collectivities oriented to the pursuit of relatively specific goals and exhibiting highly formalised social structure.
En naturlig system definisjon:
Organizations are collectivities whose participants are pursuing multiple interests, both disparate and common, but who recognize the value of perpetuating the organization as an important resource. The informal structure of relations that develops among participants is more influential in guiding the behavior of participants than is the formal structure.
En åpen system definisjon s. 29:
Organizations are congeries of interdependent flows and activities linking shifting coalitions of participants embedded in wider material-resource and institutional environments.
----------------------------
Definisjonen av byråkrati i dag: Byråkrati er definert som eksistensen av en spesialisert administrativ stab.
Webers definisjon: Byråkrati viser til en spesiell type administrativ struktur, utviklet i samband med den rasjonelle-legale typen av autoritet.
· Fast deling av arbeid mellom deltakerne
· Et hierarki av kontor
· Et sett med generelle regler som styrer oppførselen
· Skiller det personlige ut fra offisielle områder og rettigheter
· Personalet velges på basis av tekniske kvalifikasjoner
· Ansettelse/jobb sett på som en karriere av deltakerne
--------------------------------
McGregor, s 64
Teori X: en teori innenfor administrasjonstenkningen
Teori Y – en teori innenfor den naturlige org. Teorien
Teori X:
· Individer misliker å arbeide, og vil forsøke å unngå det
· Derfor må folk flest bli overtalt, styrt og truet med straff for å få dem til å anstrenge seg for å oppnå individuelle mål.
· Gjenomsnittsmennesket foretrekker å bli styrt, ønsker å unngå ansvar, har få ambisjoner og ønsker trygghet framfor alt annet.
Teori Y:
· De fleste mennesker misliker ikke arbeid i utgangspunktet, å bruke energi i arbeidet er like naturlig som å leke eller hvile.
· Ekstern kontroll og trusselen om straff er ikke den eneste måten for en organisasjon å motivere medlemmene til å arbeide fot å oppnå sine mål
· Den viktigste belønningen henger sammen med tilfredsstillelsen av jeg-et og selvrealiserende mål.
----------------------------------
Parson’s AGIL skjema (s 73)
Adaptation – problemet med å finne tilstrekkelige ressurser
Goal attainment – problemet med å sette og implementere mål
Integration – problemet med å opprettholde solidaritet og koordinering mellom underenhetene i et system
Latency – problemet med å skape, vedlikeholde og overføre systemets kultur og verdier
torsdag, april 22, 2004
Helseinformasjon 23.04
Utspekulert kjedelige antirøykekampanjer
Tobakk dreper
Bli en tobakksbaron du også
Tine melk reklame Bollywood og Ku.
Vegvesenet: Bruk bilbelte
Mål for bilbelteaksjonen 2003
Eksperimentell og kvasi-eksperimentell forskningsdesign.
Validitet: Den grad en test eller en instrumentmåler måler det den har til hensikt å måle. Fra Reliabilitet og validitet, en forelesning ved NTNU.
Beta koeffisient
En annen type koeffisienter, Beta-koeffisient (standardiserte regresjonskoeffisienter), uttrykker hver enkelt uavhengige variabels betydning i forhold til den avhengige variabelen i hver enkelt analyse. Helt konkret er den et uttrykk for hvor stor endring man har i den avhengige variabelen for en enhets endring i den uavhengige variabelen, tenkt at man holder verdien på de andre uavhengige variablene konstant. Fortegnet sier hvilken retning det er på sammenhengene, størrelsen på tallet sier noe om hvor sterk denne sammenhengen er. Beta-koeffisientene er standardisert, dvs. at man kan sammenlikne koeffisientene for de ulike uavhengige variablene med hverandre.
Avhengig variabel
Ein variabel som blir påverka av ein annan variabel, som regel den variabelen som er utgangspunktet for det vi ynskjer å studere. Spørsmål som måler holdningar, er typiske avhengige variablar.
Uavhengig variabel
Ein variabel som påverkar ein annan variabel. Kjønn, alder og utdanning er typiske uavhengige variablar.
Utspekulert kjedelige antirøykekampanjer
Tobakk dreper
Bli en tobakksbaron du også
Tine melk reklame Bollywood og Ku.
Vegvesenet: Bruk bilbelte
Mål for bilbelteaksjonen 2003
Eksperimentell og kvasi-eksperimentell forskningsdesign.
Validitet: Den grad en test eller en instrumentmåler måler det den har til hensikt å måle. Fra Reliabilitet og validitet, en forelesning ved NTNU.
Beta koeffisient
En annen type koeffisienter, Beta-koeffisient (standardiserte regresjonskoeffisienter), uttrykker hver enkelt uavhengige variabels betydning i forhold til den avhengige variabelen i hver enkelt analyse. Helt konkret er den et uttrykk for hvor stor endring man har i den avhengige variabelen for en enhets endring i den uavhengige variabelen, tenkt at man holder verdien på de andre uavhengige variablene konstant. Fortegnet sier hvilken retning det er på sammenhengene, størrelsen på tallet sier noe om hvor sterk denne sammenhengen er. Beta-koeffisientene er standardisert, dvs. at man kan sammenlikne koeffisientene for de ulike uavhengige variablene med hverandre.
Avhengig variabel
Ein variabel som blir påverka av ein annan variabel, som regel den variabelen som er utgangspunktet for det vi ynskjer å studere. Spørsmål som måler holdningar, er typiske avhengige variablar.
Uavhengig variabel
Ein variabel som påverkar ein annan variabel. Kjønn, alder og utdanning er typiske uavhengige variablar.
onsdag, februar 25, 2004
Organisasjonsteori
For øyeblikket arbeider jeg med disse tre alternativene som norsk støttebok til Scott:
Mary Jo Hatch (2001). Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Oslo: Abstrakt forlag (411ss)
Tor Busch og Jan Ole Vanebo (2003): Organisasjon og ledelse : et integ[r]ert perspektiv . - 5. utg, Oslo : Universitetsforl., c2003. 447 s.
Gareth Morgan (1998): Organisasjonsbilder, innføring i organisasjonsteori, Oslo : Universitetsforl., 489 s
Jeg er mest optimistisk med tanke på Mary Jo Hatch. Men det er allerede helt klart at den nyere litteraturen som finnes på feltet på norsk ikke dekker et like bredt område som Scott, og derfor ikke kan bli en fullgod erstatning for Organizations.
For øyeblikket arbeider jeg med disse tre alternativene som norsk støttebok til Scott:
Mary Jo Hatch (2001). Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Oslo: Abstrakt forlag (411ss)
Tor Busch og Jan Ole Vanebo (2003): Organisasjon og ledelse : et integ[r]ert perspektiv . - 5. utg, Oslo : Universitetsforl., c2003. 447 s.
Gareth Morgan (1998): Organisasjonsbilder, innføring i organisasjonsteori, Oslo : Universitetsforl., 489 s
Jeg er mest optimistisk med tanke på Mary Jo Hatch. Men det er allerede helt klart at den nyere litteraturen som finnes på feltet på norsk ikke dekker et like bredt område som Scott, og derfor ikke kan bli en fullgod erstatning for Organizations.
onsdag, februar 18, 2004
Powerpoint kritikk
Motgift mot giftig Powerpoint av Sociable Media.
Hvis President Lincoln hadde brukt powerpoint ved Gettysburg: The Gettysburg Powerpoint address.
Hvorfor romfergen falt ned: Powerpoint makes you dumb.
Edward Tufte's kritikk mot powerpoint, The Cognitive Style of Powerpoint, presentert som en powerpoint presentasjon av Aaron Swartz.
Andre ser mulighetene, som David Byrne i Learning to love powerpoint.
Powerpoint som kunstform, med David Byrne.
Jill Walker starter en debatt om powerpoint som inneholder både positive og negative aspekter: Powerpoint, Jill txt
Microsofts omtale av powerpoint.
Klassisk eksempel på en powerpointpresentasjon, Bruk av satelittdata på kommunenivå
Høgskolen i Ålesund har egne kurs i bruk av powerpoint.
Motgift mot giftig Powerpoint av Sociable Media.
Hvis President Lincoln hadde brukt powerpoint ved Gettysburg: The Gettysburg Powerpoint address.
Hvorfor romfergen falt ned: Powerpoint makes you dumb.
Edward Tufte's kritikk mot powerpoint, The Cognitive Style of Powerpoint, presentert som en powerpoint presentasjon av Aaron Swartz.
Andre ser mulighetene, som David Byrne i Learning to love powerpoint.
Powerpoint som kunstform, med David Byrne.
Jill Walker starter en debatt om powerpoint som inneholder både positive og negative aspekter: Powerpoint, Jill txt
Microsofts omtale av powerpoint.
Klassisk eksempel på en powerpointpresentasjon, Bruk av satelittdata på kommunenivå
Høgskolen i Ålesund har egne kurs i bruk av powerpoint.
tirsdag, februar 17, 2004
Informasjon 2, 18.02. Å bruke Powerpoint
Powerpoint: hva er viktig å vite
* Hvordan programmet startes og hvor vi finner de viktige funksjonene
* Hva som er godt arbeid med PP: illustrere poeng, gjøre sitat tilgjengelige, organisere bilder og illustrasjoner, vise riktig skrivemåte, gi visuelle oversikter over strukturer, gjengi tabeller eller andre grafiske framstillinger av viktige poeng
* Hva som er dårlig arbeid: for lange sitater, for mye av det du sier muntlig gjentatt skriftlig, for mange bilder, illustrasjoner som ikke understreker poenger, effekter som distraherer, en disposisjon som ikke gir plass til å avvike fra planen, overforenkling for å få et tema til å passe inn i powerpoint-malen
* Hvilke oppgaver dere skal gjøre
To og to skal gå sammen. Halvparten av gruppene svarer på oppgaven:
Hvorfor jeg synes Powerpoint er et genialt verktøy!
Den andre halvparten svarer på oppgaven:
Hvorfor jeg synes Powerpoint burde vært forbudt i presentasjoner!
Alle skal lage en powerpoint presentasjon på maks 6 bilder som understreker deres gruppes holdning. Disse elementene skal finnes i presentasjonene:
a) en forside med tittel og oversikt over tema i presentasjonen
b) et bilde
c) en lydfil
d) en animasjon
e) en hyperlink til et område på nettet
f) en hyperlink til en av dine egne powerpoint sider
Disse presentasjonene skal vi se igjennom i løpet av siste delen av timene. Alle har 2 minutt til det som skal sies. Altså 20 sekunder på hver side hvis dere bruker maks antall sider.
TIPS: ikke begynn på powerpoint, begynn med å tenke over poengene, strukturere presentasjonen og finne fram linker og illustrasjoner.
Powerpoint: hva er viktig å vite
* Hvordan programmet startes og hvor vi finner de viktige funksjonene
* Hva som er godt arbeid med PP: illustrere poeng, gjøre sitat tilgjengelige, organisere bilder og illustrasjoner, vise riktig skrivemåte, gi visuelle oversikter over strukturer, gjengi tabeller eller andre grafiske framstillinger av viktige poeng
* Hva som er dårlig arbeid: for lange sitater, for mye av det du sier muntlig gjentatt skriftlig, for mange bilder, illustrasjoner som ikke understreker poenger, effekter som distraherer, en disposisjon som ikke gir plass til å avvike fra planen, overforenkling for å få et tema til å passe inn i powerpoint-malen
* Hvilke oppgaver dere skal gjøre
To og to skal gå sammen. Halvparten av gruppene svarer på oppgaven:
Hvorfor jeg synes Powerpoint er et genialt verktøy!
Den andre halvparten svarer på oppgaven:
Hvorfor jeg synes Powerpoint burde vært forbudt i presentasjoner!
Alle skal lage en powerpoint presentasjon på maks 6 bilder som understreker deres gruppes holdning. Disse elementene skal finnes i presentasjonene:
a) en forside med tittel og oversikt over tema i presentasjonen
b) et bilde
c) en lydfil
d) en animasjon
e) en hyperlink til et område på nettet
f) en hyperlink til en av dine egne powerpoint sider
Disse presentasjonene skal vi se igjennom i løpet av siste delen av timene. Alle har 2 minutt til det som skal sies. Altså 20 sekunder på hver side hvis dere bruker maks antall sider.
TIPS: ikke begynn på powerpoint, begynn med å tenke over poengene, strukturere presentasjonen og finne fram linker og illustrasjoner.
fredag, februar 13, 2004
Ledelseskommunikasjon
Informasjon 3, V2004
Så mange spørsmål.... så mange svar...
Deep Thought
42
Trillian
Why 42?
Hva er ledelseskommunikasjon?
Johnsen:
Ledelseskommunikasjon framstår ved at lederrolle-utøvende personer forholder seg til hverandre
- forhold mellom mennesker, som
- ønsker å forbedre disse forholdene med tanke på å skape
- bedre årsaks-virknings forhold mellom felles mål og felles ressurser
Eller:
- kommunikasjonen relaterer mennesker
- ledelseskommunikasjon relaterer mennesker som ønsker å utføre lederadferd, dvs
- den individuelle deltaker,
- nærmiljøet i en form av et ledelsesmiljø og
- virksomheten som helhet i form av forbundne ledelsesmiljø
Kan du tegne opp en modell som beskriver forholdet: relasjoner mellom mennesker og kausalrelasjoner mellom mål og virkning?
Kan du tegne en modell for ulike former for ledelsesutøvere:
Oligarki/multiautokrati (C)
Demokrati (D)
Autokrati (A)
Manipulati (B)
A og C: klassisk hierarkisk modell
B og D: forhold mellom de ulike ledelsesutøvende personene
Nevn noen modeller for ulike typer lederadferd
”Det personlige kors”
”Min, vår og virksomhetens lederadferd”
”det lille kors” (ledelsesmiljøet)
Hva er ”det detaljerte virksomhetskonseptet”? Kan du nevne noen ledd i det?
- Hva er koalisjonssystemet?
- Hva er ledelsessystemet?
- Hva er transformasjonssystemet?
- Hva er det organisatoriske adfærdssystemet?
Hva er kommunikasjonskuben?
Hva inneholder de tre sidene Hvem, Hva og Hvordan i kommunikasjonskuben?
Hva inneholder ledelseskommunikasjonskuben?
Hvilken målsetting har man for ledelseskommunikasjon?
Hva består lederadferd av?
Hildebrandt: Ledelse og kommunikasjon, metaforer og spørsmål om kommunikasjon i organisasjoner
Hvordan er begrepene ledelse, organisasjon og kommunikasjon beslektet?
Hva er i følge Hildebrandt det viktigste ledelsesverktøyet?
Hva er organisasjonens klassiske grunnproblem?
Hva er en struktur, hvilken hensikt tjener en struktur i en organisasjon?
Hva gjør vi/legger vi til rette for, ved å forme en struktur?
Hvorfor er spesialisering et problem innenfor organisasjoner?
Hva er verdier?
Hva er verdibasert ledelse?
Hva bruker vi verdier til?
Hvilke utfordringer fører verdibasert ledelse til?
Finnes det spesielle utfordringer for ledelsen i kompetanseorganisasjoner? (definer kompetanseorganisasjon)
Hva særpreger kunnskapsmedarbeidere i forhold til arbeidere i andre typer arbeid?
Hvilke forhold legger kunnskapsmedarbeidere vekt på?
Hva er innholds- eller kontainerperspektivet innenfor organisasjonsteori?
Hvordan oppfatter Luhmann kommunikasjon?
Hva vil det si at kommunikasjon er et forhold mellom to systemer?
Hva er de tre stegene i en seleksjonsprosess for kommunikasjon?
Hva er det fjerde, som Thyssen innfører?
Hva betyr ”communicare”?
Beskriv elementer ved scenen som kommunikasjon utvikler seg innenfor, og forholdet mellom disse.
1) den talende (nå)
2) den lyttende (nå)
3) de samtalende (nå)
4) samtalens emne
5) Samtalen og dens tilstand
Hva er estetikken i forhold til kommunikasjonen?
Hva er interessentmodellen?
Hva er forholdet mellom kommunikasjon og universelle normer?
Hva er ”den fjerde”?
Hva er forholdet mellom Jeg, du, den tredje og den fjerde?
Hvordan når vi fram til ”den fjerde” – gjennom logikk, fornuft, gyldighet eller fantasi?
Hva betyr vekten på ”den fjerde” for lederen? Hva er lederens første vilkår?
Hva skjer når organisasjonen brukes som metafor for ledelse?
Kan du nevne noen kjente organisasjonsmetaforer?
Hva skjer når kommunikasjon brukes som metafor for ledelse?
- Hva vil et mekanisk perspektiv si?
- Et psykologisk perspektiv?
- Et fortolkings- symbolperspektiv?
- Et system-interaksjonsperspektiv?
Hva er rørpostmodellen for kommunikasjon? Overføringsmetaforen?
Hva vil det si å ha et senderperspektiv på kommunikasjon?
Hva er lederens rolle i en forenklet kanalmetafor?
Hva vil det si å tenke på kommunikasjon som en linse?
Hvordan endrer det synet på kommunikasjonens rolle i organisasjonen?
Hva vil det si å ha et mottakerperspektiv på kommunikasjonen?
Hva er den grunnleggende antakelsen i denne metaforen?
Hvorfor er kommunikasjon ufullstendig?
Hva vil det si å ha et nettverksperspektiv på kommunikasjon? Koblingsmetafor?
Hva er det viktigste skillet i forholdet mellom organisasjon og kommunikasjon fra koblingsmetaforen til kanalmetaforen?
Hvordan definerer nettverksmetaforen organisasjoner?
Hvordan er medlemmene i en organisasjon forbundet til hverandre innenfor nettverksmetaforen?
Hva vil det si for definisjonen av organisasjon å se på kommunikasjon som handling?
Hva er interaksjonssynet på kommunikasjon?
Hva er handlinger i denne sammenhengen?
Hva vil det si at handlinger er interaksjonelle, kontekstavhengige, episodiske og improvisatoriske?
Hva vil det si at kommunikasjon skaper, vedlikeholder, overfører mening i en organisasjon?
Hva vil det si å handle symbolsk?
Hva er trekkene ved et språkperspektiv på kommunikasjon?
Hva vil det si at språket tømmes for mening?
Hva betyr det for organisasjoner når språket tømmes for mening?
Hva vil det si å ha et samtaleperspektiv på kommunikasjon?
Hva betyr det at samtalen – konversasjonen – ses på som essensen og resultatet av organisasjoner?
Visdomsperspektivet
Hva er det?
Et elektronisk syn på kommunikasjon
Har de noen klar og funksjonell beskrivelse av dette?
Kommunikasjon som stillhet
Hvilke rolle spiller stillheten i forhold til kommunikasjon?
Hvorfor er stillheten viktig når vi kommuniserer?
Hva betyr stillheten for lederen i en organisasjon?
Hva betyr det å lytte i ledelse?
Nevn noen trekk ved ledere som organisasjoner har bruk for
Informasjon 3, V2004
Så mange spørsmål.... så mange svar...
Deep Thought
42
Trillian
Why 42?
Hva er ledelseskommunikasjon?
Johnsen:
Ledelseskommunikasjon framstår ved at lederrolle-utøvende personer forholder seg til hverandre
- forhold mellom mennesker, som
- ønsker å forbedre disse forholdene med tanke på å skape
- bedre årsaks-virknings forhold mellom felles mål og felles ressurser
Eller:
- kommunikasjonen relaterer mennesker
- ledelseskommunikasjon relaterer mennesker som ønsker å utføre lederadferd, dvs
- den individuelle deltaker,
- nærmiljøet i en form av et ledelsesmiljø og
- virksomheten som helhet i form av forbundne ledelsesmiljø
Kan du tegne opp en modell som beskriver forholdet: relasjoner mellom mennesker og kausalrelasjoner mellom mål og virkning?
Kan du tegne en modell for ulike former for ledelsesutøvere:
Oligarki/multiautokrati (C)
Demokrati (D)
Autokrati (A)
Manipulati (B)
A og C: klassisk hierarkisk modell
B og D: forhold mellom de ulike ledelsesutøvende personene
Nevn noen modeller for ulike typer lederadferd
”Det personlige kors”
”Min, vår og virksomhetens lederadferd”
”det lille kors” (ledelsesmiljøet)
Hva er ”det detaljerte virksomhetskonseptet”? Kan du nevne noen ledd i det?
- Hva er koalisjonssystemet?
- Hva er ledelsessystemet?
- Hva er transformasjonssystemet?
- Hva er det organisatoriske adfærdssystemet?
Hva er kommunikasjonskuben?
Hva inneholder de tre sidene Hvem, Hva og Hvordan i kommunikasjonskuben?
Hva inneholder ledelseskommunikasjonskuben?
Hvilken målsetting har man for ledelseskommunikasjon?
Hva består lederadferd av?
Hildebrandt: Ledelse og kommunikasjon, metaforer og spørsmål om kommunikasjon i organisasjoner
Hvordan er begrepene ledelse, organisasjon og kommunikasjon beslektet?
Hva er i følge Hildebrandt det viktigste ledelsesverktøyet?
Hva er organisasjonens klassiske grunnproblem?
Hva er en struktur, hvilken hensikt tjener en struktur i en organisasjon?
Hva gjør vi/legger vi til rette for, ved å forme en struktur?
Hvorfor er spesialisering et problem innenfor organisasjoner?
Hva er verdier?
Hva er verdibasert ledelse?
Hva bruker vi verdier til?
Hvilke utfordringer fører verdibasert ledelse til?
Finnes det spesielle utfordringer for ledelsen i kompetanseorganisasjoner? (definer kompetanseorganisasjon)
Hva særpreger kunnskapsmedarbeidere i forhold til arbeidere i andre typer arbeid?
Hvilke forhold legger kunnskapsmedarbeidere vekt på?
Hva er innholds- eller kontainerperspektivet innenfor organisasjonsteori?
Hvordan oppfatter Luhmann kommunikasjon?
Hva vil det si at kommunikasjon er et forhold mellom to systemer?
Hva er de tre stegene i en seleksjonsprosess for kommunikasjon?
Hva er det fjerde, som Thyssen innfører?
Hva betyr ”communicare”?
Beskriv elementer ved scenen som kommunikasjon utvikler seg innenfor, og forholdet mellom disse.
1) den talende (nå)
2) den lyttende (nå)
3) de samtalende (nå)
4) samtalens emne
5) Samtalen og dens tilstand
Hva er estetikken i forhold til kommunikasjonen?
Hva er interessentmodellen?
Hva er forholdet mellom kommunikasjon og universelle normer?
Hva er ”den fjerde”?
Hva er forholdet mellom Jeg, du, den tredje og den fjerde?
Hvordan når vi fram til ”den fjerde” – gjennom logikk, fornuft, gyldighet eller fantasi?
Hva betyr vekten på ”den fjerde” for lederen? Hva er lederens første vilkår?
Hva skjer når organisasjonen brukes som metafor for ledelse?
Kan du nevne noen kjente organisasjonsmetaforer?
Hva skjer når kommunikasjon brukes som metafor for ledelse?
- Hva vil et mekanisk perspektiv si?
- Et psykologisk perspektiv?
- Et fortolkings- symbolperspektiv?
- Et system-interaksjonsperspektiv?
Hva er rørpostmodellen for kommunikasjon? Overføringsmetaforen?
Hva vil det si å ha et senderperspektiv på kommunikasjon?
Hva er lederens rolle i en forenklet kanalmetafor?
Hva vil det si å tenke på kommunikasjon som en linse?
Hvordan endrer det synet på kommunikasjonens rolle i organisasjonen?
Hva vil det si å ha et mottakerperspektiv på kommunikasjonen?
Hva er den grunnleggende antakelsen i denne metaforen?
Hvorfor er kommunikasjon ufullstendig?
Hva vil det si å ha et nettverksperspektiv på kommunikasjon? Koblingsmetafor?
Hva er det viktigste skillet i forholdet mellom organisasjon og kommunikasjon fra koblingsmetaforen til kanalmetaforen?
Hvordan definerer nettverksmetaforen organisasjoner?
Hvordan er medlemmene i en organisasjon forbundet til hverandre innenfor nettverksmetaforen?
Hva vil det si for definisjonen av organisasjon å se på kommunikasjon som handling?
Hva er interaksjonssynet på kommunikasjon?
Hva er handlinger i denne sammenhengen?
Hva vil det si at handlinger er interaksjonelle, kontekstavhengige, episodiske og improvisatoriske?
Hva vil det si at kommunikasjon skaper, vedlikeholder, overfører mening i en organisasjon?
Hva vil det si å handle symbolsk?
Hva er trekkene ved et språkperspektiv på kommunikasjon?
Hva vil det si at språket tømmes for mening?
Hva betyr det for organisasjoner når språket tømmes for mening?
Hva vil det si å ha et samtaleperspektiv på kommunikasjon?
Hva betyr det at samtalen – konversasjonen – ses på som essensen og resultatet av organisasjoner?
Visdomsperspektivet
Hva er det?
Et elektronisk syn på kommunikasjon
Har de noen klar og funksjonell beskrivelse av dette?
Kommunikasjon som stillhet
Hvilke rolle spiller stillheten i forhold til kommunikasjon?
Hvorfor er stillheten viktig når vi kommuniserer?
Hva betyr stillheten for lederen i en organisasjon?
Hva betyr det å lytte i ledelse?
Nevn noen trekk ved ledere som organisasjoner har bruk for
mandag, februar 09, 2004
søndag, februar 08, 2004
Informasjonskløfter, info 3
røykestopp
Forskning på røykestopp: 2001
Eneste referansen jeg finner på nettet til "consider this" kampanjen
røykestopp
Forskning på røykestopp: 2001
Eneste referansen jeg finner på nettet til "consider this" kampanjen
onsdag, februar 04, 2004
Den kommuniserende organisasjonen, 6 feb. 04
Bakgrunn:
Organisasjoner som rasjonelle, naturlige og åpne systemer. Richard W. Scott: Organizations, Rational, Natural and Open Systems, kapittel 2, 3, 4 og 5.
John Kuada og Hans Gullestrup: "Organisationskultur og interkulturel kommunikation i et internationalt perspektiv" i Helle Petersen og Anne Katrine Lund (red): Den Kommunikerende Organisation.
Denne handler først og fremst som organisasjoner som kulturfenomen, og kultur som forklaringsfaktor når kommunikasjon innad i organisasjoner og mellom organisasjoner ikke fungerer. For å forstå organisasjoner på denne måten er det viktig å forstå dem som åpne systemer hvor grensene til omverdenen defineres gjennom samhandling og kommunikasjon, i dette tilfellet kommunikasjon av verdier og felles verdensbilde.
Johan Peter Paludan: "Den Kommunikerende organisation i fremtiden"
Teknologi endrer arbeidsforhold. Et eksempel fra en konflikt mellom Amerikanske og indiske programmerere. Wired magazine issue 12.02, februar 2004: The new face of the silicon age.
En postmoderne kulturoppfatning hos Kuada og Gullestrup (s. 26)?
"Det er mere meningsfuldt, at opfatte enkeltpersoner som individer, der har fragmenterede og vekslende selvopfattelser, skapt af en mangfoldighet af kulturer, hvorved de tilstadighet bliver indfanget i komplekse og undertiden konfliktfyldte roller."
jmf: Lyotard, The Postmodern Condition, kap 1-5
Bakgrunn:
Organisasjoner som rasjonelle, naturlige og åpne systemer. Richard W. Scott: Organizations, Rational, Natural and Open Systems, kapittel 2, 3, 4 og 5.
John Kuada og Hans Gullestrup: "Organisationskultur og interkulturel kommunikation i et internationalt perspektiv" i Helle Petersen og Anne Katrine Lund (red): Den Kommunikerende Organisation.
Denne handler først og fremst som organisasjoner som kulturfenomen, og kultur som forklaringsfaktor når kommunikasjon innad i organisasjoner og mellom organisasjoner ikke fungerer. For å forstå organisasjoner på denne måten er det viktig å forstå dem som åpne systemer hvor grensene til omverdenen defineres gjennom samhandling og kommunikasjon, i dette tilfellet kommunikasjon av verdier og felles verdensbilde.
Johan Peter Paludan: "Den Kommunikerende organisation i fremtiden"
Teknologi endrer arbeidsforhold. Et eksempel fra en konflikt mellom Amerikanske og indiske programmerere. Wired magazine issue 12.02, februar 2004: The new face of the silicon age.
En postmoderne kulturoppfatning hos Kuada og Gullestrup (s. 26)?
"Det er mere meningsfuldt, at opfatte enkeltpersoner som individer, der har fragmenterede og vekslende selvopfattelser, skapt af en mangfoldighet af kulturer, hvorved de tilstadighet bliver indfanget i komplekse og undertiden konfliktfyldte roller."
jmf: Lyotard, The Postmodern Condition, kap 1-5
torsdag, januar 29, 2004
IKT: Nettverk, drøfting og evaluering
Definisjon av nettverk i denne sammenhengen:
Sosiale, faglige, emnerelaterte, politisk motiverte, territoriale eller tilfeldige lenker definert av software, forhåndsdefinert digital nærhet eller individuelle valg.
Sosiale lenker:
thinking with my fingers viser en rekke sosiale bånd.
Friendster er et område for å organisere kontakter i nettverk, eksempel på såkalt "social software".
Orkut er et annet sosialt område som har blitt spredd i bestemte miljøer, og som blir satt pris på.
Men ikke alle er imponert.
TheWell er ett av de eldste sosiale nettverkene på Internettet.
Faglige nettverk:
Norgeskartet
Odin
Språklenkjer på Vestads Vevstad
Territoriale lenker:
Enkelte typer software tillater lenker til andre som bruker samme software, og gjør debatt mellom disse enklere.
Movable type er et typisk eksempel.
Jill Walker utnytter Movable type.
Yahoo har en annen måte å lage sine territorier på.
AOL har en lignende løsning, men den er enda mer omfattende.
Dette må ikke forveksles med Geografiske lenker. World as a blog er for så vidt ikke det, det er en tematisk, nesten territorial måte å vise linker geografisk.
Software definerte nettverk:
Livejournal legger til rette for særlige nettverk mellom brukerne.
Browsere som Yahoo, Google, HotBot, AltaVista skaper forbindelser på grunnlag av hvordan de ulike motorene sorterer treff og søker etter treff.
Tilfeldige lenker:
Barbie-Belle har linker til pornosider... og "thinking with my fingers". Det er temmelig tilfeldig.
Digital Nærhet:
Touchgraph's google browser viser digital nærhet.
Blogdex viser fram digital spredning av ideer.
Blogstreet registrerer linker og koblinger og genererer ulike måter å framstille dette på.
Weblogs.com
Drøfting:
Hvordan kan nettet legge til rette for ulike former for nettverk?
Hva kan disse nettverken gjøre, tilby?
Hva kan være vanskelig med disse nettverkene?
Demokrati, ytringsfrihet, informasjonskløfter?
Evaluering:
Teksten
Senderne
Brukerne
Definisjon av nettverk i denne sammenhengen:
Sosiale, faglige, emnerelaterte, politisk motiverte, territoriale eller tilfeldige lenker definert av software, forhåndsdefinert digital nærhet eller individuelle valg.
Sosiale lenker:
thinking with my fingers viser en rekke sosiale bånd.
Friendster er et område for å organisere kontakter i nettverk, eksempel på såkalt "social software".
Orkut er et annet sosialt område som har blitt spredd i bestemte miljøer, og som blir satt pris på.
Men ikke alle er imponert.
TheWell er ett av de eldste sosiale nettverkene på Internettet.
Faglige nettverk:
Norgeskartet
Odin
Språklenkjer på Vestads Vevstad
Territoriale lenker:
Enkelte typer software tillater lenker til andre som bruker samme software, og gjør debatt mellom disse enklere.
Movable type er et typisk eksempel.
Jill Walker utnytter Movable type.
Yahoo har en annen måte å lage sine territorier på.
AOL har en lignende løsning, men den er enda mer omfattende.
Dette må ikke forveksles med Geografiske lenker. World as a blog er for så vidt ikke det, det er en tematisk, nesten territorial måte å vise linker geografisk.
Software definerte nettverk:
Livejournal legger til rette for særlige nettverk mellom brukerne.
Browsere som Yahoo, Google, HotBot, AltaVista skaper forbindelser på grunnlag av hvordan de ulike motorene sorterer treff og søker etter treff.
Tilfeldige lenker:
Barbie-Belle har linker til pornosider... og "thinking with my fingers". Det er temmelig tilfeldig.
Digital Nærhet:
Touchgraph's google browser viser digital nærhet.
Blogdex viser fram digital spredning av ideer.
Blogstreet registrerer linker og koblinger og genererer ulike måter å framstille dette på.
Weblogs.com
Drøfting:
Hvordan kan nettet legge til rette for ulike former for nettverk?
Hva kan disse nettverken gjøre, tilby?
Hva kan være vanskelig med disse nettverkene?
Demokrati, ytringsfrihet, informasjonskløfter?
Evaluering:
Teksten
Senderne
Brukerne
mandag, januar 26, 2004
mandag, januar 19, 2004
Evaluering og overtalelse 3:3
Litteratur til forelesningen: Herbert W. Simons: Persuasion in Society, kap 4-9.
I dag snakker vi om:
1) overtalelse i ulike sammenhenger: innhold og relasjoner, skjulte hensikter, objektivitet, media og ideologi, mottaker-orientert tilnærming, rammer og fordommer og kognitiv stenografi.
2) Målgruppestudier og evalueringsteknikker.
3) Øvingsoppgaver i overtalelse:
Øvelse A: Skriv ned noe du ønsker deg. Skriv ned hvem du tror kan gi deg dette. Skriv ned hvilken strategi du har tenkt å velge for å få det du ønsker deg.
Øvelse B: Skriv ned noe du ikke vil at andre skal oppdage om deg selv. Skriv ned noe du vil at de andre skal oppdage. Skriv en kort beskrivelse (kanskje for en søknad eller en kontaktannonse) av deg selv hvor du nevner begge disse tingene, men slik at du skjuler det ene og framhever det andre.
Øvelse C: Skriv en notis på ti linjer til en du vil overbevise på grunnlag av denne artikkelen. Velg mellom å skrive til Bondevik, fiskeribladet og kjæresten din som ikke har skjønt hvor farlig det er med oljeboring i Barentshavet. Noter for deg selv hvorfor du gjør disse utvalgene.
Artikkelen: Natur og ungdom ber om krig
En av målgruppene: Fiskeribladet
Litteratur til forelesningen: Herbert W. Simons: Persuasion in Society, kap 4-9.
I dag snakker vi om:
1) overtalelse i ulike sammenhenger: innhold og relasjoner, skjulte hensikter, objektivitet, media og ideologi, mottaker-orientert tilnærming, rammer og fordommer og kognitiv stenografi.
2) Målgruppestudier og evalueringsteknikker.
3) Øvingsoppgaver i overtalelse:
Øvelse A: Skriv ned noe du ønsker deg. Skriv ned hvem du tror kan gi deg dette. Skriv ned hvilken strategi du har tenkt å velge for å få det du ønsker deg.
Øvelse B: Skriv ned noe du ikke vil at andre skal oppdage om deg selv. Skriv ned noe du vil at de andre skal oppdage. Skriv en kort beskrivelse (kanskje for en søknad eller en kontaktannonse) av deg selv hvor du nevner begge disse tingene, men slik at du skjuler det ene og framhever det andre.
Øvelse C: Skriv en notis på ti linjer til en du vil overbevise på grunnlag av denne artikkelen. Velg mellom å skrive til Bondevik, fiskeribladet og kjæresten din som ikke har skjønt hvor farlig det er med oljeboring i Barentshavet. Noter for deg selv hvorfor du gjør disse utvalgene.
Artikkelen: Natur og ungdom ber om krig
En av målgruppene: Fiskeribladet
torsdag, januar 15, 2004
Trådløse nettverk og cappucino
Mens vi i Norge må til bensinstasjoner for å logge oss på et trådløst nettverk, kan vi ta en kaffe på Starbucks i USA - eller aller helst, være nettpirater og stjele litt tilgang i New York.
Mens vi i Norge må til bensinstasjoner for å logge oss på et trådløst nettverk, kan vi ta en kaffe på Starbucks i USA - eller aller helst, være nettpirater og stjele litt tilgang i New York.
Harrymobilitet
Geir Olav trekker inn noe helt nytt i mobilitetsdebatten, mobilitet i Harry Potter! Endelig en som siterer et høyverdig litterært verk i debattene her! Ellers vil jeg bare nevne for Svein at forskerne ved NASA eksperimenterer med å oppløse ting til deres grunnleggende informasjon, slik at de deretter kan kopieres og sendes som datainformasjon over store avstander, for så å settes sammen igjen et annet sted. Hvis det fungerer, er det nettopp teleportasjon.
Geir Olav trekker inn noe helt nytt i mobilitetsdebatten, mobilitet i Harry Potter! Endelig en som siterer et høyverdig litterært verk i debattene her! Ellers vil jeg bare nevne for Svein at forskerne ved NASA eksperimenterer med å oppløse ting til deres grunnleggende informasjon, slik at de deretter kan kopieres og sendes som datainformasjon over store avstander, for så å settes sammen igjen et annet sted. Hvis det fungerer, er det nettopp teleportasjon.
Tid og teknofobi
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.
Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?
På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!
Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.
Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?
På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!
Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......