Dataspill - Opplevelser og potensiale

Animasjon, 7 oktober 2004

noen stikkord til forelesningen

Hypertekst: modeller for en personlig publikumsopplevelse
Tre
Sti
Nettverk
Noder

Dataspill: Potensielle begivenheter
Tetris: rammer og valgfrihet
Chip’s Challenge: Nivåer, variasjon, gåter
Baldur’s Gate: Historier, roller, utfordringer

Ulike eksempler på tekniske og visuelle løsninger i dataspill
Neverhood - om å lage spillet - noen bilder og figurer fra spillet

Goosebumps; Escape from Horrorland -

Afterlife


Flerbrukerspill versus enbrukerspill
MUD: Multiple User Dungeons/Dimentions/Domains
Richard Bartle: MUD1
MUDs – en fortelling om hacking: dikuMUD familietre
Hvordan spille i et tekstbasert flerbrukerspill: How to play MUD
Tekstbasert spill før MUD: Adventure
Et grafisk MUD: Ultima Online
Rollespill og rullespill: Spill som kultur

Interaktiv fiksjon:
Victory Garden Stuart Moulthrop 1995
Magic Tree, Rik Lander

Bookcrossing.com
Geocaching.com


Flerbrukerspill
Brettspill – sjakk på nettet
Puslespill – blir sjelden gode flerbrukerspill
Actionspill – Castle Wolfenstein
Rollespill - EverQuest

Spillerne
Intellektuelle utfordringer
Sosiale utfordringer
Kreativitet
Enbrukerspill/Flerbrukerspill – sosiale aktiviteter på ulike nivå


Vold, påvirkning og teori
Battlefield 1942
Realisme
Virkelighetsbilde
Katarsisteori
Mimikk

Hva er spill
Definisjoner av spill – Huizinga
Utbytte av spill – Sutton-Smith
Spill, fortellinger og fiksjon

Spillets estetikk: Hva er et godt spill?
Utfordring
Mestring
Kontroll
Flyt

Internetthistorie MEV1

Den første computeren
Charles Babbage Institute: Who was Charles Babbage?
Matematicians: Charles Babbage
University of Exeter: The Babbage pages
Charles Babbage
The difference engine
The difference engine: Hvordan den skulle virke

Den første programmereren
Ada Lovelace: short biography
Augusta Ada King: Countess of Lovelace
Ada Lovelace: Founder of Scientific Computing
Ada Lovelace
Ada Byron, Lady Lovelace

Krigen og kodene
Alan Mathison Turing
Alan Turing: The Enigma
Alan Turing.net
The Manchester Universal Electronic computer
bilde
Alan Turing: Computer Scientist

Etter krigen: organisering og spredning av kunnskap
Vannevar Bush
Vannevar Bush: As we may think
Vannevar Bush: Memex Machine
Vannevar Bush: Internett pioner

De nære pionerene
Douglas Engelbart
Douglas Engelbart og musen
Douglas Engelbart: Father of the mouse
Douglas Engelbart 1968: The Mother of All Demos
om: "alle demonstrasjoners mor" SRI = Stanford Institute of Research

Ted Nelson: Homepage
Ted Nelson og Xanadu
Ted Nelson og begrepet Hypertext
Xanadu project
Xanadu Australia

Tim Berners-Lee: Oppfinneren av internett
Tim Berners-Lee intervjuet i Time
Tim Berners-Lee, oppfinner
Den første browseren

Den første allment kjente browseren: Mosaic

Nettet
ARPANET kart: An Atlas of Cyberspaces
ARPANET til internett: historien på norsk
Browser timelines

Konseptuelle kart over internettet
Georgrafiske kart over nettet
Verden som blog: oppdaterte nettsteder over hele verden akkurat nå
Kunstneriske framstillinger av nettet

Etter Internett
Dennis G. Jerz: On the trail of the Memex

Hyperteksten og fortellingen
Intervju med Michael Joyce
Hva er en fortelling? what is narrative is what
Nick Montfort: Winchester's Nightmare
Jill Walker: Jill/txt, fortellingen om en kvinnelig akademiker.
Stuart Moulthrop: Hypertekstforfatter



Den siste siden på internettet

-------
Computers, from the past to the present

remediering 2

remediering2
Originally uploaded by Rotill.

Dette bildet inneholder ikke noen datamaskiner, men er fremdeles remediering, siden det er digitalt og forsøker å se ut som et analogt fotografi, og det er postet hit fra Flick.

Remediering 1

remediering3
Originally uploaded by Rotill.

Dette er remediering på tre måter. Først, det er et digitalt fotografi, som Bolter og Grusin ser på som remediering. 2: Det viser studenter som bruker computere. 3: Det er postet til en blogg fra en annen - fra Flickr til blogger.

narrative tekster og hypertekster

Seminardag: torsdag 16.09. 10.15 - 15.00

10.15 - 11.00: Blogger, linker og fortellinger
bloggen som logg
Bjørn Stærk Warblog
bloggen som dagbok
Bitch PhD
bloggen som nettverksbygger
Jill/txt
Klastrups Cataclysms
bloggen som fortelling
Roommate from hell
bloggen som mysterium
She's a flight risk
belle de jour
bloggen som politisk virkemiddel
Wealth Bondage
George Bush' official blog
BeatBushBlog
Fearbush.com
bloggen som arbeidsredskap
culture cat
Terra Nova
Grand Text Auto
Bloggen som kunstprosjekt
Satan's Laundromat
motif
Futurismic fiction

11.15 - 11.30: Immediacy, hypermediacy and Remediation
Idealet er virtual reality - total neddykking i mediet. Brukergrensenittet oppleves som naturlig siden det er likt de vanlige fysiske omgivelsene.
Er det selvsagt at dette er en god ide?

Transparent immediacy - gjennomsiktig umiddelbarhet
Når det oppleves som om det ikke er noe grensesnitt, ingenting mellom deg og omgivelsene. Bruken av teknologien oppleves som selvsagt.

hypermedia & hypermediacy
Hypermediacy er en overtydelighet, en overflod av mediering som forsøker å gjenskape den sanselige inntrykksmengden innenfor virkeligheten. Kombinasjoner av bilde og lyd, fornøyelsesparkenes kombinasjoner av bilde, lyd og bevegelse, storskjermens overveldende detaljrikdom.

Remediation - remediering
Det å representere et medium i et annet. Bolter og Grusin ser på dette som en sentral karakteristikk for de nye digitale media.

Hele dette kapitlet er framstilt som en konflikt mellom de gamle media og de digitale, hvor gamle media og produsenter av gamle media framstilles som konservative og i kamp for å opprettholde kontrollen.

Mediation and remediation
Remediering som sammenhengen mellom virkeligheten og media
Media er objekter i verden, og derfor virkelige. Vi innbiller oss ikke at media finnes. Og derfor er også media gjenstand for mediering, siden media både gjegir virkeligheten og uvirkeligheten.

Remediering av Bush og soldatene, en skarp kommentar til krigen i Iraq, via Culture Cat

Oppgave: 11.30 - 12.30:
Hvor mange filmer finner du som har et eller flere av disse trekkene:
Bruker digitale media for å etterligne andre teknikker.
Bruker digitale media for å skape ekstrem realisme (hyperrealisme).
Gjenskaper (remedierer) digitale media.
Søk etter disse på nettet, lag linker og post linkene i bloggene sammen med en kort forklaring på hvorfor akkurat disse filmene passer inn i forhold til begrepene hypermediacy, transparent immediacy og remediation.

samling 12.30 for å se på bloggene og diskutere linkene

12.45: Dataspill og remediering
Er Dataspill en narrativ genre? Fungerer det som narrativ tekst?
Forholdet mellom ludologene og narratologene

Vi ser film, 1 t 36 min

Analyse av Lara Croft: Tomb Raider

Dataspilltrekk i Lara Croft: Hvordan gjenkjenner vi remediering?

Teksteori - studentblogger

Studentblogger:
Ingvill blog
Stig sin logg
Lars sin logg - hei Lars, kommentarfunksjonen din virker ikke!
Kjersti's lille blog
Rita Bogholm Knutsen Blogg
Viktoria sin blogg
Steinars blogspot
Howies blog
Ivars blog
Davids tekstlige liv
Siv Katrin Blog
Andrè
Maria
Marius - Tekstlog
Min Blogg - Silje
Benedicte blog

Bruddet med lineariteten

MEV3, onsdag 15 september

Stuart Moulthrop: Professor og forfatter av hypertekster og cybertekster.

Hva betyr Annus Mirabilis?

Hypercard beskrevet i Wikipedia og i en artikkel i Wired. Her er det beskrevet noen alternativer til Hypercard

Amerikanerne spiller flere dataspill og bruker mindre fjernsyn og film.

Espen Aarseth: hans gamle nettside, og den korte omtalen ved IT universitetet i Danmark. Et notat om ham i "the free dictionary", med en beskrivelse han nok vil være villig til å diskutere ganske heftig.

Texton: et grunnelement i textualitet
Scripton: en sammenhengende rekke med textoner
Et texton ligner på et syntagme (syntagme/paradigme), men er satt sammen av ulike grafiske elementer som like gjerne kan forme en bokstav som et ord, en symbol, en figur eller en lyd. Begrepet texton brukes altså til å beskrive en enhet som ikke er begrenset av skrift eller statiske media.

William Gibson: Agrippa: Book of the dead
Kjøp Agrippa (1,49$)

I Ching på nettet
Michael Joyce bibliografi
Eliza - en venn du aldri før kunne ha
Adventure: Historien om det første adventure-spillet.

Scott McCloud: Tegneserieforfatter og pedagog/teoretiker.

Sherry Turkle Er professor og en tidlig spillforsker, med fokus på psykoanalytisk forståelse av spill, og brukeropplevelsen.

Asteroids
Space War
Pac-Man
Fra Pong til Pac-Man: Videospillets historie
Robotron
Space Invaders

Samfunn, teknologi og struktur

Raymond Williams, Ted Nelson og Tim Berners-Lee og Robert Cailliau

Raymond Williams: En av de mest innflytelsesrike kulturforskerne i Birmingham-skolen. Han utviklet flere begreper som fremdeles brukes for å beskrive og forstå fjernsynet som medium, og publikums bruk av dette.

Henry Jenkins' artikkel Complete Freedom of Movement - om hvordan barnas leker blir utviklet fra samfunnets behov for kontroll over barna.

Ted Nelson: i denne artikkelen fra 1981 er Xanadu ikke bare en vag ide om at det er mulig å bruke nettet på mer enn en måte, og han lager en plan for utviklingen av et publiseringssystem og hvordan dokumenter kan være tilgjengelige, flyktige og samtidig permanente.

(PS: Om Ted Nelson og copyright: Ted Nelson føler veldig sterkt for rettighetene til det orginale verket. Derfor er Xanadu så viktig for ham. Han har imidlertid ikke noe imot at andre siterer, refererer, bygger på og videreutvikler hans tekster, så lenge orginalen er tilgjengelig og helt klart tilhører ham. Når han bruker copyrightmerket i en tidlig artikkel er dette et uttrykk for nettopp denne tankegangen. Husk at på dette tidspunktet fantes enda ikke begrepet "copyleft".)

Windows timeline - utviklingen av microsoft windows.

Tim Berners-Lee: En av de viktigste aktørene i utviklingen av the World Wide Web - www eller W3.

Robert Cailliau: var med på å utvikle W3.

Ari Luotonen: Finsk, og med på å utvikle W3.

Henrik Frystyk Nielsen: Dansk utvikler, også av W3.

Arthur Secret

Folk som har bidratt til WWW prosjektet ved CERN

World Wide Web Consortium
En liten historie for verdensveven.
Internettpionerer
Marc Andresen, mannen som laget Mosaic, den første browseren.
Historien til Mosaic
Definisjoner for SGML

Datamaskinen og tanken

Charles Babbage og the Analytical Engine

Vannevar Bush og Memex maskinen.

Trailblazer, eller stifinner, Vannervar Bush's navn på en som går opp den akademiske veien gjennom et stort materiale.

Vannevar Bush var selv en "trailblazer", eller en gudfar.

Douglas Englebart ble inspirert av Vannevar Bush, og tanken om å forbedre det menneskelige intellektet:

By "augmenting human intellect" we mean increasing the capability of a man to approach a complex problem situation, to gain comprehension to suit his particular needs, and to derive solutions to problems. Increased capability in this respect is taken to mean a mixture of the following: more-rapid comprehension, better comprehension, the possibility of gaining a useful degree of comprehension in a situation that previously was too complex, speedier solutions, better solutions, and the possibility of finding solutions to problems that before seemed insoluble. And by "complex situations" we include the professional problems of diplomats, executives, social scientists, life scientists, physical scientists, attorneys, designers--whether the problem situation exists for twenty minutes or twenty years. We do not speak of isolated clever tricks that help in particular situations. We refer to a way of life in an integrated domain where hunches, cut-and-try, intangibles, and the human "feel for a situation" usefully co-exist with powerful concepts, streamlined terminology and notation, sophisticated methods, and high-powered electronic aids.

Ted Nelson og Xanadu: Ted Nelson er mannen bak begrepet hypertext. Nelsons drøm er uttrykt i Xanadu, software som legemliggjør den ultimate hyperteksten. Xanadu finnes knapt utenfor Nelsons drøm (så langt), men Nelson leter ennå.

Hva var Xhanadu før Nelson? XANADU: The Ballad of Kublai Khan

Gammelt nytt om nye media

1) Datamaskinen og tanken: Vannevar Bush, Douglas C. Engelbart, Jean Baudrillard, Theodor H. Nelson

Merk: Pensumreferansen til Bush-artikkelen "As We May Think" er nå innenfor et område som dere må være abonnenter for å få tilgang til. Denne linken tar dere til en utgave av artikkelen som ikke krever abonnement. Nelson-artikkelen er i kompendiet for MEV 3.

Merk om Engelbart: Pensum fra artikkelen "Augmenting Human Intellect" er delene IA+B, III A2,3 B4,5. Dette er samme utvalg som er gjort i The New Media Reader av Noah Wardrip Fruin, og de som har anledning til dette kan tjene på å lete fram denne boken på biblioteket og lese de to innledende sidene skrevet av Noah.

2) Samfunn, teknologi og struktur: Raymond Williams, Tim Berners-Lee og Robert Cailliau

Artiklene er i kompendiet.

3) Bruddet med lineariteten: Sherry Turkle, Stuart Moulthrop, Scott McLoud, Espen Aarseth

Artiklene er i kompendiet.

Larsson, kap 4,5,6, info 1
forelesning 3 sept 2004

Kjapp beskrivelse av hva SWOT analyse er (engelsk).
Etiske retningslinjer for kommunikasjonsforeningen.

Link til stikkordene fra presentasjonen. Merk: bare fordi dere spurte så pent - og fordi jeg tilfeldigvis hadde laget en powerpoint. Vanligvis har jeg ikke notater som er organisert slik at de er til nytte for andre.

Organisasjonsteori 3:3
7. mai 2004

En oppgave:

Kjenn din organisasjon

Velg en organisasjon. Tegn et kart over den, med de ulike funksjonene. Skriv en kort liten presentasjon. Ta med disse faktorene:
Hvilken type organisasjon er dette?
Hvordan skjer rekrutteringen?
Hvordan struktureres informasjonen?
Hvordan defineres grensene?
Hva regulerer reglene?
Hvordan blir lederen gitt makt?
Hva er medlemmenes rolle?
Hva er organisasjonens domene?
Hva er organisasjonens felt?

Vi presenterer fire-fem organisasjoner.

Organisasjonsteori 2:3
Det jeg klarte å forberede av over-header, men aldri fikk laget og vist:

Endring

Omgivelser Organisasjon
Organisasjon Omgivelser


1) organisasjoners fødsel og død defineres på mange flere måter enn organismers.

2) Organisasjonens potensielle udødelighet.

3) Mangelen på klare foreldre til organisasjonen.

4) fraværet av genetisk overføring av informasjon i organisasjonens verden.

5) Den lagdelte, delvis oppløselige strukturen i strukturen i formelle organisasjoner.

6) De store ulikehetene innenfor en organisasjonspopulasjon (skole og skole kan være svært ulike organisasjoner).

7) Organisasjonens evne til å endre seg selv, og dermed bytte populasjon (fra barnehage til skole, fra skole til restaurant – jamie oliver).

8) Organisasjonens store evne til å forme sine egne omgivelser (arbeiderpartiet).

Ut fra institusjonsperspektivet (institusjonen som organisasjon med egen karakter) springer begrepet organisasjonelle felt
Dette skilles fra organisasjonelle domener ved:

Domene – tjenester, klienter, rekkevidde

Felt – samling av gjensidig avhengige organisasjoner med felles regler, normer og meningssystem.


Ikke all realitet er sosialt konstruert. Det finnes hva Searle kaller ”harde fakta”: Verden av fysiske objekter og naturlover. Men det finnes også en rekke sosiale fakta som bare er fakta gjennom menneskelig enighet, for eks:
Språksystemene
Juridiske institusjoner
Pengesystemer
Nasjonale grenser

Sosiale forhold som favoriserer utviklingen av organisasjoner
1) Utdanning
2) urbanisering
3) pengeøkonomi
4) politisk revolusjon
5) økt differensiering mellom roller
6) tildeling av roller ut fra kompetanse heller enn personlige trekk
7) Økt uenighet mellom sosiale grupper om hva som er viktige mål
8) konkurranse mellom sosiale grupper om ressurser



Plan – bevisst handling
Ploy – planlagt for å forvirre andre
Pattern – et vedvarende mønster av handlinger
Position – handlingsrommet
Perspective – en måte å se på verden


s. 294, Scott

Organisasjonsteori 1:3

Max Weber: 1864 - 1920
Robert Michels: 1876 - 1936


Teksten på transparentene:

· Kennedy hadde bare tre alternativer for å reagere under Cuba-krisen: en blokade av sjøfarten, et ”kirurgisk” luftangrep og en massiv invasjon av selve landet. Ikke fordi det ikke var teoretisk mulig å reagere på andre måter, men fordi dette var de viktigste organiseringsrutinene Pentagon hadde utarbeidet.

· Selv om vi vil ha ”helse” når vi går til legen, er det vi får ”behandling”. Klientene blir oppfordret til å se på dette som synonymer, sev om det ikke trenger å være noen sammenheng. Noen ganger kan behandling føre til dårligere helse.

· Mens de fleste tror skolen er til for å gi mer kunnskap og ferdigheter til studentene, kan den viktigste funksjonen like gjerne være å forberede studentene på å ta en underdanig rolle i det organiserte samfunnet, å bli pålitelige ansatte

· Organisasjonene påvirker medlemmene kanskje bare i liten grad, men vil fremdeles ha innflytelse i enkelte situasjoner fordi de utrykker og eksemplifiserer målrettet og ansvarlig handling. De uttrykker rasjonalitet, og synliggjør hvordan ressurser utnyttes i forhold til et mål, for eksempel et politisk mål.

-------------

Kjennetrekk ved organisasjoner

De fleste organisasjoner blir sett på som:

Sosiale strukturer skapt av individer for felles oppfølging og streben mot spesifikke mål.



Alle organisasjoner har noen felles problemer

Alle må definere og redefinere sine hensikter og mål

Alle må oppmuntre deltakerne til å bidra med sine tjenester

Alle må kontrollere og koordinere disse bidragene

Ressurser må høstes fra omgivelsene og produkter og tjenester må bli spredd

Deltakerne må velges, trenes og erstattes

Det må eksistere en funksjonell enighet med omgivelsene/naboene

I tillegg kommer organisasjonenes forbannelse: ikke alle ressursene kan være tilegnet målet, organisasjonen må også bruke ressurser på å vedlikeholde seg selv. I noen tilfeller blir organisasjonen målet.
------------------------

Flat struktur – få ledd i hierarkiet, mye makt til deltakerne, kort vei til beslutningstakerne, mye ansvar delegert til alle medlemmene

Hierarkisk struktur – mange ledd i ledelsen, klare kommandolinjer, lite selvstendighet hos deltakerne, klare maktforhold

Prosjekt: midlertidige grupper på tvers av kommandolinjer og etablerte organisasjonsstrukturer

Matrix: både vertikale og horisontale samarbeids- og kommandolinjer (s. 242)

Nettverk: løse allianser av organisasjoner: små grupper med egne prosjekt samarbeider med andre som har lignende eller parallelle mål. (s. 281)

-------------------

Å definere begrepet organisasjon

Den rasjonelle definisjonen s. 27:
Organizations are collectivities oriented to the pursuit of relatively specific goals and exhibiting highly formalised social structure.

En naturlig system definisjon:
Organizations are collectivities whose participants are pursuing multiple interests, both disparate and common, but who recognize the value of perpetuating the organization as an important resource. The informal structure of relations that develops among participants is more influential in guiding the behavior of participants than is the formal structure.

En åpen system definisjon s. 29:
Organizations are congeries of interdependent flows and activities linking shifting coalitions of participants embedded in wider material-resource and institutional environments.

----------------------------

Definisjonen av byråkrati i dag: Byråkrati er definert som eksistensen av en spesialisert administrativ stab.

Webers definisjon: Byråkrati viser til en spesiell type administrativ struktur, utviklet i samband med den rasjonelle-legale typen av autoritet.

· Fast deling av arbeid mellom deltakerne
· Et hierarki av kontor
· Et sett med generelle regler som styrer oppførselen
· Skiller det personlige ut fra offisielle områder og rettigheter
· Personalet velges på basis av tekniske kvalifikasjoner
· Ansettelse/jobb sett på som en karriere av deltakerne

--------------------------------

McGregor, s 64

Teori X: en teori innenfor administrasjonstenkningen
Teori Y – en teori innenfor den naturlige org. Teorien

Teori X:
· Individer misliker å arbeide, og vil forsøke å unngå det
· Derfor må folk flest bli overtalt, styrt og truet med straff for å få dem til å anstrenge seg for å oppnå individuelle mål.
· Gjenomsnittsmennesket foretrekker å bli styrt, ønsker å unngå ansvar, har få ambisjoner og ønsker trygghet framfor alt annet.

Teori Y:
· De fleste mennesker misliker ikke arbeid i utgangspunktet, å bruke energi i arbeidet er like naturlig som å leke eller hvile.
· Ekstern kontroll og trusselen om straff er ikke den eneste måten for en organisasjon å motivere medlemmene til å arbeide fot å oppnå sine mål
· Den viktigste belønningen henger sammen med tilfredsstillelsen av jeg-et og selvrealiserende mål.

----------------------------------

Parson’s AGIL skjema (s 73)

Adaptation – problemet med å finne tilstrekkelige ressurser
Goal attainment – problemet med å sette og implementere mål
Integration – problemet med å opprettholde solidaritet og koordinering mellom underenhetene i et system
Latency – problemet med å skape, vedlikeholde og overføre systemets kultur og verdier

Helseinformasjon 23.04
Utspekulert kjedelige antirøykekampanjer
Tobakk dreper
Bli en tobakksbaron du også

Tine melk reklame Bollywood og Ku.
Vegvesenet: Bruk bilbelte
Mål for bilbelteaksjonen 2003


Eksperimentell og kvasi-eksperimentell forskningsdesign.

Validitet: Den grad en test eller en instrumentmåler måler det den har til hensikt å måle. Fra Reliabilitet og validitet, en forelesning ved NTNU.

Beta koeffisient
En annen type koeffisienter, Beta-koeffisient (standardiserte regresjonskoeffisienter), uttrykker hver enkelt uavhengige variabels betydning i forhold til den avhengige variabelen i hver enkelt analyse. Helt konkret er den et uttrykk for hvor stor endring man har i den avhengige variabelen for en enhets endring i den uavhengige variabelen, tenkt at man holder verdien på de andre uavhengige variablene konstant. Fortegnet sier hvilken retning det er på sammenhengene, størrelsen på tallet sier noe om hvor sterk denne sammenhengen er. Beta-koeffisientene er standardisert, dvs. at man kan sammenlikne koeffisientene for de ulike uavhengige variablene med hverandre.

Avhengig variabel
Ein variabel som blir påverka av ein annan variabel, som regel den variabelen som er utgangspunktet for det vi ynskjer å studere. Spørsmål som måler holdningar, er typiske avhengige variablar.

Uavhengig variabel
Ein variabel som påverkar ein annan variabel. Kjønn, alder og utdanning er typiske uavhengige variablar.

Organisasjonsteori
For øyeblikket arbeider jeg med disse tre alternativene som norsk støttebok til Scott:
Mary Jo Hatch (2001). Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Oslo: Abstrakt forlag (411ss)

Tor Busch og Jan Ole Vanebo (2003): Organisasjon og ledelse : et integ[r]ert perspektiv . - 5. utg, Oslo : Universitetsforl., c2003. 447 s.

Gareth Morgan (1998): Organisasjonsbilder, innføring i organisasjonsteori, Oslo : Universitetsforl., 489 s

Jeg er mest optimistisk med tanke på Mary Jo Hatch. Men det er allerede helt klart at den nyere litteraturen som finnes på feltet på norsk ikke dekker et like bredt område som Scott, og derfor ikke kan bli en fullgod erstatning for Organizations.

Powerpoint kritikk
Motgift mot giftig Powerpoint av Sociable Media.
Hvis President Lincoln hadde brukt powerpoint ved Gettysburg: The Gettysburg Powerpoint address.
Hvorfor romfergen falt ned: Powerpoint makes you dumb.
Edward Tufte's kritikk mot powerpoint, The Cognitive Style of Powerpoint, presentert som en powerpoint presentasjon av Aaron Swartz.

Andre ser mulighetene, som David Byrne i Learning to love powerpoint.
Powerpoint som kunstform, med David Byrne.
Jill Walker starter en debatt om powerpoint som inneholder både positive og negative aspekter: Powerpoint, Jill txt

Microsofts omtale av powerpoint.
Klassisk eksempel på en powerpointpresentasjon, Bruk av satelittdata på kommunenivå
Høgskolen i Ålesund har egne kurs i bruk av powerpoint.

Informasjon 2, 18.02. Å bruke Powerpoint

Powerpoint: hva er viktig å vite

* Hvordan programmet startes og hvor vi finner de viktige funksjonene
* Hva som er godt arbeid med PP: illustrere poeng, gjøre sitat tilgjengelige, organisere bilder og illustrasjoner, vise riktig skrivemåte, gi visuelle oversikter over strukturer, gjengi tabeller eller andre grafiske framstillinger av viktige poeng
* Hva som er dårlig arbeid: for lange sitater, for mye av det du sier muntlig gjentatt skriftlig, for mange bilder, illustrasjoner som ikke understreker poenger, effekter som distraherer, en disposisjon som ikke gir plass til å avvike fra planen, overforenkling for å få et tema til å passe inn i powerpoint-malen
* Hvilke oppgaver dere skal gjøre

To og to skal gå sammen. Halvparten av gruppene svarer på oppgaven:

Hvorfor jeg synes Powerpoint er et genialt verktøy!

Den andre halvparten svarer på oppgaven:

Hvorfor jeg synes Powerpoint burde vært forbudt i presentasjoner!

Alle skal lage en powerpoint presentasjon på maks 6 bilder som understreker deres gruppes holdning. Disse elementene skal finnes i presentasjonene:
a) en forside med tittel og oversikt over tema i presentasjonen
b) et bilde
c) en lydfil
d) en animasjon
e) en hyperlink til et område på nettet
f) en hyperlink til en av dine egne powerpoint sider

Disse presentasjonene skal vi se igjennom i løpet av siste delen av timene. Alle har 2 minutt til det som skal sies. Altså 20 sekunder på hver side hvis dere bruker maks antall sider.

TIPS: ikke begynn på powerpoint, begynn med å tenke over poengene, strukturere presentasjonen og finne fram linker og illustrasjoner.

Ledelseskommunikasjon
Informasjon 3, V2004

Så mange spørsmål.... så mange svar...
Deep Thought
42
Trillian
Why 42?


Hva er ledelseskommunikasjon?
Johnsen:
Ledelseskommunikasjon framstår ved at lederrolle-utøvende personer forholder seg til hverandre
- forhold mellom mennesker, som
- ønsker å forbedre disse forholdene med tanke på å skape
- bedre årsaks-virknings forhold mellom felles mål og felles ressurser

Eller:
- kommunikasjonen relaterer mennesker
- ledelseskommunikasjon relaterer mennesker som ønsker å utføre lederadferd, dvs
- den individuelle deltaker,
- nærmiljøet i en form av et ledelsesmiljø og
- virksomheten som helhet i form av forbundne ledelsesmiljø

Kan du tegne opp en modell som beskriver forholdet: relasjoner mellom mennesker og kausalrelasjoner mellom mål og virkning?

Kan du tegne en modell for ulike former for ledelsesutøvere:
Oligarki/multiautokrati (C)
Demokrati (D)
Autokrati (A)
Manipulati (B)

A og C: klassisk hierarkisk modell
B og D: forhold mellom de ulike ledelsesutøvende personene


Nevn noen modeller for ulike typer lederadferd
”Det personlige kors”
”Min, vår og virksomhetens lederadferd”
”det lille kors” (ledelsesmiljøet)


Hva er ”det detaljerte virksomhetskonseptet”? Kan du nevne noen ledd i det?

- Hva er koalisjonssystemet?
- Hva er ledelsessystemet?
- Hva er transformasjonssystemet?
- Hva er det organisatoriske adfærdssystemet?

Hva er kommunikasjonskuben?
Hva inneholder de tre sidene Hvem, Hva og Hvordan i kommunikasjonskuben?
Hva inneholder ledelseskommunikasjonskuben?

Hvilken målsetting har man for ledelseskommunikasjon?

Hva består lederadferd av?

Hildebrandt: Ledelse og kommunikasjon, metaforer og spørsmål om kommunikasjon i organisasjoner


Hvordan er begrepene ledelse, organisasjon og kommunikasjon beslektet?
Hva er i følge Hildebrandt det viktigste ledelsesverktøyet?
Hva er organisasjonens klassiske grunnproblem?

Hva er en struktur, hvilken hensikt tjener en struktur i en organisasjon?
Hva gjør vi/legger vi til rette for, ved å forme en struktur?

Hvorfor er spesialisering et problem innenfor organisasjoner?

Hva er verdier?
Hva er verdibasert ledelse?
Hva bruker vi verdier til?
Hvilke utfordringer fører verdibasert ledelse til?

Finnes det spesielle utfordringer for ledelsen i kompetanseorganisasjoner? (definer kompetanseorganisasjon)
Hva særpreger kunnskapsmedarbeidere i forhold til arbeidere i andre typer arbeid?
Hvilke forhold legger kunnskapsmedarbeidere vekt på?

Hva er innholds- eller kontainerperspektivet innenfor organisasjonsteori?

Hvordan oppfatter Luhmann kommunikasjon?
Hva vil det si at kommunikasjon er et forhold mellom to systemer?
Hva er de tre stegene i en seleksjonsprosess for kommunikasjon?
Hva er det fjerde, som Thyssen innfører?

Hva betyr ”communicare”?

Beskriv elementer ved scenen som kommunikasjon utvikler seg innenfor, og forholdet mellom disse.
1) den talende (nå)
2) den lyttende (nå)
3) de samtalende (nå)
4) samtalens emne
5) Samtalen og dens tilstand

Hva er estetikken i forhold til kommunikasjonen?

Hva er interessentmodellen?
Hva er forholdet mellom kommunikasjon og universelle normer?

Hva er ”den fjerde”?
Hva er forholdet mellom Jeg, du, den tredje og den fjerde?
Hvordan når vi fram til ”den fjerde” – gjennom logikk, fornuft, gyldighet eller fantasi?
Hva betyr vekten på ”den fjerde” for lederen? Hva er lederens første vilkår?

Hva skjer når organisasjonen brukes som metafor for ledelse?
Kan du nevne noen kjente organisasjonsmetaforer?
Hva skjer når kommunikasjon brukes som metafor for ledelse?
- Hva vil et mekanisk perspektiv si?
- Et psykologisk perspektiv?
- Et fortolkings- symbolperspektiv?
- Et system-interaksjonsperspektiv?

Hva er rørpostmodellen for kommunikasjon? Overføringsmetaforen?
Hva vil det si å ha et senderperspektiv på kommunikasjon?
Hva er lederens rolle i en forenklet kanalmetafor?


Hva vil det si å tenke på kommunikasjon som en linse?
Hvordan endrer det synet på kommunikasjonens rolle i organisasjonen?
Hva vil det si å ha et mottakerperspektiv på kommunikasjonen?
Hva er den grunnleggende antakelsen i denne metaforen?
Hvorfor er kommunikasjon ufullstendig?

Hva vil det si å ha et nettverksperspektiv på kommunikasjon? Koblingsmetafor?
Hva er det viktigste skillet i forholdet mellom organisasjon og kommunikasjon fra koblingsmetaforen til kanalmetaforen?
Hvordan definerer nettverksmetaforen organisasjoner?
Hvordan er medlemmene i en organisasjon forbundet til hverandre innenfor nettverksmetaforen?

Hva vil det si for definisjonen av organisasjon å se på kommunikasjon som handling?
Hva er interaksjonssynet på kommunikasjon?
Hva er handlinger i denne sammenhengen?
Hva vil det si at handlinger er interaksjonelle, kontekstavhengige, episodiske og improvisatoriske?

Hva vil det si at kommunikasjon skaper, vedlikeholder, overfører mening i en organisasjon?
Hva vil det si å handle symbolsk?

Hva er trekkene ved et språkperspektiv på kommunikasjon?
Hva vil det si at språket tømmes for mening?
Hva betyr det for organisasjoner når språket tømmes for mening?

Hva vil det si å ha et samtaleperspektiv på kommunikasjon?
Hva betyr det at samtalen – konversasjonen – ses på som essensen og resultatet av organisasjoner?

Visdomsperspektivet
Hva er det?

Et elektronisk syn på kommunikasjon
Har de noen klar og funksjonell beskrivelse av dette?

Kommunikasjon som stillhet
Hvilke rolle spiller stillheten i forhold til kommunikasjon?
Hvorfor er stillheten viktig når vi kommuniserer?
Hva betyr stillheten for lederen i en organisasjon?
Hva betyr det å lytte i ledelse?

Nevn noen trekk ved ledere som organisasjoner har bruk for

Resepsjonsteori og feministisk kritikk
Reading Guide to Mulvey

Informasjonskløfter, info 3

røykestopp
Forskning på røykestopp: 2001

Eneste referansen jeg finner på nettet til "consider this" kampanjen

Den kommuniserende organisasjonen, 6 feb. 04
Bakgrunn:
Organisasjoner som rasjonelle, naturlige og åpne systemer. Richard W. Scott: Organizations, Rational, Natural and Open Systems, kapittel 2, 3, 4 og 5.

John Kuada og Hans Gullestrup: "Organisationskultur og interkulturel kommunikation i et internationalt perspektiv" i Helle Petersen og Anne Katrine Lund (red): Den Kommunikerende Organisation.
Denne handler først og fremst som organisasjoner som kulturfenomen, og kultur som forklaringsfaktor når kommunikasjon innad i organisasjoner og mellom organisasjoner ikke fungerer. For å forstå organisasjoner på denne måten er det viktig å forstå dem som åpne systemer hvor grensene til omverdenen defineres gjennom samhandling og kommunikasjon, i dette tilfellet kommunikasjon av verdier og felles verdensbilde.


Johan Peter Paludan: "Den Kommunikerende organisation i fremtiden"

Teknologi endrer arbeidsforhold. Et eksempel fra en konflikt mellom Amerikanske og indiske programmerere. Wired magazine issue 12.02, februar 2004: The new face of the silicon age.

En postmoderne kulturoppfatning hos Kuada og Gullestrup (s. 26)?
"Det er mere meningsfuldt, at opfatte enkeltpersoner som individer, der har fragmenterede og vekslende selvopfattelser, skapt af en mangfoldighet af kulturer, hvorved de tilstadighet bliver indfanget i komplekse og undertiden konfliktfyldte roller."

jmf: Lyotard, The Postmodern Condition, kap 1-5

IKT: Nettverk, drøfting og evaluering
Definisjon av nettverk i denne sammenhengen:
Sosiale, faglige, emnerelaterte, politisk motiverte, territoriale eller tilfeldige lenker definert av software, forhåndsdefinert digital nærhet eller individuelle valg.

Sosiale lenker:
thinking with my fingers viser en rekke sosiale bånd.
Friendster er et område for å organisere kontakter i nettverk, eksempel på såkalt "social software".
Orkut er et annet sosialt område som har blitt spredd i bestemte miljøer, og som blir satt pris på.
Men ikke alle er imponert.
TheWell er ett av de eldste sosiale nettverkene på Internettet.

Faglige nettverk:
Norgeskartet
Odin
Språklenkjer på Vestads Vevstad

Territoriale lenker:
Enkelte typer software tillater lenker til andre som bruker samme software, og gjør debatt mellom disse enklere.
Movable type er et typisk eksempel.
Jill Walker utnytter Movable type.
Yahoo har en annen måte å lage sine territorier på.
AOL har en lignende løsning, men den er enda mer omfattende.
Dette må ikke forveksles med Geografiske lenker. World as a blog er for så vidt ikke det, det er en tematisk, nesten territorial måte å vise linker geografisk.

Software definerte nettverk:
Livejournal legger til rette for særlige nettverk mellom brukerne.
Browsere som Yahoo, Google, HotBot, AltaVista skaper forbindelser på grunnlag av hvordan de ulike motorene sorterer treff og søker etter treff.

Tilfeldige lenker:
Barbie-Belle har linker til pornosider... og "thinking with my fingers". Det er temmelig tilfeldig.

Digital Nærhet:
Touchgraph's google browser viser digital nærhet.
Blogdex viser fram digital spredning av ideer.
Blogstreet registrerer linker og koblinger og genererer ulike måter å framstille dette på.
Weblogs.com

Drøfting:
Hvordan kan nettet legge til rette for ulike former for nettverk?
Hva kan disse nettverken gjøre, tilby?
Hva kan være vanskelig med disse nettverkene?
Demokrati, ytringsfrihet, informasjonskløfter?

Evaluering:
Teksten
Senderne
Brukerne

PR Modeller, informasjon 3
Cronbach's alpha forklart.

Evaluering og overtalelse 3:3
Litteratur til forelesningen: Herbert W. Simons: Persuasion in Society, kap 4-9.

I dag snakker vi om:
1) overtalelse i ulike sammenhenger: innhold og relasjoner, skjulte hensikter, objektivitet, media og ideologi, mottaker-orientert tilnærming, rammer og fordommer og kognitiv stenografi.

2) Målgruppestudier og evalueringsteknikker.

3) Øvingsoppgaver i overtalelse:
Øvelse A: Skriv ned noe du ønsker deg. Skriv ned hvem du tror kan gi deg dette. Skriv ned hvilken strategi du har tenkt å velge for å få det du ønsker deg.

Øvelse B: Skriv ned noe du ikke vil at andre skal oppdage om deg selv. Skriv ned noe du vil at de andre skal oppdage. Skriv en kort beskrivelse (kanskje for en søknad eller en kontaktannonse) av deg selv hvor du nevner begge disse tingene, men slik at du skjuler det ene og framhever det andre.

Øvelse C: Skriv en notis på ti linjer til en du vil overbevise på grunnlag av denne artikkelen. Velg mellom å skrive til Bondevik, fiskeribladet og kjæresten din som ikke har skjønt hvor farlig det er med oljeboring i Barentshavet. Noter for deg selv hvorfor du gjør disse utvalgene.

Artikkelen: Natur og ungdom ber om krig

En av målgruppene: Fiskeribladet

Trådløse nettverk og cappucino
Mens vi i Norge må til bensinstasjoner for å logge oss på et trådløst nettverk, kan vi ta en kaffe på Starbucks i USA - eller aller helst, være nettpirater og stjele litt tilgang i New York.

Sosiale nettverk
Fin link, Vigdis!

Harrymobilitet
Geir Olav trekker inn noe helt nytt i mobilitetsdebatten, mobilitet i Harry Potter! Endelig en som siterer et høyverdig litterært verk i debattene her! Ellers vil jeg bare nevne for Svein at forskerne ved NASA eksperimenterer med å oppløse ting til deres grunnleggende informasjon, slik at de deretter kan kopieres og sendes som datainformasjon over store avstander, for så å settes sammen igjen et annet sted. Hvis det fungerer, er det nettopp teleportasjon.

Autoritetsangst
Kanskje dette kommer av at jeg sitter på 107?

Tid og teknofobi
Det er ikke teknologien som skaper tidsklemmer, det er vår bruk av den. Personlig synes jeg at emailen er en utrolig oppfinnelse som gir meg MER tid. Jeg er gammel nok til å huske hvordan det var for eksempel å administrere studenter før emailens tidsalder. Da banket de på døren hele tiden. Koselig det, men hvis jeg er i ferd med å skrive en forelesning, har fire timer på meg og får 8 studenter på døra i løpet av de timene, vil det si en abrytelse hver 30 minutt. Selv om jeg kanskje bare sier "nei, det kan jeg ikke svare på nå", så er det et avbrudd i tankeprosessen. Hvis jeg sier "vent litt så finner vi et bedre tidspunkt å snakke på" så er det et fem minutters abrudd - altså 25 minutter mellom hvert avbrudd.

Med email kan jeg la hele denne bunken av mailer vente til jeg er ferdig, gå og hente en kopp kaffe, hente opp emailene og avtaleboka mi, og svare i ro og fred. Heller en ett avbrudd hvert 25 minutt, har jeg 10-15 minutter hvor jeg svarer på alle mailene. Dere aner kanskje hvor mye kjekkere det er enn å måtte avvise folk i døra. For da får jeg lov til å skrive mailer som sier: klart det, vi kan gjerne prate, skal vi si fredag klokka 13.00?

På denne måten frigjør teknologien meg fra øyeblikkets tyranni, og jeg får mer kontroll over tiden min. Det samme gjelder mobiltelefonen og alle de mange andre mulighetene for å nå tak i meg: jeg trenger ikke være på ett bestemt sted og vente for at folk skal finne meg, jeg kan lage avtaler om når jeg kan være tilgjengelig. Deilig!

Nå ønsker jeg meg bare en kombinert PDA og telefon, helst med WAP, slik at jeg kan sitte hvorsomhelst og lage disse avtalene, ha full kontroll over kalenderen min og være organisere det hele i fred og ro akkurat der det passer meg! MMmmmmmmm......

Bloggpraksis og forståelse
Kristine synes bloggpraksisen har gitt henne noe, og det er jeg jo selvsagt veldig glad for, men det var jo også det som var planen. Når jeg nå sitter og blar igjennom arbeidene til de ulike - det er jo ikke alle gruppene hvor alle har vært like aktive, jeg ser jo det også - så er det klart for meg at alle har lært både om genre, om temaene de skal diskutere og om teknologien. De har lært noe om grensene mellom det offentlige og det private, og om å overvinne sine egne barrierer mot å skrive noe som ikke er tenkt ut i minste fullkomne detalj.

En forelesning hvor dere satt i 9 timer delt på tre dager og lyttet til meg hadde kanskje gitt dere noe om digitale nettverk som ville være lettere å hente fram til eksamen, men det er like greit å lese boka - det dere lærer dere selv og hverandre på denne måten forstår dere på en helt annen måte.

Også er det mye morsommere. Synes jeg.

Tordenskjolds soldater
Mar og Heidi finner ut at det finnes en bachelorgrad i dataspill i Danmark og et forskningsprosjekt om dataspill i Bergen, samt Game Studies, men de har ikke oppdaget at Espen er overalt...

Blogging og nyheter
En gruppe som blogger hver dag er Svelegruppa. Det er samme teknologi, og organisert på samme måte. Ulikhetene handler ikke om teknologi, men om genre og bruk.

En blogg gir seg ikke ut for å bringe den endelige ferdige objektive sannheten, men en subjektiv, midlertidig sannhet, som så kanskje blir endret underveis - slik som Jill's definisjon av en weblog.

At blogger er mye brukt over hele verden, riktignok særlig i USA, kan vi se både av artikler om det og av hvordan det tas inn i undervisningen.

Noe rart, noe morsomt, noe dere har lyst til å dele
Mange kastet seg ut i den oppgaven med stor fryd, og jeg koser meg med å sitte her og trekke sammen disse små eksemplene:
Murmel har funnet et sted som leker med engelsk-japanske språkproblemer, engrish.com
Kristine har funnet fram til forsnakkelser på IRC - og andre morsomme ting fra IRC...
Ingeborg mener at Noe spennende, noe morsomt og noe rart er tre ting på en gang
Preben er skamløs, men det er vi jo svak for hos unge menn.
Svein er på Mars, og inviterer oss alle til å se bilder derfra.
Vigdis utløste en glad mimrestorm med sine linker til gamle barnetvprogrammer.
Anniken derimot, tar frikvarter.
Tony Millionaire og explodingdog er Katrine og Lisa på Dokumentstrukturar sine bidrag.

Dataspill og mobilitet
Med en skjerm i visiret foran ansiktet er det ikke langt mellom dataspill og mobilitet. Men problemet som Svein legger fram i diskusjonen om spill og militær opplæring er et slags høna-og-egget argumentasjon.

Ja, jeg synes det er ille at en slik skjer brukes til å skape større avstand til objektene og dermed gjøre levende mennesker til noe annet enn mennesker som deg og meg. Men det er jo det krig handler om: å utslett objekter, ikke å drepe mennesker. Soldatene blir systematisk trent opp til å gjøre automatiske handlinger som de ikke skal tenke over i det hele tatt, og til å se på fienden ikke som Jan, Eirik eller Ahmed, men som en masse, en enhet uten personlighet og identitet. At de militære bruker dataspillteknologi for å oppnå dette er ikke spillenes feil! De bruker svært mange andre ting, som musikk, radar, båter, biler, fly, for å kunne drepe uten at fienden identifiseres som mennesker, enkeltindivider som lider. Dette er bare enda et eksempel på at mennesket må trenes til å drepe, og at det å gripe til våpen og ta et liv slett ikke er lett, selv ikke i situasjoner hvor det er kriminelt å la være.

Gørr og uønsket oppførsel
Det er vanskelig å finne noe som er uønsket oppførsel i en spillverden, hvor det meste er tillatt, men kanskje ikke fullt så vanskelig å finne eksempler på det i pratekanalen som omgir spillene. I gør skrev Mar om eksempler på oppførsel vi absolutt ikke ønsker i nærheten av barn og unge, på kanaler som vanligvis brukes til å diskutere dataspill.

Et viktig skille for rollespillere er IC og OOC - In Character og Out Of Character. En slik pratekanal er OOC, og ofte brukt til å prate om ting som ikke har med spillet å gjøre. For mange er den bare i veien, og de slår den av mens de spiller for å konsentrere seg om andre kanaler. Jeg vet ikke om denne kanalen som Mar bruker er en som bare er et chat-rom, eller om det er en kanal inne i spillet, hvor folk oppsøker spillet for å komme med sine mer elelr mindre uønskede tilbud. En kanal inne i spillet er lett å slå av eller fjerne helt, hvis den blir dominert av slikt, mens en ekstern chatkanal er som et hvilket som helst offentlig rom.

Og også i kjøttvirkeligheten er det gjerne slik at idioter med slibrige tilbud samles der hvor det finnes ungdommer. I min egen ungdom i Ålesund var det enkelte populære gatekjøkken hvor vi måtte regne med at det hang noen halvgamle gubber. Det største problemer er kanskje at det var veldig lett å se at de var halvgamle gubber når vi møtte dem ansikt til ansikt... og litt vanskeligere å gjenkjenne dem når de hermer etter ungdommens skrivemåte.

Digitale nettverk: Dagens oppgave
I dag skal dere gjøre fire ting:
1) Dere skal skrive minst en post som kommer med mer informasjon om temaet deres. Denne posten skal inneholde minst en link.
2) Dere skal velge ut en av gårsdagens poster hos de andre og kommentere denne.
3) Dere skal finne en nettside som inneholder et tema dere synes er interessant i forhold til deres tema, og skrive en kort-kort post som beskriver sida og linke til en.
4) Dere skal skrive en kort definisjon/beskrivelse av deres oppfatning av hva digitale nettverk er.

14.15 samles vi på S110 og snakker om hva dere tenker og mener om dette: om teknologien vi har brukt, om hvordan dere har opplevd det å skrive og kommentere på dene måten, og ellers generelt om digitale nettverk, fordeler, ulemper, muligheter og ikke minst forholdet mellom den digitale virkelighten og kjøtrøynda.

Evaluering og overtalelse - Informasjon 2
Michael Moore og kunsten å overbevise.
Vi har sett Bowling for Columbine av Michael Moore, og i dag skal vi analysere og evaluere filmen ved hjelp av tekstanalyse og kvalitative metoder. Michael Moore er en svært overbevisende retoriker, og han bruker alle teknikker i boka og vel så det for å nå fram til sitt publikum, skape samfølelse og enighet, og dermed overbevise. Vi stiller en rekke spørsmål til filmen etter å ha sett den, dette er noen av dem:

• Hva husker vi etter å ha sett bowling for Columbine?
  
• Hvorfor husker vi disse?
  
• Hvorfor liker vi Michael Moore?
  
• Hvordan skaper Michael Moore sympati for sitt tema?
  
• Hvorfor liker vi ikke motstanderne hans?
  
• Hva er de viktigste temaene i denne dokumentarfilmen?
  
• Hva er det viktigste budskapet i serien?

Vi vil også se på noen av teknikkene for overtalelse beskrevet i Persuasion in Society, og se hvordan Michael Moore bruker disse.

CIA World Factbook
Theory of reasoned action

Før jeg går hjem
og tilbringer natta med ? forberede undervisningen i morgen, vil jeg bare si til Preben at ikke bare er jeg tekno-freak, jeg er også cyborg.

Og "kjøttrøynda" - fleshworld, meatworld, kjøttvirkeligheten - det er det geografiske området der vår fysiske samhandling skjer, der kroppene møtes ansikt til ansikt, umediert. I motsetning til dette står den medierte virkeligheten, støttet av alle våre ulike former for kommunikasjonsteknologi, ofte kalt "den virtuelle virkeligheten". Men siden den digitale virkeligheten har stor innflytelse på kjøttvirkeligheten - det er for eksempel kjødet som lider av sult hvis det ikke finnes mere digitale penger på kontoen - så er jo den digitalt medierte virkeligheten like virkelig som den geografiske, fysiske og umedierte virkeligheten, og altså ikke virtuell.

Det flyktige demokratiet
Lisa skriver at til og med studenttinget i Volda lurer på å begynne med stemmegivning via digital teknologi. Kanskje er det en av de gruppene som kan ha MEST utbytte av å kunne stemme via nettet. HVO presser studentene til å bruke internett, men gjør samtidig informasjonsteknologien tilgjengelig for alle som er ved høgskolen. Dermed har alle studentene i Volda internetttilgang, og kan stemme på denne måten. Det vil ikke være noen som blir hindret i å delta på grunn av teknologien.

Lisa etterlyser også en definisjon av hva digitalt demokrati er - men det ser det ut til at vi er på full fart på vei bort fra! Ikke at det er så ille, diskusjonen om hva som bidrar til økt demokratisering er minst like interessante som et endelig svar på spørsmålet.

mobilitet, den tekniske eller den personlige løsningen?
Murmel retter et spørsmål mot hele gruppen som jobber med mobilitet om det bare er snakk om tekniske løsninger? Jeg synes Geir Olav kommer med et godt poeng i forhold til problemene med mobilitet når han sammenligner mobbing via SMS med å bli stil i gapestokken. For at det skal være vits å å lage mobile kommunikasjonsløsninger må det finnes måter å bruke dem på - og da vil det selvsagt oppstå dysfunksjoner, som det Murmel spør etter og som Geir Olav peker på.

Anarki og publisering
Geir Olav mener at hypertekstens glansdager er over, et freidig standpunkt som nok mange forskere, nettdesignere og programmerere ville forlange at han forsvarte atskillig bedre enn med å nevne at det nå finnes både kommersielle og offentlige aktører på nettet. Mange veldig seriøse og strukturerte mennesker har tenkt lenge på hvordan hyperteksten skal kunne utnyttes for å kunne gjøre viktige tekster lett tilgjengelig for alt folket!

Det kan jo være farlig
Dataspill kan kanskje være farlig, er en av reaksjonene på Heidis innlegg. Svein er nesten dystopisk i sitt syn på dataspill, hvor han mener at ungdommene i Columbine lærte å skyte fra dataspill.

Den amerikanske hæren deler ikke helt Sveins syn. Derfor forsøker de å gjøre krig så likt et dataspill som mulig. I hjelmen til de amerikanske soldatene skal det settes inn et virtuelt sikte, slik at de frå de samme opplysningene om målet som et dataspill gir. Dette skal både sikre større treffsikkerhet og sørge for at de psykologiske barrierene mot å drepe brytes ned - ikke fordi spillet blir for likt virkeligheten, men fordi virkeligheten blir et spill! Ungdommene på Columbine er nok bare helt alminnelige psykopater.

Et annet argument for at dataspill ikke fører til vold og kriminalitet er at voldsraten faktisk ikke stiger! Det er ikke flere som blir drept for hvert år, hverken i USA eller her hjemme. Siden vi snakker om Columbine, så er det faktisk ett av Michael Moore's poenger i Bowling for Columbine.

Kristine er for å framheve de sosiale sidene ved dataspill, og nevner at det er ikke bare spillene som gjør ungdommen i dag feitere og latere enn noen sine før. Jeg er tilbøyelig til å være enig, og vil peke på den hyppige forekomsten av gatekjøkkenmat, brus, snop, chips og de mange foreldrene som kjører fram og tilbake mellom skoler, venner og klubber med barn og ungdom som ikke kan gå selv på grunn av faren for vold, kriminalitet, stoff og alt det andre barn blir utsatt for hvis vi snur ryggen til dem et øyeblikk. Men at dataspill er årsaken til dårlig fysisk form hos barn og unge som nekter å reise seg fra dataskjermen og gå på tur med mor og far, som friske og opplagte har pakket ryggsekken og frister med fjelltur, niste og masse spennende opplevelser i fellesskap, ja det er jeg helt sikker på!

Hjemmekontorer og organisasjoner
Preben og Katrine er begge skjønt enige med Anniken i at det er farlig med bare teknologi og ikke noe ansikt-til-ansikt kommunikasjon innenfor organisasjoner. Det kan vi jo alle være enige i, det er ikke godt for mennesker å aldri være sammen med andre, og det er lettere å få til godt samarbeid med mennesker man kjenner fra "kjøttvirkeligheten".

Dette er imidlertid en veldig reaksjonær og teknofobisk tanke: den nye teknologien må avvises fordi innføringen av den fører til at alt det gode med de gamle måtene å gjøre ting på blir borte. Hva med de organisasjonsformene som ikke ville vært mulig uten teknologi? Hva med de store spillgruppene som samarbeider i tett bundne klaner uten noen sinne å ha sett hverandre? Hva med fattige land som utnytter de lave lønnsutgiftene til å tilby tasting og programmering for det åpne markedet og dermed både skaffer arbeidskraft men også utvikler og vedlikeholder IT-kompetanse, noe som helt klart er en ressurs i dagens marked? Informasjonsteknologien lager nye problemer, ja, og det er viktig å beholde det gode, gamle. Det er likevel ikke en grunn til å være redd for det gode, nye!

Oppgave onsdag - Digitale Nettverk
I dag skal vi se utenfor vår egen debatt og titte på hva de andre gruppene har skrevet. Hver enkelt av dere skal plukke en av de andre gruppenes blogger. Gå inn og se om noen har skrevet noe dere har meninger eller kunnskap om, eller noe som dere bare blir nysgjerrig på. Lag linker fra deres egne blogger og skap på den måten et nettverk mellom dere. Sjekk om de andre kommenterer deres poster, og fortsett søket på nettet etter artikler, nettsider, kommentarer, blogger eller objekter.

En liten spesialoppgave: Alle skal legge ut en kort post som ikke trenger ha noe med saken å gjøre, men som inneholder en link til noe dere har funnet på nettet som dere synes er spesielt fint, rart eller morsomt. Det kan være en god side, en morsom animasjon eller et godt sted å laste ned programmer. Dere bestemmer!

Jeg begynner den delen med å peke på en av de fineste måtene jeg har sett for å strukturere en oversikt over kunst på nettet: Idea Line av Martin Wattenberg.

Oppsummering onsdag formiddag
Min hensikt med disse bloggene er å la dere oppleve digital kommunikasjon som inneholder både hurtige og langsomme elementer, og også se hvordan nettkommunikasjon kan være både faglig og uformell, og knytte dere nærmere til andre, større nettverk. For å få full uttelling av dette bør bloggene være aktive mye lenger enn de tre dagene som er satt av til dette og de bør inneholde flere linker. Men vi skal se hva vi får til i løpet av disse tre dagene.

Alle sammen har gått veldig alvorlig inn for oppgaven, og jeg har i alle fall hatt det morsomt så langt, dere er en skarp, klar og interessant gruppe å jobbe med.

I den grad vi har noen problemer her har delvis med oppgavene å gjøre - noen av dem krever at dere tenker omkring temaet, definerer deres egen innfallsvinkel og drøfter ut fra deler av fenomenet heller enn hele fenomenet. Det dreier seg særlig om digital organisasjon og digitalt demokrati. Begge disse er ideer heller en faktiske fenomener, og må derfor drøftes på et mer teoretisk nivå enn de andre spørsmålsstillingene. Delvis får vi også problemer med sjangerforståelsen. Noen ser på dette som alt for raskt, umiddelbart og muntlig, mens andre har for stor respekt for det trykte og publiserte ordet til å publisere noe som er subjektivt, uformelt og ikke helt perfekt. Men ingen av disse problemene er så store at vi ikke skal klare å overvinne dem!

Og hvis vi er veldig dristige, så legger vi til de riktige taggene og ser bloggene dukke opp her.

Dokumentstrukturer og debatt
Heftige meningsutvekslinger i stor fart kjennetegner den første dagen for Katrine, Preben og Lisa som arbeider med Dokumentstrukturer. Katrine starter med å snakke om hypertekst som en typisk dokumentstruktur for nettet. Preben er mer opptatt av nødvendigheten av ordnede og strukturerte nettsider, og viser til en undersøkelse som støtter dette synet. Lisa kommer inn litt etter at Preben og Katrine har diskutert hypertekst og anarki fram og tilbake en liten stund, og også lært hvordan man sletter ikke fullt så saklige poster. Hun leverer en utdypende post om hypertekster.

Diskusjonen på denne siden blir raskt både en diskusjon om hypertekst og en metadiskusjon om selve diskusjonsformen. Dette gjør siden dynamisk og levende. Jeg vil imidlertid peke på en svakhet i bloggformen slik blogger tilbyr de ferdiglagede malene som svekker diskusjoner som den mellom Katrine og Preben: Vi leser alltid bare det siste innlegget, og hvis det ikke enten inneholder all informasjonen fra tidligere eller linker tilbake til tidligere arbeid, så blir det nødvendig å skrole ned for å lese hele debatten. Ikke noe problem på en ny og kort blogg, men etter tre år og 1000 poster kan det lett bli litt slitsomt.

Uansett: frisk og morsom debatt med en saklig tone, morsomt!

Digital organisasjon - forbindelser viktigere enn formaliteter
Vigdis, Jorun Alice og Anniken tar for seg Digital organisasjon. Dette er en komplisert oppgave, siden de må nærme seg den sidelengs. De klarer det fint ved å definere organisasjon gjennom relasjoner heller enn personer, som Vigdis gjør. Anniken er litt mer betenkt til deen definisjonen, og stilelr spørsmål ved om den moderne arganisasjonen bare blir begrenset av hvorvidt det er internett på hytta. Hvor blir det av det menneskelige elementet i dette?

Jorun Alice går tilbake til Vigdis' spørsmål, og stiller sitt eget spørsmål, kan organisasjoner forstås som komunikasjonsnettverk?

I dag tidlig fant jeg en artikkel av en svensk hovedfagsstudent, som har forsket på sosiale nettverk og forskingsblogger (pdf). Stepanie Nilsson finner at bloggene samler seg i mer eller mindre sosialt baserte klaser, og viser ti hvordan ulike generatorer skaper kart over disse nettverkene. Her er et eksempel fra blogstreet.com. Dette viser at teknologien synliggjør uformelle strukturer som tidligere ville være mer geografisk betinget, og gjør disse strukturene tilgjengelig ikke bare for meg, men for andre som er nysgjerrige på hvordan en spesiell blogg eller nettside er plassert i denne type referanse nettverk.

Digitalt demokrati
Ingeborg, Kristine og Murmel poster om digitalt demokrati . De har gjort mer enn å definere, de har også endret utseendet på bloggen sin: nye, flotte farger!

Ingeborg definerer digitalt demokrati gjennom noen tanker om hvordan digitale media kan brukes til å få informasjon, ti å stemme og til å delta, og nevner problemene med lik fordeling av teknologi og tilgang. Kristine velger å legge vekt på at for at nettet skal bli demokratisk må det finnes lik tilgang og like rettigheter for alle til internett og like sikkerhet for alle på nettet. Murmel definerer digitalt demokrati gjennom hvordan myndighetene bruker digitale medier for å kommunisere med innbyggerne.

Alle bruker linker, og de utvider diskusjonen, en spennende begynnelse på noe som ser ut til å være på vei mot en god ressursside!

Mobilitet, flammer og hets
Gruppen som jobber med mobilitet, Geir Olav, Gisle og Svein, starter friskt med tre ulike definisjoner av mobilitet. Det er spennende å se hvordan de har ulike innfallsvinkler og kommentarer. Gisle begynner med å gi både en generell definisjon og en i betydningen mobilitet og informasjonsteknologi. Svein har en mer filosofisk vinkling på temaet, men kommer også fram til kommunikasjonsteknologien, med mobiltelefonen som eksempelet på mobilitet koblet til kommunikasjonsteknologi. Geir Olav gir en klar og presis definisjon av mobiitet i forhold til informasjonsteknologi.

Så langt er det helt fint, selv om alle tre har glemt å legge inn en link til et eksempel. Men så skjer det noe i denne posten som tyder på genreblanding. En blogg er et enkelt system for debatt og personlig publisering, og postene kan godt være uformelle, subjektive og til og med personlige. Men derfra til det som ser ut som "flaming" er ofte bare et spørsmål om øyet som ser.

På nettet er det svært lett å misforstå hva som er humor og hva som er et angrep. Skriftlig og offentlig kommunikasjon virker ofte mye sterkere enn muntlig og privat kommunikasjon eller kommunikasjon innenfor grupper. Vær derfor forsiktig med alt som kan se ut som personangrep, husk at de som leser ikke kjenner til tonen mellom dere som skriver, og vær forsiktig.

Og hvor er linken til det essayet? Veldig kjekt om det finnes.

Husk, det finnes en delete-funksjon!

Ellers kommer det fram god informasjon og interessante tanker. Men finnes det noen problemer med mobilitet? Hvorfor i all verden skal vi være tilgjengelige hele tiden, og hvordan vil en slik inntrenging av kommunikasjonsteknologi i privatlivet endre sosiale nettverk og strukturer?

Dataspill og ungdomskultur
Hei hei, jeg har tittet på bloggene deres for å se hvor langt dere kom.
Den første på lista mi er dataspillbloggen, hvor bare Heidi har postet så langt. Hennes post er en kort oppsummering av debatten, og en oppfordring til å lære mer om dataspill. Det er en god observasjon, og en oppfordring som jeg i alle fall synes er helt på sin plass! Mer ressurser til dataspillforskning!

De færreste ikke-spillere forstår fascinasjonen og ikke minst den sosiale siden av det å spille. Som all annen idrett er spilling noe som er morsommere sammen med andre. Men kanskje minst like viktig for utviklingen av dataspill som et fenomen innenfor ungdomskulturen er den generelle utviklingen av samefunnet. Dagens ungdom er mye mer kontrollert og regulert enn tidligere. De er overvåket, og de åpne rommene hvor det er mulig å ferdes uten tilsyn av voksne er så godt som borte. Ungdommen fraktes til og fra organiserte aktiviteter, og særlig i byene finnes det ingen plasser de kan gå og være i fred for voksne - eller de voksne kan være i fred for dem. Dataspill og internett gir nettopp denne muligheten til å utforske uten å bli overvåket hele tiden. Det er en viktig del av attraksjonen for ungdommen - men samtidig en sentral del av problemet for de voksne, som ser på slike ukontrollerbare rom som truende og farlige.

Digitale media og nettverkstenkning

Med nettverkstenkning menes ikke spørsmålet om hvordan det fysiske nettverket bygges opp. Det vi skal se på og jobbe med er hvordan ideer, tanker, debatter, innovasjoner og aktiviteter i tilknytning til nettet skaper nettverk som ikke kunne eksistere uten datamaskinen. Vi skal bruke Blogger til dette, blant annet fordi Blogger er både en teknologi, et firma og en ideologi som står i sentrum for svært mange digitalsosiale nettverk.

Et eksempel på slike nettverk er de ulike nettdagbøkene, og hvordan de blir brukt. Ved første øyekast ser en nettdagbok eller en weblogg ut som om noen har åpnet skrivebordskuffen sin ved et feilgrep, og privatlivet har falt ut. I enkelte tilfelle er det helt korrekt. Men andre bruker bloggene for å bygge opp og vedlikeholde sosiale og faglige nettverk som ellers ville vært umulige, eller for å diskutere og bringe fram i lyset debatter og problemstillinger som ellers aldri ville blitt synlige.

Andre digitale nettverk oppstår gjennom chatterom, spill, epostlister og nyhetsgrupper. Disse er ofte kombinert med nettsider eller oppstår rundt spesielle interessegrupper

Datateknologien er både langsom og rask, både umiddelbar og forsinket – som en kombinasjon av tv og aviser. Dette er den store fordelen for individet som kommuniserer med mange: det er mulig å ha flere oppgaver på samme tid.

Informasjon 4: Digitale media
Nettkunst
Spill
Mobilitet
Fellesskap
Digitalt Demokrati
Digital Organisasjon
Dokumentstrukturar

Sammenhenger p? nettet, ressurser og linker ? finne i kurset Networked Life.
Weblogger, bruk og spredning: Blogdex
The world as a blog
Blog world map