IKT: Nettverk, drøfting og evaluering
Definisjon av nettverk i denne sammenhengen:
Sosiale, faglige, emnerelaterte, politisk motiverte, territoriale eller tilfeldige lenker definert av software, forhåndsdefinert digital nærhet eller individuelle valg.
Sosiale lenker:
thinking with my fingers viser en rekke sosiale bånd.
Friendster er et område for å organisere kontakter i nettverk, eksempel på såkalt "social software".
Orkut er et annet sosialt område som har blitt spredd i bestemte miljøer, og som blir satt pris på.
Men ikke alle er imponert.
TheWell er ett av de eldste sosiale nettverkene på Internettet.
Faglige nettverk:
Norgeskartet
Odin
Språklenkjer på Vestads Vevstad
Territoriale lenker:
Enkelte typer software tillater lenker til andre som bruker samme software, og gjør debatt mellom disse enklere.
Movable type er et typisk eksempel.
Jill Walker utnytter Movable type.
Yahoo har en annen måte å lage sine territorier på.
AOL har en lignende løsning, men den er enda mer omfattende.
Dette må ikke forveksles med Geografiske lenker. World as a blog er for så vidt ikke det, det er en tematisk, nesten territorial måte å vise linker geografisk.
Software definerte nettverk:
Livejournal legger til rette for særlige nettverk mellom brukerne.
Browsere som Yahoo, Google, HotBot, AltaVista skaper forbindelser på grunnlag av hvordan de ulike motorene sorterer treff og søker etter treff.
Tilfeldige lenker:
Barbie-Belle har linker til pornosider... og "thinking with my fingers". Det er temmelig tilfeldig.
Digital Nærhet:
Touchgraph's google browser viser digital nærhet.
Blogdex viser fram digital spredning av ideer.
Blogstreet registrerer linker og koblinger og genererer ulike måter å framstille dette på.
Weblogs.com
Drøfting:
Hvordan kan nettet legge til rette for ulike former for nettverk?
Hva kan disse nettverken gjøre, tilby?
Hva kan være vanskelig med disse nettverkene?
Demokrati, ytringsfrihet, informasjonskløfter?
Evaluering:
Teksten
Senderne
Brukerne
Linker, notater og kommentarer til forelesninger jeg holder ved IT-Universitetet i København og i verden utenfor.
mandag, januar 26, 2004
mandag, januar 19, 2004
Evaluering og overtalelse 3:3
Litteratur til forelesningen: Herbert W. Simons: Persuasion in Society, kap 4-9.
I dag snakker vi om:
1) overtalelse i ulike sammenhenger: innhold og relasjoner, skjulte hensikter, objektivitet, media og ideologi, mottaker-orientert tilnærming, rammer og fordommer og kognitiv stenografi.
2) Målgruppestudier og evalueringsteknikker.
3) Øvingsoppgaver i overtalelse:
Øvelse A: Skriv ned noe du ønsker deg. Skriv ned hvem du tror kan gi deg dette. Skriv ned hvilken strategi du har tenkt å velge for å få det du ønsker deg.
Øvelse B: Skriv ned noe du ikke vil at andre skal oppdage om deg selv. Skriv ned noe du vil at de andre skal oppdage. Skriv en kort beskrivelse (kanskje for en søknad eller en kontaktannonse) av deg selv hvor du nevner begge disse tingene, men slik at du skjuler det ene og framhever det andre.
Øvelse C: Skriv en notis på ti linjer til en du vil overbevise på grunnlag av denne artikkelen. Velg mellom å skrive til Bondevik, fiskeribladet og kjæresten din som ikke har skjønt hvor farlig det er med oljeboring i Barentshavet. Noter for deg selv hvorfor du gjør disse utvalgene.
Artikkelen: Natur og ungdom ber om krig
En av målgruppene: Fiskeribladet
Litteratur til forelesningen: Herbert W. Simons: Persuasion in Society, kap 4-9.
I dag snakker vi om:
1) overtalelse i ulike sammenhenger: innhold og relasjoner, skjulte hensikter, objektivitet, media og ideologi, mottaker-orientert tilnærming, rammer og fordommer og kognitiv stenografi.
2) Målgruppestudier og evalueringsteknikker.
3) Øvingsoppgaver i overtalelse:
Øvelse A: Skriv ned noe du ønsker deg. Skriv ned hvem du tror kan gi deg dette. Skriv ned hvilken strategi du har tenkt å velge for å få det du ønsker deg.
Øvelse B: Skriv ned noe du ikke vil at andre skal oppdage om deg selv. Skriv ned noe du vil at de andre skal oppdage. Skriv en kort beskrivelse (kanskje for en søknad eller en kontaktannonse) av deg selv hvor du nevner begge disse tingene, men slik at du skjuler det ene og framhever det andre.
Øvelse C: Skriv en notis på ti linjer til en du vil overbevise på grunnlag av denne artikkelen. Velg mellom å skrive til Bondevik, fiskeribladet og kjæresten din som ikke har skjønt hvor farlig det er med oljeboring i Barentshavet. Noter for deg selv hvorfor du gjør disse utvalgene.
Artikkelen: Natur og ungdom ber om krig
En av målgruppene: Fiskeribladet
torsdag, januar 15, 2004
Trådløse nettverk og cappucino
Mens vi i Norge må til bensinstasjoner for å logge oss på et trådløst nettverk, kan vi ta en kaffe på Starbucks i USA - eller aller helst, være nettpirater og stjele litt tilgang i New York.
Mens vi i Norge må til bensinstasjoner for å logge oss på et trådløst nettverk, kan vi ta en kaffe på Starbucks i USA - eller aller helst, være nettpirater og stjele litt tilgang i New York.
Harrymobilitet
Geir Olav trekker inn noe helt nytt i mobilitetsdebatten, mobilitet i Harry Potter! Endelig en som siterer et høyverdig litterært verk i debattene her! Ellers vil jeg bare nevne for Svein at forskerne ved NASA eksperimenterer med å oppløse ting til deres grunnleggende informasjon, slik at de deretter kan kopieres og sendes som datainformasjon over store avstander, for så å settes sammen igjen et annet sted. Hvis det fungerer, er det nettopp teleportasjon.
Geir Olav trekker inn noe helt nytt i mobilitetsdebatten, mobilitet i Harry Potter! Endelig en som siterer et høyverdig litterært verk i debattene her! Ellers vil jeg bare nevne for Svein at forskerne ved NASA eksperimenterer med å oppløse ting til deres grunnleggende informasjon, slik at de deretter kan kopieres og sendes som datainformasjon over store avstander, for så å settes sammen igjen et annet sted. Hvis det fungerer, er det nettopp teleportasjon.
Tid og teknofobi
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.
Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?
På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!
Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.
Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?
På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!
Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......
Bloggpraksis og forståelse
Kristine synes bloggpraksisen har gitt henne noe, og det er jeg jo selvsagt veldig glad for, men det var jo også det som var planen. Når jeg nå sitter og blar igjennom arbeidene til de ulike - det er jo ikke alle gruppene hvor alle har vært like aktive, jeg ser jo det også - så er det klart for meg at alle har lært både om genre, om temaene de skal diskutere og om teknologien. De har lært noe om grensene mellom det offentlige og det private, og om å overvinne sine egne barrierer mot å skrive noe som ikke er tenkt ut i minste fullkomne detalj.
En forelesning hvor dere satt i 9 timer delt på tre dager og lyttet til meg hadde kanskje gitt dere noe om digitale nettverk som ville være lettere å hente fram til eksamen, men det er like greit å lese boka - det dere lærer dere selv og hverandre på denne måten forstår dere på en helt annen måte.
Også er det mye morsommere. Synes jeg.
Kristine synes bloggpraksisen har gitt henne noe, og det er jeg jo selvsagt veldig glad for, men det var jo også det som var planen. Når jeg nå sitter og blar igjennom arbeidene til de ulike - det er jo ikke alle gruppene hvor alle har vært like aktive, jeg ser jo det også - så er det klart for meg at alle har lært både om genre, om temaene de skal diskutere og om teknologien. De har lært noe om grensene mellom det offentlige og det private, og om å overvinne sine egne barrierer mot å skrive noe som ikke er tenkt ut i minste fullkomne detalj.
En forelesning hvor dere satt i 9 timer delt på tre dager og lyttet til meg hadde kanskje gitt dere noe om digitale nettverk som ville være lettere å hente fram til eksamen, men det er like greit å lese boka - det dere lærer dere selv og hverandre på denne måten forstår dere på en helt annen måte.
Også er det mye morsommere. Synes jeg.
Tordenskjolds soldater
Mar og Heidi finner ut at det finnes en bachelorgrad i dataspill i Danmark og et forskningsprosjekt om dataspill i Bergen, samt Game Studies, men de har ikke oppdaget at Espen er overalt...
Mar og Heidi finner ut at det finnes en bachelorgrad i dataspill i Danmark og et forskningsprosjekt om dataspill i Bergen, samt Game Studies, men de har ikke oppdaget at Espen er overalt...
Blogging og nyheter
En gruppe som blogger hver dag er Svelegruppa. Det er samme teknologi, og organisert på samme måte. Ulikhetene handler ikke om teknologi, men om genre og bruk.
En blogg gir seg ikke ut for å bringe den endelige ferdige objektive sannheten, men en subjektiv, midlertidig sannhet, som så kanskje blir endret underveis - slik som Jill's definisjon av en weblog.
At blogger er mye brukt over hele verden, riktignok særlig i USA, kan vi se både av artikler om det og av hvordan det tas inn i undervisningen.
En gruppe som blogger hver dag er Svelegruppa. Det er samme teknologi, og organisert på samme måte. Ulikhetene handler ikke om teknologi, men om genre og bruk.
En blogg gir seg ikke ut for å bringe den endelige ferdige objektive sannheten, men en subjektiv, midlertidig sannhet, som så kanskje blir endret underveis - slik som Jill's definisjon av en weblog.
At blogger er mye brukt over hele verden, riktignok særlig i USA, kan vi se både av artikler om det og av hvordan det tas inn i undervisningen.
Noe rart, noe morsomt, noe dere har lyst til å dele
Mange kastet seg ut i den oppgaven med stor fryd, og jeg koser meg med å sitte her og trekke sammen disse små eksemplene:
Murmel har funnet et sted som leker med engelsk-japanske språkproblemer, engrish.com
Kristine har funnet fram til forsnakkelser på IRC - og andre morsomme ting fra IRC...
Ingeborg mener at Noe spennende, noe morsomt og noe rart er tre ting på en gang
Preben er skamløs, men det er vi jo svak for hos unge menn.
Svein er på Mars, og inviterer oss alle til å se bilder derfra.
Vigdis utløste en glad mimrestorm med sine linker til gamle barnetvprogrammer.
Anniken derimot, tar frikvarter.
Tony Millionaire og explodingdog er Katrine og Lisa på Dokumentstrukturar sine bidrag.
Mange kastet seg ut i den oppgaven med stor fryd, og jeg koser meg med å sitte her og trekke sammen disse små eksemplene:
Murmel har funnet et sted som leker med engelsk-japanske språkproblemer, engrish.com
Kristine har funnet fram til forsnakkelser på IRC - og andre morsomme ting fra IRC...
Ingeborg mener at Noe spennende, noe morsomt og noe rart er tre ting på en gang
Preben er skamløs, men det er vi jo svak for hos unge menn.
Svein er på Mars, og inviterer oss alle til å se bilder derfra.
Vigdis utløste en glad mimrestorm med sine linker til gamle barnetvprogrammer.
Anniken derimot, tar frikvarter.
Tony Millionaire og explodingdog er Katrine og Lisa på Dokumentstrukturar sine bidrag.
Dataspill og mobilitet
Med en skjerm i visiret foran ansiktet er det ikke langt mellom dataspill og mobilitet. Men problemet som Svein legger fram i diskusjonen om spill og militær opplæring er et slags høna-og-egget argumentasjon.
Ja, jeg synes det er ille at en slik skjer brukes til å skape større avstand til objektene og dermed gjøre levende mennesker til noe annet enn mennesker som deg og meg. Men det er jo det krig handler om: å utslett objekter, ikke å drepe mennesker. Soldatene blir systematisk trent opp til å gjøre automatiske handlinger som de ikke skal tenke over i det hele tatt, og til å se på fienden ikke som Jan, Eirik eller Ahmed, men som en masse, en enhet uten personlighet og identitet. At de militære bruker dataspillteknologi for å oppnå dette er ikke spillenes feil! De bruker svært mange andre ting, som musikk, radar, båter, biler, fly, for å kunne drepe uten at fienden identifiseres som mennesker, enkeltindivider som lider. Dette er bare enda et eksempel på at mennesket må trenes til å drepe, og at det å gripe til våpen og ta et liv slett ikke er lett, selv ikke i situasjoner hvor det er kriminelt å la være.
Med en skjerm i visiret foran ansiktet er det ikke langt mellom dataspill og mobilitet. Men problemet som Svein legger fram i diskusjonen om spill og militær opplæring er et slags høna-og-egget argumentasjon.
Ja, jeg synes det er ille at en slik skjer brukes til å skape større avstand til objektene og dermed gjøre levende mennesker til noe annet enn mennesker som deg og meg. Men det er jo det krig handler om: å utslett objekter, ikke å drepe mennesker. Soldatene blir systematisk trent opp til å gjøre automatiske handlinger som de ikke skal tenke over i det hele tatt, og til å se på fienden ikke som Jan, Eirik eller Ahmed, men som en masse, en enhet uten personlighet og identitet. At de militære bruker dataspillteknologi for å oppnå dette er ikke spillenes feil! De bruker svært mange andre ting, som musikk, radar, båter, biler, fly, for å kunne drepe uten at fienden identifiseres som mennesker, enkeltindivider som lider. Dette er bare enda et eksempel på at mennesket må trenes til å drepe, og at det å gripe til våpen og ta et liv slett ikke er lett, selv ikke i situasjoner hvor det er kriminelt å la være.
Gørr og uønsket oppførsel
Det er vanskelig å finne noe som er uønsket oppførsel i en spillverden, hvor det meste er tillatt, men kanskje ikke fullt så vanskelig å finne eksempler på det i pratekanalen som omgir spillene. I gør skrev Mar om eksempler på oppførsel vi absolutt ikke ønsker i nærheten av barn og unge, på kanaler som vanligvis brukes til å diskutere dataspill.
Et viktig skille for rollespillere er IC og OOC - In Character og Out Of Character. En slik pratekanal er OOC, og ofte brukt til å prate om ting som ikke har med spillet å gjøre. For mange er den bare i veien, og de slår den av mens de spiller for å konsentrere seg om andre kanaler. Jeg vet ikke om denne kanalen som Mar bruker er en som bare er et chat-rom, eller om det er en kanal inne i spillet, hvor folk oppsøker spillet for å komme med sine mer elelr mindre uønskede tilbud. En kanal inne i spillet er lett å slå av eller fjerne helt, hvis den blir dominert av slikt, mens en ekstern chatkanal er som et hvilket som helst offentlig rom.
Og også i kjøttvirkeligheten er det gjerne slik at idioter med slibrige tilbud samles der hvor det finnes ungdommer. I min egen ungdom i Ålesund var det enkelte populære gatekjøkken hvor vi måtte regne med at det hang noen halvgamle gubber. Det største problemer er kanskje at det var veldig lett å se at de var halvgamle gubber når vi møtte dem ansikt til ansikt... og litt vanskeligere å gjenkjenne dem når de hermer etter ungdommens skrivemåte.
Det er vanskelig å finne noe som er uønsket oppførsel i en spillverden, hvor det meste er tillatt, men kanskje ikke fullt så vanskelig å finne eksempler på det i pratekanalen som omgir spillene. I gør skrev Mar om eksempler på oppførsel vi absolutt ikke ønsker i nærheten av barn og unge, på kanaler som vanligvis brukes til å diskutere dataspill.
Et viktig skille for rollespillere er IC og OOC - In Character og Out Of Character. En slik pratekanal er OOC, og ofte brukt til å prate om ting som ikke har med spillet å gjøre. For mange er den bare i veien, og de slår den av mens de spiller for å konsentrere seg om andre kanaler. Jeg vet ikke om denne kanalen som Mar bruker er en som bare er et chat-rom, eller om det er en kanal inne i spillet, hvor folk oppsøker spillet for å komme med sine mer elelr mindre uønskede tilbud. En kanal inne i spillet er lett å slå av eller fjerne helt, hvis den blir dominert av slikt, mens en ekstern chatkanal er som et hvilket som helst offentlig rom.
Og også i kjøttvirkeligheten er det gjerne slik at idioter med slibrige tilbud samles der hvor det finnes ungdommer. I min egen ungdom i Ålesund var det enkelte populære gatekjøkken hvor vi måtte regne med at det hang noen halvgamle gubber. Det største problemer er kanskje at det var veldig lett å se at de var halvgamle gubber når vi møtte dem ansikt til ansikt... og litt vanskeligere å gjenkjenne dem når de hermer etter ungdommens skrivemåte.
Digitale nettverk: Dagens oppgave
I dag skal dere gjøre fire ting:
1) Dere skal skrive minst en post som kommer med mer informasjon om temaet deres. Denne posten skal inneholde minst en link.
2) Dere skal velge ut en av gårsdagens poster hos de andre og kommentere denne.
3) Dere skal finne en nettside som inneholder et tema dere synes er interessant i forhold til deres tema, og skrive en kort-kort post som beskriver sida og linke til en.
4) Dere skal skrive en kort definisjon/beskrivelse av deres oppfatning av hva digitale nettverk er.
14.15 samles vi på S110 og snakker om hva dere tenker og mener om dette: om teknologien vi har brukt, om hvordan dere har opplevd det å skrive og kommentere på dene måten, og ellers generelt om digitale nettverk, fordeler, ulemper, muligheter og ikke minst forholdet mellom den digitale virkelighten og kjøtrøynda.
I dag skal dere gjøre fire ting:
1) Dere skal skrive minst en post som kommer med mer informasjon om temaet deres. Denne posten skal inneholde minst en link.
2) Dere skal velge ut en av gårsdagens poster hos de andre og kommentere denne.
3) Dere skal finne en nettside som inneholder et tema dere synes er interessant i forhold til deres tema, og skrive en kort-kort post som beskriver sida og linke til en.
4) Dere skal skrive en kort definisjon/beskrivelse av deres oppfatning av hva digitale nettverk er.
14.15 samles vi på S110 og snakker om hva dere tenker og mener om dette: om teknologien vi har brukt, om hvordan dere har opplevd det å skrive og kommentere på dene måten, og ellers generelt om digitale nettverk, fordeler, ulemper, muligheter og ikke minst forholdet mellom den digitale virkelighten og kjøtrøynda.
Evaluering og overtalelse - Informasjon 2
Michael Moore og kunsten å overbevise.
Vi har sett Bowling for Columbine av Michael Moore, og i dag skal vi analysere og evaluere filmen ved hjelp av tekstanalyse og kvalitative metoder. Michael Moore er en svært overbevisende retoriker, og han bruker alle teknikker i boka og vel så det for å nå fram til sitt publikum, skape samfølelse og enighet, og dermed overbevise. Vi stiller en rekke spørsmål til filmen etter å ha sett den, dette er noen av dem:
Vi vil også se på noen av teknikkene for overtalelse beskrevet i Persuasion in Society, og se hvordan Michael Moore bruker disse.
CIA World Factbook
Theory of reasoned action
Michael Moore og kunsten å overbevise.
Vi har sett Bowling for Columbine av Michael Moore, og i dag skal vi analysere og evaluere filmen ved hjelp av tekstanalyse og kvalitative metoder. Michael Moore er en svært overbevisende retoriker, og han bruker alle teknikker i boka og vel så det for å nå fram til sitt publikum, skape samfølelse og enighet, og dermed overbevise. Vi stiller en rekke spørsmål til filmen etter å ha sett den, dette er noen av dem:
- Hva husker vi etter å ha sett bowling for Columbine?
- Hvorfor husker vi disse?
- Hvorfor liker vi Michael Moore?
- Hvordan skaper Michael Moore sympati for sitt tema?
- Hvorfor liker vi ikke motstanderne hans?
- Hva er de viktigste temaene i denne dokumentarfilmen?
- Hva er det viktigste budskapet i serien?
Vi vil også se på noen av teknikkene for overtalelse beskrevet i Persuasion in Society, og se hvordan Michael Moore bruker disse.
CIA World Factbook
Theory of reasoned action
onsdag, januar 14, 2004
Før jeg går hjem
og tilbringer natta med ? forberede undervisningen i morgen, vil jeg bare si til Preben at ikke bare er jeg tekno-freak, jeg er også cyborg.
Og "kjøttrøynda" - fleshworld, meatworld, kjøttvirkeligheten - det er det geografiske området der vår fysiske samhandling skjer, der kroppene møtes ansikt til ansikt, umediert. I motsetning til dette står den medierte virkeligheten, støttet av alle våre ulike former for kommunikasjonsteknologi, ofte kalt "den virtuelle virkeligheten". Men siden den digitale virkeligheten har stor innflytelse på kjøttvirkeligheten - det er for eksempel kjødet som lider av sult hvis det ikke finnes mere digitale penger på kontoen - så er jo den digitalt medierte virkeligheten like virkelig som den geografiske, fysiske og umedierte virkeligheten, og altså ikke virtuell.
og tilbringer natta med ? forberede undervisningen i morgen, vil jeg bare si til Preben at ikke bare er jeg tekno-freak, jeg er også cyborg.
Og "kjøttrøynda" - fleshworld, meatworld, kjøttvirkeligheten - det er det geografiske området der vår fysiske samhandling skjer, der kroppene møtes ansikt til ansikt, umediert. I motsetning til dette står den medierte virkeligheten, støttet av alle våre ulike former for kommunikasjonsteknologi, ofte kalt "den virtuelle virkeligheten". Men siden den digitale virkeligheten har stor innflytelse på kjøttvirkeligheten - det er for eksempel kjødet som lider av sult hvis det ikke finnes mere digitale penger på kontoen - så er jo den digitalt medierte virkeligheten like virkelig som den geografiske, fysiske og umedierte virkeligheten, og altså ikke virtuell.
Det flyktige demokratiet
Lisa skriver at til og med studenttinget i Volda lurer på å begynne med stemmegivning via digital teknologi. Kanskje er det en av de gruppene som kan ha MEST utbytte av å kunne stemme via nettet. HVO presser studentene til å bruke internett, men gjør samtidig informasjonsteknologien tilgjengelig for alle som er ved høgskolen. Dermed har alle studentene i Volda internetttilgang, og kan stemme på denne måten. Det vil ikke være noen som blir hindret i å delta på grunn av teknologien.
Lisa etterlyser også en definisjon av hva digitalt demokrati er - men det ser det ut til at vi er på full fart på vei bort fra! Ikke at det er så ille, diskusjonen om hva som bidrar til økt demokratisering er minst like interessante som et endelig svar på spørsmålet.
Lisa skriver at til og med studenttinget i Volda lurer på å begynne med stemmegivning via digital teknologi. Kanskje er det en av de gruppene som kan ha MEST utbytte av å kunne stemme via nettet. HVO presser studentene til å bruke internett, men gjør samtidig informasjonsteknologien tilgjengelig for alle som er ved høgskolen. Dermed har alle studentene i Volda internetttilgang, og kan stemme på denne måten. Det vil ikke være noen som blir hindret i å delta på grunn av teknologien.
Lisa etterlyser også en definisjon av hva digitalt demokrati er - men det ser det ut til at vi er på full fart på vei bort fra! Ikke at det er så ille, diskusjonen om hva som bidrar til økt demokratisering er minst like interessante som et endelig svar på spørsmålet.
mobilitet, den tekniske eller den personlige løsningen?
Murmel retter et spørsmål mot hele gruppen som jobber med mobilitet om det bare er snakk om tekniske løsninger? Jeg synes Geir Olav kommer med et godt poeng i forhold til problemene med mobilitet når han sammenligner mobbing via SMS med å bli stil i gapestokken. For at det skal være vits å å lage mobile kommunikasjonsløsninger må det finnes måter å bruke dem på - og da vil det selvsagt oppstå dysfunksjoner, som det Murmel spør etter og som Geir Olav peker på.
Murmel retter et spørsmål mot hele gruppen som jobber med mobilitet om det bare er snakk om tekniske løsninger? Jeg synes Geir Olav kommer med et godt poeng i forhold til problemene med mobilitet når han sammenligner mobbing via SMS med å bli stil i gapestokken. For at det skal være vits å å lage mobile kommunikasjonsløsninger må det finnes måter å bruke dem på - og da vil det selvsagt oppstå dysfunksjoner, som det Murmel spør etter og som Geir Olav peker på.
Anarki og publisering
Geir Olav mener at hypertekstens glansdager er over, et freidig standpunkt som nok mange forskere, nettdesignere og programmerere ville forlange at han forsvarte atskillig bedre enn med å nevne at det nå finnes både kommersielle og offentlige aktører på nettet. Mange veldig seriøse og strukturerte mennesker har tenkt lenge på hvordan hyperteksten skal kunne utnyttes for å kunne gjøre viktige tekster lett tilgjengelig for alt folket!
Geir Olav mener at hypertekstens glansdager er over, et freidig standpunkt som nok mange forskere, nettdesignere og programmerere ville forlange at han forsvarte atskillig bedre enn med å nevne at det nå finnes både kommersielle og offentlige aktører på nettet. Mange veldig seriøse og strukturerte mennesker har tenkt lenge på hvordan hyperteksten skal kunne utnyttes for å kunne gjøre viktige tekster lett tilgjengelig for alt folket!
Det kan jo være farlig
Dataspill kan kanskje være farlig, er en av reaksjonene på Heidis innlegg. Svein er nesten dystopisk i sitt syn på dataspill, hvor han mener at ungdommene i Columbine lærte å skyte fra dataspill.
Den amerikanske hæren deler ikke helt Sveins syn. Derfor forsøker de å gjøre krig så likt et dataspill som mulig. I hjelmen til de amerikanske soldatene skal det settes inn et virtuelt sikte, slik at de frå de samme opplysningene om målet som et dataspill gir. Dette skal både sikre større treffsikkerhet og sørge for at de psykologiske barrierene mot å drepe brytes ned - ikke fordi spillet blir for likt virkeligheten, men fordi virkeligheten blir et spill! Ungdommene på Columbine er nok bare helt alminnelige psykopater.
Et annet argument for at dataspill ikke fører til vold og kriminalitet er at voldsraten faktisk ikke stiger! Det er ikke flere som blir drept for hvert år, hverken i USA eller her hjemme. Siden vi snakker om Columbine, så er det faktisk ett av Michael Moore's poenger i Bowling for Columbine.
Kristine er for å framheve de sosiale sidene ved dataspill, og nevner at det er ikke bare spillene som gjør ungdommen i dag feitere og latere enn noen sine før. Jeg er tilbøyelig til å være enig, og vil peke på den hyppige forekomsten av gatekjøkkenmat, brus, snop, chips og de mange foreldrene som kjører fram og tilbake mellom skoler, venner og klubber med barn og ungdom som ikke kan gå selv på grunn av faren for vold, kriminalitet, stoff og alt det andre barn blir utsatt for hvis vi snur ryggen til dem et øyeblikk. Men at dataspill er årsaken til dårlig fysisk form hos barn og unge som nekter å reise seg fra dataskjermen og gå på tur med mor og far, som friske og opplagte har pakket ryggsekken og frister med fjelltur, niste og masse spennende opplevelser i fellesskap, ja det er jeg helt sikker på!
Dataspill kan kanskje være farlig, er en av reaksjonene på Heidis innlegg. Svein er nesten dystopisk i sitt syn på dataspill, hvor han mener at ungdommene i Columbine lærte å skyte fra dataspill.
Den amerikanske hæren deler ikke helt Sveins syn. Derfor forsøker de å gjøre krig så likt et dataspill som mulig. I hjelmen til de amerikanske soldatene skal det settes inn et virtuelt sikte, slik at de frå de samme opplysningene om målet som et dataspill gir. Dette skal både sikre større treffsikkerhet og sørge for at de psykologiske barrierene mot å drepe brytes ned - ikke fordi spillet blir for likt virkeligheten, men fordi virkeligheten blir et spill! Ungdommene på Columbine er nok bare helt alminnelige psykopater.
Et annet argument for at dataspill ikke fører til vold og kriminalitet er at voldsraten faktisk ikke stiger! Det er ikke flere som blir drept for hvert år, hverken i USA eller her hjemme. Siden vi snakker om Columbine, så er det faktisk ett av Michael Moore's poenger i Bowling for Columbine.
Kristine er for å framheve de sosiale sidene ved dataspill, og nevner at det er ikke bare spillene som gjør ungdommen i dag feitere og latere enn noen sine før. Jeg er tilbøyelig til å være enig, og vil peke på den hyppige forekomsten av gatekjøkkenmat, brus, snop, chips og de mange foreldrene som kjører fram og tilbake mellom skoler, venner og klubber med barn og ungdom som ikke kan gå selv på grunn av faren for vold, kriminalitet, stoff og alt det andre barn blir utsatt for hvis vi snur ryggen til dem et øyeblikk. Men at dataspill er årsaken til dårlig fysisk form hos barn og unge som nekter å reise seg fra dataskjermen og gå på tur med mor og far, som friske og opplagte har pakket ryggsekken og frister med fjelltur, niste og masse spennende opplevelser i fellesskap, ja det er jeg helt sikker på!
Hjemmekontorer og organisasjoner
Preben og Katrine er begge skjønt enige med Anniken i at det er farlig med bare teknologi og ikke noe ansikt-til-ansikt kommunikasjon innenfor organisasjoner. Det kan vi jo alle være enige i, det er ikke godt for mennesker å aldri være sammen med andre, og det er lettere å få til godt samarbeid med mennesker man kjenner fra "kjøttvirkeligheten".
Dette er imidlertid en veldig reaksjonær og teknofobisk tanke: den nye teknologien må avvises fordi innføringen av den fører til at alt det gode med de gamle måtene å gjøre ting på blir borte. Hva med de organisasjonsformene som ikke ville vært mulig uten teknologi? Hva med de store spillgruppene som samarbeider i tett bundne klaner uten noen sinne å ha sett hverandre? Hva med fattige land som utnytter de lave lønnsutgiftene til å tilby tasting og programmering for det åpne markedet og dermed både skaffer arbeidskraft men også utvikler og vedlikeholder IT-kompetanse, noe som helt klart er en ressurs i dagens marked? Informasjonsteknologien lager nye problemer, ja, og det er viktig å beholde det gode, gamle. Det er likevel ikke en grunn til å være redd for det gode, nye!
Preben og Katrine er begge skjønt enige med Anniken i at det er farlig med bare teknologi og ikke noe ansikt-til-ansikt kommunikasjon innenfor organisasjoner. Det kan vi jo alle være enige i, det er ikke godt for mennesker å aldri være sammen med andre, og det er lettere å få til godt samarbeid med mennesker man kjenner fra "kjøttvirkeligheten".
Dette er imidlertid en veldig reaksjonær og teknofobisk tanke: den nye teknologien må avvises fordi innføringen av den fører til at alt det gode med de gamle måtene å gjøre ting på blir borte. Hva med de organisasjonsformene som ikke ville vært mulig uten teknologi? Hva med de store spillgruppene som samarbeider i tett bundne klaner uten noen sinne å ha sett hverandre? Hva med fattige land som utnytter de lave lønnsutgiftene til å tilby tasting og programmering for det åpne markedet og dermed både skaffer arbeidskraft men også utvikler og vedlikeholder IT-kompetanse, noe som helt klart er en ressurs i dagens marked? Informasjonsteknologien lager nye problemer, ja, og det er viktig å beholde det gode, gamle. Det er likevel ikke en grunn til å være redd for det gode, nye!
Oppgave onsdag - Digitale Nettverk
I dag skal vi se utenfor vår egen debatt og titte på hva de andre gruppene har skrevet. Hver enkelt av dere skal plukke en av de andre gruppenes blogger. Gå inn og se om noen har skrevet noe dere har meninger eller kunnskap om, eller noe som dere bare blir nysgjerrig på. Lag linker fra deres egne blogger og skap på den måten et nettverk mellom dere. Sjekk om de andre kommenterer deres poster, og fortsett søket på nettet etter artikler, nettsider, kommentarer, blogger eller objekter.
En liten spesialoppgave: Alle skal legge ut en kort post som ikke trenger ha noe med saken å gjøre, men som inneholder en link til noe dere har funnet på nettet som dere synes er spesielt fint, rart eller morsomt. Det kan være en god side, en morsom animasjon eller et godt sted å laste ned programmer. Dere bestemmer!
Jeg begynner den delen med å peke på en av de fineste måtene jeg har sett for å strukturere en oversikt over kunst på nettet: Idea Line av Martin Wattenberg.
I dag skal vi se utenfor vår egen debatt og titte på hva de andre gruppene har skrevet. Hver enkelt av dere skal plukke en av de andre gruppenes blogger. Gå inn og se om noen har skrevet noe dere har meninger eller kunnskap om, eller noe som dere bare blir nysgjerrig på. Lag linker fra deres egne blogger og skap på den måten et nettverk mellom dere. Sjekk om de andre kommenterer deres poster, og fortsett søket på nettet etter artikler, nettsider, kommentarer, blogger eller objekter.
En liten spesialoppgave: Alle skal legge ut en kort post som ikke trenger ha noe med saken å gjøre, men som inneholder en link til noe dere har funnet på nettet som dere synes er spesielt fint, rart eller morsomt. Det kan være en god side, en morsom animasjon eller et godt sted å laste ned programmer. Dere bestemmer!
Jeg begynner den delen med å peke på en av de fineste måtene jeg har sett for å strukturere en oversikt over kunst på nettet: Idea Line av Martin Wattenberg.
Oppsummering onsdag formiddag
Min hensikt med disse bloggene er å la dere oppleve digital kommunikasjon som inneholder både hurtige og langsomme elementer, og også se hvordan nettkommunikasjon kan være både faglig og uformell, og knytte dere nærmere til andre, større nettverk. For å få full uttelling av dette bør bloggene være aktive mye lenger enn de tre dagene som er satt av til dette og de bør inneholde flere linker. Men vi skal se hva vi får til i løpet av disse tre dagene.
Alle sammen har gått veldig alvorlig inn for oppgaven, og jeg har i alle fall hatt det morsomt så langt, dere er en skarp, klar og interessant gruppe å jobbe med.
I den grad vi har noen problemer her har delvis med oppgavene å gjøre - noen av dem krever at dere tenker omkring temaet, definerer deres egen innfallsvinkel og drøfter ut fra deler av fenomenet heller enn hele fenomenet. Det dreier seg særlig om digital organisasjon og digitalt demokrati. Begge disse er ideer heller en faktiske fenomener, og må derfor drøftes på et mer teoretisk nivå enn de andre spørsmålsstillingene. Delvis får vi også problemer med sjangerforståelsen. Noen ser på dette som alt for raskt, umiddelbart og muntlig, mens andre har for stor respekt for det trykte og publiserte ordet til å publisere noe som er subjektivt, uformelt og ikke helt perfekt. Men ingen av disse problemene er så store at vi ikke skal klare å overvinne dem!
Og hvis vi er veldig dristige, så legger vi til de riktige taggene og ser bloggene dukke opp her.
Min hensikt med disse bloggene er å la dere oppleve digital kommunikasjon som inneholder både hurtige og langsomme elementer, og også se hvordan nettkommunikasjon kan være både faglig og uformell, og knytte dere nærmere til andre, større nettverk. For å få full uttelling av dette bør bloggene være aktive mye lenger enn de tre dagene som er satt av til dette og de bør inneholde flere linker. Men vi skal se hva vi får til i løpet av disse tre dagene.
Alle sammen har gått veldig alvorlig inn for oppgaven, og jeg har i alle fall hatt det morsomt så langt, dere er en skarp, klar og interessant gruppe å jobbe med.
I den grad vi har noen problemer her har delvis med oppgavene å gjøre - noen av dem krever at dere tenker omkring temaet, definerer deres egen innfallsvinkel og drøfter ut fra deler av fenomenet heller enn hele fenomenet. Det dreier seg særlig om digital organisasjon og digitalt demokrati. Begge disse er ideer heller en faktiske fenomener, og må derfor drøftes på et mer teoretisk nivå enn de andre spørsmålsstillingene. Delvis får vi også problemer med sjangerforståelsen. Noen ser på dette som alt for raskt, umiddelbart og muntlig, mens andre har for stor respekt for det trykte og publiserte ordet til å publisere noe som er subjektivt, uformelt og ikke helt perfekt. Men ingen av disse problemene er så store at vi ikke skal klare å overvinne dem!
Og hvis vi er veldig dristige, så legger vi til de riktige taggene og ser bloggene dukke opp her.
Dokumentstrukturer og debatt
Heftige meningsutvekslinger i stor fart kjennetegner den første dagen for Katrine, Preben og Lisa som arbeider med Dokumentstrukturer. Katrine starter med å snakke om hypertekst som en typisk dokumentstruktur for nettet. Preben er mer opptatt av nødvendigheten av ordnede og strukturerte nettsider, og viser til en undersøkelse som støtter dette synet. Lisa kommer inn litt etter at Preben og Katrine har diskutert hypertekst og anarki fram og tilbake en liten stund, og også lært hvordan man sletter ikke fullt så saklige poster. Hun leverer en utdypende post om hypertekster.
Diskusjonen på denne siden blir raskt både en diskusjon om hypertekst og en metadiskusjon om selve diskusjonsformen. Dette gjør siden dynamisk og levende. Jeg vil imidlertid peke på en svakhet i bloggformen slik blogger tilbyr de ferdiglagede malene som svekker diskusjoner som den mellom Katrine og Preben: Vi leser alltid bare det siste innlegget, og hvis det ikke enten inneholder all informasjonen fra tidligere eller linker tilbake til tidligere arbeid, så blir det nødvendig å skrole ned for å lese hele debatten. Ikke noe problem på en ny og kort blogg, men etter tre år og 1000 poster kan det lett bli litt slitsomt.
Uansett: frisk og morsom debatt med en saklig tone, morsomt!
Heftige meningsutvekslinger i stor fart kjennetegner den første dagen for Katrine, Preben og Lisa som arbeider med Dokumentstrukturer. Katrine starter med å snakke om hypertekst som en typisk dokumentstruktur for nettet. Preben er mer opptatt av nødvendigheten av ordnede og strukturerte nettsider, og viser til en undersøkelse som støtter dette synet. Lisa kommer inn litt etter at Preben og Katrine har diskutert hypertekst og anarki fram og tilbake en liten stund, og også lært hvordan man sletter ikke fullt så saklige poster. Hun leverer en utdypende post om hypertekster.
Diskusjonen på denne siden blir raskt både en diskusjon om hypertekst og en metadiskusjon om selve diskusjonsformen. Dette gjør siden dynamisk og levende. Jeg vil imidlertid peke på en svakhet i bloggformen slik blogger tilbyr de ferdiglagede malene som svekker diskusjoner som den mellom Katrine og Preben: Vi leser alltid bare det siste innlegget, og hvis det ikke enten inneholder all informasjonen fra tidligere eller linker tilbake til tidligere arbeid, så blir det nødvendig å skrole ned for å lese hele debatten. Ikke noe problem på en ny og kort blogg, men etter tre år og 1000 poster kan det lett bli litt slitsomt.
Uansett: frisk og morsom debatt med en saklig tone, morsomt!
Digital organisasjon - forbindelser viktigere enn formaliteter
Vigdis, Jorun Alice og Anniken tar for seg Digital organisasjon. Dette er en komplisert oppgave, siden de må nærme seg den sidelengs. De klarer det fint ved å definere organisasjon gjennom relasjoner heller enn personer, som Vigdis gjør. Anniken er litt mer betenkt til deen definisjonen, og stilelr spørsmål ved om den moderne arganisasjonen bare blir begrenset av hvorvidt det er internett på hytta. Hvor blir det av det menneskelige elementet i dette?
Jorun Alice går tilbake til Vigdis' spørsmål, og stiller sitt eget spørsmål, kan organisasjoner forstås som komunikasjonsnettverk?
I dag tidlig fant jeg en artikkel av en svensk hovedfagsstudent, som har forsket på sosiale nettverk og forskingsblogger (pdf). Stepanie Nilsson finner at bloggene samler seg i mer eller mindre sosialt baserte klaser, og viser ti hvordan ulike generatorer skaper kart over disse nettverkene. Her er et eksempel fra blogstreet.com. Dette viser at teknologien synliggjør uformelle strukturer som tidligere ville være mer geografisk betinget, og gjør disse strukturene tilgjengelig ikke bare for meg, men for andre som er nysgjerrige på hvordan en spesiell blogg eller nettside er plassert i denne type referanse nettverk.
Vigdis, Jorun Alice og Anniken tar for seg Digital organisasjon. Dette er en komplisert oppgave, siden de må nærme seg den sidelengs. De klarer det fint ved å definere organisasjon gjennom relasjoner heller enn personer, som Vigdis gjør. Anniken er litt mer betenkt til deen definisjonen, og stilelr spørsmål ved om den moderne arganisasjonen bare blir begrenset av hvorvidt det er internett på hytta. Hvor blir det av det menneskelige elementet i dette?
Jorun Alice går tilbake til Vigdis' spørsmål, og stiller sitt eget spørsmål, kan organisasjoner forstås som komunikasjonsnettverk?
I dag tidlig fant jeg en artikkel av en svensk hovedfagsstudent, som har forsket på sosiale nettverk og forskingsblogger (pdf). Stepanie Nilsson finner at bloggene samler seg i mer eller mindre sosialt baserte klaser, og viser ti hvordan ulike generatorer skaper kart over disse nettverkene. Her er et eksempel fra blogstreet.com. Dette viser at teknologien synliggjør uformelle strukturer som tidligere ville være mer geografisk betinget, og gjør disse strukturene tilgjengelig ikke bare for meg, men for andre som er nysgjerrige på hvordan en spesiell blogg eller nettside er plassert i denne type referanse nettverk.
tirsdag, januar 13, 2004
Digitalt demokrati
Ingeborg, Kristine og Murmel poster om digitalt demokrati . De har gjort mer enn å definere, de har også endret utseendet på bloggen sin: nye, flotte farger!
Ingeborg definerer digitalt demokrati gjennom noen tanker om hvordan digitale media kan brukes til å få informasjon, ti å stemme og til å delta, og nevner problemene med lik fordeling av teknologi og tilgang. Kristine velger å legge vekt på at for at nettet skal bli demokratisk må det finnes lik tilgang og like rettigheter for alle til internett og like sikkerhet for alle på nettet. Murmel definerer digitalt demokrati gjennom hvordan myndighetene bruker digitale medier for å kommunisere med innbyggerne.
Alle bruker linker, og de utvider diskusjonen, en spennende begynnelse på noe som ser ut til å være på vei mot en god ressursside!
Ingeborg, Kristine og Murmel poster om digitalt demokrati . De har gjort mer enn å definere, de har også endret utseendet på bloggen sin: nye, flotte farger!
Ingeborg definerer digitalt demokrati gjennom noen tanker om hvordan digitale media kan brukes til å få informasjon, ti å stemme og til å delta, og nevner problemene med lik fordeling av teknologi og tilgang. Kristine velger å legge vekt på at for at nettet skal bli demokratisk må det finnes lik tilgang og like rettigheter for alle til internett og like sikkerhet for alle på nettet. Murmel definerer digitalt demokrati gjennom hvordan myndighetene bruker digitale medier for å kommunisere med innbyggerne.
Alle bruker linker, og de utvider diskusjonen, en spennende begynnelse på noe som ser ut til å være på vei mot en god ressursside!
Mobilitet, flammer og hets
Gruppen som jobber med mobilitet, Geir Olav, Gisle og Svein, starter friskt med tre ulike definisjoner av mobilitet. Det er spennende å se hvordan de har ulike innfallsvinkler og kommentarer. Gisle begynner med å gi både en generell definisjon og en i betydningen mobilitet og informasjonsteknologi. Svein har en mer filosofisk vinkling på temaet, men kommer også fram til kommunikasjonsteknologien, med mobiltelefonen som eksempelet på mobilitet koblet til kommunikasjonsteknologi. Geir Olav gir en klar og presis definisjon av mobiitet i forhold til informasjonsteknologi.
Så langt er det helt fint, selv om alle tre har glemt å legge inn en link til et eksempel. Men så skjer det noe i denne posten som tyder på genreblanding. En blogg er et enkelt system for debatt og personlig publisering, og postene kan godt være uformelle, subjektive og til og med personlige. Men derfra til det som ser ut som "flaming" er ofte bare et spørsmål om øyet som ser.
På nettet er det svært lett å misforstå hva som er humor og hva som er et angrep. Skriftlig og offentlig kommunikasjon virker ofte mye sterkere enn muntlig og privat kommunikasjon eller kommunikasjon innenfor grupper. Vær derfor forsiktig med alt som kan se ut som personangrep, husk at de som leser ikke kjenner til tonen mellom dere som skriver, og vær forsiktig.
Og hvor er linken til det essayet? Veldig kjekt om det finnes.
Husk, det finnes en delete-funksjon!
Ellers kommer det fram god informasjon og interessante tanker. Men finnes det noen problemer med mobilitet? Hvorfor i all verden skal vi være tilgjengelige hele tiden, og hvordan vil en slik inntrenging av kommunikasjonsteknologi i privatlivet endre sosiale nettverk og strukturer?
Gruppen som jobber med mobilitet, Geir Olav, Gisle og Svein, starter friskt med tre ulike definisjoner av mobilitet. Det er spennende å se hvordan de har ulike innfallsvinkler og kommentarer. Gisle begynner med å gi både en generell definisjon og en i betydningen mobilitet og informasjonsteknologi. Svein har en mer filosofisk vinkling på temaet, men kommer også fram til kommunikasjonsteknologien, med mobiltelefonen som eksempelet på mobilitet koblet til kommunikasjonsteknologi. Geir Olav gir en klar og presis definisjon av mobiitet i forhold til informasjonsteknologi.
Så langt er det helt fint, selv om alle tre har glemt å legge inn en link til et eksempel. Men så skjer det noe i denne posten som tyder på genreblanding. En blogg er et enkelt system for debatt og personlig publisering, og postene kan godt være uformelle, subjektive og til og med personlige. Men derfra til det som ser ut som "flaming" er ofte bare et spørsmål om øyet som ser.
På nettet er det svært lett å misforstå hva som er humor og hva som er et angrep. Skriftlig og offentlig kommunikasjon virker ofte mye sterkere enn muntlig og privat kommunikasjon eller kommunikasjon innenfor grupper. Vær derfor forsiktig med alt som kan se ut som personangrep, husk at de som leser ikke kjenner til tonen mellom dere som skriver, og vær forsiktig.
Og hvor er linken til det essayet? Veldig kjekt om det finnes.
Husk, det finnes en delete-funksjon!
Ellers kommer det fram god informasjon og interessante tanker. Men finnes det noen problemer med mobilitet? Hvorfor i all verden skal vi være tilgjengelige hele tiden, og hvordan vil en slik inntrenging av kommunikasjonsteknologi i privatlivet endre sosiale nettverk og strukturer?
Dataspill og ungdomskultur
Hei hei, jeg har tittet på bloggene deres for å se hvor langt dere kom.
Den første på lista mi er dataspillbloggen, hvor bare Heidi har postet så langt. Hennes post er en kort oppsummering av debatten, og en oppfordring til å lære mer om dataspill. Det er en god observasjon, og en oppfordring som jeg i alle fall synes er helt på sin plass! Mer ressurser til dataspillforskning!
De færreste ikke-spillere forstår fascinasjonen og ikke minst den sosiale siden av det å spille. Som all annen idrett er spilling noe som er morsommere sammen med andre. Men kanskje minst like viktig for utviklingen av dataspill som et fenomen innenfor ungdomskulturen er den generelle utviklingen av samefunnet. Dagens ungdom er mye mer kontrollert og regulert enn tidligere. De er overvåket, og de åpne rommene hvor det er mulig å ferdes uten tilsyn av voksne er så godt som borte. Ungdommen fraktes til og fra organiserte aktiviteter, og særlig i byene finnes det ingen plasser de kan gå og være i fred for voksne - eller de voksne kan være i fred for dem. Dataspill og internett gir nettopp denne muligheten til å utforske uten å bli overvåket hele tiden. Det er en viktig del av attraksjonen for ungdommen - men samtidig en sentral del av problemet for de voksne, som ser på slike ukontrollerbare rom som truende og farlige.
Hei hei, jeg har tittet på bloggene deres for å se hvor langt dere kom.
Den første på lista mi er dataspillbloggen, hvor bare Heidi har postet så langt. Hennes post er en kort oppsummering av debatten, og en oppfordring til å lære mer om dataspill. Det er en god observasjon, og en oppfordring som jeg i alle fall synes er helt på sin plass! Mer ressurser til dataspillforskning!
De færreste ikke-spillere forstår fascinasjonen og ikke minst den sosiale siden av det å spille. Som all annen idrett er spilling noe som er morsommere sammen med andre. Men kanskje minst like viktig for utviklingen av dataspill som et fenomen innenfor ungdomskulturen er den generelle utviklingen av samefunnet. Dagens ungdom er mye mer kontrollert og regulert enn tidligere. De er overvåket, og de åpne rommene hvor det er mulig å ferdes uten tilsyn av voksne er så godt som borte. Ungdommen fraktes til og fra organiserte aktiviteter, og særlig i byene finnes det ingen plasser de kan gå og være i fred for voksne - eller de voksne kan være i fred for dem. Dataspill og internett gir nettopp denne muligheten til å utforske uten å bli overvåket hele tiden. Det er en viktig del av attraksjonen for ungdommen - men samtidig en sentral del av problemet for de voksne, som ser på slike ukontrollerbare rom som truende og farlige.
Digitale media og nettverkstenkning
Med nettverkstenkning menes ikke spørsmålet om hvordan det fysiske nettverket bygges opp. Det vi skal se på og jobbe med er hvordan ideer, tanker, debatter, innovasjoner og aktiviteter i tilknytning til nettet skaper nettverk som ikke kunne eksistere uten datamaskinen. Vi skal bruke Blogger til dette, blant annet fordi Blogger er både en teknologi, et firma og en ideologi som står i sentrum for svært mange digitalsosiale nettverk.
Et eksempel på slike nettverk er de ulike nettdagbøkene, og hvordan de blir brukt. Ved første øyekast ser en nettdagbok eller en weblogg ut som om noen har åpnet skrivebordskuffen sin ved et feilgrep, og privatlivet har falt ut. I enkelte tilfelle er det helt korrekt. Men andre bruker bloggene for å bygge opp og vedlikeholde sosiale og faglige nettverk som ellers ville vært umulige, eller for å diskutere og bringe fram i lyset debatter og problemstillinger som ellers aldri ville blitt synlige.
Andre digitale nettverk oppstår gjennom chatterom, spill, epostlister og nyhetsgrupper. Disse er ofte kombinert med nettsider eller oppstår rundt spesielle interessegrupper
Datateknologien er både langsom og rask, både umiddelbar og forsinket – som en kombinasjon av tv og aviser. Dette er den store fordelen for individet som kommuniserer med mange: det er mulig å ha flere oppgaver på samme tid.
Med nettverkstenkning menes ikke spørsmålet om hvordan det fysiske nettverket bygges opp. Det vi skal se på og jobbe med er hvordan ideer, tanker, debatter, innovasjoner og aktiviteter i tilknytning til nettet skaper nettverk som ikke kunne eksistere uten datamaskinen. Vi skal bruke Blogger til dette, blant annet fordi Blogger er både en teknologi, et firma og en ideologi som står i sentrum for svært mange digitalsosiale nettverk.
Et eksempel på slike nettverk er de ulike nettdagbøkene, og hvordan de blir brukt. Ved første øyekast ser en nettdagbok eller en weblogg ut som om noen har åpnet skrivebordskuffen sin ved et feilgrep, og privatlivet har falt ut. I enkelte tilfelle er det helt korrekt. Men andre bruker bloggene for å bygge opp og vedlikeholde sosiale og faglige nettverk som ellers ville vært umulige, eller for å diskutere og bringe fram i lyset debatter og problemstillinger som ellers aldri ville blitt synlige.
Andre digitale nettverk oppstår gjennom chatterom, spill, epostlister og nyhetsgrupper. Disse er ofte kombinert med nettsider eller oppstår rundt spesielle interessegrupper
Datateknologien er både langsom og rask, både umiddelbar og forsinket – som en kombinasjon av tv og aviser. Dette er den store fordelen for individet som kommuniserer med mange: det er mulig å ha flere oppgaver på samme tid.
mandag, januar 05, 2004
Informasjon 4: Digitale media
Nettkunst
Spill
Mobilitet
Fellesskap
Digitalt Demokrati
Digital Organisasjon
Dokumentstrukturar
Sammenhenger p? nettet, ressurser og linker ? finne i kurset Networked Life.
Weblogger, bruk og spredning: Blogdex
The world as a blog
Blog world map
Nettkunst
Spill
Mobilitet
Fellesskap
Digitalt Demokrati
Digital Organisasjon
Dokumentstrukturar
Sammenhenger p? nettet, ressurser og linker ? finne i kurset Networked Life.
Weblogger, bruk og spredning: Blogdex
The world as a blog
Blog world map