Det kan jo være farlig
Dataspill kan kanskje være farlig, er en av reaksjonene på Heidis innlegg. Svein er nesten dystopisk i sitt syn på dataspill, hvor han mener at ungdommene i Columbine lærte å skyte fra dataspill.

Den amerikanske hæren deler ikke helt Sveins syn. Derfor forsøker de å gjøre krig så likt et dataspill som mulig. I hjelmen til de amerikanske soldatene skal det settes inn et virtuelt sikte, slik at de frå de samme opplysningene om målet som et dataspill gir. Dette skal både sikre større treffsikkerhet og sørge for at de psykologiske barrierene mot å drepe brytes ned - ikke fordi spillet blir for likt virkeligheten, men fordi virkeligheten blir et spill! Ungdommene på Columbine er nok bare helt alminnelige psykopater.

Et annet argument for at dataspill ikke fører til vold og kriminalitet er at voldsraten faktisk ikke stiger! Det er ikke flere som blir drept for hvert år, hverken i USA eller her hjemme. Siden vi snakker om Columbine, så er det faktisk ett av Michael Moore's poenger i Bowling for Columbine.

Kristine er for å framheve de sosiale sidene ved dataspill, og nevner at det er ikke bare spillene som gjør ungdommen i dag feitere og latere enn noen sine før. Jeg er tilbøyelig til å være enig, og vil peke på den hyppige forekomsten av gatekjøkkenmat, brus, snop, chips og de mange foreldrene som kjører fram og tilbake mellom skoler, venner og klubber med barn og ungdom som ikke kan gå selv på grunn av faren for vold, kriminalitet, stoff og alt det andre barn blir utsatt for hvis vi snur ryggen til dem et øyeblikk. Men at dataspill er årsaken til dårlig fysisk form hos barn og unge som nekter å reise seg fra dataskjermen og gå på tur med mor og far, som friske og opplagte har pakket ryggsekken og frister med fjelltur, niste og masse spennende opplevelser i fellesskap, ja det er jeg helt sikker på!