Tid og teknofobi
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.

Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?

På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!

Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......